Først ble det slengt ut en påstand om at det berømte napalm-bildet fra Vietnam-krigen ikke ble tatt av prisbelønte Nick Ut likevel. Nå er det dukket opp ytterligere en teori om bildet: det ble heller ikke tatt med et Leica-kamera, men med Pentax.
Vi snakker om The Terror of War. Et av verdens mest ikoniske krigsbilder. Bildet av den nakne ni år gamle vietnamesiske jenta som løper for å komme seg unna bomberegnet under Vietnam-krigen. Alvorlig brannskadet av et menneskehetens mest ondskapsfulle våpen, napalm-bombene som er konstruert for å brenne folk ihjel.
Helt siden bildet ble tatt under Vietnam-krigen i 1972, har det vært kreditert Nick Ut, dengang en 21 år gammel pressefotograf tilknyttet Vietnam-kontoret til nyhetsbyrået Associated Press (AP).
Bildet har vunnet en rekke ærespriser og fotografen er blitt innlemmet i Leica Hall of Fame. I mer enn 50 år har vi altså gått rundt og trodd at det ikoniske bildet – ikonisk betyr at bildet er blitt et symbol på en epoke – er tatt av pressefotograf Nick Ut med sitt Leica M2-kamera.
Kritisk dokumentar-film
Men på Sundance-filmfestivalen i USA i januar i år – 2025 – dukket dokumentarfilmen «The Stringer» opp med en påstand om at bildet ikke ble tatt av Nick Ut likevel, men av en frilansfotograf ved navn Nguyen Thanh Nghe. Også han vietnamesisk, men senere bosatt i USA, akkurat som Nick Ut.
Påstanden i dokumentarfilmen, ifølge film-nettstedet Variety, er at sjefen for Associated Press sin fotoavdeling i Saigon, hovedstaden i det som den gang var Sør-Vietnam, valgte å kreditere Nick Ut for bildet i stedet for frilanseren. Grunnen som oppgis i filmen, er at Nick Ut tilhørte den faste fotograf-staben til Associated Press. Den lokale AP-sjefen syntes angivelig at det ga mer status til nyhetsbyrået å kreditere en fast ansatt enn en tilfeldig frilanser.
Det hører med til «The Stringer»-dokumentaren at frilansfotografen fikk sine rettmessige 20 dollar for jobben og en rull eller to med film, men altså uten å bli formelt kreditert for bildet. Det ble derimot Nick Ut, som også var til stede da dramaet utspant seg, men som ifølge dokumentarfilmen sto for langt unna til at han kunne ha tatt det berømte bildet.
Og påstanden er videre at Associated Press-folkene har holdt dette skjult for omverdenen i over 50 år. Filmteamet bak «The Stringer» fulgte arbeidet med å granske denne saken i to år før de redigerte sammen sine opptak til den nevnte dokumentarfilmen.
Står på sitt
I kontroversen etterpå har Associcated Press avvist påstandene og holdt fast ved at bildet er tatt av Nick Ut. Den nå 74 år gamle pensjonerte fotografen sier det samme – det er han som har tatt bildet. Han sier at påstanden om feil-kreditering har vært en stor belastning. Og han har antydet at han vil saksøke dem som fremmer påstandene i dokumentarfilmen.
Varietys konklusjon synes å være at dokumentarfilmen på den ene siden frembringer dokumentasjon som kan tenkes å være sann. Men antyder samtidig at filmen er en så utpreget konspirasjons-film at det går ut over troverdigheten.
For min del vil jeg ikke overlate bedømmingen av så alvorlige påstander – og dokumentasjonen av dem – til en tilfeldig filmanmelder, uansett hvor dyktig anmelderen er til å anmelde filmer. I min bok står Nick Ut derfor fortsatt som fotografen bak bildet av napalm-jenta. Det er noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode. Og det å finne 100 prosent ubestridelige beviser nå, 53 år etterpå, fremstår som svært vanskelig. Både impliserte og vitner begynner å bli gamle. Den navngitte frilansfotografen er for eksempel godt over 90 år gammel.
Det ser ut til at Associated Press har tenkt i de samme baner. I en artikkel publisert 6. mai 2025 skriver nyhetsbyrået at det ikke har funnet noe definitivt bevis som gir grunnlag for å endre den snart 53 år gamle foto-krediteringen.
Tidens tann, mangelen på vitner, teknologiske begrensninger og flere nøkkelpersoners bortgang gjør det umulig å felle noen sikker dom i saken, ifølge Associated Press. Nyhetsbyrået har i løpet av fire måneder gjennomført to grundige undersøkelser av saken og laget en 96-siders rapport om den. Nyhetsbyrået har intervjuet en rekke personer, studert mange kameraer, bygd en 3D-modell av stedet der bildet ble tatt og gransket en mengde arkiverte filmnegativer fra 8. juni 1972, dagen da bildet ble tatt.
Granskningen gir ingen grunn for å tro at bildet ble tatt av frilansfotografen Nguyen Thanh Nghe, heter det i rapporten fra Associated Press. Blant de ti personene på åstedet som nyhetsbyrået har greid å intervjue, er det bare den nevnte frilansfotografen selv som ikke tror at bildet ble tatt av Nick Ut.
Leica eller Pentax?
Men selv om Associated Press-ledelsen fastholder at napalm-bildet er tatt av Nick Ut og mener å ha fremlagt god dokumentasjon på dét, har nyhetsbyrået selv fyrt av en annen bombe: Det kan godt hende at Nick Ut ikke tok bildet med sitt Leica M2-kamera, men isteden med Pentax-kameraet som han også skal ha hatt med seg den dagen.
I en kunngjøring fra Associated Press nylig het det at «det er også sannsynlig, men ikke helt sikkert, at bildet ble tatt med en Pentax».
Nettstedet Digital Camera World fremholder at det var vanlig at krigsfotografer på den tiden hadde med seg flere kameraer når de var ute på oppdrag. Dermed kunne de kjapt bytte til et annet kamera med film i når filmlrullen i hovedkameraet var brukt opp. Eller kjapt skifte brennvidde. Tilliten til – og tilgangen på – zoomobjektiver var ikke så stor den gang som nå.
Dessuten var Nick Ut, den gang som nå, en lojal Leica-fotograf. Men på jobb den dagen hadde han også med seg ett eller to Nikon-kameraer – og ifølge AP altså et Pentax-kamera. Sistnevnte hadde han arvet etter broren som ble drept under et fotooppdrag for Associated Press i Vietnam i 1965,
Vanskelig å fastslå
Digital Camera World fremholder at det er vanskelig i dag å fastslå med sikkerhet hva slags kamera et over 50 år gammelt bilde egentlig er tatt med. Blant annet fordi de filmatiske karakteristika til bilder fra Leica-, Nikon- og Pentax-kameraer fra den tiden er forholdsvis like.
Og nettstedet konkluderer med at egentlig spiller det ingen rolle heller. Men der tar Digital Camera World feil. For det er jo nettopp napalm-bildet som bidro så sterkt til at Nick Ut i 2012 ble den trejde fotografen i historien som ble innlemmet i Leica Hall of Fame.
Riktignok innebærer medlemskapet i Leica Hall of Fame at Leica også hedrer Nick Ut for utallige andre bidrag gjennom et langt liv i fotojournalistikkens tjeneste. Leica ramser opp en rekke hendelser som Nick Ut har dekket, alt fra californiske skogbranner og jordskjelv til O.J. Simpson-saken, Hollywood-kjendiser, olympiske sportsbegivenheter og pavebesøk i Los Angeles.
Men napalm-bildet får en detaljert og iøynefallende omtale i Leicas Los Angeles-galleri under tittelen «From Hell to Hollywood». Og i videoen som Leica har lagt ut om Nick Ut, ser vi at han for første gang, flere tiår etter at bildet ble tatt, får se filmnegativet av originalbildet, somble fremkalt på AP-kontoret i Saigon. Filmen som ble brukt, var Kodak Tri X 400 ASA.
Og da Nick Ut ble innlemmet i Leica Hall of Fame i Köln i 2012, kunne jeg med egne øyne se hvor stor vekt Leica la på nettopp napalm-bildet i sin presentasjon av Nick Ut, som sto der med napalm-jenta Phan Thi Kim Phúc ved sin side.
Så for Leica vil det åpenbart være av stor betydning at det ikke hersker tvil om at napalm-bildet ble tatt med et Leica-kamera. Nick Ut sitt Leica M2-kamera er i dag arkivert i et museum i Washington DC, ifølge nettstedet aboutphotograpyblog.
Slik var Vietnam-krigen
Den grusomme Vietnam-krigen varte fra siste halvdel av 1950-tallet helt til 1975. Mange av oss som er gamle nok til å huske i hvert fall deler av krigen, har fått med seg historien om det ikoniske pressebildet av napalm-jenta. Det gjelder blant andre meg selv, som var i første halvdel av 20-årsalderen da krigen gikk mot slutten. Og jeg var naturligvis lett mottakelig for inntrykkene av den voldsomme motstanden mot den amerikanske krigføringen i Indokina på den tiden, inkludert kraftig motstand også innad i USA.
Vietnam-krigen var både en borgerkrig – mellom Nord- og Sør-Vietnam – og en «varm» del av den kalde krigen mellom USA og Vesten på den ene siden og Sovjetunionen med sine støttespillere, blant andre Kina og den europeiske østblokken, på den andre. Det hele med røtter tilbake til en blodig frigjøringskrig som skulle gjøre slutt på det franske koloni-veldet som hersket i Indokino siden 1850-tallet.
En dødbringende krig
Få, om noen, kriger etter den andre verdenskrig har krevd flere menneskeliv enn Vietnam-krigen. Ifølge Store Norske Leksikon (SNL) døde om lag to millioner vietnamesere i krigen, i tillegg til en halv million mennesker fra nabolandene Kambodsja og Laos. Krigen var også dyr for amerikanerne, som mistet 58.220 av sine landsmenn i krigen.
Et av de styggeste våpnene som ble brukt under Vietnam-krigen, var de amerikanske napalm-bombene. Disse ble sluppet fra fly, gjerne store B2-bombefly, og forårsaket enorme lidelser blant dem som ble truffet av det klebrige napalm-brannstoffet. Det brenner med høy temperatur og er vanskelig å slokke.
Norge er for ordens skyld en av statene som har ratifisert et forbud mot bruk av napalmbomber.
Bildet av napalm-jenta
I 1972 ble den lille jenta Phan Thi Kim Phúc truffet av napalm under et bombeangrep mot landsbyen hun bodde i. Det var det sør-vietnamesiske luftforsvaret som sto bak bombeengrepet, der flygerne trodde de bombet nord-vietnamesiske soldater, men isteden traff en gruppe av sine egne soldater på flukt, inkludert sivile og barn som hadde sluttet seg til de flyktende soldatene.
Ni-åringen overlevde – så vidt – fordi hun greide å rive av seg de brennende klærne. Naken løp hun sammen med andre livredde barn rett mot pressefotograf Nick Ut, som dermed fikk tatt det som Store Norske Leksikon betegner som et av de mest ikoniske og viktigste krigsbildene noensinne. Bildet har senere altså fått navnet The Terror of War.
Kim Phúc pådro seg tredjegrads forbrenning i angrepet. I ettertid er det påstått at hun overlevde fordi fotografen selv, Nick Ut, så raskt greide å bringe henne til sykehus i Saigon. Gjennom 14 måneder gjennomgikk hun 17 kirurgiske inngrep. Men først ti år senere, etter et sykehusopphold i Tyskland, var hun i stand til å gå uten bistand.
Kontroversielt bilde
Oppdragsgiveren til fotograf Nick Ut var altså Associated Press. Til å begynne med kviet ledelsen seg for å offentliggjøre bildet av den nakne jenta, men ombestemte seg. Det gjorde også ledelsen i New York Times, som hadde de samme motforestillingene, men valgte som første avis å offentliggjøre bildet dagen etter at det ble tatt..
Og resten er historie. En historie der det hører med at USAs president Richard Nixon påstod at bildet var manipulert juks. Fotograf Nick Ut svarte at bildet var like autentisk som Vietnam-krigen selv.
Bildet er senere blitt omtalt som et av de viktigste bidragene til gjøre den amerikanske befolkningens motstand mot krigen så intens at USA valgte å trekke sine styrker ut av Vietnam i 1973.
Prisbelønt
Samme år ble fotografen Nick Ut tildelt den kjente amerikanske Pulitzer-prisen for det beste nyhetsbildet det året, supplert med årets Word Press Photo-pris. Pulitzer-prisen deles ut hvert år i 23 kategorier, og det er Columbia-universitetet i New York som har stått bak prisen siden den ble delt ut for første gang i 1917.
Fotograf Nick Ut, som på vietnamesisk heter Huỳnh Công Út, begynte å fotografere for Associated Press i Vietnam allerede som 15-åring, etter at hans bror altså døde på fotooppdrag for samme arbeidsgiver.
Etter Saigons fall i 1975 greide Nick Ut å komme seg til Japan og et par år senere til USA, der han fortsatte å jobbe som fotograf hos Associated Press i Los Angeles.
Napalm-jenta
Napalm-jenta, Phan Thi Kim Phúc, bosatte seg etter hvert i Canada, der hun fortsatte å gjennomgå mange års medisinsk behandling for sine krigsskader. Hun startet etter hvert Kim Foundation International, en veldedig organisasjon for krigsskadde barn, og har også arbeidet mye for UNESCO.
Fotograf Nick Ut på sin side er nå pensjonist og kan se tilbake på en foto-karriere der han har fått mange priser. For eksempel ble han i 2021 den første journalisten som fikk den amerikanske føderale æresprisen National Medal of Arts.
