Canon nye satsingsområde er fjernstyrte kameraer, og Canon lanserer nå en serie såkalte PTZ-kameraer. Hva i all verden er PTZ-kameraer, og hvorfor tror Canon dette er (en viktig del av) framtida? Selv om det kanskje ikke er så mange av leserne av Kameranytt som vil kjøpe seg PTZ-kameraer med det første, er Canon-lanseringen en god anledning til å se nærmere på teknologien.
La oss med en gang fastslå at Canon ikke tror at du som ivrig fotoentusiast kommer til å bytte ut systemkameraet ditt med et fjernstyrt PTZ-kamera med det første – eller noensinne, for den saks skyld. Men når Canon og andre aktører i foto- og video-verdenen nå satser så mye på dette, er det grunn til å ta fenomenet på alvor.
Dessuten er det jo slik at en del ny teknologi myntet på profesjonelle markeder med tiden gjerne drypper ned i deler av forbrukermarkedet. Eller i dette tilfellet kanskje ned i entusiastmarkedet for foto og video. Så om noen år vil du kanskje supplere kamerautstyret ditt med et lite, fjernstyrt tilleggskamera. Det kan bli spennende video av slikt, eller spennende bilder tatt av samme motiv fra flere vinkler samtidig. For eksempel.
Før vi går videre, må vi se nærmere på forkortelsen som jeg brukte innledningsvis: PTZ. Bokstavene står for Pan, Tilt og Zoom, det vil si kamerabevegelser som panorering – altså sideveis kameraføring – tilting – altså det som ifølge Bokmålsordboka betyr å stille på skrå eller bikke, eller i praksis å bevege kameraet opp- og nedover – og zooming – altså å endre bildeutsnittet slik at man opplever det som om man kommer tettere på eller lengre unna motivet.
Robot-kameraer
Det er like greit å lære seg pe-te-sett-forkortelsen først som sist. For det er vel slik den uttales på norsk? Pe-te-sett? PTZ-kameraer kommer til å bli mye brukt etter hvert. Alternativt kan vi jo velge begrepet robos, som er en engelsk bransje-forkortelse for robot-kameraer. For det er jo det vi egentlig snakker om.
Noen vil kanskje si at PTZ-kameraer til forveksling ligner på overvåkningskameraer, og det er ikke så rart, for det er jo nettopp det de i noen grad er. I avanserte overvåkningsløsninger bruker man gjerne PTZ-kameraer som er så «intelligente» at når de detekterer bevegelse, kan de zoome inn på det eller den som beveger seg, holde motivet i fokus ved hjelp av moderne følgefokus-teknologi og følge motivet inntil det forsvinner ut av syne, for så å bevege seg tilbake til en forhåndsdefinert utgangsposisjon.
Fra sportsarenaer
Overvåkning er imidlertid bare en liten del av hva PTZ-teknologien brukes til. Under oppkjøringen til sommer-OL i Tokyo 2020, som i skrivende stund ennå ikke har gått av stabelen på grunn av korona-pandemien, men som kanskje vil bli holdt sommeren 2021, ble det skrevet mye om hvordan PTZ-kameraene vil forandre måten vi ser sport på TV. Eller på PC og mobil, for den slags skyld. For PTZ-kameraene er som skapt for videostrømming på mange plattformer.
Og det er ikke bare de store TV-selskapene som nå investerer stort i løsninger som inneholder PTZ-kameraer. Idrettsstadioner og ikke minst sportsklubber av ymse slag bygger selv opp PTZ-rigger på anleggene sine. For eksempel gjelder det amerikanske bilrace-baner og fotballklubber. PTZ er i ferd med å bli selve symbolet på at det nå er slutt på æraen da videokameraer av høy kvalitet var svært store, svært dyre og nesten umulig å betjene for andre enn spesialutdannede videokamera-operatører, ifølge SVG News, nettstedet for Sports Video Group.
PTZ-kameraene er i dag så små at man lett kan holde dem i hånden. De kan monteres hvor som helst, i alle slags posisjoner, på en vegg, i taket, på toppen av en stang. Slik kan videostrømmen fra PTZ-kameraene supplere video fra «ordentlige» videokameraer betjent av dyktige kamerafolk og gi oss supplerende videoinntrykk og -opplevelser av store sportsprestasjoner fra vinkler og posisjoner som tidligere var utenkelige. I de mest avanserte løsningene skryter TV-selskaper og sportsklubber av at seerne nå plutselig får sjansen til å oppleve seg selv om deltakere på sportsarenaen i stedet for å være tilskuere.
Og betjeningen av dem trenger ikke være vanskelig. PTZ-kameraer er komplette systemer med all slags elektro-mekanisk teknologi som trengs for – ja, nettopp – å panorere, tilte og zoome. Selv med noe så enkelt som en liten joystick eller fra en bærbar pc. Man kan seriekoble flere PTZ-kameraer, og kontroll og videooverføring kan gjøres via en enkel Ethernet-kabel. Mange løsninger er også basert på SDI- og HDMI-basert kommunikasjon, og det hele kan strømmes over internett – trådløst og til en rimelig pris.
(Hvis du lurer på hva SDI er, kan du lese om det et stykke ned i denne Kameranytt-artikkelen.)
Korona-forsterket
Foruten sportsarenaer er PTZ-baserte løsninger i ferd med å bane seg vei inn blant annet i konferansemarkedet, en trend som er blitt forsterket av korona-pandemien. Konsert- og underholdningsbransjen har også meldt seg på PTZ-bølgen.
Det gjelder egentlig etterspørselen etter PTZ-utstyr til mange slags bruk. Ifølge Canon har live- og fjernproduksjon av video vokst eksponentielt i løpet av de siste 12 månedene. Fra mars til april i fjor, like etter at pandemien brøt ut for fullt, ble det angivelig registrert en økning i livestrømming på hele 45 prosent. Det skal bli interessant å se hvordan tallene ser ut når pandemien en gang forhåpentlig er over, og ikke minst hvordan de utvikler seg etter at pandemien er slutt.
Canon følger opp
Panasonic og Sony er blant de store og kanskje mest kjente aktørene i den voksende PTZ-bransjen, men Canon har også ressurser og ambisjoner som tilsier at selskapet vil være tungt med på kappløpet om en sentral plass blant PTZ-leverandørene. Ikke minst fordi Canon har mye avansert kamera- og video-teknologi som også kan benyttes i PTZ-kameraer. Derfor lanserer Canon nå sine tre første PTZ-kameraer og en kontrollenhet som kommer i salg utover våren og sommeren. I tillegg har Canon utviklet et nytt gratisprogram for datamaskiner og nettbrett som kan brukes til å styre opptil 20 Canon PTZ-kameraer med forhåndsvisning av opptil ni av kameraene i brukergrensesnittet.
Lanseringen er en oppfølging av Canons kunngjøring i 2020 av sitt System Integrator Program, et initiativ som har til formål å utvikle et strategisk samarbeid med videoleverandører og integratører.
– Disse nye PTZ-kameraene samt fjernkontrollen er utviklet med tanke på systemintegratør-markedet. Vi er spent på å se hvordan disse kameraene blir tatt inn i de kreative løsningene som de utvikler for sluttbrukerne, sier Tatsuro «Tony» Kano, en av lederne for Imaging Technologies & Communications-gruppen hos Canon USA.
To av de nye PTZ-kameraene fra Canon er myntet på innendørs bruk: Canon CR-N500 og Canon CR-N300. I tillegg kommer et avansert utendørskamera, CR-X500. Alle kameraene kan ta opp video i 4K UHD-format – 4K-kravet er sentralt hos dem som vurderer å kjøpe inn PTZ-utstyr i dag.
OPPTAK PÅGÅR: Canon CR-N500 viser klart og tydelig når kameraet er i opptaksmodus. (Pressefoto: Canon)
– I mindre skala
Ifølge Canon Norge er hensikten med å lansere de tre PTZ-kameraene å møte en stadig stigende etterspørsel etter innhold og behov for effektive metoder for innholdsproduksjon i mindre skala.
Alle de tre kameraene gir 4K UHD-opptak med støtte for flere protokoller, inkludert en nyutviklet protokoll kalt XC-protokollen, som skal gi enkel og effektiv arbeidsflyt for fjernproduksjon.
Canon varsler at selskapet dessuten vil utvikle ny fastvare til sine Cinema EOS-kameraer slik at de blir kompatible med det nye fjernproduksjonssystemet.
Kamera med vindusvisker
Det mest avanserte av de tre kameraene, utendørskameraet CR-X500, benytter Canon Log 3- og Wide DR-innstillinger. Canon Log 3 skal med fargegradering i etterpoduksjonen kunne gi et dynamisk gammaomfang på hele 800 prosent. Dette skal gi best mulig HDR-resultat både for livestrømming og innspilt innhold som er klart for etterproduksjon. Kameraet er vann- og støvtett etter IP55-klassifisering, byr på fjernstyring over seriell kommunikasjon og har til og med en integrert vindusvisker som sørger for at vått vær ikke ødelegger opptaket, ifølge Canon Norge.
CR-N500 og CR-N300 har en Digic DV6-prosessor som gir 4K UHD 30p 10-bit 4:2:2, mens CR-X500 har to slike prosessorer og derfor greier 4K UHD 60p 10-bit 4:2:2.
CR-N500 og CR-X500 har en en-tommes CMOS-sensorer for video i kringkastingskvalitet og benytter seg av Canons Dual Pixel CMOS-autofokussystem for gir særdeles rask og presis autofokus. CR-N300 benytter en litt mindre 1/2.3-tommers CMOS-sensor med Canons hybrid-autofokussystem. Et perfekt kamera for strømming i omgivelser som for eksempel et auditorium, hevder Canon Norge i pressemeldingen.
CR-N500 ogCR-X500 har 15x optisk zoom tilsvarende 25,5-382,5 mm omregnet til 35 mm-format, mens CR-N300 har 20x optisk zoom tilsvarende 29,3-601 mm. Alle har bildestabilisator. På CR-X500 kan zoomomfanget økes ved å ta ned opptaket fra 4K til Full HD. Da blir zoomomfanget 30x, noe som skal gjøre det enklere å komme tett innpå motiver som er langt unna.
Prisene
CR-N300 har salgsstart i juni 2021 og har en anbefalt pris på cirka 26.000 kroner. CR-N500 har salgsstart i april 2021 og har en anbefalt pris på cirka 52.000 kroner. CR-X500 har salgsstart i juli 2021 og har en anbefalt pris på vel 220.000 kroner. Kontrollenheten RC-IP100 har salgsstart i mai 2021 og har en anbefalt pris på vel 19.000 kroner. Programvaren for styring av kameraene kan lastes ned gratis fra april 2021, melder Canon Norge.
