Annonser

Kameranytt

Derfor er Panasonic Lumix GH5 en milepæl

Panasonic Lumix GH5
VEISKILLE: Med Lumix GH5 er Panasonic med på å danne et veiskille når det gjelder å få profesjonell aksept for Micro Four Thirds-formatet, hevder denne skribenten. (Foto: Panasonic)

KOMMENTAR: Etter å ha holdt fotoverdenen på pinebenken siden sniktitten på Photokina, har Panasonic nå endelig lansert Lumix GH5. 

Her er noen tanker om hvorfor nettopp dette kameraet er en milepæl i nyere kamerahistorie.

La meg bare nevne først at alle de tekniske dataene om det nye kamera – og til og med de norske prisene – nå er klare, takket være CES-lanseringen, selv om kameraet ikke kommer i salg før i april 2017. Se separat artikkel her:

LES OGSÅ: Endelig: Alt om Lumix GH5

Hva er det som er så spesielt med Panasonic Lumix DC-GH5 at den samlede kamerapressen nærmest holdt pusten i spenning de siste dagene før CES-messen i Las Vegas?

Spenningen var knyttet til spørsmålet om Panasonic endelig ville lansere kameraet og gi svar på spekulasjonene som har sirkulert siden selskapet kjørte en forhåndslansering på Photokina-messen i Köln i september 2016? Der viste Panasonic en prototyp av kameraet uten å si så mye om en del av detaljene, som det senere har versert mange spekulasjoner om.

Kongen på video-haugen

Med Lumix GH5 tar Panasonic sikte på å erobre plassen som kongen på haugen i videomarkedet. Ikke i det samlede videomarkedet, naturligvis, men i den delen av det som ønsker mest mulig profesjonelle videoegenskaper til en pris som selv ivrige videoentusiaster kan ta seg råd til uten å gjøre familien til sosialklienter. Samt små filmselskaper, reklamebyråer og andre som har behov for å lage profesjonell video på beskjedent budsjett.

Panasonic Lumix GH5
MICRO FOUR THIRDS: Hva vil GH5-lanseringen bety for fremtiden til Four Thirds-brikken og Micro Four Thirds-objektivfatningen? (Foto: Panasonic)

Etter at Panasonic nå ikke bare har kjørt den formelle lanseringen av GH5, men også har latt viktige publikasjoner på foto- og videoområdet endelig få prøvekjøre kameraet, inkludert norske Fotomag, vet vi nå mer om hva kameraet faktisk representerer.

Riktignok er dette forhåndstesting med restriksjoner på førproduksjonsmodeller. Vi må vente til i april før de første «frie» testomtalene blir publisert.

Men Lumix GH5 fremstår nå som noe bortimot en våt drøm for folk som har store ambisjoner, men i film- og videosammenheng små budsjetter, for sine videoprosjekter.

Kameraet hører nok hjemme i flaggskipsklassen også vurdert som fotoapparat, så det er kanskje litt urettferdig at denne delen av kameraets egenskaper kommer så sterkt i skyggen for videofunksjonene. Men det få så være.

Micro Four Thirds i ledelsen på utvikling

GH5-lanseringen til Panasonic kan gjerne settes i sammenheng med Olympus-lanseringen på Photokina i fjor høst av OM-D E-M1 Mark II.

Olympus OM-D E-M1 Mark II
UTFORDRER: Olympus OM-D E-M1 Mark II skal utfordre Nikon og Canon i profesjonelle fotograf-miljøer. (Foto: Olympus)

Selv om det både er mange likheter og viktige forskjeller mellom de to kameraene fra MFT-verdenens erkerivaler, representerer disse to kameraprodusentene – og nettopp disse to kameraene – et klart bilde på status i kamerabransjen akkurat nå.

LES OGSÅ: Er Olympus bra nok for sport nå?

Og aller mest sentralt i dette statusbildet er at det ser ut til å være i Micro Four Thirds-markedet at lysten og evnen til å drive gjennomgripende utvikling av kamerateknologien er størst for tiden.

Også på andre plattformer skjer det forbedringer, naturligvis. Men forbedringene synes små og skrittvise sammenlignet med kvantesprangene vi har sett det siste året i Micro Four Thirds-markedet.

LES OGSÅ: Dette blir Olympus-prisene

Det nye Olympus-kameraet fremstår som det første speilløse systemkameraet som med troverdighet kan slåss om presse- og ikke minst sportsfotografenes gunst. Kameraet er det første som kan innfri sportsfotografenes krav om lange og raske bildeserier uten forsinkelsene som søkerne i de speilløse kameraene alltid har slitt med på dette området. Endelig en verdig utfordrer til Canon og Nikon, som har hatt hegemoniet i dette markedet i årtier.

Noen vil kanskje innvende at Sony a6500 byr på de samme action-mulighetene, men det er tross alt en annen type kamera, blant annet med en formfaktor som neppe er så attraktiv blant presse- og sportsfotografer.

Samtidig fremstår det nye Panasonic-kameraet som speilløs-produsentenes endelige vitnesbyrd om at denne grenen inn kamerateknologien – altså Micro Four Thirds – kan gi like god profesjonell video som de etablerte aktørene og produktene på dette feltet, med de fordeler det byr på ikke minst når det gjelder kompakt og portabelt utstyr og tilbehør.

LES OGSÅ: Olympus frir til kvinner og femininitet

Hver for seg er dette fine bragder i kameramarkedet, men hvis vi i tillegg trekker inn Olympus og Panasonics omforente satsing nettopp på Micro Four Thirds-standarden og viljen til å satse så sterkt på denne teknologien, er det sannsynlig at vi nå står ved et veiskille. Et veiskille der Micro Four Thirds er blitt voksen og må tas på alvor også av dem som hittil har fnyst av det lille bildebrikkeformatet.

Ting Tar Tid

Naturligvis tror jeg ikke at de som sverger til fullformat og som har fotografert med fullformatkamera i en manns- eller kvinnealder, vil svitsje til Micro Four Thirds over natten. Siden en del av disse fotografene knapt vil ta i et APS-C-kamera en gang, er det urimelig å forvente at de vil gi seg over til Micro Four Thirds sånn uten videre. Jeg skal innrømme at jeg selv er blant dem som storkoser seg når jeg innimellom fotograferer i fullformat.

Olympus og Panasonic må derfor være forberedt på at det helst er yngre fotografer og fotoentusiaster som lettest lar seg overtale til å prøve de nye proffkameraene i Micro Four Thirds-markedet. Folk som er vokst opp med digital kamerateknologi og som har lært seg at med tiden sørger den datatekniske utviklingen for å minske og etter hvert fjerne svakheter som hittil har gjort de nye plattformene uaktuelle for mange. Slik vi har sett tilløp til i mobilkamera-verdenen, for eksempel.

Den viktige optikken

Det jeg tror er en av de viktigste konkurransefordelene som Micro Four Thirds-aktørene har i tillegg til de nye flaggskips-kameraene, er optikkutvalget for Micro Four Thirds-standarden.

De to store i kameraverdenen, Canon og Nikon, sitter naturligvis på et berg av installert base av objektiver som ingen kan matche. Canon har passert 120 millioner solgte speilrefleksobjektiver, og Nikon ligger hakk i hæl med over 100 millioner. Jeg tror at mange som spår — eller håper på — raskere overgang til Micro Four Thirds-formatet har problemer med å erkjenne betydningen som dette har for manges kameravalg.

Også hvis vi teller antall objektivmodeller som er tilgjengelig innenfor disse to merkevarene, er tallet imponerende – og vanskelig for konkurrentene å matche.

LEICA: Leica-navnet er med å gi en god image til optikk for Micro Four Thirds-kameraene. (Foto: Panasonic)

Likevel er nettopp objektivutvalget innenfor Micro Four Thirds noe vi ikke skal kimse av. Ifølge nettstedet The Wirecutter var det høsten 2016 mer enn 75 forskjellige Micro Four Thirds-objektiver tilgjengelig på markedet. Selv om både Nikon og Canon kan liste opp flere objektiver – sånn cirka 90 objektiver av hvert merke når all tredjeparts-optikk holdes utenfor – vil man ha veldig sære krav hvis man ikke finner Micro Four Thirds-optikk som passer til behovene.

Det er Panasonic og Olympus som står for det største utvalget, men vi har også aktører som Sigma, Voigtländer/Cosina og Tokina inne i bildet. For ikke å snakke om Leica, om enn ikke med «ekte» tyske Leica-objektiver, men hovedsakelig optikk produsert av Panasonic i Japan på lisens fra Leica.

Og det som særpreger Micro Four Thirds-optikken er jo at objektivene stort sett er mindre og lettere enn tilsvarende optikk for APS-C-formatet og for fullformat-kameraer. For folk som ønsker å bygge opp et komplett kamerasystem med ett eller flere kamerahus og et antall objektiver til forskjellige formål, er det nettopp den samlede vekten (og volumet) av kamerahus og objektiver som teller.

Hvis kamerakvaliteten og -funksjonaliteten nå kan sies å være omtrent på linje med hva de andre plattformene har å by på, er min påstand at nettopp kameraer som Panasonic Lumix DC-GH5 og Olympus OM-D E-M1 Mark II vil være særdeles viktige for å sikre Micro Four Thirds anerkjennelse i kravstore profesjonelle foto- og videomiljøer.

Dette vil også gjøre disse to kameraene – og MFT-kameraer i samme klasse som kommer etter disse – til svært attraktive kameraer for kameraentusiaster.

Annonser

4 kommentarer om “Derfor er Panasonic Lumix GH5 en milepæl”

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: