Tamron skaper dilemma for Nikon Z-brukere som har lyst på en 28-75 mm allround-zoom. Skal man holde fast ved Nikons originaloptikk, eller er det nyeste tilskuddet fra Tamron like bra – eller kanskje til og med litt bedre?
Spørsmålet er brennende aktuelt etter at Tamron lanserte Tamron 28-75mm f/2.8 Di II VXD G2 for Nikon Z. Objektivet er i utgangspunktet myntet på Nikons speilløse fullformat-kameraer med Z-fatning, men er også anvendelig på Nikons DX-kameraer med bildebrikke i APS-C-format. Da tilsvarer brennvidde-omfanget 42-112,5 mm.
Nikon lanserte Z-fatningen høsten 2018, da selskapet – omtrent samtidig med Canon – markerte at det startet en omlegging fra speilrefleks til speilløse systemkameraer.
Nikon har et objektiv i sin portefølje med samme brennvidde-omfang og lysstyrke som det nye Tamron-objektivet: Nikon Nikkor Z 28-75mm f/2.8, lansert i 2021.Det mange nå lurer på, er om det er noen vits i å vurdere et tredjeparts-objektiv når Nikon selv har et objektiv med tilsynelatende ganske like spesifikasjoner?
Det hører med til historien at Nikon presenterer sitt objektiv som en god del dyrere, men i praksis blir denne prisforskjellen nesten nullet ut av fotobutikkene, som tilbyr Nikon-objektivet for nesten samme pris som Tamron-alternativet. Den tradisjonelle prisforskjellen mellom original- og tredjeparts-optikk er så å si borte i dette tilfellet. Se prisinformasjon i slutten av artikkelen.
Er tommelfingerregelen utdatert?
Tommelfinger-regelen i gamle dager var at hvis man sa at man verdsatte kvalitet, burde man alltid velge originaloptikk. Hvis man likevel valgte et tredjeparts-objektiv fordi originalen ble for dyr, fikk man kanskje et medfølende klapp på skulderen, ledsaget av en replikk om at når du får bedre råd, bør du bytte.
Jeg har inntrykk av at denne tommelfinger-regelens velmaktsdager er på hell. Produsentene av såkalte tredjeparts-optikk har begynt å få anerkjennelse for at en god del av produktene deres er gode nok til å brukes av seriøse fotoentusiaster og til og med profesjonelle fotografer. Selv om baksiden av medaljen er at de beste tredjparts-objektivene ikke lenger er så mye rimeligere enn originalene de sammenlignes med.
Fra Sony…
Tamrons 28-75 mm-objektiv har naturligvis en historie. Objektivet så dagens lys i 2018 under navnet Tamron 28-75mm F2.8 Di III RXD og ble bare levert med Sony FE-fatning, altså myntet på Sonys speilløse fullformat-kameraer. Før den tid hadde Sony et objektiv med samme brennviddeomfang bygd for selskapets speilrefleks-kameraer. Betegnelsen Di III i navnet betyr på Tamron-språket at dette er et objektiv for speilløse systemkameraer.
Objektivet ble raskt ganske populært, takket være kombinasjonen av et praktisk allround-brennviddeomfang, forholdsvis høy lysstyrke og god bildekvalitet. I testomtalene fikk objektivet riktignok kritikk for litt hard bokeh og av og til noen stygge reflekser hvis man fotograferte med sola eller andre sterke lyskilder i motivfeltet. Men mye pen omtale, altså.
I 2021 oppdaterte Tamron objektivet til andre-generasjon med nytt navn: Tamron 28-75mm F2.8 Di III VXD G2. Fortsatt bare med Sony E- og FE-fatning.
Den viktigste forskjellen kunne ses i produktnavnet: Forkortelsen RXD – som står for Rapid eXtra-silent stepping Drive – var byttet ut med VXD – Voice-coil extreme-torque Drive. Dette betydde at fokuseringen var blitt oppgradert fra den gamle stegmotoren til en nyutviklet lineær fokusmotor. Mer om dette senere.
… til Nikon
Så ruller vi fram til 2024. Tamron har etter sigende sett seg fornøyd med gode salgstall på 28-75 mm-objektivet i Sony-markedet og har åpenbart håp om å kunne gjenta suksessen i Nikon-markedet. For nå ser det ut til at den tidligere speilrefleks-giganten Nikon endelig har fått et skikkelig fotfeste i speilløs-markedet. Sony hadde jo et et stort forsprang når det gjelder speilløse kameraer, men selv om både Nikon og Canon var litt sent ute, må de vel sies å ha tatt igjen forspranget. I dag har alle de tre – Sony, Nikon og Canon – en ganske stor portefølje av både speilløse kamerahus og optikk for disse kameraene.
Tamron markedsfører 28-75 mm-objektivet som et allround-verktøy. Som navnet sier går brennvidde-omfanget fra 28 mm-vidvinkel til 75 mm-tele, med en fast største blenderåpning gjennom hele zoom-området på f/2,8. Med andre ord et forholdsvis lyssterkt zoomobjektiv med et brennvidde-omfang som gjør at det ofte er det eneste objektivet du trenger å ta med deg ut.
Forskjeller og likheter
Da er tiden inne for å se på forskjeller og likheter mellom Tamrons nye 28-75 mm-objektiv for Nikon Z-kameraer og Nikons eget 28-75 mm-objektiv for de samme kameraene. Vi merker oss at Nikon-kameraet ikke har noen S i navnet og derfor ikke hører hjemme i Nikons S-klasse. Akkurat som hos Mercedes betyr S-klasse også hos Nikon den beste kvaliteten, men også de høyeste prisene. Nikons 28-75 mm-zoom hører hjemme i det mer folkelige objektiv-sjiktet der også entusiaster på litt stramt budsjett kan ferdes.
En av forskjellene mellom Tamrons nye 28-75 mm-objektiv for Nikon og Nikons eget 28-75 mm-objektiv er at mens Tamron opererer med 17 linseelementer fordelt på 15 grupper, ser Nikon-objektivet ut til å ha en litt enklere konstruksjon med 15 linseelementer i 12 grupper, inkludert ett super-ED linseelement, ett ED-element og tre asfæriske elementer. To av linseelementene i Tamron-objektivet er LD-glass (lavsprednings-glass) og to er GM-glass, som ifølge Tamrons terminologi betyr Glass Molded Aspherical-linseelementer. Dette er asfæriske elementer som skal være spesielt nyttige til å korrigere brytningsfeil i objektiver med kraftig vidvinkel og til å forbedre skarpheten i de ytterste delene av bildet.
Nærgrensen er også litt forskjellig, men ikke mye. Tamron oppgir nærgrensen til 18 cm når objektivet er innstilt på videste brennvidde, 28 mm. Nikon opererer med 19 cm på sitt objektiv. I telemodus har Tamron-objektivet en nærgrense på 38 cm, mens Nikons objektiv har nærgrense på 39 cm i telemodus.
Tamron-objektivet skal kunne brukes som et tilnærmet makroobjektiv med maks forstørrelsesgrad på 1:2,7 i vidvinkelmodus. I telemodus er maksimal forstørrelsesgrad oppgitt til 1:4,1.
Største gjengivelsesforhold er hos Nikon oppgitt til 0,34x, mens Tamron kan oppvise 0,37x.
Både Nikon og Tamron opererer med ni blenderlameller bygd opp i en avrundet blenderåpning. Blenderområdet er identisk på de to kameraene, fra f/2,8 til f/22 uavhengig av zoom-innstilling.
Ingen av disse objektivene har optisk bildestabilisering, men skal fungere greit med bildestabilisering innebygd i kamerahuset.
Fokus på fokusering
I pressemeldingen legger Tamron vekt på at det nye objektivet benytter Tamrons lineære fokusmotor-teknologi kalt VXD, som skal borge for rask og presis autofokus. Tamron har tidligere hevdet at den lineære VXD-teknologien skal gi dobbelt så rask fokusering som deres eldre RXD-fokusmotor-teknologi, som altså benytter en såkalt stegmotor for fokusering.
Nå skal det imidlertid bemerkes at mange åpenbart har vært fornøyd med den gamle RXD-løsningen også. Som den australske reiselivsfotografen Tommy Williams skrev i en testomtale av Sony-versjonen hos fotonettstedet Shotkit i 2020: «The RXD Auto-Focus motor in the Tamron 28-75mm f/2.8 is incredibly quiet, quick, and very accurate.»
Nikons 28-75 mm-objektiv er utstyrt med en stegmotor for fokusering og ser dermed ut til å være mer på linje med RXD-versjonen av Tamron-objektivet fra 2018 på dette punktet.
Noen direkte og troverdig sammenligningstest av fokusegenskapene har jeg ikke funnet. Men det ser ut til at i hvert fall noen teknologi-skribenter anser Tamrons nye VXD-fokusmotorteknologi som overlegen. Kommende tester vil forhåpentlig bidra til en avklaring.
VXD-teknologien skal ifølge Tamron undertrykke støy og vibrasjoner bedre under fokuseringen enn den eldre RXD-teknologien. I tillegg byr VXD angivelig på høyere hastighet og bedre presisjon.
Nikons 28-75 mm-objektiv er ørlite tyngre enn det nye objektivet fra Tamron. Vekten på Nikkor Z 28-75mm f/2.8 er oppgitt til 565 gram, mens Tamron 28-75mm f/2.8 veier 550 gram med Nikon Z-fatning, 10 gram mer enn versjonen med Sony-fatning. Begge objektivene har en filterstørrelse på 67 mm.
Oppsummert må det sies at mye er likt, selv om det også er forskjeller på enkelte egenskaper. Problemet er som sagt at det foreløpig er vanskelig å finne noen sammenlignende tester som kan si noe substansielt om forskjellene er betydelige eller ikke. Den nye Nikon-versjonen til Tamron har fått positive video-omtaler på YouTube, men disse omtalene fremstår mer som synsing enn seriøse sammenlignende tester basert på pålitelig testmetodikk.
Letter på restriksjonene?
Nettstedet DPReview tolker uansett Tamron-lanseringen som et tegn på at Nikon er i ferd med å lette litt på de til nå strenge restriksjonene som tredjeparts-produsenter støter på når de ønsker å levere optikk med Nikon Z-objektivfatningen.
Lett å oppgradere
Det nye Tamron-objektivet har en USB-port som gjør at man kan koble det til en PC for å foreta justeringer av hvordan objektivet opererer. For eksempel skal man kunne tilpasse den manuelle fokuseringen til brukerens ønsker. Eller man kan stille inn sine egne A- og B-fokuspunkter der objektivet automatisk flytter fokus fra det ene til det andre med et trykk på fokusknappen. Spesielt nyttig under videoopptak.
Man kan også bruke dette systemet til å veksle mellom lineær og ikke-lineær fokusering, noe som kan være nyttig ved manuell fokusering, der det er om å gjøre å ha kontroll på hvor langt og fort man skal dreie fokusringen.
Løsningen med USB-port på objektivet kan også brukes til å oppdatere fastvaren i objektivet, forutsatt at man bruker PC-versjonen av Tamron Lens Utility-programmet. Det finnes også en mobilversjon av appen, men den støtter foreløpig ikke fastvare-oppdateringer.
Tamron har lang tradisjon for å ha en slik USB-port på sine objektiver. I tidligere tester av andre Tamron-objektiver er det noen som har uttrykt frykt for at denne USB-porten kan gjøre objektivet mer utsatt for inntrengning av fuktighet, men Tamron har svart at USB-porten ikke skal svekke objektivenes værbestandighet.
Konklusjon
Jeg har ikke tenkt å prøve å svare på det innledende spørsmålet om hvilket objektiv som er best, Nikons 28-75 mm-objektiv eller Tamrons 28-75 mm-objektiv anno 2024 for Nikon Z-kamerahus. Det har jeg ikke noe grunnlag for, hverken i form av sitater fra troverdige sammenlignende tester eller fra egen erfaring med de to objektivene.
Gunnen til at jeg likevel har valgt å skrive om dem, er at jeg tror de belyser en spennende utvikling innenfor objektiv-design slik den fremstår akkurat nå. Som for eksempel at konkurransen skjerpes mellom etablerte merkenavn der objektivene utvikles av kameraprodusentene selv, som for eksempel Nikon, Canon, Leica, Sony og så videre, og på den andre siden selskaper som regnes som tredjeparts objektiv-leverandører, som Tamron, Sigma, Tokina, Samyang, Zeiss og Voigtländer, for å nevne noen tilfeldig valgte tredjeparts objektiv-leverandører. Selv om noen av dem, eksempelvis Sigma, også utvikler kameraer under det samme merkenavnet.
Tredjeparts-optikken har tradisjonelt vært sett på som litt annenrangs. Dessuten har noen av de etablerte kameraprodusentene lagt juridiske hindringer i veien for at de får levere objektiver til sitt kameramerke. Canon og i noen grad Nikon har et litt slemt rykte på seg her, mens Sony har vært ansett som mer liberal. I hvert fall er det et inntrykk mange sitter med, om jeg tolker diverse artikler om emnet korrekt.
Turbulensen som kameramarkedet har vært igjennom de to siste tiårene har imidlertid dratt med seg noen utviklingsretninger som vi kanskje ikke greide å forutse. Som for eksempel at en del fotointeressert ikke lenger er så trofaste mot sin valgte merkevare-leverandør som tidligere.
Bruk gjerne kommentarfeltet dersom du har noen synspunkter på dette.
Et par ord om Tamron til slutt. Dette er et japansk selskap som har eksistert siden 1950. Firmanavnet er en avledning av Uhyoue Tamura, en optikkdesigner som i sin tid var med på å legge det teknologiske grunnlaget for bedriften. I 1957 lanserte Tamron verdens første utskiftbare objektiv for 35 mm speilreflekskameraer, et 135 mm-objektiv med lysstyrke på f/4,5, ifølge selskapet nettsider. I dag fremstår Tamron som en av de ledende produsentene av tredjeparts-optikk.
Prisen
Prisen på Tamron 28-75mm f/2.8 Di II VXD G2 for Nikon Z er hos Prisjakt.no oppgitt til 11.188 kroner. Ifølge Tamrons pressemelding vil objektivet være tilgjengelig fra 18. april 2024.
Om prisen er gunstig nok til å konkurrere med Nikons eget objektiv med noenlunde like spesifikasjoner, gjenstår å se. Nikkor Z 28-75mm f/2,8 koster 12.490 kroner, ifølge Nikons norske nettsider primo april 2024. Man sparer altså rundt 1.300 kroner på å kjøpe Tamron-objektivet.
Det er imidlertid verdt å merke seg at hos Prisjakt.no står Nikkor-objektivet oppført med pris på 11.356 kroner hos flere sentrale norske fotobutikker, noe som i praksis nuller ut prisforskjellen.
Tekniske data
| Brennviddeomfang | 28-75 mm. Designet for fullformat. |
| Lysstyrke | f/2,8 |
| Konstruksjon | 17 linseelementer i 15 grupper |
| Spesialglass-elementer | 2 LD-glass-elementer, 2 asfæriske GM-glass-elementer |
| Minste blenderåpning | f/22 |
| Antall bladlameller | 9 |
| Objektivfatning | Nikon Z-fatning (fås også med Sony FE-fatning) |
| Fokuseringssystem | Innvendig fokusering |
| Maks forstørrelsesgrad | 0,37x – 1:2,7 |
| Nærgrense | 19 cm |
| Filterdiameter | 67 mm |
| Optisk bildestabilisering | Nei |
| Lengde | 119,8 mm (Nikon), 117,6 mm (Sony) |
| Diameter | 75,8 mm |
| Vekt | 550 g (Nikon), 540 g (Sony) |
