Korona-pandemien har bidratt til å øke etterspørselen etter videoutstyr som ikke koster skjorta, men som likevel kan gi profesjonelle resultater. Derfor har Canon besluttet å tilby sitt klassiske videokamera XA45 også i Europa. Vi snakker om et videokamera i 20.000-kronersklassen som tross den moderate prisen – i profesjonell videosammenheng – kan tilkobles standard kringkastingsutstyr, blant annet kodere for livestrømming.
Det er gått flere år siden statistikkutsendelsene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen fortalte oss at bunnen har falt ut av markedet for videokameraer. I stedet for videokameraer bruker jo de video-interesserte blant oss nå helst systemkamera til både foto og video. Resten har gått over til mobilkamera og lager videosnutter som aldri før – uten at de synes de trenger noe ordentlig videokamera. Så hvorfor skal vi bruke tid og krefter på å lese om et nytt «gammeldags» videokamera som nå kommer på markedet?
Jo, fordi det finnes et sjikt i videomarkedet midt mellom det skadeskutte forbrukermarkedet og det rendyrkede proffmarkedet for kostbar reklame-, TV- og kino-film der videoentusiaster og semiprofesjonelle fortsatt gjerne vil bruke «klassiske» videokameraer. Dette er folk som lager video for organisasjoner og foreninger, bedrifter og utdanningsinstitusjoner og mange andre. Vel å merke på stramt budsjett.
Video-ergonomi og korona
Det er flere grunner til at mange av dem fortsatt vil bruke dedikerte videokameraer framfor speilreflekskameraer og speilløse systemkameraer. Mange synes at ergonomien på de klassiske videokameraene er bedre tilpasset det å videofilme. (Det synes jeg også.) Og selv forholdsvis rimelige videokameraer myntet på proffmarkedet har gjerne tilkoblinger som gjør det enkelt å koble til tilbehør og overføringsløsninger som ikke uten videre kan hektes på et systemkamera, i hvert fall ikke uten fordyrende rigger og kronglete mellomledd.
Med andre ord er det definitivt et marked for et tradisjonelt videokamera som Canon XA45-kameraet. Et marked som nå har fått et ekstra puff takket være korona-epidemien.
Både bedriftsmarkedet og utdanningssektoren har i senere tid signalisert økt interesse for profesjonelle videoløsninger til overkommelige pris. Uavhengige dokumentar- og video-produsenter utgjør et stadig voksende marked. Og vi har jo alle sett hvor populært det er å strømme konserter og andre kulturarrangementer i disse korona-tider.
Nå under korona-pandemien har til og med livssynsmarkedet åpnet seg for mer video, blant annet på grunn av behovet for å kunne overføre alt fra begravelser og bisettelser til bryllup og konfirmasjoner i form av videostrømming. Jeg er selv blant dem som har måttet følge en bisettelse på PC-skjermen hjemme i vinter fordi bare de aller nærmeste fikk lov å være til stede der bisettelsen fant sted. Norske begravelsesbyråer begynner å bli flinke på videostrømming, fikk jeg oppleve. Den hadde jeg ikke sett komme.
Lansert i 2019
Canon XA45 er egentlig ikke noe nytt videokamera. Det ble første gang vist fram på den store TV- og kringkastingsmessen NAB i Las Vegas våren 2019 og har vært tilgjengelig blant annet i USA siden det året. Det nye nå er altså at Canons europeiske divisjon, Canon Europe, har besluttet å gjøre kameraet tilgjengelig også i EMEA-området, det vil si Europa, Midt-Østen og Afrika.
XA45 er egentlig en søskenmodell til XA40, som har vært tilgjengelig i Norge en stund. Forskjellen på de to er at nykommeren i vår del av verden har en såkalt 3G-SDI-kontakt som mangler på lillebror XA40. Det er nettopp denne kontakten som gjør det mulig å koble til mer profesjonelt kringkastingsutstyr, som for eksempel kodere for livestrømming og tilkobling til fler-kameraløsninger.
Slik sett reflekterer XA45-lanseringen i Europa det økende behovet for mer profesjonelle IP-oppkoblinger for strømming av video via internett. Canon Norge presenterer XA45 som «et kompakt 4K videokamera med profesjonelle opptaksfunsjoner».
XA-familien
Canons XA-familie av profesjonelle videokameraer ligger på nivået under Canon XF-familien, der man typisk finner kameraer i prissjiktet rundt 35.000-75.000 kroner. I XA-familien, der vi nå har en nylansering, finner vi litt rimeligere videokameraer fra rundt 13.000 til vel 30.000 kroner. Dette er et pris-spektrum som «videofolk på budsjett» gjerne opererer i.
Det rimeligste videokameraet i Canon XA-familien er XA11 til snaut 13.000 kroner. Dette er et Full HD-kamera som altså ikke kan håndtere 4K-video. Maks oppløsning er Full HD på 1.920 x 1.080 piksler. Kameraet har en forholdsvis liten bildebrikke på 1/2,84 tommer.
Ønsker man å bruke et slik kamera i en mer avansert setting med for eksempel fler-kamerakjøring eller videostrømming, kan man velge varianten som heter XA15. Dette er teknisk sett det samme Full HD-kameraet, men det har i tillegg en SDI-tilkobling – mer om det senere – som gjør at det passer inn i en kringkastingsløsning.
Hvis man isteden vil jobbe med 4K-video, er neste steg på stigen Canon XA40 til vel 16.000 kroner. Bildebrikken er litt større, 1/2,3 tommer, og kameraet kan ta opp 4K UHD-video med oppløsning på 3.840 x 2.160 punkter – i tillegg til Full HD, naturligvis.
Hva så hvis man ønsker 4K med enda litt større bildebrikke, for eksempel en 1-tommes brikke? XA-familien byr også på dét, i form av XA50 til snaut 26.000 kroner. Da får man også nyte godt av Canons Dual Pixel autofokussystem, som er litt raskere og mer treffsikkert enn den vanlige kontrast-baserte autofokusen i de andre kameraene i XA-familien. Bytter man ut siste tall i produktbetegnelsen slik at man får XA55, får man en versjon som også inneholder SDI-tilkobling. Men da må man ut med over 31.000 kroner.
(Prisangivelsene her er hentet fra Canons nettbutikk Canon Store. For ordens skyld nevner jeg at de avviker i noen grad fra prisdata hos Prisjakt.no.)
Supplement til XA40
«Nye» XA45 kommer altså som et supplement til eksisterende XA40. Teknisk er de så å si like. Begge benytter en bildebrikke på 1/2,3 tommer. Omregnet til et mål som er forståelig på norsk, er standard-dimensjonen på 1/2,3 tommersbrikken på 6,17 x 4,55 mm. Standard-dimensjonen på en én-tommes brikke, som for eksempel finnes i XA50/XA55-kameraene, er til sammenligning 13,2 x 8,8 mm.
La oss se litt nærmere på dette med brikkestørrelser mens vi først er i gang: Vi hobbyfotografer og kameraentusiaster som vanligvis steller med stillbildekameraer, er jo i dag vant til å hanskes med vesentlig større bildebrikker, for eksempel APS-C-brikker som gjerne er på rundt 23,6 x 15,7 mm. Eller 22,2 x 14,8 mm for Canons del – Canon bestemte seg på et tidspunkt for å gjøre APS-C-brikkene sine litt mindre enn det Nikon, Sony og de andre opererte med. Og enda høyere oppe på rangstigen har vi fullformatbrikker på cirka 36 x 24 mm, med mellomformatbrikkene over der igjen.
Men i videoverdenen har man i alle år vært vant til å jobbe med langt mindre bildebrikker. Mye profesjonell video, inklusive filmer myntet på å vises på stort lerret i kinosalen, tas opp i Super 35-format, som er ganske nær dimensjonene til en APS-C-brikke.
Super 35-formatet dukket opp tidlig på 1980-tallet da man fortsatt produserte kinofilm med filmbaserte kameraer. Da ble Super 35 et rimelig alternativ til det rådyre 70 mm-filmformatet som de største storfilmene ble filmet i. Super 35 som digitalt format dukket opp rundt 2005 eller deromkring fra kameraprodusenter som Arri og Red. I dag er det digitale Super 35-formatet nærmest blitt standard både blant filmprodusentene i Hollywood og blant uavhengige videoprodusenter, selv om også videoverdenen har begynt å ta i bruk fullformat.
Canons XA-kamerafamilie består altså av kameraer med brikker som er mindre enn Super 35. Det betyr at selve bildebrikken i XA40 og XA45 på 1/2,3 tommer altså er en god del mindre enn vi er vant til i systemkameraene våre. En av fordelene er at man da kan bygge små håndholdte videokameraer som nettopp disse, med fastmontert optikk med stort brennviddeomfang uten at det hele blir uhåndterlig.
I praksis ser det ikke ut til at den beskjedne brikkestørrelsen svekker disse kameraenes posisjon som «profesjonelle» videokameraer for de aktuelle målgruppene. For det dreier seg tross alt om mye mer enn brikkestørrelse. Et viktig stikkordet er allerede antydet: Tilkoblingsmuligheter.
Hva er en SDI-utgang?
XA45 har det til felles med lillebror XA15 og storebror XA55 at kameraet er utstyrt med en såkalt SDI-utgang med BNC-kontakt. Dette er nok en viktig utgang, siden den bidrar til en prisøkning på de SDI-utstyrte kameraene med over 6.000 kroner sammenlignet med sine søskenmodeller som mangler denne kontakten.
Det er flere grunner til at SDI-kameraene er så mye dyrere. SDI er en standard for profesjonelt videoutstyr som det er knyttet betydelige lisensavgifter til som kameraprodusentene må ta igjen på utsalgsprisen. Dessuten krever selve kontakten på utsiden av kameraet diverse endringer av maskinvaren innvendig. Og sist, men ikke minst produseres SDI-versjonen av en kameramodell gjerne i mindre antall enn tilsvarende modell uten SDI, noe som også påvirker prisen.
Hva er så SDI? SDI står for Signal digital interface, som er en familie av digitale videogrensesnitt som brukes i profesjonelle videoløsninger og i kringkastingsmiljøer. SDI-løsninger er proff-verdenens svar – tidsmessig er det riktignok omvendt – på HDMI-kontakten. HDMI står for High Definition Multimedia Interface og er det som vi amatører forholder oss til ved overføring av videosignaler. Alle har vel i dag en TV i stua med opptil flere HDMI-innganger? En HDMI-overføring kan for eksempel blokkere opphavsrettsbeskyttet innhold, noe en SDI-basert kabling ikke kan gjøre. Med andre ord – HDMI er for forbrukermarkedet, mens SDI er for proffmiljøene.
SDI-standarden definerer overføring av ukomprimerte og ikke-krypterte videosignaler, gjerne inkludert lyd og tidskode, og via SDI overføres signaler mellom kameraer, monitorer, PC-er, miksepulter og alt som trengs i et profesjonelt kringkastingsmiljø. For eksempel er tidskodeoverføring via SDI viktig når man jobber med fler-kameraløsninger.
SDI-overføringer skjer via koaksialkabler, også kalt coaxkabler, tilkoblet via BNC-kontakter. Her står forkortelsene i kø. BNC står for Bayonet Neill-Concelman, etter etternavnet på de to som utviklet kontakten, de amerikanske elektroingeniørene Paul Neill og Carl Concelman. BNC-kontakten ble skapt allerede på 1940-tallet, så her er det gammel fjernsynsteknologi med i bildet.
Canon XA45 har altså utgang til en BNC-plugg. Det er dét som skiller kameraet fra XA40. Pluss de endringene i maskinvaren ellers som SDI-kontakten forutsetter, naturligvis.
20x optisk zoom
Med unntak av SDI-kommunikasjon har Canon XA45 de samme tekniske egenskapene som Canon XA40. Bildebrikken er en CMOS-sensor på 1/2,3 tommer, allerede omtalt ovenfor. Kameraene har et fastmontert zoomobjektiv med 20x optisk zoom. Omregnet til 35 mm-format tilsvarer brennviddeomfanget fra 29,3 mm vidvinkel til 601 mm tele.
Dette er vel å merke brennvidden man får når man filmer i 4K-modus. Hvis man har planlagt å vise videofilmen i vanlig Full HD-modus, kan man benytte HD-prosessering med oversampling der man nedskalerer fra 4K til Full HD. Da får man en maks teleinnstilling som tilsvarer hele 1.202 mm, eller med andre ord tilsvarende et 40x zoomobjektiv.
Når man tar opp i 4K og legger video ut for visning i Full HD, skal en slik oversampling også bidra til å forbedre bildekvaliteten og detalj-gjengivelsen.
Tross all fokuset på 4K nå om dagen er det fortsatt mange sammenhenger der Full HD er et mer praktisk visningsformat, som for eksempel under videostrømming. 4K har på ingen måte tatt knekken på Full HD, men kan bidra til å forbedre kvaliteten på video som distribueres i Full HD.
XA40 og XA45 har det samme avanserte autofokussystemet som Canon byr på i mange av sine kameraer, både på video- og stillbilde-siden. Her finner vi både ansiktssporing, fokuslåsing på ansikter og følgefokus. Videofotografen kan kjapt flytte fokuspunkt ved å tappe på LCD-skjermen. I tillegg kan man kjøre tradisjonell manuell fokus. Man kan også forhåndsinnstilte fokusavstander i menysystemet.
Proff-forskjellen
I utgangspunktet er Canon XA40 – og dermed også «nye» XA45, med unntak av SDI-kontakten, som jeg nå er ferdig med å skrive om – en profesjonell versjon av Canons avanserte forbruker-videokamera Canon Legria HF G50. Dette er et videokamera til rundt 11.000 kroner, basert på samme brikkestørrelse som XA40/XA45-kameraene, altså en 1/2,3 tommers bildebrikke med 4K UHD-oppløsning på vel åtte megapiksler, åtte-bladers rund blenderåpning, 20x zoomobjektiv med lysstyrke fra f/1,8 i vidvinkelmodus til f/2,8 i telemodus, kombinert optisk og digital 5-aksers bildestabilisering, 3-tommers berøringsfølsom LCD-skjerm, 0,24-tommers elektronisk søker med oppløsning på vel 1,5 megapiksler og innebygd ND-filter (gråfilter) som blant annet gjør det mulig å filme med stor blenderåpning selv i sollys. Forbruker-videokameraet Legria HF G50 er med andre ord et ganske kapabelt og allsidig videokamera for kravstore videoamatører. Gjerne det vi på engelsk kaller «prosumers».
Canon XA40 markedsføres altså som en proffversjon av dette videokameraet, til rundt 5.000 kroner høyere pris, det vil si omlag 16.000 kroner. Hva slags profesjonelle egenskaper er det man får for dette prispåslaget?
Proffegenskapene ligger først og fremst i håndgrepet følger med XA-kameraene, men som ikke er tilgjengelig for forbrukerkameraene i Canon Legria-familien. Håndgrepet er langt fra bare til å bære kameraet med. Foruten å fungere som feste for ekstern mikrofon og belysningsutstyr, for eksempel LED-lamper, inneholder det to særs viktige mikrofoninnganger som man ikke finner på forbruker-modellene av disse videokameraene.
Vi snakker om såkalte XLR-mikrofoner. I lyd- og video-verdenen til de profesjonelle er man ikke fornøyd med mikrofoner med forbrukermarkedets 3,5-millimeters kontakter, men vil ha de mye større XLR-kontaktene, som finnes i forskjellige varianter med fra tre til sju pinner. XLR-kontakter brukes til mange slags oppgaver, men tre-pinnerskontakter er mest utbredt og XLR3 er en bransjestandard for å håndtere balanserte lydsignaler, som gjør det mulig å overføre lydsignaler over lange kabler uten interferens og andre forstyrrelser.
Håndgrepene på Canons XA-videokameraer har to slike XLR-kontakter som XLR-mikrofoner kan plugges inn i, med avanserte styringsmuligheter for lydopptaket. I tillegg kan man samtidig benytte 3,5 mm-lydkontakten på kamerahuset og den innebygde mikrofonen i kamerahuset. I menysystemet kan man dermed styre hele fire lydkanaler inn til videoopptaket. Jeg har lest i testomtaler av lillebror XA40 at det ikke er mange videokameraer i denne prisklassen som byr på så avanserte lydmuligheter.
XA40/XA45 har bildestabilisering på tre nivåer – standard, dynamisk og forsterket bildestabilisering. Bildestabilisator-systemet er en blanding av optisk bildestabilisering og elektronisk bildestabilisering.
I ekstremt dårlig lys kan man svitsje til opptak i infrarød modus. Da kan man gjøre monokromt opptak i nesten totalt mørke – valgfritt i sort/hvitt eller «natt-grønt». En infrarød sensor er innebygd i bærehåndtaket.
Innstillingene for opptak i langsom kino eller fortfilm går fra halv hastighet til 1.200x hastighet, og intervallopptak er også tilgjengelig.
Kameraet kan også ta respektable stillbilder på åtte megapiksler.
XA45-kamerahuset alene veier omlag 740 gram. Plusser man på bærehåndtaket, øker vekten til cirka 1.130 gram, men det er fort gjort å ta av bærehåndtaket hvis man ønsker å filme uten.
Batteriladeren som følger med, krever at batteriet er festet til kameraet under lading, mens lader for ekstern lading kan fås kjøpt som ekstrautstyr.
I desember 2020 fikk XA40/XA45 – og en rekke andre Canon-videokameraer – en omfattende fastvareoppdatering med blant annet større muligheter til å justere forskjellige sider ved bildekvaliteten, inklusive forbedret støyreduksjon, og med utvidet mulighet for brukerdefinering av diverse betjeningsknapper.
SDI-kontakten på XA45-modellen bidrar for øvrig til nesten 7.000 kroners prispåslag sammenlignet med XA40, bare så det er nevnt.
En «nesten-test»
Jeg har hverken prøvd XA40 eller XA45. Det nærmeste jeg har kommet, var et testutlån fra Canon Norge av Canon Legria GX10 tilbake i januar 2018. Legria-navnet røper at dette er et videokamera som hører hjemme blant Canons forbrukerprodukter, men i så måte et avansert videokamera myntet på kravstore videoentusiaster som kan ta seg råd til et videokamera som i dag koster over 22.000 kroner.
Teknisk sett ligger kameraet nærmere proffmodellen XA50 enn XA45, som denne artikkelen handler om. Det har en 1-tommes bildesensorbrikke, som er større enn bildebrikken i XA40/XA45 på 1/2,3 tommer. Dette gir i hvert fall i teorien litt bedre egenskaper under dårlige lysforhold og kanskje litt bedre bokeh, altså det filmfolk gjerne kaller en litt mer «cinematisk» stil. Dessuten har kameraet Canons Dual Pixel-autofokussystem, som XA40/XA45 mangler og som skal være raskere og litt mer treffsikker på fokuseringen.
Betjeningsmessig gir imidlertid Legria GX10 antakelig mye av den samme opplevelsen som å bruke XA40/XA45-kameraene. Den største forskjellen er at proff-bæregrepet på XA-kameraene mangler på Legria-kameraene, så man får jo ikke de samme profesjonelle tilkoblingsmulighetene som for eksempel tilkobling av XLR-mikrofoner. Og naturligvis har forbrukerkameraene ingen SDI-utgang.
Da jeg fikk sjansen til å prøve Legria GX10-kameraet i 2018, husker jeg at jeg syntes det var godt å komme tilbake til et videokamera bygd i den klassiske videokamera-designen som jeg hadde vært vant til tidligere – faktisk helt siden smalfilmens tidsalder.
Ergonomien er utvilsomt bedre enn å filme med et fotoapparat, for ikke å si med et mobilkamera. Håndholdt filmer man stort sett med videokameraet trygt festet i høyre hånd med bæreremmen på den siden av kameraet, mens man har venstre hånd fri til å bruke betjeningsknapper, hjul og ratt på kameraet, samt å betjene menyen på LCD-skjermen. Motorisert zoom gjør det mye lettere å få til en jevn og elegant zoombevegelse enn å zoome for hånd med et speilrefleksobjektiv eller å knipe med to fingre på en mobilskjerm. (XA40/XA45 har motorzoom med 16 hastighetsinnstillinger.)
I det hele tatt synes jeg det er gledelig at Canon – og for så vidt også noen av konkurrentene – fortsatt holder liv i det klassiske videokamera-konseptet tross alle truslene som disse videokameraene står overfor i vår tid.
Min nyhetsartikkel om Legria GX10 fra høsten 2017 kan du forresten lese her:
LES OGSÅ: Dual Pixel Canon-video for entusiaster
Og en kort natt-test med håndholdt Canon Legria GX10 kan du se her:
Prisen
Prisen på Canon XA45 er cirka 23.000 kroner, opplyser Canon Norge. Salgsstart er nå i februar 2021.
Tekniske data
Bildesensor | 1/2,3-tommer CMOS |
Brutto oppløsning | Ca. 21,14 megapiksler |
Netto oppløsning | Ca. 8,29 megapiksler |
Videooppløsning | Opptil 3.840 x 2.160 piksler (4K UHD) |
Bildefrekvens (PAL) | 4K UHD: 25p. Full HD: 25p, 50p, 50i |
Stillbilder | JPEG opptil 3.840 x 2.160 piksler (avhengig av videooppløsningen) |
Signalprosessor | Canon DIGIC DV6 |
Motivbelysningsområde | Ca. 0,3 til 100.000 lux |
LCD-skjerm | 3-tommer |
LCD-skjermoppløsning | Ca. 460.000 punkter |
Søker | 0,24-tommer, ca. 1,56 millioner punkter |
Lukkertider | 1/6 sek.-1/2.000 sek. (1/2. sek.-1/500 sek. i modus for svakt lys) |
Objektiv | Ca. 29,3-601 mm omregnet til 35 mm-format |
Lysstyrke | f/1,8-f/2,8 |
Bildestabilisering | Objektivforskyvning (optisk) + elektronisk stabilisering |
Nærgrense | 10 mm ved vidvinkel, 60 cm i hele zoomområdet |
Filterdiameter | 58 mm |
Digital zoom | 400x digital zoom |
Telekonverter | 2x digital telekonverter |
Bitdybde | 8-bit |
Videokodeker | XF-AVC, M=4 |
Video-fargeoppløsning | 4:2:0 |
Fargerom | BT.709 Normal / BT.709 |
Sakte/rask film (PAL) | x2-x1200 |
Mikrofon | Ja |
Høyttaler | Ja |
Lagring | 2 x SD/SDHC/SDXC-kort |
USB | Mini-B, Hi-Speed USB |
Bluetooth | – |
WiFi | – |
SDI | Ja, på XA45-modellen |
HDMI | HDMI-minikontakt |
Mikrofoninngang | 3,5 mm i kamerahuset, 2 x XLR-tilkoblinger på bæregrepet |
Hodetelefonutgang | Ja |
Batteritid | 170-270 min. avhengig av modus og batteritype |
Vekt | Kun kamera: Ca. 740 gram, med bæregrep ca. 1.130 gram |
Størrelse | Ca. 109 x 84 x 182 mm (kun kamerahus), ca. 131 x 180 x 231 mm (inkl. solblender, BP820 batteripakke, mikrofonholder og håndtak) |
Én kommentar