Annonser

Kameranytt

G5 X Mark II: Hendig semikompakt fra Canon

Canon PowerShot G5 X Mark II og Canon PowerShot G7 X Mark III
SØSKEN: Canon PowerShot G5 X Mark II, til venstre, er nok mest rettet mot dem som prioriterer fotografering framfor video, mens Canon PowerShot G7 X Mark III frir mer til vloggere. (Foto: Toralv Østvang)

PRØVD: Canon har fortsatt stor tro på én-tommesmarkedet for avanserte kompaktkameraer og oppdaterer nå utvalget. Hvor bra er PowerShot G5 X blitt i Mark II-utgaven?

Mens tradisjonelle kompaktkameraer à la Canon Ixus var en kjempesuksess tidlig på 2000-tallet, er disse små kameraene nå nå i stor grad dyttet ut fra markedet av mobilkameraene. De litt større kompaktkameraene ser ut til å greie seg bedre.

Da snakker vi om kompaktkameraer som byr på flere innstillingsmuligheter, ikke bare i menysystemet, men også i form av knapper og hjul. De er gjerne også større, og du kan ikke regne med å få plass til disse kameraene i lommen. Vel, kanskje i en stor jakke- eller frakkelomme, men ikke i bukselommen. Der har du jo dessuten en mobil fra før.

Foruten bedre betjening har dagens avanserte kompaktkameraer også mye større bildebrikke enn de klassiske kompaktkameraene fra noen år tilbake. Her snakker vi gjerne om én-tommes bildebrikker på 13,2 x 8,8 mm og 20 megapikslers oppløsning – og himmelvid bedre bildekvalitet enn på de gamle kompaktkameraene med bildebrikke på størrelse med en lillefingernegl.

Canon PowerShot G5 X Mark II er et slik kamera. Vi har tatt en nærmere titt på det, med et skråblikk på søstermodellen G7 X Mark III, som ble lansert samtidig, samt på forgjengeren.

Den herlige speilrefleks-designen

Canon PowerShot G5 X kom på markedet høsten 2015. Jeg husker jeg ble litt småforelsket i kameraet. Det appellerte til meg med sin speilrefleks-inspirerte design i kombinasjon med at det var et lite og lett kamera. Ypperlig som reisekamera. Testeksemplaret fra Canon Norge fikk jeg anledning til å ta med meg på en liten ferietur til Paris, og jeg husker jeg var ganske imponert over bildene da jeg begynte å gjennomgå dem etter hjemkomsten.

Canon PowerShot G5 X Mark II
BLOGGER-SKJERM: Også på G5 X Mark II kan LCD-skjermen snus til selfie-modus. (Foto: Toralv Østvang)

Ikke bare det – det var også noe med måten jeg kunne betjene kameraet på som vakte begeistring. Jeg kunne holde og betjene det omtrent som et godt, gammeldags speilreflekskamera.

Canon PowerShot G5 X
FORGJENGEREN: Slik så den originale G5X ut – definitivt speilrefleks-inspirert. (Pressefoto: Canon)

Det var til og med en hendig ring innerst rundt objektivet som kunne stilles inn til å brukes til å justere blenderåpningen – eller man kunne velge noen andre funksjoner. For meg som fotograferer mye med blenderforvalg, var det en ypperlig løsning, selv om ringen bør unngås under videoopptak på grunn av klikkelydene den lager når man vrir på den.

Samtidig var kameraet så lite, lett og kompakt at jeg godt kunne ha det liggende i frakkelommen mens jeg ruslet gatelangs i Paris i vinterkulda. Eller holde det i hånden nesten uten at noen kunne se det.

Over til Mark II

Vi går snaut fire år framover i tid og har fått etterfølgeren i fanget, Canon PowerShot G5 X Mark II. Mye er ganske likt, men på ett område er det skjedd en dramatisk forandring: Den speilrefleks-inspirerte designen er forsvunnet. Det vil si – det imiterte søkerprismet på toppen av kameraet er ikke der lenger, og heller ikke den elektroniske søkeren som jeg var så begeistret for på den opprinnelige G5 X.

Det ser ut til at Canon har prøvd å tilpasse designen mer til å ligne på den nevnte søstermodellen G7 X, som gjennom tre tapninger har hatt en flat topp og som ser mer kompakt ut. De to kameraene er nå blitt så like at sett forfra ser de ut som samme kamera, bare at det ene, G7 X Mark III, har sølvfarget topp, mens G5 X Mark II har sort topp.

Sprett-opp-søker

Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid at det er noen vesentlige forskjeller på de to kameraene. Den viktigste er at G7 X Mark III mangler elektronisk søker, mens G5 X Mark II har fått beholde søkeren likevel, selv om den i utgangspunktet ikke synes.

Søkeren som var plassert i en forhøyning midt over objektivet på den forrige modellen, er nå byttet ut med en sprett-opp-søker plassert helt ut til venstre, sett bakfra.

Dette har – slik jeg ser det – to fordeler og én ulempe.

Den ene fordelen med at søkeren er flyttet fra midten av kameraet og helt ut til venstre side, er at fotografens nese ikke lenger kolliderer med LCD-skjermen når man komponerer bildet i søkeren. Forutsetningen er riktignok at man bruker høyre øye til å se gjennom søkeren. Hvis man må bruke venstre øye, bortfaller fordelen.

Canon PowerShot G5 X Mark II
IKKE NESE-KOLLISJON: Med den elektroniske søkeren plassert helt til venstre slipper man at nesen kolliderer med LCD-skjermen – hvis man ser i den med høyre øye. (Foto: Toralv Østvang)

Den andre fordelen er altså at kameraet er mer kompakt uten «søkerklumpen» på toppen. Så lenge søkeren er klemt ned i kamerahuset, vel å merke.

Ulempen med løsningen er at søkeren ikke er umiddelbart tilgjengelig når du tar kameraet opp til øyet. Først må du dra ned en liten hendel på venstre side av kamerahuset – igjen sett bakfra. Da spretter søkeren opp. Men ikke nok med det. I tillegg må du trekke ut den bakre delen av søkeren før du kan bruke den.

For noen år siden hadde jeg en utgave av konkurrenten Sony RX100 på test. Det var den første modellen i denne serien med sprett-opp-søker, med en lignende design – først sprett opp, så dra ut. Jeg husker jeg irriterte meg over at jeg rett som det var gikk glipp av (kanskje innbilte) blinkskudd fordi jeg sto og fomlet med søkeren.

På sine nyere modeller i denne serien har Sony redesignet sprett-opp-søkeren slik at man slipper to-trinnsbetjeningen. Den bare spretter opp og er aktiv og klar til bruk umiddelbart.

Canon PowerShot G5 X Mark II
SPRETT-OPP-SØKER: Canon G5 X Mark II har fått sprett-opp-søker med ut-trekksmodul. (Foto: Toralv Østvang)

Derfor opplever jeg Canons løsning som et tilbakeskritt. Om det er kostnadsvurderinger eller patentproblemer som gjør at Canon har valgt en fire år gammel løsning her, vet jeg ikke, men jeg er skuffet.

Løsningen min

Heldigvis er det flere veier rundt problemet. Den ene er at man må være bevisst på at det tar litt tid å få aktivert den elektroniske søkeren, så det gjelder å lære seg at når det dukker opp et spennende motiv brått og uventet, får man nøye seg med å komponere bildet på LCD-skjermen i stedet for å fikle med søkeren.

Den andre omveien er litt mer omstendelig. Når jeg har vært ute og ruslet med G5 X Mark II, har jeg sørget for å ha søkeren oppe og felt ut, også når kameraet er slått av. For det lar seg gjøre. Når det så dukker opp et spennende motiv, er det bare å slå på kameraet. Da er søkeren klar like fort som resten av kameraet – og det skjer fort.

Men det kan jo hende at søkeren er litt sårbar for slag og støt når man går med den utfelt på denne måten. Jeg har derfor valgt å bytte ut den korte én-hånds-bæreremmen som følger med kameraet med en vanlig bærerem jeg hadde liggende, festet på de to bærerem-krokene som kameraet heldigvis er utstyrt med. Dermed kan kameraet henge i bæreremmen rundt halsen. Jeg har brukt denne metoden bare når jeg har gått rundt med kameraet hengende foran brystkassen, uten fare for at den utfelte søkeren skal komme i klem eller bli utsatt for andre påkjenninger.

Trikset fungerer, men virker altså litt unødvendig i 2019.

Ellers var EVF-søkeren et hyggelig bekjentskap, med ganske stort søkerbilde med tanke på hvor lite kameraet er. Jeg brukte den til så å si all fotografering med G5 X Mark II da jeg prøvde kameraet. Det har sikkert sammenheng med at jeg generelt ikke er noe glad i å komponere bilder på små LCD-skjermer.

Hvis jeg først må bruke skjerm til dette formålet, bør det helst være en litt større skjerm, slik man finner dem på mobiltelefoner – de ligger jo gjerne på en fem-seks tommer i dag. Dette er også grunnen til at G7 X Mark III ikke er så interessant for meg, for den har jo ingen søker i det hele tatt. Bare en tre-tommers LCD-skjerm. Nå skal det imidlertid sies at begge kameraene har gode skjermer, tre-tommers skjermer med god oppløsning på 1.040.000 piksler.

En siste vesentlig forskjell mellom forrige og nyeste generasjon av G5 X-kameraene er at den nye modellen har mistet et kommandohjul på fremsiden, rett under utløserknappen. Jeg tror jeg savner det, men for en kamerakjøper som aldri har brukt forrige versjon av kameraet, betyr det sikkert ikke noe.

Ellers kan det nevnes at kapasiteten på det lille batteriet er noe beskjeden, oppgitt til 180 bilder hvis man bruker den elektroniske søkeren eller 230 hvis man bare bruker LCD-skjermen. Hvis du bruker G5 X 5 Mark II som reisekamera, bør du ha med ekstra batteri som reisekamerat.

God bildekvalitet

Dette er ikke en komplett kameratest, bare en en førsteinntrykks-rapport, så jeg har ikke gjort noen formelle testlab-tester av bildekvaliteten. Men jeg har brukt kameraet flittig gjennom et par ukers tid, blant annet på et weekend-seminar, på turer i skog og mark og til et par web-relaterte fotoprosjekter hjemme.

MOT SKUMRING: ISO 250, 21,27 mm, -1 EV, f/4,5, 1/60. (Klikk for større bilde.)(Foto: Toralv Østvang)

Jeg er veldig godt fornøyd med bildekvaliteten, selv om det altså er en subjektiv vurdering så langt. Skarpheten er riktignok ikke helt på topp på på største blenderåpning, som er f/1,8 i vidvinkelmodus og f/2,8 i telemodus. Og du skal ikke ha zoomet langt opp fra full vidvinkel før største blenderåpning ikke lenger er f/1,8.

Det samme kan man nok si om skarpheten på minste blenderåpning, f/11. Men jobber man i sjiktet mellom blenderåpning f/4 og f/10, vil man kunne glede seg over imponerende skarpe bilder.

Kontrast-basert autofokus

Skarpe bilder, ja – så sant autofokusen har truffet riktig. Og det gjorde den ikke alltid under utprøvingen.

Det er ingen Dual Pixel-teknologi her. Disse Canon-kameraene bruker bare kontrast-detekterende autofokus, ingen rask fase-detekterende autofokus – og ingen dobbeltpiksel-teknologi.

MINI-FOSS: ISO 250, 42,37 mm, 0 EV, f/8, 1/25. Håndholdt. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Der autofokusen av og til bommet, var på innendørsbilder i svakt lys, spesielt på motiver der det ikke umiddelbart var noen øyne å fokusere på. For selve øyefokusen og evnen til å spore et ansikt i bevegelse, opplevde jeg som bra.

Vel å merke når man tar enkeltbilder med øyefokus aktivert og med kontinuerlig autofokus. Under serieopptak er ikke Canon-kameraet i stand til å følge et motiv kontinuerlig med treffsikker autofokus. Kanskje en skuffelse for foreldre som ønsker å ta serieopptak av barn i rask bevegelse?

Apropos serieopptak: Den er på imponerende 30 bilder i sekundet, uten at søker eller skjerm blafrer.

SKARP TEKST: ISO 250, 44 mm, 0 EV, f/4,5, 1/100 sekund. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Når det gjelder manuell flytting av fokuspunktet i bildet, er det flere løsninger tilgjengelig. Men det er ikke så elegant som på flere av de litt større Canon-kameraene jeg har prøvd, som for eksempel EOS M5 eller EOS R og RP. Der kan man flytte fokuspunktet på den berøringsfølsomme LCD-skjermen samtidig med at man følger motivet i søkeren.

På G5 X Mark II kan man også flytte fokuspunktet med en finger på LCD-skjermen, men bare mens man ser på motivet via LCD-skjermen. Man kan ikke gjøre det samtidig med at man holder øyet inn mot den oppfelte søkeren.

Vil man flytte fokuspunktet manuelt mens man ser i søkeren, kan man i stedet bruke en kombinasjon av ringen rundt objektivet og rattet rundt multifunksjonsvelgeren på baksiden. Det fungerer greit nok, men er altså ikke fullt så enkelt og elegant som på større Canon-kameraer.

ØSTMARKA I FERD MED Å BLI HØSTMARKA: ISO 250, 44 mm, 0 EV, f/2,8, 1/200. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Den innebygde ND-filterløsningen – ND står for neutral density-filter, vi kaller det gjerne gråfilter på norsk – er ypperlig og gjør det mulig å kunne fotografere med stor blenderåpning selv i sollys og få (i hvert fall antydning til) god bokeh tross alt lyset.

Bildestøy er normalt ikke noe problem. Den begynner å bli merkbar rundt ISO 6.400, men til web og sånt kan du godt kjøre lysfølsomheten enda litt høyere opp.

Blitsen i taket

Begge de nye Canon-kameraene har innebygd blits. Den er riktignok ikke særlig kraftig, men når du er nær innpå et motiv innendørs, kan du faktisk bruke en finger til forsiktig å trekke blitsen litt bakover, slik at den fyrer av oppover mot taket i stedet for direkte mot motivet. I avis-sammenheng har jeg tidligere fotografert mye med indirekte blits på denne måten, vel å merke med mye større kameraer og blitser, men det var morsomt å få det til med denne lille kamerautrustningen også. Men det er altså ikke noe for store ballsaler.

STUBBEN I SKOGEN: ISO 250, 44 mm, -1 EV, f/2,8, 1/250 sekund. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Hvis man tar bilder i Raw-modus, kan disse bearbeides i kameraet – greit hvis man ønsker å sende avgårde bilder via mobiloverføring før man kommer hjem og får redigert bildene på PC-en.

Kameraet støtter for øvrig både vanlig Raw-format og Canons plassbesparende CRaw-format.

Jeg aktiverte for øvrig den trådløse overføringen og hadde gleden av å finne igjen alle Canon-bildene på mobilen min kort tid etter at de ble tatt.

Opp gjennom årene har jeg opplevd løsningene for overføring av bilder fra kamera til mobil som fiklete, men Canon ser ut til å lykkes i å gjøre det ganske enkelt nå, og det er bra.

Ny optikk

Tross all likhetene ellers benytter ikke G5 X MII og G7 X Mark III samme objektiv. Førstnevnte har et nytt objektiv med brennviddeomfang tilsvarende 24-120 mm, mens G7 X Mark III har samme objektiv som i forrige runde og som også første generasjon av G5 X hadde, 24-100 mm. Forskjellen utgjør 5x zoom kontra 4,2x zoom. Lysstyrken er den samme i begge.

Canon PowerShot G5 X Mark II og Canon PowerShot G7 X Mark III
NESTEN LIKE: Med blits, søker og LCD-skjerm nedfelt er de to PowerShot-modellene G5 X Mark II og G7 X Mark III nesten like. (Foto: Toralv Østvang)

Den forbedrede optikken i G5 X MII er kanskje med på å forklare hvorfor dette kameraet er dyrere enn G7 X Mark III – i tillegg til den fordyrende elektroniske søkeren, naturligvis.

Når man fotograferer i JPEG og video, kan man for øvrig aktivere digital zoom i to steg. Heldigvis kan funksjonen slås av, for den gjør jo ikke noe annet enn å beskjære bildet – med dårligere kvalitet som resultat.

Video

Å bruke G5 X Mark II til video er en fryd, inkludert 4K-video, som ser ut til å foregå så å si uten noen beskjæring eller utsnitt fra bildesensorbrikken. Du får nesten samme bildeutsnitt som når kameraet er innstilt til å ta stillbilder – søkeren bare viste et ørlite smalere utsnitt.

Jeg jobbet litt med noen 4K-klipp fra kameraet på en 32-tommers 4K PC-skjerm og må si meg godt fornøyd med det jeg så, selv om jeg altså heller ikke her har fått gjort noen direkte sammenligning med konkurrenter.

Jeg er ingen vlogger. Hadde jeg vært det, ville jeg ha vært i målgruppen for Canon G7 X Mark III, som har fått mikrofoninngang nettopp fordi video-bloggere ønsker å bruke ordentlig mikrofon, ikke bare den innebygde mikrofonen i kamerahuset. Men selv om jeg ikke tar pratemaker-selfie-videoer av meg selv, er jeg likevel en ivrig videofotograf i tillegg til at jeg fotograferer mye, og jeg skulle derfor ha ønsket at Canon kunne ha tilgodesett også G5 X Mark II-brukerne med en mikrofoninngang. Men Canon mener altså at man ikke kan få både i pose og sekk, både mikrofoninngang og elektronisk søker, i dette kamerasjiktet. Og det er synd.

Canon PowerShot G5 X Mark II
TRÅDLØST: Via denne knappen etablerer man raskt trådløs forbindelse til mo-bilen. (Foto: Toralv Østvang)

Apropos video: Slike forbruker-kameraer har jo gjerne noen morsomme effekter i tillegg til alt som trengs for seriøs fotografering. En av dem er at kameraet kan lagre små videoklipp i tilknytning til bildene man tar, og så genererer det automatisk en video av dagens begivenheter basert på disse klippene.

Prisene

Veiledende pris på Canon PowerShot G5 X Mark II er satt til cirka 10.000 kroner, mens PowerShot G7 X Mark III vil koste omlag 8.500 kroner. Kameraene er i salg nå.

Konklusjon

Ved å flytte den elektroniske søkeren fra en fast og opphøyd posisjon over kamerahuset til en skjult plassering inne i kamerahuset når den ikke er i bruk, har Canon lykkes i å gjøre G5 X Mark II til et betydelig mer kompakt kamera enn forgjengeren, og det er positivt.

Prisen er altså en litt tungvint to-trinnsløsning for sprett-opp-blitsen som vi får håpe Canon greier å gjøre mer elegant på neste versjon.

Forbedret objektiv, forbedrede videoegenskaper med gode 4K-muligheter, ny og raskere Digic 8-signalprosessor og bedre «stablet» én-tommes bildesensorbrikke er alt sammen forbedringer som i ulik grad er med på å gjøre den nye versjonen av G5 X til et bedre kamera.

Det er lett å anbefale kameraet til alle som ønsker et kompakt alternativ når man vil slippe å dra med seg hele fotobagen ut på tur, men som likevel byr på vesentlig mer spennende fotograferingsmuligheter enn om man bare skulle ha benyttet et mobilkamera. Ikke minst takket være et godt objektiv med et praktisk zoomomfang og god lysstyrke.

Anbefales. Et kamera med god valuta for pengene.

Tekniske data

Brutto oppløsning20,9 megapiksler
Netto oppløsning20,1 megapiksler
Bildeoppløsning5.472 x 3.648 piksler
Brikkestørrelse1-tommes stablet, 13,2 x 8,8 mm
SensortypeCMOS
LysfølsomhetISO 125-12.800, utvidbart til 25.600
BildestabilisatorHybrid optisk + digital («intelligent IS»)
Fokuspunkter31
Innebygd objektiv8,8-44 mm tilsv. 24-120 mm, f/1,8-f/2,8
LCD-skjerm3-tommer
LCD-skjermoppløsning1.040.000 piksler
SøkertypeElektronisk
Søkerforstørrelse0,39x omregnet til 35 mm-format
Lukkertider30 sek.-1/2.000 sek. + 30 sek. 1/25.600 sek. el-lukker
Innebygd blitsJa
SerieopptakInntil 20 bps + «Raw burst«-modus inntil 30 bps (maks 70 bilder)
VideoformaterMPEG-4, H.264
MikrofonStereo
HøyttalerMono
LagringSD/SDHC/SDXC (UHS-1-kompatibel
USBUSB 3.1
HDMIMicro-HDMI
MikrofoninngangNei
HodetelefonutgangNei
WiFi802.11b/g/n
BluetoothJa
Batteritid CIPACa. 230, med EV-søker ca. 180
Vekt inkl. batt.340 g
Størrelse110,9 x 60,9 x 46 mm
Annonser

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: