Europeiske kolonimakter delte i sin tid mesteparten av Afrika mellom seg, men greide aldri å feste grepet om Etiopia. Gamle sort/hvitt-fotografier fra tiden da Italia prøvde å underlegge seg Etiopia, er nå havnet hos Fotografiens Hus i Oslo – påført farger med hånd.
[toc] Det er en etiopisk bildende kunstner med utdanning blant annet fra Kunstakademiet i Tromsø som nå stiller ut sine håndkolorerte fotografier i Fotografiens Hus.
Wendimagegn Belete er personen som står bak fotoutstillingen. Han ble født i Etiopia i 1986, er bosatt både i Etiopia og Norge, og har utdanning fra Kunstakademiet i Tromsø, Universitetet i Tromsø og fra Addis Abeba University i hjemlandet Etiopia i det nordøstlige Afrika. Han tilhører en liten gruppe kunstnere som har fått benytte atelier i vestre tårn i Oslo Rådhus.
Mislykket kolonisering
Bildene som Belete stiller ut, er egentlig gamle arkivbilder tatt av folk fra Vesten i tidsepoken da Europa koloniserte store deler av Afrika og også prøvde seg på Etiopia, uten å lykkes i noen særlig grad.
Italia greide riktignok, i sin fascistiske periode under ledelse av Benito Mussolini, å okkupere Etiopia i 1935, men maktet ikke å gjennomføre noen varig kolonisering av landet. Sant nok greide italienerne å bygge ut infrastrukturen i «kolonien sin» i noen grad, men etioperne gjorde stor motstand og fikk dessuten hjelp fra Vestmaktene under andre verdenskrig til å kaste ut okkupasjonsstyrkene. Dette skjedde allerede i 1941, etterfulgt av et par års geriljakrig, men det italienske kolonieventyret ble kortvarig sammenlignet med hva for eksempel britene og franskmennene greide å grafse til seg i Afrika.
Portretter fra okkupasjonstiden
Wendimagegn Belete er multikunstner som benytter seg både av fotografi, video, maling, tekst og gjenstander han finner til å utforme sine kunstverk. Til utstillingen i Fotografiens Hus har han valgt gamle sort/hvitt-portretter fra okkupasjonstiden som han har håndkolorert i fargene til de tradisjonelle antrekkene til urfolket.
Portrettene skiller seg imidlertid fra tradisjonelle portretter ved at de er ansiktsløse. Det vil si – ansiktene er der, men de er malt sorte. Tanken er at det skal skape en mystisk kvalitet i bildene og at det skal bidra til å fortelle en kollektiv i stedet for individuelle historie.
Hyllest til de fotograferte
Bildene er en hyllest til menneskene som er fotografert, skriver Fotografiens Hus i pressemeldingen.
I et intervju publisert på Kunstkritikk.no, et nettsted for samtidskunst, forteller Belete at han er sterkt engasjert i historie og identitet, og ikke minst historiefortellinger fra Etiopia. I masterstudent-tiden arbeidet han mye med arkivisk fotomateriale, blant annet fra tiden da italienerne prøvde å okkupere Etiopia. Deler av dette materialet har han brukt i flere kunstverk, inkludert utstillingen som nå er åpnet i Fotografiens Hus.
Ifølge Belete har etiopernes motstand mot okkupasjonsmakten på 1930- og 1940-tallet vært til stor inspirasjon for andre afrikanere og afrikansk-amerikanere, folk på de karibiske øyene og alle andre rundt om i verden som søker frihet.
Revenants
Utstillingen i Fotografiens Hus har fått navnet Revenants, som vel kan oversettes med gjengangere, kanskje underforstått folk fra fortiden som kommer tilbake og inspirerer frihetssøkende i vår tid.
Motstanden mot koloniseringen av Etiopia hadde stor påvirkning på historien, men er likevel i stor grad blitt glemt, ifølge Belete. – I løpet av disse årene gjorde etioperne en stor jobb med å frigjøre landet sitt fra den italienske invasjonen. Jeg mener dette forteller noe nytt og positivt om afrikansk kolonihistorie. Jeg forsto at disse arkivfotografiene inneholdt en symbolsk og ambivalent betydning, uttaler Belete i pressemeldingen.
Mer informasjon om Wendimagegn Beletes bildende kunst finner du her.
Utstillingen holdes altså i Fotografiens Hus i Rådhusgata 20 i Oslo og varer fram til 5. januar 2020.
