KOMMENTAR: De som har spådd kamerabransjens død, har bommet stygt. Leica har nettopp avsluttet sitt beste finansår noensinne, med en rekordhøy omsetning på 554 millioner euro (nærmere 6,5 milliarder kroner).
Jo da, det må vel kunne sies å være et historisk faktum at mobilbransjen har overtatt svært mye av kompaktkamera-markedet. Dette har forledet mange til å tro at hele kamerabransjen var på vei nedenom og hjem.
Sannheten er imidlertid at deler av kamerabransjen går så det griner. Spesielt for middels dyrt og skikkelig dyrt kamerautstyr.
Fra Japan kommer det stadig meldinger om at landets største kameraprodusenter – og dermed også noen av verdens ledende – kan glede seg over høye omsetningstall og god fortjeneste. Og nå følger tyske Leica opp med en melding om selskapets høyeste omsetning noensinne. Som for Leicas del jo betyr beste omsetning på nesten 100 år.
554 millioner euro
Leica Camera Group har nettopp publisert hovedtallene i sitt regnskap for finansåret 2023/2024. Regnskapet viser en omsetningsvekst på hele 14 prosent fra foregående finansår, opp fra 485 millioner euro til 554 millioner euro (cirka 6.454 millioner kroner sjekket ultimo november 2024).
Tallene viser samtidig at Leica ikke er en veldig stor kameraprodusent. Til sammenligning var omsetningen for Canons imaging-divisjon i selskapets 2023-regnskapsår nesten 10 ganger så høy som omsetning til Leica i det påfølgende regnskapsåret.
I kunngjøringen fra Leica heter det at den viktigste drivkraften bak veksten i omsetning og fortjeneste har vært kjerneproduktene, altså fotografi-segmentet. Det som skaper vekst, er imidlertid ikke bare at produktutvalget stadig fornyes. Et viktig element i tillegg er at Leica jevnt og trutt utvider sitt globale salgsapparat, heter det.
Et eksempel i så måte er Norge, der Leica nå driver sin virksomhet selv uten å benytte seg av en tredjeparts-distributør, slik selskapet gjorde i mange år.
Satser mobilt
I tillegg kommer en økende omsetning fra Leicas satsing på mobile løsninger, altså på smartmobiler, ifølge Leica-ledelsen.
– I tillegg til det raskt voksende hjemmekino-segmentet basert på svært innovative laser- og bildebehandlings-teknologier, har vi også lansert vår nye Leica LUX-app for profesjonell mobilfotografering med iPhone, sier Matthias Harsch, administrerende direktør hos Leica Camera AG. – Denne appen utvider vårt digitale økosystem og åpner en viktig forretnings-sektor i det mobile segmentet som gjør det lettere for folk å få anledning til å oppleve Leica-verdenen, sier han. (Kameranytts oversettelse.)
Det er rimelig å anta at Harsch her sikter til at Leicas nye kamera-app simulerer bruken av kjente Leica-kameraer og -optikk. Kameranytt.no er nå i ferd med å prøve ut Leica LUX-appen – en vurdering kommer snart. Verdt å merke seg er at appen har en sterk norsk tilknytnining. Stikkord: Nesodden. Mer om appen om kort tid, altså.
Flere mobil-retninger
Leicas mobilsatsning går egentlig i litt forskjellige retninger. For om lag to og et halvt år siden kunngjorde Leica et tett samarbeid med en av de største kinesiske mobiltelefonprodusentene, Xiaomi. Mobilene fra Xiaomi er Android-baserte, og utvalgte modeller – les: de dyreste – er nå utstyrt med Leica-optikk.
I tillegg har Leica utviklet sin egen Android-baserte kameramobil under Leitz-navnet, der nyeste modell er Leitz Phone 3. Men Leitz-mobilene er bare tilgjengelig i Japan. Hovedkameraet er bygd over en 1-tommes bildesensor på 47,2 megapiksler og er det eneste kameraet i tillegg til selfie-kameraet på forsiden. Systemet simulerer kjente Leica-objektiver og Leicas fargeteknologi. Leicas samarbeidspartner om Leitz-mobilene er Sharp.
På app-siden har imidlertid Leica lenge sett ut til å ha en forkjærlighet for Apple iPhone. Ikke så rart, kanskje. For nettstedet PetaPixel siterer Leica på at om lag 80 prosent av Leica-eierne rundt om i verden eier en iPhone.
Selskapet har lenge hatt sin Leica FOTOS app for iPhone og iPad, primært en app for å kommunisere med Leica-kameraet, overføre og laste ned bilder, laste opp ny fastvare og lignende. Appen er kompatibel med programvare som Adobe Lightroom og Darkroom. Det nye nå er altså den nevnte Leica LUX-appen, som er en rendyrket kamera-app som skal gi en følelse av å fotografere med Leica-kameraer og -optikk. Uten å måtte kjøpe et Leica-kamera eller et Leica-objektiv. Men man må altså ha en iPhone.
Fra konkurs-trussel til suksess
Det som er med på å gjøre de nye omsetningstallene til Leica så interessante, er at selskapet for nøyaktig 20 år siden var på konkursens rand. Om det skyldtes manglende ressurser eller manglende forståelse for den digitale omveltningen som kamerabransjen var på full fart inn i, vet jeg ikke. Men faktum er i hvert fall at investoren Andreas Kaufmann i 2004 gikk inn med et heftig kapitaltilskudd som angivelig skal ha berget selskapet fra konkurs.
Den samme Kaufmann har også fått mye av æren for å ha tilpasset selskapet til dagens digitale virkelighet. I dag sitter han som styreleder i selskapet.
Q3-salgssuksess
Kameraserien som er utpekt som omsetningslederen, er Leica Q3-serien. Med røtter tilbake til Leica Q i 2015 kom modell Q3 på markedet i 2023 og har åpenbart vært en suksess. Så sent som i august i år, 2024, kom en ny versjon der 28 mm-objektivet er byttet ut med et objektiv med brennvidde på 43 mm, derav navnet Leica Q3 43. Begge modellene selges parallelt.
Nykommeren har kanskje ikke rukket å gjøre noe stort utslag på salgstallene for 2023/2024-finansåret, men har fått mye positiv omtale i foto- og kamera-orienterte medier. Så det er grunn til å anta at Leica Q3-serien vil fortsette å være en pengemaskin for Leica.
LES OGSÅ: Leica Q3 43 – mer enn bare en ny brennvidde
Et annet kamera som Leica-folkene peker på i forbindelse med kunngjøringen av omsetningstallene det siste året, er Leica M11-P, kjent som verdens første kamera med «sannhetsvern». Det har innebygd teknologi for autentisering som skal gjøre det umulig å drive med digital manipulering av bildene, for eksempel ved hjelp av kunstig intelligens.
LES OGSÅ: Nye Leica M11-P har fått sannhetsvern
Sort/hvitt-kameraet Leica M11 Monochrom nevnes også i pressemeldingen om finansresultatene.
Geografisk opplevde Leica størst vekst i Asia i finansåret 2023/2024. Her økte omsetningen med hele 25 prosent. På andre plass kom Europa, der Leica ikke tar med sitt tyske hjemmemarked i regnestykket. I det øvrige Europa var omsetningsveksten på 10 prosent.
Noe som også har bidratt til salgsvekst, er at Leica har åpnet nye Leica-butikker i Paris, Amsterdam, New York og Mexico by. Dessuten har Leica overtatt fotobutikker fire steder i Tyskland, i Heidelberg, Hamburg, Berlin og München. Totalt har Leica nå 120 Leica-butikker rundt omkring i verden, inkludert Oslo. 12 av Leica-butikkene ligger i Tyskland.
100-årsjubileum – flere ganger
Leica ser altså ut til å gå inn i sitt store jubileums-år, 2025, med lyse framtidsutsikter. Det var i 1925 at Leica lanserte sitt første serieproduserte 35 mm-kamera, Leica I. Med dét kameraet bidro Leica til å revolusjonere kamerabransjen. Endelig kunne man slippe å dra med seg et stort og tungt kamera bygd for å fotografere på store filmplater. Datidens kameraer krevde at man måtte rigge seg til med tungt stativ, og da var det mange steder man ikke kom til for å fotografere.
Optikk-ingeniøren Oskar Barnack var ansatt i optikk-selskapet til far og sønn Ernst Leitz, altså Ernst Leitz I (senior) (1843-1920) og Ernst Leitz II (junior) (1871-1956). Ernst Leitz Optische Werke i Wetzlar var involvert i utvikling og produksjon av optikk, mikroskoper og utstyr for film-produksjon og -visning. Et av datidens problemer var at filmkameraene manglet lysmålere og at kostbare filmruller gikk tapt på grunn av feileksponering.
Barnack gikk med en ide om å kunne gjøre en rimelig prøveeksponering på en kort filmrull, og rundt 1913-1914 var han klar med en prototyp, senere kjent som den berømmelige Ur-Leicaen. Sjakktrekket var å la 35 mm-filmen trekkes horisontalt gjennom kameraet, i stedet for vertikalt, slik det ble gjort i datidens filmkameraer. Da økte bilderutene i størrelse, fra 18 x 24 mm til 24 x 36 mm. Identisk med det vi i vår digitale tidsalder kaller fullformat.
I kombinasjon med nyutviklet og tilpasset optikk ga dette nye formatet en kraftig forbedring av bildekvaliteten når enkelt-bilderuter ble forstørret på fotopapir. Det første objektivet som var tilpasset filmformatet, var et 50-millimeters normalobjektiv med lysstyrke f/3,5, forløperen til Leica Elmar-objektivene.
Dermed var en ny kamera-standard i ferd med å bli oppfunnet, i stedet for bare en lysmåler.
Første verdenskrig og de økonomiske konsekvensene for Tyskland etterpå satte imidlertid en stopper for planene om å starte serieproduksjon av et småbildefilm-kamera basert på denne designen, så Leica I kom ikke på markedet før i 1925. På Leipzig-messen den våren ble kameraet tatt imot med jubel.
Dette er noe av det Leica-folkene vil markere høyt og tydelig i året som kommer, i 2025. Blant annet med fotoutstillinger i sine om lag 30 Leica-gallerier – og naturligvis ved hovedkvarteret i den lille tyske byen Wetzlar.
Nå skal det sies at Leica har feiret 100-årsjubileum tidligere også. For eksempel i 2014, for å feire 100-årsjubileet til den nevnte Ur-Leicaen. Jeg tipper at Leicas trofaste brukere gjerne blir med på en runde til med feiring.
