Aldrende Nikon Z 50 får hypermoderne etterfølger

Nikon Z 50II
NYKOMMEREN: Fem år etter at Nikon Z 50 ble lansert, er Nikon klar med oppfølgeren: Nikon Z 50II. (Pressefoto: Nikon. Bakgrunn: Kameranytt.no.)

Nikon lanserer nå oppfølgeren til sitt første speilløse APS-C/DX-kamera, Nikon Z 50. Nykommeren Nikon Z 50II byr på nyheter som direktestrømming, vlogge-skjerm, 10-bits video, god værbtskyttelse og kraftig forbedret autofokus.

En del andre forbedringer er også innbakt i det nye Nikon-kameraet. En talsperson for Nikons nordiske ledelse forteller til Kameranytt.no at Nikon håper å få flere unge til å velge det nye kameraet. Det er trolig derfor Nikon har lagt så stor vekt på å innfri ønskene til unge og kreative innholdsskapere.

Men nyhetene som Nikon Z 50II byr på, innfrir også ønskene til gamle foto- og video-entusiaster som meg. Jeg kjøpte den opprinnelige Z 50 like før jul i 2019, kort tid etter at kameraet var lansert. Og forbedringene som er kunngjort med Nikon Z 50II, gjør at jeg nå teller på knappene om jeg bør bytte.

Ny skjerm-løsning

Det som frister, er både praktiske ytre elementer og forbedringer av den innvendige teknologien. Et eksempel på det første er at LCD-skjermen nå kan vris sideveis og framover, slik at en videoblogger kan se seg selv på skjermen under videoopptak.

Man kunne for så vidt det med den opprinnelige Z 50-modellen også, men bare med håndholdt kamera. Hvis man ville vri skjermen forover, måtte man vri den ned på undersiden av kameraet. Da nyttet det ikke å sette kameraet på stativ. I mange tilfeller ville skjermen kollidere med stativfestet, og hvis man likevel greide å få vridd ned skjermen uten at den kom i konflikt med stativfeste, ville stativet uansett blokkere for innsynet mot skjermen. Nå har Nikon altså gjort en designmessig endring som løser dette problemet. Vloggerne vil nok juble.

Skjermstørrelsen er den samme som før, 3,2 tommer.

I målgruppene for dette kameraet er det fortsatt også en del som gjerne vil bruke søkeren i tillegg til eller i stedet for LCD-skjermen. De kan glede seg over følgende: ifølge Nikon er den elektroniske søkeren på Z 50II omtrent dobbelt så lyssterk som søkeren på Z 50, oppgitt til 1.000 cd/m2. 

En annen viktig forbedring knyttet til videoopptak er at Z 50II har fått uttak for 3,5 mm høyttalerplugg. Dermed får man full kontroll på lyden via hodesett når man tar opp video. Både den forrige og den nye modellen har 3,5 mm-inngang for ekstern mikrofon, men lydutgang var det en del som savnet på Z 50.

Z 50II mangler fortsatt ordentlig fem-aksers bildestabilisering i kamerahuset. Det betyr i praksis at man fortsatt er avhengig av å bruke optikk med innebygd optisk stabilisering for å minske faren for kamerarystelser. Sånne som meg, som sitter på en aldri så liten samling av litt aldrende optikk uten optisk stabilisering, er avhengig av stabilisering i kamerahuset for å beskyttes mot kamerarystelser. Som forgjengeren har kameraet en beskjeden elektronisk stabilisering som nå skal være noe forbedret, men som krever en beskjæring som kan gå litt ut over kvaliteten.

Sjakktrekk: bildekontroll

Ytterligere en endring som synes utenpå, er en ny knapp for bildekontroll – Picture Control. Knappen befinner seg til høyre for det såkalte PASM-rattet på toppen av kamerahuset, altså litt bak utløserknappen. Godt synlig og lett tilgjengelig.

Bildekontrollen gjør det mulig å forhåndsinnstille en rekke valg, som for eksempel Auto, Standard, Nøytral, Friske farger, Monokrom, Landskap og Flat. Samt et utvalg mer kreative innstillinger med navn som Drøm, Morgen, Pop, Melankolsk og så videre. Eller man kan redigere og lagre sine egne oppsett.

På forgjengeren var bildekontroll-funksjonen bare tilgjengelig gjennom menysystemet i kameraet. I tillegg het det seg at funksjonen bare fungerte med JPEG-bilder. Siden jeg for det meste tar bilder i RAW-format – NEF på nikonsk – og dessuten ikke er så glad i å rote inne i menysystemet, har det blitt til at jeg sjelden har brukt bildekontroll-funksjonen.

Men jeg har jo etter hvert erfart at løsningen også funker med RAW-filer, i hvert fall indirekte. Bildene man tar, kan jo lagres automatisk som to separate filer, en JPEG-fil og en NEF-fil. Og i denne RAW-filen ligger det også en JPEG-versjon av bildet, som er det som vises når vi ser på bildet på skjermen eller i EVF-søkeren. Når man stiller inn kameraet til dobbel lagring, får man jo en frittliggende JPEG-fil basert på innstillingen i bildekontroll-funksjonen, samt en RAW/NEF-fil som er upåvirket. I bildebehandlingsprogrammet på PC-en kan man etterpå bruke denne JPEG-filen som en slags mal for hvordan man vil justere farger, kontrast og mye annet i RAW-bildet. Kjekt, særlig hvis man har funnet et par favoritt-innstillinger i bildekontroll-systemet, men helst vil fotografer i NEF-format.

Bruker man Nikons egen programvare til bildebehandlingen, skal denne justeringen av NEF-filen i samsvar med «malen» i JPEG-filen gå automatisk. Dette har jeg vel å merke ingen erfaring med selv, ettersom jeg bruker annen programvare til behandling og arkivering av bildene mine. Her er det åpenbart duket for mer eksperimentering.

Men uansett – hvem vet, kanskje var det et sjakktrekk fra Nikon å gjøre bildekontroll-funksjonen lettere tilgjengelig gjennom den nye betjeningsknappen. Mange i målgruppen kan trolig bli fristet til å bruke løsningen. Det er rimelig å anta at unge innholdsskapere synes det er mer OK å fotografere i JPEG enn gamle RAW-puritanere som meg. I så fall er denne forbedringen av brukervennligheten viktig for en sentral målgruppe.

Bildekontroll-valgene kan for øvrig også brukes på videoopptak, men da blir justeringene «bakt inn» i videoopptaket, med begrenset mulighet til å korrigere noe under redigeringen etterpå.

Omfattende motivgjenkjenning

Ytre forbedringer er en ting, men mange er nok mer interessert i hva som er endret under skallet. Da er det kjekt å få vite at unnselige Z 50II har fått den samme Expeed 7-bildeprosessoren som sitter i Nikons flaggskipskamera, Nikon Z 9. Det betyr blant annet datakraft nok til å kunne nyttiggjøre seg Nikons proprietære dyplæringsteknologi.

En konsekvens er vesentlig forbedret autofokus sammenlignet med den opprinnelige Nikon Z 50. Den nye versjonen greier automatisk å gjenkjenne hele ni forskjellige typer motiver. De ni er mennesker, hunder, katter, fugler, fly, biler, motorsykler, sykler og tog. Selv raske og ganske uforutsette bevegelser skal autofokussystemet greie å følge på en intelligent måte, hevder Nikon.

En annen forbedrding skal være en mer avansert AF-A-funksjon. Kameraet skal kunne registrere den minst bevegelse i motivet for selv å svitsje etter behov fra AF-S – for stillbilder – til AF-C – for motiver i bevegelse.

Samme oppløsning

Nikon har derimot valgt å beholde bildebrikke med samme oppløsning som på forgjengeren, altså 20,9 megapiksler. Her er det nok en del brukere som hadde ønsket seg litt høyere oppløsning, om vi skal dømme etter forhåndsspekulasjonene om Z 50II. På den andre siden kan jeg ikke huske å ha hørt eller sett noen klager på dårlig kvalitet på bildene fra forgjengeren Z 50 begrunnet med lav oppløsning. Husk at dette ikke er et fullformat-kamera, men et APS-C-kamera – eller DX, som dette formatet heter hos Nikon.

Z 50II har fått beholde sprett-opp-blitsen på toppen av kamerahuset og er ifølge Nikon nå det eneste kameraet med Nikon Z-fatning som har slik blitsløsning. Kjekt å ha i situasjoner der man trenger litt ekstra lys, selv om en innebygd blits ikke byr på særlig store muligheter for kreativ blitsbelysning. Men kameraet har også blitssko for påkobling av ekstern blits.

ISO-verdiene er som på forgjengeren, opptil ISO 51.200 for stillbilder og ISO 25.600 for filming. Men Nikon hevder at den kraftigere Expeed 7-prosessoren bidrar til renere ytelse og flere detaljer ved høye ISO-verdier.

10-bits 4K-video

En vesentlig og sikkert kjærkommen modernisering har skjedd på videosiden. Nye Z 50II kan ta opp 10-bits H.265-video internt, altså uten at man må koble til en ekstern videoopptaker via HDMI-inngangen. Jeg er blant dem som jubler over dette.

Kameraet kan ta opp 4K UHD/30p-video som er oversamplet fra 5,6K. I tillegg kan man i Full HD-oppløsning ta opp langsom-kino med en frekvens på 120 Hz i beskjæringsmodus, altså med 1,5x beskjæring.

For dem blant oss som ikke har noe imot å drive med litt fargegradering under videoredigeringen, tilbyr Nikon sin N-Log-LUT. Videoopptakene gjøres da i en ganske «flat» modus, men under redigeringen etterpå sørger dataene i N-Log-fargetabellen for å konvertere fargeinformasjonen fra flat til livlig, eller hva slags fargestil du måtte ønske. (N-Log er altså en såkalt LUT, som står for lookup table, en slags oppslagstabell for farger.)

Hos Nikon USA finner du en kort introduksjon til N-Log med et kort videosnutt-eksempel som demonstrerer fordelen med å gjøre den ekstra-jobben som fargegradering er. 

Det er verdt å merke seg at kameraet også støtter LUT-tabeller fra videokamera-produsenten RED, som Nikon kjøpte opp for ikke så lenge siden.

Ifølge Nikon skal man kunne ta opp opptil 120 minutter sammenhengende med video før kameraet trenger en pause for å unngå overoppheting. Blant nyhetene finner vi en såkalt tally-lampe som lyser rødt når videoopptak er på gang. Kjekt å ha, synes mange videoentusiaster.

Strømming og presentasjonsmodus

Nikons fokus på innholdsskapere kommer også til syne ved at Nikon har klargjort kameraet for direktestrømming av innhold. Man trenger bare én kabel for å kunne koble Z 50II direkte til en smartenhet og sende direkte via den plattformen man benytter til sine presentasjoner.

I tillegg har kameraet fått en egen modus for produktpresentasjoner som automatisk skifter fokus elegant fra bloggeren til produktet. Dette er det første kameraet fra Nikon som har en slik funksjon. Kjekt når kameraoperatør og presentatør er en og samme person. Det samme gjelder selvutløseren for filming som legger inn en forsinkelse før opptaket starter.

Nikon Z 50II veier 495 gram netto, 520 gram med batteri og minnekort. Det har altså lagt på seg litt sammenlignet med Z 50, som veier 395 gram netto og 450 gram med batteri og minnekort. Men likevel må kameraet anses som et kompakt speilløs-kamera. 

Kameraet er for øvrig kompatibelt med Nikon Imaging Cloud, som er Nikons skytjeneste for sine brukere. Her har man blant annet 30 dagers ubegrenset bildelagring. Hendig hvis man er på reise og vil vente med å håndtere bildene fra reisen til man kommer hjem. Dessuten finner man en rekke bildeoppskrifter og forhåndsinnstillinger som kan lastes ned rett til kameraet.

Prisen

Nikon Z 50II kommer i salg i Norge i november 2024, og Nikon har satt anbefalt salgspris for kamerahuset til 11.990 kroner. Til sammenligning koster gamle Z 50 i dag 11.490 kroner. Det er vel grunn til å tro at lagerbeholdningen snart kommer på tilbud.

Som vanlig tilbys det også et par pakkeløsninger med kamerahus og optikk. Du kan få kameraet med Nikons innfellbare pannekake-objektiv Nikkor Z DX 16-50mm F3.5-6.3 VR for 13.790 kroner. Jeg har som regel dette objektivet sittende på min eksisterende Nikon Z 50, og det er et helt OK allround-objektiv med brennviddeomfang som tilsvarer 24-75 mm, om enn ikke særlig lyssterkt. Objektivet veier imidlertid bare 135 gram. Siden jeg har en forkjærlighet for små og lette kameraer, er det greit å ofre litt lysstyrke til fordel for lav vekt.

Alternativt kan man få en pakkeløsning med både dette objektivet og telezoomen Nikkor Z DX 50-250mm F4.5-6.3 – tilsvarende et brennviddeomfang på 75-375 mm – for 16.790 kroner. Vekten på 50-250 mm-objektivet er 405 gram. Med denne komboen dekker man altså et samlet brennviddeomfang på 24-375 mm. Ypperlig blant annet for reiselystne fotoentusiaster.

Hei. Hyggelig å se deg!

Nye artikler her hos Kameranytt.no publiseres med ujevne mellomrom. Derfor er det lurt å abonnere på innleggsvarsler. Da får du en e-postmelding hver gang det er noe nytt å lese her hos Kameranytt.no

Dette feltet er nødvendig.

Husk at bestillingen av nyhetsbrev må bekreftes. Straks etter at bestillingen er sendt inn, mottar du en e-postmelding der du blir bedt om å klikke på et felt for å bekrefte bestillingen. NB: Noen ganger hender det at e-postmeldingen om bekreftelse havner i postkassen for spam eller søppelpost. Sjekk denne om nødvendig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Del dette innlegget med andre

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Bare noen bilder…

Foto: Toralv Østvang

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å kunne gi de besøkende en best mulig brukeropplevelse.