Få av oss vil kjøpe Fujifilms nye mellomformat-kamera. Men det er en flott demo av fordelen med speilløst.
Fujifilm var blant utstillerne på årets Photokina-messe i Köln som virkelig vakte oppsikt med sin lansering. Det nye mellomformat-kameraet Fujifilm GFX 50S var det visst ikke mange som ventet.
Brikke-krigen
Vi vanlige kameraentusiaster har mer enn nok med å krangle om fordeler og ulemper med brikkestørrelser som Micro Four Thirds versus APS-C. Noen av oss drister seg kanskje også til å vurdere noe så politisk ukorrekt som én-tommes bildebrikker, som nå riktignok begynner å bli et akseptabelt alternativ også for seriøse fotografer, takket være fantastiske kameraer som Sonys nye RX100V. Og kameraentusiaster med litt større lommebok enn de fleste av oss spankulerer gjerne omkring med fullformat-kamera.
Men mellomformat – nei, det er forbeholdt dem som har råd til dyrt fotoatelier-utstyr, gjerne med budsjett for kameraer til sekssifrede beløp.
Hva kan vi lære?
OK, nye Fujifilm GFX 50S, som vel å merke ikke kommer i salg før i 2017, er nok myntet blant annet på fotografer som leverer bildefiler til etasjehøye kjempereklameplakater.
Men også vi som ikke har råd til å stille så høye krav til kamerautstyret vårt, har et og annet å lære av å sette oss litt inn i hva Fujifilms GFX-konsept egentlig er.
For dette er mer enn bare en ny konkurrent til mellomformat-kameraer som Hasselblad X1D (51 megapiksler, pris fra 93.388 kroner), Leica S2 (38 megapiksler, pris fra 99.999 kroner) og Pentax 645Z (51 megapiksler, pris fra 84.994), for ikke å snakke om Phase One A-serien (fra 50 megapiksler, pris fra 355.125 kroner) – alle priseksempler fra Prisjakt.no.
Mellomformat og speilløst
Ikke minst er Fujifilm GFX en demonstrasjon på hva som er mulig å få til med mellomformat-brikker, når denne brikkestørrelsen kombineres med teknologien som ligger til grunn for dagens speilløse systemkameraer i MFT-, APS-C- og fullformat-klassen.
Riktignok er det andre mellomformat-kameraer som også kan betegnes som speilløse, men ikke så utpreget med den formfaktoren vi snakker om her. Spesialkameraer for studiobruk er noe annet enn et systemkamera som Fujifilm GFX 50S, der både kamerahuset og objektivene konstrueres som værbestandige fordi de er myntet på å brukes vel så mye ute i felten som inne i et fotoatelier. Foruten reklame- og motefotografer står også natur- og landskapsfotografer på listen over målgrupper.
Blant journalistene som fikk prøve nye Fujifilm GFX 50S på Photokina-messen, var det flere som sa – og skrev – at kameraet kunne oppleves omtrent som et litt voksent speilreflekskamera av typen Nikon D5 eller Canon EOS 1D X Mark II, og med den samme balansen og betjeningsvennligheten som slike kameraer byr på sammenlignet med litt mer «sære» mellomformat-kameraer.
Ikke minst er det objektivfatningen og den korte avstanden mellom bakre del av objektivet og bildebrikken – her på bare 26,7 mm – som er vesentlig og som er et resultat av den speilløse konstruksjonen. For dette er med på å gjøre det mulig å designe lettere og mindre objektiver til Fujifilm GFX 50S enn det man er vant til i mellomformat-verdenen.
Fujifilm selv går så langt som til å si at de har gjenoppfunnet mellomformatet.
Dét er naturligvis markedsføring, men Fujifilm har likevel et poeng.
GF-optikken
G-en i GFX-navnet står for den nye objektivfatningen som Fujifilm har lansert, altså G-fatningen. I løpet av 2017 lover Fujifilm seks objektiver basert på denne fatningen. Med en brennviddefaktor på 0,79x snakker vi om følgende objektiver:
- Fujinon GF23mmF4 (tilsvarende cirka 18 mm)
- Fujinon GF4mmF2.8 (tilsvarende cirka 35 mm)
- Fujinon GF63mmF2.8 (tilsvarende cirka 50 mm)
- Fujinon GF32-64mmF4 (tilsvarende cirka 25-50 mm)
- Fujinon GF110mmF2 (tilsvarende cirka 85 mm)
- Fujinon GF120mmF4 Macro (tilsvarende cirka 95 mm)
Makroobjektivet er det eneste som har vibrasjonsdemping.
Bildebrikken
Alle er naturligvis tilpasset den nye G-fatningen og den nye CMOS-bildebrikken på 43,8 x 32,9 mm. Dette er en brikke som i areal er omtrent fire ganger så stor som APS-C-brikkene i Fujifilms APS-C-kameraer, som for eksempel Fujifilm X-Pro2.
Bildebrikken har en oppløsning på 51,4 megapiksler, og standard bildeproporsjoner er 4:3, men man kan også stille om til 3:2, 1:1, 4:5, 6:7 og 6:17. Men 16:9 har jeg ikke sett på listen – det er kanskje et poeng med mellomformat jeg har gått glipp av her?
Til bildeprosesseringen benyttes Fujifilms såkalte X-Processor Pro, som også brukes i Fujifilms X-kameraer i APS-C-klassen – X-A3, X-T2, X70 og X-Pro2, for å nevne de nyeste.
Dermed er vel både G-en og X-en i GFX-navnet forklart. X-en står nok for prosessoren og ikke for Fujinon X-fatningen, for det er navnet på objektivfatningen på Fujifilms APS-C-kameraer. F-en står ganske enkelt kanskje for Fujinon, som er merkenavnet på selskapet objektiver?
Kameraet kan for øvrig bygges ut på måter som ligner det man er vant til i speilrefleksmarkedet, for eksempel med et vertikalt håndgrep med plass til ekstra batterier.
Den elektroniske søkeren er avtagbar, men følger med som standardutstyr. Med en adapter, som er tilleggsutstyr, kan den vris i mange vinkler.
Prisen på Fujifilm GFX 50S er ikke klar ennå, men i rapportene fra Photokina ble det gjettet på en pris på i underkant av 10.000 dollar (vel 80.000 kroner) for kamerahuset med 63-mm-objektivet.
Fujifilm
Japanske Fujifilm så dagens lys i 1934 som Japans første produsent av film for fotografi-markedet. I tillegg produserte selskapet også film for filmbransjen samt røntgen-film. På 1940-tallet begynte Fujifilm å produsere optikk.
Lenge hadde Fujifilm et tilnærmet monopol på filmsalget i Japan, på samme måte som Kodak hadde det i USA. I motsetning til Kodak sørget imidlertid Fujifilm for å forberede seg på overgangen til digital kamerateknologi, og er i dag en stor produsent av digitale kameraer.
Én kommentar