Kameranytt

Innhold

Korona-pandemien har ført til at mange flere av oss enn før deltar i videokonferanser, men kameraprodusentene prøver å overbevise oss om at webkameraene våre ikke er bra nok. Du ser mye bedre ut på skjermen til dem du snakker med hvis du kobler opp et ordentlig kamera, er budskapet. Er det sant? Og er det verdt bryet?

Nikon og Canon er blant kameraprodusentene som nylig har lagt ut programvare som omgjør deres kameraer – speilreflekskameraer, speilløse kameraer og kanskje til og med en del kompaktkameraer – til et mer «profesjonelt» webkamera bare via en enkel USB-oppkobling. Før trengte man gjerne en HDMI- til USB-adapter eller -opptaker for å få videosignalet over fra kameraet til datamaskinen.

Kameranytt har prøvd løsningene fra både Nikon og Canon. Det er litt mer styr å koble sammen en PC og et «ordentlig» kamera enn bare å bruke det innebygde webkameraet som man ofte finner på bærbare PC-er. Eller de små og enkle dedikerte webkameraene som man henger på toppen av PC-skjermen på (hjemme-)kontoret med en kabel til PC-ens USB-port.

Og da er spørsmålet: Er det verdt det ekstra bryderiet og de ekstra forholdsreglene som man må ta?

(Web-)kamera
ENKLERE: Det blir stadig enklere å koble opp «ordentlige» kameraer som erstatning for billige eller innebygde webkameraer. (Foto: Toralv Østvang) (Klikk for større bilde.)

I dette rare året 2020 er det blitt veldig mye mer utbredt enn før å kommunisere verbalt og visuelt via internett, ikke bare i jobbsammenheng, men også privat, enten vi nå kaller det videokonferanse, webkonferanse, websamtale eller noe annet. Kan det komme noe godt ut av korona-pandemien ved at erfaringene som vi nå høster, bidrar til at vi endelig begynner å stille høyere krav til kvaliteten på våre websamtaler? Og at vi gjør noe med det?

Dårlige webkamera-erfaringer

Selv har jeg gjennom mange år høstet mye dårlig erfaring med video- eller webkonferanser, både i jobbsammenheng og privat. På jobben som jeg nå er pensjonert fra, hadde vi ofte videokonferanser der deltakerne dels var medarbeidere på jobb, dels medarbeidere som jobbet hjemme og dels medarbeidere ute på reise. Det var ikke uvanlig med 10-15 minutters forsinket start på dagens web-morgenmøte fordi en eller flere hadde «tekniske problemer» og ikke kom på lufta til avtalt tid. De samme problemene om og om igjen, og mye fikling, altså.

Privat har jeg hatt utallige webkamera-samtaler med barn og barnebarn som har bodd utenlands i mange år og fortsatt gjør det. Slike familiesamtaler blir ofte stressende fordi man i den ene enden gjerne bare har ett kamera som skal dekke alle de fire-fem familiemedlemmene som befinner seg der, enten de er aktivt med i videosamtalen eller er mer opptatt av å leke, se på TV eller hva de nå holder på med. Og dette ene kameraet er kanskje bare en håndholdt mobil som svirrer hit og dit og gjør man i den andre enden blir både svimmel og uvel.

Jeg har hatt litt for mange slike videomøter, og nå er tiden kommet til å stille større krav til kvaliteten på videotreffene.

(Web-)kamera
VELG KAMERA: Oppsett-skjermbildet fra videokonferanse-programmet Zoom. Her har jeg registrert tre alternative kameraer: Logitech-kameraet (som presenterer seg under navnet Logicool), Nikon-kameraet og Canon-kameraet. (Skjermdump: Toralv Østvang) (Klikk for større bilde.)

Det ene ønsket fra min side er å være litt mer disiplinert på hvor man kommuniserer fra, det vil for eksempel si heller fra et fastmontert webkamera på hjemmekontoret enn fra en håndholdt mobil i sofakroken. Det andre er å få opp bilde- og videokvaliteten fra den til tider litt begredelige kvaliteten som de små webkameraene gir. Jeg er så heldig at jeg på hjemmekontoret mitt har en sylskarp 32-tommers 4K-skjerm med god bilde- og videokvalitet. Den avslører ganske ubarmhjertig svakhetene ved et dårlig webkamera.

Noe av dette dreier seg altså om skolering og økt bevissthet om hvordan man gjør en webkonferanse til en behagelig opplevelse. Men mye dreier seg også om å bruke kameraer som gir bedre bildekvalitet, og kanskje også mikrofonløsninger som gir bedre lyd, selv om lyden er holdt utenfor dette eksperimentet.

HMDI-alternativet

Som nevnt har kameraprodusentene nå begynt å komme med programvare som gjør det enkelt å koble opp et moderne speilreflekskamera eller speilløst systemkamera til datamaskinen uten noe mer «ekstrautstyr» enn en enkel USB-kabel.

Nå er det for så vidt ikke noe nytt at man koble et hvilket som helst forholdsvis moderne kamera opp mot PC-en eller Mac-en, men hittil har dette gjerne krevd at man bruker HDMI-utgangen på kameraet. Slik utgang har vært vanlig på mange kameraer i mer enn 10 år nå. I mitt lille private kamera-museum, eller i rotet av noen av mine gamle kameraer i bokhylla på hjemmekontoret, for å si det som det er, finner jeg HDMI-utgang for eksempel på Olympus PEN E-P2 fra 2009 og til og med på mitt gamle Nikon D300 fra 2007, et kamera som ikke engang har videoopptaks-funksjon.

UT MED HDMI: Tidligere måtte man bruke HDMI-kabel og ekstern recorder-boks for å bruke kameraet som webkamera. Nå holder med en enkel USB-oppkobling. (Foto: WikimediaImages fra Pixabay.)

Ulempen med å bruke HDMI ut fra kameraet er imidlertid at det krever ekstrautstyr mellom kameraet og PC-en, for HDMI-kontakten på de fleste PC-er og Mac-er bare er en utgang, ikke en inngang. Du trenger en boks imellom til å konvertere HDMI-videosignalene ut fra kameraet til data som datamaskinen din kan ta imot via en av sine innganger, vanligvis en USB-inngang eller – på noen datamaskiner – for eksempel en Thunderbolt-inngang.

Blackmagic er blant dem som leverer en slik boks, kalt Blackmagic UltraStudio Recorder 3G til rundt 1.500 kroner. Den konverterer vel å merke fra HDMI til Thunderbolt 3, som på kompatible Mac-er og Windows-PC-er kommuniserer via en USB-C-kontakt.

For ordens skyld har jeg ikke prøvd HDMI-alternativet, fordi jeg ikke har hatt tilgang til HDMI-USB-adapter/recorder, men ifølge andre som har prøvd, forutsetter metoden at man har mulighet til å stille inn kameraet til å gi et «rent» HDMI-signal uten at all informasjonen i søkeren eller på LCD-skjermen blir med. Altså at man ikke får videokonferanse-strømmen sin supplert med info om blender, lukkertid, fokuspunkt og alt annet som vises i en kamerasøker.

Uansett – nå er vi altså i ferd med å få gjort denne kommunikasjonen direkte via en vanlig USB-kabel uten å måtte styre med HDMI og recorder-boks.

Beta-programvare

Programvaren fra Nikon og Canon for dette formålet er i skrivende stund bare tilgjengelig i betaversjon, men disse beta-programmene ser ut til å fungere greit – og er gratis å laste ned.

(Web-)kamera
PLASSERINGEN: Vanligvis plasserer man jo ikke webkameraet foran PC-skjermen, men har man stor skjerm, kan man jo gjøre det for å få objektivet så nært inntil videobildet som mulig. Da øker man sjansen for å ha tilnærmet øyekontakt med dem man snakker med. Uansett må folk lære seg til å se mest mulig direkte i webkamera-objektivet. Det gir et mer profesjonelt inntrykk for dem på den andre siden. (Foto: Toralv Østvang) (Klikk for større bilde.)

Nikon-versjonen, Nikon Webcam Utility, er tilgjengelig både for Windows-PCer og Mac-er fra Nikons norske nettsted. Canon-versjonen – Canon EOS Webcam Utillity – var det litt mer rotete å finne fram til da jeg prøvde. Jeg fant bare Windows-betaversjonen hos Canon Norge, men fikk ikke lastet den ned på min Parallels Windows-installasjon på Mac – min «ordentlige» Windows-PC var nede for telling akkurat da jeg lette etter programvaren. Mac-versjonen fant jeg imidlertid på nettsidene til Canon USA. Vi får håpe det blir greiere å få lastet ned programvaren når Canon bringer programvaren forbi beta-stadiet.

Grunnen til at jeg ikke har fått prøvd tilsvarende løsninger fra andre kameraprodusenter er naturligvis at jeg eier et begrenset antall kameraer som det er relevant å teste slik programvare med. Mitt Nikon Z 50-kamera ble kjøpt i 2019 og er naturligvis oppført på Nikons liste over kompatible kameraer. Jeg var litt mer spent på hvordan det ville gå med Canon-versjonen av programvaren, siden det nyeste Canon-kameraet i hyllene mine er et Canon EOS 650D fra 2012. Kameraet sto ikke på Canons liste over kameraer som støtter Canon EOS Webcam Utility, men det skulle vise seg at det fungerte nesten helt som det skulle på mitt litt utdaterte 650D-kamera. Det eneste som ikke fungerte, var innstillingen for å vise videobildet i originalt perspektiv – «Original ratio». Ikke noe stort problem.

I bruk

Hverken Nikons eller Canons webcam-programvare ser ut til å installere noen «app» på datamaskinen, bare et systemtillegg. Bortsett fra en liten programsnutt til å avinstallere programvaren med, da. Det er først når man åpner et eller annet kompatibelt videokonferanse-program, at Nikons og Canons programvare trer i kraft.

Jeg prøvde løsning med det populære videokonferanse-programmet Zoom og kom «på lufta» så å si umiddelbart. I preferanse-oppsettet kunne jeg velge mellom tre kameraer, mitt gamle Logitech C930e Webcam, Nikon Webcam Utility og EOS Webcam Utility Beta – sistnevnte er altså Canons alternativ.

Jeg går ikke noe nærmere inn på hvordan videokonferanse-programmet fungerte, annet enn at jeg opplevde det hele som ganske enkelt. Logitech-webkameraet har en oppløsning på 1080p og ligger i prisklassen rundt 1.500 kroner. Det markedsføres som et webkamera for business-markedet.

(Web-)kamera
WEB-MØTER: I disse korona-tider er kommunikasjon via web blitt vanligere enn før, både på jobb og privat. (Foto: Benjamin Alexander fra Pixabay.) (Klikk for større bilde.)

Nikon anfører at deres webcam-programvare støtter Microsoft Teams, Skype, Zoom, Google Meet og Facebook Messenger. Safari støttes ikke, bruk Chrome, heter det, i tillegg til at webcam-løsningen ikke er kompatibel med programmer som mangler støtte for virtuelle kameraer.

Canon lister opp følgende videokonferanseløsninger som er kompatible med deres webcam-løsning: Cisco Webex, Microsoft Teams, Hangouts, Hangouts Meet, Skype og Zoom. I tillegg har Canon en liste på over 40 Canon-kameraer som nå er kompatible med programvaren.

Med muligheten til svitsje direkte mellom mitt gamle Logitech-webkamera og Nikon Z 50-kameraet, som var det jeg brukte mest, kunne jeg selv se forskjellen i videokvalitet på min egen skjerm. Og den var betydelig. Et bittelite webkamera-objektiv gir for eksempel dybdeskarphet gjennom hele rommet du sitter i. Alt er like skarpt – eller like uskarpt, om du vil. Med et systemkamera med god optikk innstilt på største mulig blenderåpning får videobildet en mye mer profesjonell stil. Autofokusen på Nikon-kameraet «festet seg» på ansiktet mitt og fulgte med – følgefokus – når jeg beveget kontorstolen fremover og bakover. Når jeg beveget meg nært inn mot skjermen og kameraet, kunne jeg selv se at dybdeskarpheten gjorde at veggen i bakgrunnen ble synbart mer uskarp, mens ansiktet forble skarpt hele tiden, akkurat slik man vil at forholdet mellom skarp forgrunn og uskarp bakgrunn – «bokeh» – skal endre seg i takt med følgefokusens automatiske justeringer. Normalt bruker man riktignok vidvinkeloptikk under videokonferanser, så det er begrenset hvor uskarp bakgrunn man får, men forskjellen i bildekvalitet er godt synbar. Man kan riktignok zoome slik at ansiktet fyller en større del av bilderuten, hvis man vil, men det vil man vel som regel ikke.

(Web-)kamera
HVA ER BEST?: Det er kanskje ikke så lett å se forskjellen på bildekvaliteten på disse to skjermdumpene. Men i det øverste bildet er altså Nikon Z 50 brukt som webkamera, mens det nederste er skjermdump fra Zoom-videokonferanse med Logitechs webkamera, Logitech C930e Webcam. Ansiktsskarphet og dybdeskarphet (det vil si antydning til uskarp bakgrunn) er etter min mening klart best på Nikon-bildet. (Skjermdumper: Toralv Østvang) (Klikk for større bilder.)
(Web-)kamera

I tillegg til å prøve å få sett disse forbedringene selv, testet jeg dem også på et par familiemedlemmer. Først på henne som jeg bor sammen med, som bekreftet at hun på sin iPad så de samme forbedringene som jeg så på min store kontorskjerm.

Men jeg var også på jakt etter en faglig fundert tilbakemelding, så jeg inviterte teknologijournalist Kirsti Østvang i Dagbladets Dinside-redaksjon til en videokonferanse. (Ja da, vi er også i familie.) Tilbakemeldingen var at videokvaliteten var merkbart mye bedre med Nikon Z 50-kameraet enn med det vanlige webkameraet mitt.

– Jeg har opplevd mye dårlige videokonferanse-kvalitet dette året, ikke bare fordi mange bruker enkle webkameraer, men også fordi mange ikke tenker på lyssetting, rot i bakgrunnen og mye slikt. Men uansett opplevde jeg selve den videotekniske kvaliteten som mye bedre med systemkamera enn med det gamle webkameraet, og hele videokonferanse-opplevelsen ble mye bedre, bekreftet Kirsti.

Mer å passe på

Med PC-ens eller Mac-ens innebygd webkamera eller med et tradisjonelt eksternt webkamera trenger du ikke ta så mange forholdsregler. Jeg tipper at de fleste ikke gjør så mye mer enn å sjekke frisyren før de går på lufta.

Med et ordentlig kamera koblet til datamaskinen er det mer å passe på. For eksempel kan det være greit å sjekke at kameraet ikke er innstilt til å gå i dvale. Prøv å finne et menyvalg som heter «Auto Power Off» eller lignende og slå av valget. Da slipper du at kameraet slår seg av på egenhand midt under videokonferansen for å spare strøm.

I tillegg bør du starte videokonferansen med fulladet batteri. Det beste er om kameraet ditt kan lades mens det er i bruk. Problemet er at slik lading gjerne krever tilgang til den samme USB-kontakten på kameraet som nå brukes til videokonferanse-tilkoblingen. Mitt Nikon-kamera ser i hvert fall ikke ut til å lades mens det er koblet til Mac-en min med USB-kabel for å brukes som webkamera.

Leverandørene advarer for øvrig også mot at et kamera som står i videomodus i lang tid kan gå såpass varmt at det slår seg av automatisk midt under konferansen, hvis den blir langvarig. Det anbefales å slå av kameraet hvis det er pause mellom flere videokonferanse-sesjoner.

(Web-)kamera
BILDEBRIKKEN: Stor bildesensor gir bedre bildekvalitet, også i videokonferanser. (Foto: Muhammad Ribkhan fra Pixabay.)

I en diskusjon på debatt-nettstedet Reddit i 2018 ble det påstått at man ikke bør strømme video fra et speilreflekskamera i lang tid om gangen fordi man da kan risikere å «brenne opp» bildebrikken. Jeg har ikke funnet denne påstanden andre steder, og jeg tviler på om kameraprodusentene vil anbefale webkamera-løsninger hvis kameraene ikke tåler det. Faktisk ble Sigma fp-kameraet, lansert sommeren 2019, presentert som det første systemkameraet som kunne brukes direkte som webkamera via USB uten forbehold – og uten å gå veien om HDMI-konvertering. Nå følger altså de andre kameraprodusentene opp med tilsvarende løsning, direkte strømming via USB. Jeg for min del tar i hvert fall sjansen på at det er trygt.

Andre praktiske foranstaltninger er knyttet til at det gjerne blir litt ommøblering på skrivebordet når du skal rigge opp for å bruke systemkameraet ditt som webkamera. Man trenger kanskje et stativ eller en annen festeordning for å plassert kameraet rett bak og over skjermen. Med trangt skrivebord, stor skjerm og mye tilleggsutstyr like ved – eksterne disker, USB-huber, høyttalere og mye annet – kan det være vanskelig å få plassert kameraet der man ønsker det. Noe jeg lærte i dette eksperimentet, var i hvert fall å sørge for at man har USB-kabel av god lengde. Med kort kabel kan det hende man blir tvunget til å plassere kameraet på et ikke helt optimalt sted.

Hvis man har flere kameraer som passer til formålet, kan det være lurt å rigge opp et som man ikke bruker så mye. Det tar litt tid å rigge alt opp og ned, og det kan være greit å bare la «det nye webkameraet» stå klart til neste videokonferanse-sesjon mens man tar med seg favorittkameraet sitt ut for å fotografere.

Nedlasting

Jeg fikk lastet ned Nikon Webcam Utility for Mac fra denne adressen: https://downloadcenter.nikonimglib.com/no/download/sw/178.html. Og for Windows her: https://downloadcenter.nikonimglib.com/no/download/sw/176.html Alternativt kan man gå til Nikons nedlastingssenter, https://downloadcenter.nikonimglib.com/no/index.html, og skrive «Webcam Utility» i søkefeltet.

Canon EOS Webcam Utility for Windows finner du her: https://www.canon.no/cameras/eos-webcam-utility/. På denne adressen hos Canon USA finner du link til både Windows- og Mac-versjonen: https://www.usa.canon.com/internet/portal/us/home/support/self-help-center/eos-webcam-utility/

Konklusjon

Hvis jeg kommer til å delta mer i videokonferanser i tiden framover enn jeg har gjort til nå, vil jeg nok vurdere å bruke et nyere systemkamera til formålet framfor et tradisjonelt og rimelig webkamera, enten det nå er innebygd i PC-en eller hektet på skjermen. Både ved selvsyn og ut fra feedback-en fra andre vitner – om enn ikke helt nøytrale sådanne – har jeg fått et klart inntrykk av at webcam-løsninger à la det som Nikon og Canon nå lanserer, vil være en videokonferanse-løsning som vi vil trives med. Også etter at korona-vaksinen forhåpentlig er kommet på banen og forhåpentlig vil bidra til å redusere behovet for videokonferanser. Skjønt – jeg tror vel at vi kommer til å kommunisere mer, ikke mindre via videokonferanse i fremtiden, selv når pandemien er over.

Løsningen er dessuten trolig ypperlig for mer enn bare tradisjonelle videokonferanser, for eksempel for videoblogging og lignende. Det har jeg imidlertid ikke fått prøvd ennå.

Uansett vil jeg anbefale dem som deltar mye i webkonferanser og websamtaler, og som ikke er helt fornøyd med videokvaliteten, å bytte ut standard-webkameraet med et «ordentlig» kamera på prøvebasis. Om ikke for annet enn å se om det er verdt bryderiet. Jeg synes det er det.

Helt til slutt, bare så det er sagt: Det er litt flaut å legge ut en artikkel med så mange selvportretter i, men siden jeg ikke ville plage familie og venner til å stille opp og heller ikke har mulighet til å leie inn fotomodeller til slike formål, måtte jeg ofre meg selv. Sorry.