Apple kjøper Pixelmator – hva innebærer det?

KOMMENTAR: Apples litt turbulente forhold til foto og bildebehandling er i fokus igjen etter at det lille programvareselskapet Pixelmator kunngjorde at det er i ferd med å bli kjøpt opp av Apple.

I skrivende stund er det uklart hva Apple har tenkt å bruke oppkjøpet til. Enkelte spekulasjoner går ut på at Apple på sikt vil gjenoppta konkurransen om den mer kravstore og profesjonelle delen av fotomarkedet. Og at Pixelmator-oppkjøpet inngår som et ledd i disse planene.

Med andre ord vil Apple kanskje gjenoppta konkurransen mot firmaet som har hegemoniet i dette markedet, altså Adobe. Tilsynelatende en utfordrende målsetting.

Eller kanskje dreier det seg heller om en tredje målgruppe? Sånn omtrent midt imellom proff- og forbruker-markedet? Som for eksempel dem vi gjerne kaller innholdsskapere, som er mer kravstore enn vanlige forbrukere, men som ikke har like strenge krav som profesjonelle fotografer. Et eksempel: Enkelte reklamefoto-kunder krever at bildene de mottar, skal være redigert i Photoshop og at de blir levert med tilgang til EXIF-bildedataene. Slike krav stilles ikke til en vanlig videoblogger.

Hvem er Pixelmator egentlig?

Pixelmator er et lite programvareselskap som ble etablert i Vilnius, hovedstaden i Litauen, i 2007. Gründerne var to brødre, Saulius og Aidas Dailide. De hadde satt seg som mål å utvikle programvare for bildebehandling og bildeadministrasjon på Apple-plattformen. Det første produktet de lanserte, var Pixelmator Classic, et bildebehandlingsprogram for Mac som ikke lenger er tilgjengelig.

Selskapet fulgte senere opp med lignende programvare for iPad og iPhone. I dag regnes Pixelmator Pro, opprinnelig fra 2017, som en konkurrent til Adobe Photoshop, om enn kun på Apple-plattformen. Et av de viktigste likhetstrekkene er at både i Pixelmator Pro og Adobe Photoshop kan man opprette flere lag i bildene slik at man kan redigere i et lag uten at elementer i andre lag blir påvirket.

Photomator

De siste par-tre årene har Pixelmator-selskapet hatt mest oppmerksomhet knyttet til programmet som i dag bærer navnet Photomator. Dette er et kombinert bildebehandlingsprogram og et program for å administrere lagring av bildesamlinger, primært lagret i skyen. Med andre ord en parallell til Adobe Photoshop Lightroom, altså den såkalte sky-versjonen av Adobes Lightroom-program.

Det er verdt å merke seg at Photomator-programmet kan brukes på to forskjellige måter. Inntil for kort tid siden måtte man bruke bildesamlingen i Apple Photos som bildedatabase. For mange betydde nok det at man måtte jobbe med de samme bildene i to forskjellige programmer. Først importerte man dem inn gjennom Apple Photos, opprettet og organiserte mapper og album i Photos og ikke minst foretok eventuell sortering i Photos, som byr på bedre sorteringsfunksjoner enn Photomator. Deretter åpnet man Photomator for å redigere bildene og gjøre det videre arbeidet med dem der. 

For ikke så lenge siden lanserte imidlertid Photomater-produsenten en vesentlig nyhet: En integrert fil-leser som gjorde det mulig å legge filer i mapper på disken helt etter eget forgodtbefinnende, uavhengig av Apple Photos. Det var imidlertid noen begrensninger i løsningen. For eksempel at bildemappene må ligge i iCloud Drive hvis de også skal være tilgjengelige på iPhone og iPad. Mange brukere med bærbar Mac har gjerne en systemdisk av begrenset størrelse og er avhengig av å ha en stor bildesamling på en stor ekstern disk. Det finnes omveier for å få det til, men Apple anbefaler dem ikke.

Aperture-krigen

Som kjent leveres alle Mac-er med Apples nevnte bildebehandlings- og bildearkiv-program Apple Photos – Apple Bilder på norsk. Programmet finnes også i versjoner for både iPhone og iPad, i tillegg til en ren framvisnings-versjon for Apple tv. Sistnevnte gjør det enkelt å vise bildene sine på stor TV-skjerm i stua – omtrent som lysbilde-fremvisningene vi holdt på med i gamle dager, men uten å måtte bale med å rigge opp lysbildefremviser og lerret, mørklegge stua og så videre.

Photos har en litt omstridt historie. Det begynte med at Apple lanserte et profesjonelt bildebehandlingsprogram i 2005 kalt Aperture. I tillegg til å by på avanserte redigeringsmuligheter for enkeltbilder kunne programmet håndtere lagring og administrasjon av samlinger bestående av tusenvis av bilder. Samtidig var Adobe i gang med å utvikle et lignende programkonsept: Lightroom. Adobes program så dagens lys som en beta-utgave i Macintosh-format, men er etter hvert blitt tilgjengelig både for Mac og Windows og i mobile versjoner for både iPhone og iPad samt for Android-enheter.

Apple valgte imidlertid å ta ganske drastiske konsekvenser av at stadig flere av oss begynte å fotografere med mobilkamera utover på 2000-tallet. Og å redigere bildene våre på mobile enheter. På denne tiden var mobilkameraene, inklusive Apples egne iPhone-modeller, mye dårligere enn i dag. Derfor appellerte denne formen for fotografering og bildebehandling mest til forbrukermarkedet. Kravstore og profesjonelle fotografer valgte å holde seg unna.

For Apple har det alltid vært et dilemma å velge mellom profesjonelle brukere og forbrukere. Selv om Apple-produkter er blitt brukt til mange slags profesjonelle arbeidsoppgaver i de 40 årene som er gått siden den første Macintosh-en så dagens lys, har selskapets filosofi vært at Apple-produkter skal gjøre hverdagen bedre for folk flest. Apple-gründer Steve Jobs blir gjerne sette på som en fundamentalistisk minimalist, men han hadde vel bare en litt særegen forståelse av hva brukervennlighet er.

Nå skal vi ikke gi Steve Jobs skylden for at Apple til bestemte seg for å skrote Aperture-programmet. For det skjedde i 2014, tre år etter at Jobs døde.

Ny bilde-logistikk påkrevd

Forklaringen fra Apple-miljøet i ettertid var at verden trengte programvare for bildehåndtering basert på en annerledes logistikk enn det som Aperture kunne by på. På samme måte som Adobe Lightroom Classic i dag var Aperture bygd på lokal lagring av bilde- og video-filer. Altså for det meste på fysisk tilkoblede disker. Men digital foto og video, ikke minst i lys av den voldsomme veksten i salget av mobiltelefoner – og dermed også mobilkameraer – krevde skyløsninger. Altså lagring i datasentre via internett. I oktober 2011, samme måned som den kreftsyke Steve Jobs måtte gi opp livet, lanserte Apple sin nye skyløsning, iCloud. Den etterfulgte det første ganske mislykte forsøket, MobileMe, og kunne skilte med 20 millioner brukere etter bare én uke.

Man kan si at Apple dermed ga opp ambisjonen om å betjene det profesjonelle fotomarkedet med sin egen programvare. Aperture måtte i så fall bygges om helt fra bunnen av hvis programmet skulle fungere i en skyløsning. En stor utfordring var kompleks synkronisering av bilde- og video-filer i sanntid mellom mange typer enheter – Mac-er, iPhone-er, iPad-er, Apple tv og etter hvert også Windows PC-er og Android-enheter. Apple valgte å bruke ressursene på en forbruker-fokusert løsning, og det ble altså Apple Photos. Våren 2015 kom Photos, integrert i operativsystem-versjonen Yosemite 10.10.3.

Sinte fotografer

Blant Apple-brukerne var det mange sinte fotografer og fotoentusiaster i kjølvannet av Apple Photos-lanseringen. En del av dem emigrerte over til Windows, andre valgte å holde seg til Apple, men svitsjet til Adobe, som utviklet programvare både for Apple- og Windows PC-er Og som har fortsatt å utvikle sin disk-baserte Lightroom Classic-løsning hele tiden etterpå. I tillegg har Adobe gjort litt som Apple og bygd opp et sky-basert alternativ. Dette bærer i dag navnet Adobe Photoshop Lightroom. Denne Lightroom-versjonen er enklere og mer forbruker-orientert enn Lightroom Classic og har derfor høstet kritikk og nedlatende kommentarer fra Classic-brukere. Men på langt nær i samme omfang som stormen mot Apple.

En storm som faktisk lar seg piske opp igjen i gang på gang. I flere foto-relaterte debattfora på internett har jeg de siste to-tre dagene lest illsinte innlegg fra Apple-brukere som ble Apple-hatere i kjølvannet av Aperture-nedleggelsen – og som fortsatt er det. Og som sier de ikke vil la seg lokke tilbake selv om Apple etter Pixelmator-oppkjøpet skulle finne på å lansere et program kalt Aperture 2.0. En mulig løsning som faktisk er blitt diskutert på nettsidene til PetaPixel.

Løsningen fra Litauen

Det lille programvareselskapet Pixelmator i Vilnius har på sin side vist at det er godt mulig å lage både brukervennlig og avansert programvare for bildebehandling og bildeadministrasjon basert på Apple-plattformen.

Mye av jubelen ser ut til å være kommet fra Apple-brukere som over tid har vokst seg modne for mer avansert programvare enn det Apple byr på gjennom Apple Photos. Men som samtidig setter pris på de brukervennlige egenskapene som Pixelmator Pro og Photomator byr på.

I spagat

Jeg for min del har hatt Aperture/Lightroom-duellen tett innpå meg helt siden den startet for snart 20 år siden. Den gangen jobbet jeg i redaksjonen i PC World Norge, et datatidsskrift som fokuserte mest på Windows-verdenen. Med min interesse for foto og video var det naturlig at jeg fulgte Adobe tett.

Men vi hadde også utgitt en norsk utgave av Macworld gjennom en del år på 1990-tallet, inntil det ble nedlagt høsten 1996, da Apple var på konkursens rand før Steve Jobs kom tilbake til selskapet. Da var det ikke lenger nok annonsekroner i det norske Apple-markedet til å holde liv i Macworld Norge. Litt etter årtusenskiftet gjenopplivet vi imidlertid norske Macworld som nettpublikasjon. Macworld.no lever fortsatt i beste velgående den dag i dag som en seksjon hos Computerworld, selv om jeg for lengst har pensjonert meg ut av forlaget.

I alle disse årene har jeg skrevet mye om Apples og Adobes løsninger for foto- og video-håndtering – og selv stått nærmest i spagat mellom dem. Med både en jobbrelatert og en personlig interesse for foto og video har jeg naturligvis bygd opp en anselig samling av bilde- og video-filer som må arkiveres og vedlikeholdes. Det er om å gjøre å finne de riktige filene fort når det dukker opp en grunn til å hente fram gamle fotos og videoklipp. Programvaren må derfor by på gode arkiverings- og søke-muligheter.

Resultat er blitt litt rotete, fordi jeg ikke har greid å bestemme meg for hvilken av de to plattformene jeg vil velge, Apple Bilder eller Adobe Photoshop Lightroom. For å finne ut av det må man jo helst bruke begge løsningene jevnlig – og over tid for å se hvordan de utvikler seg. For meg er dette blitt en låst situasjon – og med mye tidkrevende eksperimentering og flytting av store bildemengder. Mitt arkiv hos Adobe Photoshop Lightroom teller i øyeblikket nesten 80.000 bilder, hvorav en del av filene er videoklipp. Av og til har jeg touchet oppunder grensen jeg har hos Adobe på én terabyte lagringsplass i skyen.

Prisene – og et tankeeksperiment

En viktig del av debatten om disse skyløsningene for foto og video har opp gjennom årene vært priser og kostnader. Hos Apple er Photos-programvaren gratis – appen er i praksis en del av operativsystemet.

Lagringsplassen i iCloud-skyen koster imidlertid penger. De fem gigabytene med lagringsplass som alle iCloud-brukere har gratis, gir jo ikke plass til store bildesamlingen. Jeg har lenge hatt to terabyte lagringsplass hos Apple iCloud. Nå i november 2024 er prisen per måned 129 kroner. Sånn omtrent et Netflix-abonnement, altså. 50 gigabyte koster 12 kroner i måneden, mens 200 gigabyte koster 39 kroner i måneden.

Det er imidlertid verdt å merke seg at lagringsplassen i iCloud ikke er fullt ut tilgjengelig for Apple Photos-programvaren. Der ligger det også sikkerhetskopier, blant annet av eventuelle iPhone-er, samt e-postmeldinger og litt mindre data fra et stort antall programmer du måtte ha installert. Det lønner seg å rydde litt av og til. Ved nærmere ettersyn fant jeg for eksempel sikkerhetskopier på rundt et par hundre gigabyte hver for to av mine tre siste iPhone-er. Plass som det kan være kjekt å frigjøre til bilder. 

Apple byr for øvrig på mer lagringsplass i skyen hvis man trenger det. Men da blir det fort mye penger av det. Man får seks terabyte for 399 kroner i måneden og  12 terabyte for 799 kroner i måneden.

Som sagt vet vi ennå ikke hva det blir til med Apples programvareløsninger for foto når Pixelmator-selskapets produkter blir innlemmet i Apple-porteføljen på en eller annen måte. Men en av grunnene til at Photomator og Pixelmator Pro er blitt så populære programmer, er sannsynligvis også prisen. Altså ikke bare at dette er spennende, nyttige og brukervennlige programmer. Med mye innebygd teknologi basert på maskinlæring og kunstig intelligens.

Her kan en sammenligningen mellom Apple-løsningen og dagens Pixelmator/Photomator-programvare kanskje gi en pekepinn på hvordan en fremtidig profesjonell fotoløsning – à la Aperture, om du vil – kan komme til å bli. Bare ment som et tankeeksperiment.

Min såkalte fotoplan hos Adobe koster meg nå 260 kroner i måneden, som blir 3.120 kroner i året. Da har jeg tilgang til Adobe Photoshop, Adobe Lightroom Classic og Adobe Photoshop Lightroom samt én terabyte lagringsplass i Adobe-skyen, vel å merke lagringsplass som ikke skal deles med andre data.

Velger jeg å bruke dagens utgaver av Pixelmator-programmene, blir regnestykket slik: Photomator 299 kroner i året. La oss si 2 TB iCloud-lagringsplass til 129 kroner i måneden, som blir 1.548 kroner i året. Til sammen 1.947 kroner. I tillegg kommer 299 kroner for Pixelmator Pro. Sum: 2.246 kroner. Men bare det første året. For Pixelmator Pro er ikke et program du abonnerer på. Det er – i hvert fall i dag – et program som man kjøper med en engangsbetaling. Så den årlige summen for alle kommende år, basert på prisene jeg betalte i 2023 og 2024, da jeg kjøpte og abonnerte programvaren hos Pixelmator, blir altså 1.947 kroner i året. Og en vesentlig del av det beløpet blir uansett det du betaler til Apple for iCloud-lagringsplass, ikke for programvaren fra Pixelmator. Over en tiårs-periode ville man utifra dette regnestykket spare over 11.000 kroner med løsningen fra Apple/Pixelmator sammenlignet med den nevnte Adobe-løsningen.

Som sagt – bare et tankeeksperiment. Basert på priser, løsninger og forutsetninger som sikkert blir veldig annerledes når Apple- og Pixelmator-folkene får slått sine pjalter sammen. Vi vet jo heller ikke hvilke endringer som kommer fra Adobe de neste årene. Hele dette teknologi-feltet kan se veldig annerledes ut om 5-10 år.

Men uansett er det hyggelig å se at det skjer endringer og nyskaping innenfor databehandlingen av foto og video, som er en viktig del av datamaskin-bruken for mange av oss. Selv om det jeg har skrevet om her, i første rekke bare gjelder Apple-brukere.

Et lite forbehold helt til slutt: I meldingen fra Pixelmator-ledelsen tas det forbehold om godkjenning av oppkjøpet fra reguleringsmyndigheter, kanskje i flere land. Derfor tar det nok litt tid før vi vet noe særlig mer om hvordan denne saken utvikler seg videre.