Endelig har Nikon fått ut et supplement til det hittil ganske sparsomme utvalget av objektiver til sine speilløse Z-kameraer med bildebrikke i APS-C-format, eller DX-format, som Nikon kaller det: Nikkor Z DX 18-140mm f/3.5-6.3 VR. Objektivet dekker et ganske vidt brennviddeomfang fra hendig vidvinkel til forholdsvis kraftig tele-brennvidde.
Samtidig er det et lett og kompakt objektiv. Både Nikon selv og mange fotopublikasjoner som har omtalt objektivet, presenterer det gjerne som et utpreget reiseobjektiv. For mange fotointeresserte, i hvert fall i forbrukersjiktet og blant fotoentusiaster på budsjett, fremstår nok objektivet som det eneste objektivet man trenger å ta med seg på reise, hvis man vil reise så lett som mulig.
Nikon beskriver det som «perfekt for dem som går videre fra fotografering med smarttelefon». Altså nok et hint om at dette er et objektiv som Nikon har utviklet med tanke på forbrukermarkedet – og for å lokke mobilfotografer over på «ordentlig» kamerautstyr.
Objektivet veier bare 315 gram, og det har innebygd optisk bildestabilisering som gjør det mulig å fotografere med opptil fem trinns lengre lukkertid enn man ellers ville ha greid uten stabiliseringen. Kjekt for eiere av Nikons to Z-kameraer i DX-format, for ingen av dem har bildestabilisering i kamerahuset.
I pressemeldingen påpeker Nikon at autofokusen er rask og jobber glimrende sammen med Z-kameraenes øyeregistrerings-autofokus.
Nikon oppgir ingen grad av værbeskyttelse på objektivet, men fremholder at det er «konstruert for å være beskyttet mot elementene og inkluderer effektiv forsegling mot støv og vanndråper, noe som betyr at det kan brukes i de fleste omgivelser».
Nærmeste fokusavstand er oppgitt til 0,20 meter og gjelder i vedvinkel-modus.
Brennvidde-dilemma
Brennviddeomfanget på 18-140 mm tilsvarer 27-210 mm omregnet til 35 mm-format. Jeg ser ikke bort fra at objektivet kan skape et aldri så lite dilemma for dem som tidligere har kjøpt seg Nikon Z 50 med kit-zoomobjektivet som Nikon lanserte da Z 50 kom på markedet. Dette har et brennviddeomfang på 16-50 mm, tilsvarende 24-75 mm i 35mm-format. Det nye objektivet byr altså på litt «svakere» vidvinkeleffekt, men en desto «kraftigere» tele-effekt som en del kanskje finner attraktiv. Selv om det sammenfoldbare 16-50 mm-objektivet gjør Nikon Z 50 og oppfølgeren Nikon Z fc til særdeles kompakte kamera-og-objektiv-enheter å ha med seg, kan 18-140 mm-objektivet være et vel så egnet turkamera – lett og kompakt, men med vesentlig større zoomomfang. Det er nesten så man kan tenke seg å dra på jordomseiling med bare ett kamerahus og ett objektiv – alle behov er dekket.
Men det er altså et problem at brennviddeomfanget til de to objektivene til dels overlapper hverandre. Det logiske alternativet for eiere av 16-50 mm-objektivet vil kanskje isteden være Nikons eksisterende DX-telezoom med brennviddeomfang på 50-250 mm – Nikkor Z DX 50-250mm f/4.5-6.3 VR. Da får man to objektiver uten overlappende brennvidde som til sammen dekker hele området fra 16 til 250 mm (= 24-375 mm i 35 mm-format). Men altså i form av to objektiver. Med det nye 18-140 mm-objektivet får man dekket en ikke ubetydelig del av det samme brennviddeomfanget med bare ett objektiv. Dilemma, dilemma.
Det nye 18-140 mm-objektivet har imidlertid kanskje også en annen funksjon i markedet. Jeg har i mange år fått høre fra fotohandlere at kundene som kjøper seg litt rimelige systemkameraer, typisk APS-C-kameraer i forbrukerklassen, er en vanskelig kundegruppe. Det er vanskelig å få dem til å bygge ut kamerasystemet sitt når de først har fått seg et systemkamera med ett objektiv. Mens ivrige fotoentusiaster kjøper seg systemkamera – gjerne litt dyrt – for å kunne utnytte fordelene med å sette på forskjellige objektiver til forskjellige fotograferingsituasjoner, nøyer de mer forbruker-orienterte kundene seg med å kjøpe seg ett kamerahus med bare ett objektiv. Fortrinnsvis en «standard-zoom» som dekker feltet fra litt vidvinkel til litt tele, for å si det sånn. Og så er de fornøyd med det, og det er vanskelige å selge flere objektiver til dem. Selv om nettopp tilgangen til utskiftbar optikk altså er noe av poenget med å kjøpe seg systemkamera.
Nikons lansering av det nye Nikkor Z DX 18-140 mm-objektivet kan se ut til å være et forsøk på å ta konsekvensene av at de typiske APS-C/DX-kundene gjerne vil ha en pakkeløsning med bare ett kamerahus og ett allround-zoomobjektiv, fortrinnsvis med litt større zoomomfang enn 16-50 mm-objektivet som jeg har omtalt her.
Eller sagt på en annen måte: Nikkor Z DX 18-140mm f/3.5-6.3 VR-objektivet er kanskje tiltenkt rollen som verktøy for Nikon til å få solgt flere Nikon Z 50- og Z fc-kameraer. Og eventuelle andre APS-C/DX-kameraer Nikon måtte komme med de nærmeste årene. Selv om det altså kan skape et aldri så lite dilemma for oss som allerede har et slik kamera med det nevnte 16-50 mm-objektivet.
Nok om det.
Lysstyrke-dilemma
Et annet dilemma med objektivet er det samme som vi også så med det sammenleggbare kit-objektivet på 16-50 mm som ble lansert sammen med Nikon Z 50, nemlig lav lysstyrke, helt ned på f/6,3 i telemodus. Historien gjentar seg. I nett-debatter har jeg sett de samme uttalelsene som forrige gang: «Jeg kan ikke tenke meg å kjøpe et objektiv med så dårlig lysstyrke». Uten noe mer argumentasjon om hvorfor. Man antar vel at det høres selvfølgelig ut.
Jeg skal innrømme at jeg også delte noe av denne bekymringen da jeg i 2018 kjøpte Nikon Z 50 med 16-50 mm-objektivet, men jeg tror de har rett, de som hevder at dette er en overdreven redsel for dårlig lysstyrke som mange har med seg fra speilrefleks-epoken. Speilrefleksoptikk med dårlig lysstyrke har fått mye av skylden for bildestøy.
Argumentet er at dagens speilløse systemkameraer angivelig er blitt bedre på å håndtere svakt lys enn kameraene som mange av oss brukte i speilreflekskameraenes glansperiode. Og som mange fortsatt bruker i dag, for så vidt. Noen begrunner det med at lysbanene håndteres mer effektivt i speilløse kameraer på grunn av kortere vei fra objektivet til fokalplanet. Andre påstår at dagens bildebrikker håndterer svakt lys bedre på grunn av bedre algoritmer og bedre håndtering av bildestøy.
Et motargument vil i så fall være at bildebrikkene som vi fant i enkelte speilreflekskameraer for noen år siden, fortsatt brukes i flere av de rimelige speilløse systemkameraene på markedet i dag.
Nok om bildestøydebatten i denne omgang. La oss heller se litt på bokeh-spørsmålet. Bokeh-en aldri kan bli så bra på f/6,3 som på f/2,8 eller f/4, selv ikke i telemodus. Men gjennom snart tre års bruk av et objektiv med tele-lysstyrke på f/6,3 har jeg aldri sagt til meg selv at «dette bildet er nok ødelagt av den dårlige lysstyrken». Tvert imot har jeg mange ganger grepet meg selv i å tenke at en del av bildene er blitt bedre enn jeg hadde forventet med et såpass enkelt og billig objektiv. Og så har jeg fulgt opp med å lovprise fordelene med kompakt og lett optikk som man aldri kvier seg for å ta med seg.
Om jeg vil få den samme opplevelsen med Nikons nye 18-140 mm-objektiv, vet jeg ikke ennå. Det vil tiden vise. Vi får vente og se.
(Og for ordens skyld, for at ingen skal beskylde meg for å være en ensidig Nikon-fanboy nå når jeg har skrevet om mine erfaringer som Nikon-eier: Jeg har også andre kamera-merker i hyllene mine, blant annet Canon, Olympus, Sony og flere andre. Kameraet jeg startet med som 12-åring, Kodak Retinette 1A, trenger vi kanskje ikke regne med i denne sammenheng…?)
Prisen
Det nye Nikkor Z DX 18-140mm f/3.5-6.3 VR-objektivet kommer i salg i november 2021 og har en veiledende pris på 7.290 kroner. Objektivdeksel og bakdeksel medfølger, mens solblender, diverse filtre og myk objektivveske er tilbehør som kan kjøpes til.
Tekniske data
| Brennvidde | 18-140 mm APS-C/DX-format |
| Lysstyrke | f/3,5 til f/6,3 |
| Minste blenderåpning | f/22 vidvinkel til f/40 tele |
| Antall bladlameller | 7 (avrundet blenderåpning) |
| Konstruksjon | 17 linseelementer i 13 grupper |
| Objektivfatning | Nikon Z-fatning |
| Fokuseringssystem | Innvendig fokusering |
| Maks forstørrelsesgrad | 0,33x |
| Nærgrense | 0,2 m fra fokusplanet i 18 mm zoomposisjon til 0,4 m i 140 mm zoomposisjon |
| Filterdiameter | 62 mm |
| Optisk bildestabilisering | Objektivforskyvning ved hjelp av stabiliseringsmotorer, VR-bildestabilisering |
| Lengde | Ca. 90 mm |
| Diameter | Ca. 73 mm |
| Vekt | Ca. 315 gram |
