13 år etter at Fujifilms kompakte X100-kameraserie så dagens lys, er den sjette utgaven klar: Fujifilm X100VI. Bildebrikke med APS-C-markedets høyeste oppløsning, raskere og mer avansert autofokus og – for første gang – innebygd 6-trinns vibrasjonsdemping er de viktigste nyhetene.
Dessuten flytter Fujifilm produksjonen fra Japan til Kina i håp om å få slutt på de lange ventelistene på denne populære kamerafamilien.
Fujifilm X100-serien er en familie av kompakte APS-C-kameraer som har vært ettertraktet blant annet hos dem som driver med gatefotografering eller vil ha med seg et lite og diskret kamera på reiser. For ikke å snakke om Instagram- og TikTok-aktørerne, som også har kastet seg over disse kameraene.
Dobbelt søker
Fujifilm X100-kameraene er en serie med forholdsvis små kameraer med fastmontert optikk. En av særegenhetene til disse kameraene er den «doble» søkerløsningen.
Kameraene har en god, gammeldags rammesøker à la Leica M-kameraene og er da også til tider blitt kalt «Leica light» eller «mini-Leica». På litt avstand kan kameraet nesten – ja, bare nesten, da – se ut som et litt krympet Leica M-kamera.
Den optiske søkeren dekker 95 prosent av det endelige bildet og er parallakse-korrigert. Det vil si at søkerrammen i søkerbildet flytter seg i tråd med fokusavstanden. I motsetning til søkeren på et speilreflekskamera eller et ordinært speilløst systemkamera er ikke søkerbildet i den optiske søkeren identisk med det som objektivet «ser». Isteden er det hentet via en optisk søker som ser motivet fra en litt annen posisjon enn objektivet.
Dermed oppstår fenomenet som kalles en parallakse-forskyvning. Det har ikke noen stor betydning for motiver langt unna, med objektivets avstands-innstilling stilt på uendelig. Men for motiver fotografert på nært hold kan bildeutsnittet bli en del annerledes enn du ville ha forventet hvis søkeren ikke hadde hatt funksjon for parallakse-forskyvning.
Dette fenomenet opplever man enten man benytter et dyrt Leica M-kamera, et rimeligere Fujifilm X100-kamera eller for eksempel et stykke arvegods som jeg har i en av kamera-hyllene mine, en Canon Canonet QL 25 fra 1965. I alle disse kameraene korrigeres den optiske parallell-forskyvningen ved at rammen flytter seg i søkerbildet når man endrer fokusavstanden.
Men i motsetning til Leica M-kameraer og mitt gamle museums-kamera har altså Fufifilm X100-kameraene en dobbel søker-løsning, en elektronisk eller digital søker i tillegg til den optiske. Med en liten bryter foran på kameraet kan man bytte til en OLED-søker med høy oppløsning på 3.690.000 punkter. Denne henter søkerbildet fra bildebrikken i kameraet og viser bildet slik det blir, uten noen parallakse-forskyvning.
Hvilken søker er best?
Hvorfor to søkere? Vel, begge har sine fordeler. Den optiske søkeren viser litt mer enn bare det som blir med på bildet. Da kan det være litt lettere å forutse hvordan bildet vil bli når et nytt element er på vei inn i motiv-feltet. Du unngår også at søkerbildet går i sort i det øyeblikket bildet tas.
Når man bruker den optiske søkeren, kan man også aktivere «Elektronisk målesøker» i form at et lite vindu i nedre hjørnet, der man kan kontrollere eksponeringen, forstørre fokusområdet og vise det siste bildet som ble tatt.
På den andre siden er det vel mange i den fotograferende horde som har vendt seg til å bruke enten speilreflekskamera eller speilløst systemkamera. Allerede for 13 år siden, da det første X100-kameraet ble lansert, hadde Fujifilm bestemt seg for denne doble søkerløsningen. Jeg har aldri eid noe X100-kamera selv, men jeg har inntrykk av at dette har vært en av kameraets populære funksjoner.
Fujifilm sier selv at den elektroniske søkeren gir bedre kontroll av eksponering og farger samtidig som man fotograferer.
Fra noen av journalistene som har kommentert den nyeste X100-lanseringen er det imidlertid kommet påstander om at de fleste brukerne av disse kameraene velger å bruke den digitale søkeren. Spørsmålet som da reiser seg, er hvorfor ikke Fujifilm like så godt kan lansere en rimeligere variant av kameraet med bare digital søker? Foreløpig er det imidlertid ingenting som tyder på at Fujifilm-folkene tenker i de baner.
Får plass i lommen
Uansett er nok søkerløsningen bare en liten del av forklaringen på populariteten til Fujifilms X100-kameraer. Det viktigste er vel at produsenten har greid å kombinere en kompakt utforming med beskjeden vekt og størrelse. Begge deler er riktignok økt litt denne gang. Vekten er gått opp fra 478 til 521 gram, hovedsakelig på grunn av den store nyheten: For første gang får et kamera i denne familien nå innebygd vibrasjonsdemping. Det er kanskje spesielt kjærkomment på dette kameraet, som ikke har utskiftbar optikk. Man kommer ikke rundt denne begrensningen ved å sette på et objektiv med optisk vibrasjonsdemping.
Ingeniørene hos Fujifilm har imidlertid greid å presse inn en konstruksjon for vibrasjonsdemping ved hjelp av bildebrikke-forflytning uten å øke tykkelsen på kameraet med mer enn to millimeter. En bragd, egentlig.
De som har fått prøve løsningen i tester av førproduksjons-modeller, skryter av løsningen og mener den er viktig både for foto og video.
Heftig bildebrikke
Det er nesten ikke mulig å se forskjell på nye Fujifilm X100-VI og forgjengeren Fujifilm X100V, som kom i salg for fire år siden, i februar 2020. To millimeter økt tykkelse er nesten usynlig. Man må nesten se modellinskripsjonen på toppen av kamerahuset på nært hold for å være sikker på hvilken modell det er.
Men tross den ytre likheten – inne i kameraet er det store forbedringer. Den største er kanskje at oppløsningen på APS-C-bildebrikken er økt fra 26 til hele 40 megapiksler. Det offisielle tallet er 40,2 megapiksler. Det er en vesentlig større økning i oppløsningen enn ved forrige korsvei. Forgjengeren fra 2017, X100F, hadde en oppløsning på 24 megapiksler. Og før det igjen hadde vi flere modeller på 16 megapiksler. Første generasjon, for 13 år siden, hadde en oppløsning på 12,3 megapiksler.
Bildebrikken i Fujifilm X100VI er den samme som selskapet tidligere har plassert i sitt 8K-videosentriske APS-C-kamera Fujifilm X-H2, lansert høsten 2022. Ifølge nettstedet Digital Camera World er dette APS-C-sensoren på markedet med høyest oppløsning. I hvert fall var den det per 6. september 2023, da artikkelen ble publisert.
Riktignok greide nettstedet å oppspore en enda mer tettpakket APS-C-sensor, utviklet av den kinesiske brikke-produsenten Gpixel. Selskapet har lansert en APS-C-sensor på 26,2 x 16,7 mm ned en oppløsning på 40,9 megapiksler. Men denne er brikken er visstnok ikke plassert i noe vanlig kamera foreløpig. Den skal være myntet på 8K-video på kino, i droner og til bruk i utstyr tilknyttet astronomi og forskning.
Så inntil det er motbevist, får vi anta at Fujifilm X100VI er det kameraet du kan få kjøpt med mest høyoppløst APS-C-sensor.
Bildesensoren har ifølge produsenten også fått en ny pikselstruktur som skal gjøre behandlingen av en større mengde lys mer effektiv enn før. Den elektroniske lukkertiden er forbedret med 2,5 trinn fra forrige modell og gjør det mulig å fotografere med den største blenderåpningen selv i ekstremt sterkt lys, ifølge Fujifilm. Dessuten har kameraet et innebygd ND-filter på fire trinn som også hjelper til under fotografering i sterkt lys.
Best på foto?
I skrivende stund er det ikke kommet noen tester basert på den endelige produksjonsutgaven av Fujifilm X100VI, bare tidlig-modeller. Sånne som meg, som både er med på å formidle egne meninger om nye fotoprodukter og å spre andres, må derfor ta klare forbehold.
Dette gjelder for eksempel påstanden fra nettstedet DP Review om at selv om den nye bildebrikken med sin høye oppløsning bidrar til bedre stillbilde-kvalitet, har den en negativ effekt på videokvaliteten.
Dette til tross for at kameraet nå byr på 10-bits video internt – altså uten HDMI-tilkoblet ekstern videoopptaker – og effektiv vibrasjonsdemping som trolig vil være med på å gjøre videoopptakene bedre enn før. Problemet skal være at den nye bildebrikken med sin ekstremt høye oppløsning også vil lese av dataene litt for tregt. Dette vil blant annet resultere i store «rolling shutter»-problemer, spås det. For eksempel med mange bygninger som ser ut som det skjeve tårn i Pisa når man panorerer under videoopptak. Men spådommen er i skrivende stund ikke ordentlig testet.
Dessuten resulterer flere av opptaksvalgene for video til at man får videoopptak med kraftigere beskjæring enn ønskelig, heter det. 10-bits videoopptak i 6,2K høres fint ut, men ledsages av en beskjæring som gjør at 23 mm-objektivet som mot APS-C-brikken vanligvis vil tilsvare cirka 35 mm, faktisk vil fungere som et 43 mm-objektiv under 6,2K videoopptak, med en beskjæringsgrad på 1,23x. Man kan riktignok filme i 4K i opptil 30p (30 bilderuter per sekund) uten beskjæring, men vil man ha litt langsom kino på 60p, får man igjen en beskjæringsgrad på 1,14x.
Det trekker også ned at raskeste minnekort man kan bruke, er UHS-I-kort.
Kommende tester vil forhåpentlig belyse denne problemstillingen bedre.
Raskere autofokus
Ifølge Fujifilm er autofokus-ytelsen til X100VI økt betraktelig fra forrige modell og er dermed – forholdsvis selvfølgelig – den raskeste fasedetekterende autofokusen i X100-seriens historie.
Noe som har bidratt til den raske autofokusen, er Fujifilms X-Processor 5, som har dobbelt så høy behandlingshastighet som tidligere generasjoner. Dermed er også motivgjenkjenningen blir bedre enn før, utviklet ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens og lagt inn i algoritmene for motivgjenkjenning, sporing og autofokus i kameraene.
Listen over motiver som motivgjenkjenningen kan spore og autofokusere på, omfatter menneskers ansikt og øyne, men også dyr, fugler, bilder, sykler, fly og tog, ifølge pressemeldingen.
10-bits video
En av de andre fordelene med den nye bildebrikken i kombinasjon med den nye prosessoren skal være at kameraet kan ta opp 10-bits videoopptak i 4:2:2-fargeoppløsning for lagring internt på minnebrikken, ikke bare i 4K-modus opptil 60p, men også i 6,2K på 30p.
Kameraet har også en 4K High Quality-modus der man skal oppnå svært høy detaljrikdom via 6K-oversampling.
Det skal i tillegg ha blitt lettere å spore valgte motiver under filming der det er flere motiver å velge mellom i situasjonen.
Ny filmsimulering
Fujifilm har en lang historie som en av markedets største produsenter av film og var i sin tid en av Kodaks argeste konkurrenter. Selskapet har tatt vare på denne arven i vår digitale tidsalder ved å utstyre kameraene sine med filmsimuleringer bygd på 90 års erfaring fra utvikling av fotografisk film. Dette skal ha bidratt til X100-seriens popularitet, hevder Fujifilm.
En ny filmsimuleringsmodus som kommer med X100VI er Reala Ace, som skal gi bildene et stort utvalg av distinkte toner, med virkelighetstro fargegjengivelse og høy tonalitet. To andre nye simuleringer erNostalgic og Neg Eterna Bleach Bypass. Man har nå i alt 20 simuleringer å velge blant. Fint med valgfrihet, men noen synes listen er blitt for lang å bla i og ønsker seg en mulighet til å begrense de aktive valgene.
X100VI støtter for øvrig HEIF-bildeformatet, som skal 10-bits bildekvalitet i filer som er opptil 30 prosent mindre enn vanlige JPEG-filer.
Viktig tilbehør
To viktige funksjoner forutsetter at man anskaffer nødvendig tilbehørsutstyr til kameraet.
Kameraet har som nevnt et innebygd objektiv som ikke kan skiftes ut som på et speilreflekskamera eller et speilløst systemkamera. Men Fujifilm tilbyr henholdsvis en vidvinkelforsats og en teleforsats som man kan skru foran på objektivet. Da blir brennvidden henholdsvis tilsvarende 28 mm eller 50 mm. Prismessig ligger disse på litt under og litt over 3.000 kroner.
Den innebygde allværsbeskyttelsen er også noe begrenset og kan forbedres med et såkalt værbeskyttelses-kit for objektivet. Dette består av en adapter-ring og et beskyttelsesfilter til en samlet pris på oppunder en tusenlapp – sølvfarget er litt dyrere enn sort.
Sluttkommentar
Siden ordentlige testrapporter basert på produksjonsmodeller foreløpig er mangelvare, er det vanskelig å gjøre seg opp en velfundert oppfatning av nye Fujrifilm X100VI ennå. Men for folk som meg, som er glad i kompakte kameraer som man gjerne putter i lomma og tar med seg ut uten nødvendigvis å ha planlagt noen fotografering, er X100VI er forlokkende kamera. De forbedrede spesifikasjonene gjør det til et høyst moderne kamera tross den utpregede retro-stilen.
For min egen del kunne jeg nok aldri ha hatt X100VI som mitt eneste kamera. Jeg tror nok at jeg fortsatt vil trenge systemkamera med utskiftbar optikk. Men selv om mobilkameraet nå står for mye av den «tilfeldige» og «spontane» fotograferingen og gir meg resultater som ofte er mer enn bra nok, savner jeg ofte brukergrensesnittet til et «ordentlig» kamera. Et kamera som Fujifilm X100VI kunne nok dekke dét behovet. Og en 40-megapikslers APS-C-bildebrikke høres jo unektelig fristende ut sammenlignet med hva mobilkameraet kan by på.
Så jeg tror det er mange nok der ute som ønsker det samme og at Fujifilm derfor kommer til å oppleve stor etterspørsel også etter det nyeste medlemmet av X100-familien.
Da gjenstår det vel bare å se om Fujifilms nye kinesiske produksjonsapparat greier å levere bedre enn det japanske.
Spesialutgave
Fujifilm kommer forresten til å gjøre som Leica ofte gjør: Tilby en spesialutgave av kameraet. Spesialutgaven vil bli produsert i bare 1.934 eksemplarer, som inngår i markering av at selskapet nå fyller 90 år – etablert i, ja nettopp, 1934. Fujifilms originale logo fra det året vil være gravert inn i topp-platen og på objektivdekselet, samt på kamerahuset. Serienummeret vil også være inngravert.
De 1.934 spesialutgavene av X100VI vil bli tilfeldig fordelt rundt omkring i landene der Fujifilm selger sine kameraer, og det vil på forhånd være umulig å vite hvor mange som blir tilgjengelig for eksempel i Norge. Så her er det nok om å gjøre å følge med på Fujifilms nettsteder rundt omkring…
Prisen
Nye Fujifilm X100VI skal bli tilgjengelig i Norge i løpet av mars 2024, og kameraet vil leveres i fargene sølv og sort.
Veiledende pris er cirka 20.000 kroner, ifølge pressemeldingen fra Fujifilm.
Tekniske data
| Netto oppløsning (foto) | 40,2 megapiksler |
| Bildeoppløsning | 7.728 x 5.152 piksler |
| Brikkestørrelse | APS-C 23,5 x 15,6 mm |
| Sensortype | X-Trans-BIS-CMOS-sensor |
| Prosessor | X-Processor 5 |
| Lysfølsomhet | Ca. ISO 125-12.800, utvidbart til ca. ISO 64-51.200 |
| Bildestabilisator | 5-aksers brikkeflytte-system tilsv. 5,5 trinn i OVF-modus, 6 trinn i DVF-modus (CIPA) |
| Fokussoner | Fase-detekterende autofokus, 425 fokuspunkter |
| Objektivfatning | Fujifilm X (fastmontert objektiv) |
| Innebygd objektiv | Fujinon 23 mm f/2.0, inkl. 4-trinns ND-filter |
| LCD-skjerm | 3 tommers vridbar skjerm, berøringsfølsom |
| LCD-skjermoppløsning | 1.620.000 punkter |
| Søkertype | Elektronisk, OLED, 3.690.000 punkter |
| Søkerforstørrelse | 0,66x |
| Lukkertider | 15 sek.-/4.000 sek. med sentrallukker, 1/180.000 sek. med lydløs elektronisk lukker |
| Innebygd blits | Ja. Blitssko. |
| Serieopptak | 11 bps, opptil 20 bps m/elektronisk lukker |
| Videoformater | H.264, H.265, HEVC. 6K 30P og 4K 60P 4:2:2 10-bit internt til minnekort |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Lagring | SD/SDHC/SDXC/UHS-I |
| USB | USB 3.2 Gen 2 10 Gbps |
| HDMI | Micro HDMI-kontakt Type D |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Nei |
| WiFi | 802.11b/g/n/ac |
| Bluetooth | Versjon 4.2 |
| Batteritid CIPA | Ca. 450 bilder (CIPA) |
| Vekt | Ca. 521 g inkl. batt. |
| Størrelse | 128 x 75 x 55 mm |
