Annonser

Kameranytt

4K-hysteriet er skivebom

Canon EOS M5 video
VIDEOKAMERA: Canon EOS M5 er godt skodd for videoopptak, blant annet med mikrofoninngang som muliggjør bruk av retningsstyrt mikrofon i blitsskoen. (Foto: Canon)

KOMMENTAR: Canons lansering av det speilløse EOS M5-kameraet har utløst en global debatt om 4K-video. Men er vi egentlig modne for 4K?

– Siden Canon EOS M5 bare kan ta opp video i Full HD, ikke i 4K, er kameraet uaktuelt for meg.

Dette var gjennomgangsreplikken i internettdebatten – i mange slags formuleringer og på mange språk – i morgentimene torsdag 15. september. Klokka seks om morgenen norsk tid slapp Canon nyheten om Canon EOS M5, en viktig, om enn ventet lansering fra Canons side i forkant av årets Photokina-messe i Köln.

LES OGSÅ: Canon EOS M5 endelig lansert

Også i dagene forut for lanseringen seilte dette temaet opp i hissige debatter på kamera-relaterte nettfora, sidene ryktene ganske riktig tilsa at Canon bare ville tilby Full HD med 1080p-opptak med opptil 60 bilderuter i sekundet (bps) som beste videokvalitet. Ikke 4K.

Canons argeste konkurrenter i speilløs-markedet etter lanseringen av EOS M5, Sony og Panasonic, kan begge levere 4K – med bildefrekvens på opptil 30 bilderuter per sekund (bps).

Kjerringa mot strømmen

I denne debatten tillater jeg meg å opptre som kjerringa mot strømmen. Når jeg nå hevder at Canon har gjort et fornuftig valg, er det ikke et utslag av en eller annen slags misforstått lojalitet mot Canon og heller ikke noe forsøk på å forsvare Canons beslutninger. Dét får selskapet gjør selv.

Poenget for meg at jeg tror Canon tilbyr nettopp den videoløsningen som vil gjøre dagens kameraentusiaster og andre som velger EOS M5, mest fornøyd med sine videofilmer – og ikke minst med arbeidet med dem.

Fantastisk 4K-oppløsning

Naturligvis er det mye som taler for 4K. Det gir videoopptak med en fantastisk oppløsning, og stadig flere av oss, om enn fortsatt bare et lite mindretall, går til anskaffelse av 4K-TV i stua.

Men det store flertallet sitter fortsatt og ser video på HD-TV-er av en eller annen variant. Det betyr at 4K i lang tid fremover kommer til å være overkill for mange av oss.

Viktigere enn det er imidlertid at vi må huske at video er levende bilder. Nettopp. Vi som driver med fotografering, har lett for å henge oss opp i dette med oppløsning og slikt, og da ligger det jo som en ryggmarksrefleks i oss at  4K Ultra High Definition (UHD) med en oppløsning på 3840 x 2160 piksler er mye bedre enn 1080p HDTV-formatet på 1980 x 1080 piksler. 4K gir jo fire ganger så stort areal som Full HD.

Og da må jo 4K-video bli så mye bedre, ikke sant?

Jo da, det er for så vidt riktig. I hvert fall så lenge vi snakker om kvaliteten på én enkelt bilderute. For dét er jo også en relevant problemstilling. Det er kjekt å kunne ta ut enkelt-bilderuter fra en 4K-strøm og få digitale stillbilder på åtte megapiksler. En del kameraer har det som en innebygd funksjon.

Videoformater
4K: Det er klart at 4K-formatet ser besnærende ut for dem som er opptatt av oppløsning. (Ill.: Wikimedia Commons)

En annen fordel med 4K-video fremfor Full HD er at man ved å «downsample» 4K-videoopptaket under redigeringen ned til visningsformat i Full HD, får et resultat som er bedre enn om opptaket hadde blitt gjort i Full HD – bedre skarphet, detaljgjengivelse, fargegjengivelse og så videre. I hvert fall i teorien.

Video er bevegelse – best i Full HD

Men igjen – hele tiden snakker vi her om en sammenligning mellom stillbilder. Mange ser ut til å glemme at video dreier seg vel så mye om bevegelse. Det er jo nettopp det som er den store forskjellen på foto og video.

Og bevegelse ser vanligvis mer naturlig og behagelig ut jo høyere «bilderaten» er. Den gang vi var mye mer bundet til TV-standarder enn vi er i dag, forholdt vi her i Europa oss stort sett til PAL-standarden med 25 bps. Fineschmeckerne elsket den mer filmatiske effekten man fikk med 24 bps. Eller i hvert fall trodde man fikk.

I dag er det vanlig at brukere av alt fra entusiast-kameraer til kameramobiler kan ta opp video i Full HD-format med 30 bps. De fleste kan også doble denne raten til 60 bps.

For 4K-opptak er imidlertid grensen som regel 30 bps. Blant annet av hensyn til lagringsplassen. Og prosesseringskapasiteten, naturligvis.

Her er et eksperiment som jeg har gjort og som jeg råder dem som grubler på dette, til å gjøre:

Still opp kameraet stødig. Få en person til å gå «sideveis» gjennom bildeutsnittet, altså inn i bildet fra den ene siden og ut igjen på den andre siden. Hvis kameraet støtter mulighetene, ta gjerne ett opptak i Full HD med 30 bps, et annet opptak i Full HD med 60 bps og et tredje i 4K med 30 bps.

Etterpå kan du se igjennom opptakene på en stor PC-skjerm – eller på flatskjermen i stua. Jeg har ikke 4K-TV, så jeg har ikke fått sjekket hvordan disse opptakene vil se ut på en 4K-TV, men på min Full HD-TV er det definitivt Full HD-opptaket med 60 bps som ser best ut. Selv der hvor 60 bps-opptak blir satt ned igjen til et lavere bps-tall under visningen, er det mindre bevegelsesuskarphet i hver enkelt bilderute som blir vist. Dette ser man også ved panoreringsopptak.

For eksempel gjorde jeg dette eksperimentet nylig med et Sony a6300-kamera, som i motsetning til Canon EOS 5D har 4K-støtte. Etterpå har jeg valgt å filme med Full HD og 60 bps med kameraet, selv om det altså støtter 4K.

Det er utallige artikler og debattinnlegg på internett om disse problemstillingene, og mange ender så langt ned i matematiske utredninger at mange av oss ramler av lasset lenge før vi har fått lest ferdig.

Naturligvis er det også andre argumenter for å velge 4K. Et begrep som går igjen, er «future proof», altså at man må fremtidssikre sine videoopptak så de blir fine å se på når «alle» har gått over til 4K i stua.

4K er utmerket – for Hollywood

Naturligvis er 4K – og etter hvert enda høyere oppløsninger – fremtiden. Men skikkelig utnyttelse av mulighetene krever lagringsplass og prosessorkraft som de færreste av oss har tilgang til.

Jeg er ivrig videoredigerer – litt på jobb, men mest hobbyplan. Jeg har redigert digital video siden det ble mulig å gjøre det for første gang på vanlige PC-er på 1990-tallet. Og jeg har vært igjennom mange år med frustrasjon fordi maskinkraften ikke greide å henge med. Jeg har vært med siden den gang man like godt kunne legge seg å sove mens man ventet på rendring av noen effekter.

I en del år nå har maskinkraften og billig lagring gjort videoredigering til en fryd, også for oss uten filmstudioressurser. Men etter at 4K kom inn døra, har jeg for min del gjenopplevd noe av ventetiden som preget videoredigeringen i gamle dager.

Maskinkraftutviklingen går sin gang og datamaskinene våre kommer vel etter hvert på høyden igjen, men disse erfaringene har nok påvirket meg i retning av å konkludere med at jeg foretrekker å holde meg til Full HD en stund til.

For dem med store ressurser er det naturligvis ikke noe problem. For to år siden hadde jeg gleden av å møte noen filmredigerere i Fox Studios i Hollywood, inkludert en Oscar-belønnet redigerer, Kirk Baxter. Det var Adobe som under Adobe Max-konferansen i 2014 inviterte en gruppe journalister og andre gjester på en visning av den da rykende ferske «Gone Girl»-filmen, med påfølgende paneldebatt med redigeringsteamet.

Filmen ble vist på stort kinolerret i 4K, men den ble opprinnelig filmet i 6K med rådyre Red-kameraer og deretter tatt ned til 5K før sluttresultatet ble lagret i 4K for visning.

Takket være originalopptak i 6K kunne redigererne jobbe med utsnitt av bilderutene uten kvalitetstap for 4K-presentasjon, og de gjorde også bildestabilisering i etterproduksjonen.

Folk som lager filmer som spiller inn 62 millioner dollar bare i åpningshelgen, kan naturligvis ta seg råd til å bruke dyrt produksjonsutstyr, som for eksempel lagringsløsninger fra Open Drives med kapasitet på over 2,1 gigabyte i sekundet.

Adobes motiv for å vise frem dette prosjektet var naturligvis at dette var den første større Hollywood-filmen som i sin helhet ble redigert med Adobe Premier Pro CC.

Gone Girl-filmredigerere
6K-FILMTEAM: Fra mitt møte med redigeringsteamet til «Gone Girl»-filmen i Fox Studios i Hollywood i 2014. Fra venstre redigerer Kirk Baxter, postproduksjonsansvarlig Peter Mavromates, redigeringsassistent Tylor Nelsen, Jeff Brue fra lagringsleverandøren Open Drives og Mike Kanfer fra Adobe. (Foto: Toralv Østvang)

Et artig møte – for å si det slik. Men også en øyeåpner for hvor store ressurser som kreves for høykvalitets video i 4K-kvalitet. Selv om det ikke er det vi snakker om når vi diskuterer 4K-video eller ikke på vanlige entusiastkameraer.

PC World-artikkelen min om møtet med «Gone Girl»-teamet kan du lese her:

LES OGSÅ: Adobe-gjennombrudd med Gone Girl

Full HD best for målgruppen

Jeg er uansett overbevist om at det for målgruppen for de kameraene vi snakker om her, vil være enklere og morsommere å holde seg til Full HD en stund til, i hvert fall hvis man tenker på hele prosessen fra opptak via redigering, lagring, deling og presentasjon.

Og at sluttresultatet blir mer enn godt nok – og i noen sammenhenger med bedre videoopplevelse – enn om man skal krangle med 4K på dette stadiet.

Konklusjonen er at jeg ikke tror Canon har gjort noen tabbe ved å nøye seg med 1080p Full HD i denne omgang.

Men det vil Canon sikkert fortsette å få kjeft for å gjøre – og jeg få kjeft for å mene.

Så får jeg for min del bare konkludere med at det vi egentlig ser konturene av her, er et aldri så lite 4K-snobberi der noen tror de ser mer up-to-date ut ved å hånflire til Full HD.

(Flere detaljer om Canon EOS M5 hos Canon Norge.)

Annonser