Kamerasalget i Norge fortsatte å synke i fjor, men nå er fotobransjen innstilt på å lære av sin største konkurrent, mobilprodusentene.
2016-tallene som Stiftelsen Elektronikkbransjen nå har lagt frem, er dyster lesing for kamerabransjen, selv om salget av forbrukerelektronikk totalt sett økte i fjor.
Mens bransjen i sin helhet kunne glede seg over at det ble satt ny rekord i salget av forbrukerelektronikk i Norge i 2016, med en omsetningsvekst med 2,8 prosent fra året før, fortsatte kamerabransjen å blø.
Jubelen over totalsalget på 33,2 milliarder kroner for elektronikkbransjen samlet nådde derfor ikke helt fram til representantene for kamerabransjen som var til stede da Elektronikkbransjen la fram 2016-tallene på en pressekonferanse i 33. etasje på Plaza i Oslo – det hele og fulle navnet er vel strengt tatt Radisson Blu Plaza Hotel, men de fleste av oss sier jo bare Plaza…
Målt i verdi gikk kamerasalget ned med hele 38 prosent i fjor, fra over én milliard kroner i 2015 til bare 622 millioner kroner i 2016. Disse tallene omfatter både stillbildekameraer, videokameraer og optikk.
Ut med kompaktkameraene
Verst gikk det ut over kompaktkameraene, nok en gang. Målt i antall solgte kameraer gikk salget av kompaktkameraer ned med hele 54 prosent i 2016 sammenlignet med 2015-tallene.
Men heller ikke speilreflekssalget er noe å juble for. Tvert imot sank speilreflekssalget med 33 prosent målt i antall enheter.
Et lyspunkt i dette dystre bildet er at salget av kompakte systemkameraer økte med nesten 17 prosent.
Bransjen kan også trøste seg med at nordmenn bruker mye penger på å skrive ut bilder, lage fotobøker, kjøpe bildekalendere og skrive ut bilder på lerret for å dekorere hjemmet. Alt dette ga en samlet verdi på 340 millioner kroner i 2016, skriver PC World.
Derimot er det liten trøst å finne i markedet for action-kameraer, som stadig flere kameraprodusenter nå kaster seg over. Her snakker vi om opp som en løve i 2015 og ned som en skinnfell i 2016.
Optimister, tross alt
Alle disse dystre tallene har naturligvis også fått sine følger for den norske kamerabransjen. Både store og små aktører har vært igjennom nedskjæringer. Allerede i april i fjor la Nikon ned sitt norske hovedkontor på Fornebu utenfor Oslo, selv om Nikon fortsatt har et aktivt salgsteam i Norge, og også hos Canon Norge har det vært innskrenkninger.
Likevel er det ikke noen utbredt pessimisme i den norske kamerabransjen, ifølge Fotorådet, som i dag inngår som en del av Stiftelsen Elektronikkbransjen.
– Alle leverandørene i kamerabransjen har kjent på dette lenge, og jeg synes ikke det råder noen voldsom pessimisme, sier styreleder i Fotorådet, Runar Kristiansen. Han kjenner bransjen godt fra innsiden, etter mange år i Nikon og i senere år i sentrale posisjoner i Sonys kamerasalgsvirksomhet i Norge.
Kristiansen medgir imidlertid at hans kolleger i bransjen er nysgjerrige på i hvilken retning det går videre.
Vil lære av mobilbransjen
En del bransjeobservatører, både analytikere, kommentatorer i fagpressen og bloggere, har i senere tid påpekt at kamerabransjen har vært altfor trygg på at gammel suksess vil fortsette, men at man nå må innse at tiden for lengst er moden for nytenkning.
Generasjonen som nå vokser opp med smartmobiler, godtar for eksempel ikke banaliteter som at man må ta ut batteriet fra et kamera for å lade det og ikke kan bruke kameraet når batteriet lades, at man må fikle med en masse filoverføringer og annet dill-dall for å få sendt det siste blinkskuddet til familie og venner i stedet for bare å klikke på en dele-knapp, og mange andre inngrodde vaner som vi med lang kameraerfaring tar for gitt, men som virker helt fjernt for den oppvoksende generasjon.
Men det er håp. – Kamerabransjen er nå mer innstilt enn tidligere på å prøve å lære av mobilbransjen, sier Kristiansen i Fotorådet.
– Samarbeid av typen Leica/Huawei ser spennende ut, og kamerabransjen bør lære av mobilbransjen om kommunikasjon, deling og brukervennlig, sier Fotorådets talsmann.
