KOMMENTAR: 50 år etter at Olympus lanserte sitt banebrytende speilreflekskamera OM-1, dukker et nytt kamera opp med samme navn, altså OM-1 nok en gang. Fortsatt er Olympus-logoen med foran på kameraet. Men produsenten er ikke lenger Olympus. Det er OM Digital Solutions som lanserer kameraet – kanskje det siste som får beholde Olympus-navnet.
Lanseringen av det nye OM-1-kameraet aktualiserer spørsmålet om hva slags sjanser produsenten av det nye OM System-kameramerket vil ha i årene som kommer. Og dermed også hvordan fremtiden blir for Micro Four Thirds-standarden. Men først litt om historien bak kameramerket Olympus.
Firmaet som senere ble til det store japanske Olympus-konsernet, ble etablert i 1919 som produsent av mikroskoper og termometre. Firmaet lanserte sitt første kamera i 1936.
Banebrytende
Olympus OM-1 anno 1972 skulle vise seg å bli et banebrytende kamera. Det var med på å befeste Olympus sin rolle som seriøs aktør i det blomstrende speilrefleksmarkedet den gang. Samtidig vakte det oppsikt fordi det var mindre og mer kompakt enn de fleste speilrefleks-konkurrentene på markedet på den tiden.
Dette var for så vidt et konkurransefortrinn som Olympus hadde spilt på allerede med sin PEN-serie med røtter tilbake til 1959. PEN-serien var kompaktkameraer som kunne designes forholdsvis små rett og slett fordi de kunne ta små bilder. De ble kalt «half frame cameras» eller «split frame cameras», og de kunne ta dobbelt så mange bilder på en vanlig småbildefilm som kameraer flest den gang. Med andre ord to bilderuter på 18 x 24 mm på plassen til én 36 x 24 mm-bilderute på filmen. Konseptet bidro altså til mindre kamerahus i tillegg til at PEN-fotografene fikk dobbelt så mange bilder ut av hver filmrull. Sikkert en nyttig fordel den gang. Folk som bare har fotografert digitalt, forstår neppe hvor bittert det var for unge hobbyfotografer å gå tom for film fordi man ikke hadde råd til å kjøpe mer.
OM-1 var derimot et standard speilreflekskamera som «lagret» ordinære 36 x 24 mm-bilderuter på filmen. Jeg husker jeg var veldig misunnelig på en medstudent ved Medielinja på det som den gang het Distriktshøgskulen i Volda. Vedkommende hadde nylig kjøpt et Olympus OM-1-kamera. Jeg hadde «låst meg fast» i Nikon-verdenen kort tid før, riktignok bare med den folkelige Nikkormat-speilrefleksen. Men i tillegg hadde jeg brukt mer enn jeg skulle av studielånet på en Tandberg-båndopptaker, et av de heteste elektronikkproduktene man kunne tenke seg den gang. Så det var uaktuelt å svitsje til Olympus OM-1, selv om jeg hadde veldig lyst.
Fra half frame til MFT
Olympus satset altså på kompakt design og fortsatte å tenke kompakt også inn i den digitale kamera-epoken. Sammen med Panasonic ble Olympus pioner på Four Thirds-formatet, med en bildebrikke-størrelse som er enda mindre enn APS-C-brikkene. Det går omlag fire Four Thirds-bildebrikker på én fullformatbrikke. Med andre ord kunne systemkameraene fra Olympus stort sett designes en del mindre enn fullformat-kameraene.
Ordet «Micro» ble for øvrig tilføyd foran Four Thirds-brikkebetegnelsen da Panasonic og Olympus begynte å bytte ut de digitale speilreflekskameraene sine med speilløse kameraer. Da fikk vi Micro Four Thirds, forkortet MFT, som egentlig var betegnelsen på objektivfatningen. Begrunnelsen for at Micro-begrepet ble tatt i bruk, var at det på speilløse kameraer er mye kortere avstand mellom fokalpunktet i kameraet og den bakerste delen av objektivene enn det hadde vært på speilreflekskameraene med Four Thirds-brikke.
Var det viktig? Ja, for MFT-fatningen bidro til at det ikke minst var på objektiv-siden at Olympus – og Panasonic – lyktes i å designe kompakte produkter. Objektivene for MFT-fatningen er generelt mye mindre enn sammenlignbare objektiver for både APS-C-kameraer og fullformat-kameraer. Da gjorde det ikke så mye av selve MFT-kamerahusene derimot gjerne var nesten like store som APS-C-kamerahusene, ja i noen tilfeller faktisk nesten så store som enkelte fullformat-hus.
Men altså: Olympus er i alle år blitt forbundet med kompakt design.
Nedgangstider
Kamerabransjen har som kjent gjennomlevd store nedgangstider de senere årene. Mobilkameraene har nærmest ryddet kompaktkameraene av banen, men også systemkameraene har slitt tungt. I den grad man kan snakke om noen vinnere internt i kamerabransjen, må vel det i så all være fullformatkameraene.
Olympus, derimot, har med sin fokus på Micro Four Thirds-konseptet slitt en del de siste årene. Det store japanske industrikonsernet Olympus valgte derfor til slutt å kvitte seg med kameradivisjonen sin. Omsetningen til divisjonen utgjorde mot slutten bare omlag fem prosent av omsetningen til Olympus-konsernet.
Formelt fant skilsmissen sted 1. januar 2021. Da hadde noen japanske investorer fått i gang et selskap kalt OM Digital Solutions Corporation, som var etablert spesifikt med det formål å overta kameradivisjonen til Olympus.
LES OGSÅ: Olympus eier ikke lenger Olympus
Den nye satsingen
Siden den gang har vi sett litt ny Olympus-optikk, samt et nytt kompaktkamera, der utviklingsarbeidet vel å merke ble påbegynt mens Olympus ennå hadde hånden på rattet. Nye Olympus OM System OM-1 er derfor å regne som den første ordentlige – og store – kamerasatsingen fra OM Digital Solutions. Det generelle merkevare-navnet er OM System.
Det sier seg selv at det er store forventninger til det nye OM-1- kameraet, som altså hører hjemme i toppsjiktet blant kameraene under Olympus-logoen. Med andre ord et kamera som er ment å skulle appellere til profesjonelle fotografer og til kravstore fotoentusiaster. Og som dessuten kan bety et være eller ikke være for Micro Four Thirds-konseptet. Panasonic, den andre produsenten av MFT-kameraer, har som kjent engasjert seg sterkt på fullformat-siden de siste årene, noe som MFT-entusiastene har sett på med en viss uro.
Nytt flaggskip
Nye Olympus OM-1 presenteres som den nye flaggskipsmodellen i kamerautvalget til OM Digital Solutions Corp, som også har overtatt distribusjonen av eksisterende Olympus-kameraer som fortsatt er i produksjon. Det vil si at nye OM-1 ligger der oppe på omtrent samme nivå som Olympus OM-D E-M1 Mark III fra 2020 og Olympus OM-D E-M1X fra året før. Sistnevnte er kanskje det mest proff-utseende Olympus-kameraet i nyere tid, med innebygd batterigrep.
Men tross likhetene med de to nevnte kameraene har nye OM-1 naturligvis også forbedringer som vi bør kunne forvente av et kamera i denne klassen i 2022. Den største forbedringen er kanskje at nå kan også OM System tilby et Micro Four Thirds-basert høyytelseskamera som har både stablet – «stacked» – og bakbelyst – «back-side illuminated» – CMOS-bildebrikke. Hva betyr det?
En CMOS-sensor består i utgangspunktet av fire lag: Øverst finner vi mikrolinsene som lyset kommer inn gjennom og som styrer lyset videre dit det skal. Deretter har vi fargefilteret med en matrise i grønt, rødt og blått, som sørger for at lyset i bildet ikke bare blir registrert utifra lysmengden, man at også fargene blir tolket.
Dernest kommer de elektroniske kretsene. Og nederst finner vi laget som inneholder selve fotodiodene, som omgjør lyset til elektriske signaler.
På en bakbelyst CMOS-brikke har de elektroniske kretsene og fotodiodene byttet plass, noe som tidligere var en stor design-utfordring, men som brikkeprodusentene nå endelig har fått til. Hensikten med den nye konstruksjonen er at vesentlig mer av lyset når fram til fotodiodene fordi det ikke er noen elektroniske kretser som ligger i veien og stjeler en del av lyset. Resultatet er høyere lysfølsomhet og mindre bildestøy, særlig ved fotografering og filming i dårlig lys.
På stablede sensorer er både bildesensor og kretsløp bokstavelig talt stablet oppå hverandre. Minne – RAM – og andre elementer som bidrar i prosesseringen kan dermed utformes som en integrert del av selve sensorbrikken. Mer prosessering kan utføres på brikken uten at data må flyttes fram og tilbake. Resultatet er raskere prosessering.
Stablet og bakbelyst innebærer med andre ord både raskere bearbeiding av bildedataene, høyere lysfølsomhet, mindre bildestøy og raskere autofokus. Det blir spennende å se om den nye brikke-designen til OM System bidrar til å dempe det som kanskje har vært den største kritikken mot Micro Four Thirds-konseptet: dårligere bildekvalitet og mer bildestøy på bilder tatt i dårlig lys enn man får med større bildebrikker som APS-C og særlig fullformat.
Nye OM-1 er det første kameraet med liten Four Thirds-bildebrikke som er utformet som en stablet bakbelyst CMOS-brikke. Det spekuleres i at brikken er utviklet og produsert av Sony, som benytter mye av den samme teknologien i sine mest avanserte fullformatkameraer, for eksempel Sony A1.
Krøkkete modell-navn
Jeg tillater meg også å påpeke at OM Digital Solutions-folkene har greid en annen bragd. Olympus-folkene benyttet seg av en logikk i navngiving av Olympus-kameraene som sikkert hadde til hensikt å gjøre det oversiktlig å vite hvilken del av kamerafamilien den enkelte modell tilhørte og kom ifra.
Men etter hvert som kamerafamilien vokste, endte det hele opp i et kratt av forkortelser som gjorde det omtrent umulig å henge med. Hvis du prøver å fortelle noen venner at du har et kamera som heter Olympus OM-D E-M1 Mark III , vil nok de fleste falle av før du er kommet halvveis. Man må være en skikkelig Olympus-kjenner for at det komplekse navnesystemet skal gi mening.
Man aner nå at en opprydding er på gang. Vi får bare håpe at det holder når det kommer flere OM System-kameraer på markedet.
Sans for «computational photography»
Olympus er blant de klassiske kameraprodusentene som i senere år har demonstrert en utviklet sans for såkalt «computational photography» – altså bruk av datateknologi for å forbedre bildebehandlingen i kameraet eller skape nye effekter og muligheter.
De egentlige pionerene innen «computational photography» hører riktignok hjemme blant mobilkamera-produsentene. Det at man nå kan ta håndholdte bilder med et mobilkamera i dårlig lys der man før var tvunget til å rigge opp stativ, skyldes at mange mobilkameraer kan ta en rekke bilder av motivet i en lynrask serie og sy dem sammen ved hjelp av prosesseringskapasiteten i mobilkameraet, med støtte fra kunstig intelligens – artificial ingelligence, AI – nesten uavhengig av hvor ustødig mobilen blir holdt under fotograferingen . Med andre ord slik bruk av teknologi som Leica M-puritanere gremmes over.
En av de mer spøkefulle leserkommentarene jeg har sett om nye OM-1 er at kameraet sikkert blir en iPhone- og Samsung-killer. Med en tilføyelse om at hvis produsenten bare supplerer med litt mobiltelefon-funksjonalitet i OM-1 – altså at man kan ringe med kameraet – vil selskapet snart dominere mobilmarkedet…
Poenget er nok strukket vel langt, men jeg tror at kameraprodusenter som er villig til å bruke enda mer datateknologi i kameraene sine enn de gjør i dag, vil bli de som lykkes best i framtida i konkurransen med mobilkamera-bransjen. Vi har nå begynt å få nye generasjoner av kamerakjøpere som er vokst opp med mobilkamera. Mange av dem vil sikkert aldri bruke noe annet enn mobilkamera. Noen vil derimot ønske å få del i fordelene som «ordentlige» kameraer med større bildebrikke og utskiftbar optikk byr på. For det er jo fortsatt vanskelig å ta nærbilder av fugler i flukt med mobilkamera. Men unge kamerakjøpere vil forlange «computational photography»-funksjonalitet også i sine «ordentlige» kameraer, uten å bry seg om dem som hardnakket holder fast på at «ordentlige fotografer» ikke tar slike snarveier.
Et eksempel er muligheten til raskt å kunne gjøre bakgrunnen i et portrett-snapshot uskarp selv om bakgrunnen i originalbildet ble sylskarp ved en glipp fordi fotografen glemte å stille inn blenderen til å gi liten dybdeskarphet.
Puritanerne vil kanskje komme løpende med et råd om at man etter slike uhell kan maske ut ansiktet i Photoshop og gjøre bakgrunnen uskarp. Det høres liksom mer politisk korrekt ut enn å få jobben gjort kameraet. Men for nestegenerasjons-fotografen høres det unødig komplisert ut å bruke Photoshop til slikt. «Hvorfor kan jeg ikke bare trykke på en virtuell knapp på kamera-skjermen og la kameraet gjøre bakgrunnen uskarp for meg på digitalt vis?» vil vedkommende spørre. Og så viser han eller hun til at det å flytte fokuspunktene i et bilde – eller et videoklipp – er noe som mobilkameraene har kunnet gjøre lenge.
Så ja, jeg tror at «computational photography» kommer for fullt også i vanlige kameraer og at det ikke bare vil være i bruk på mobilkameraene. Med OM System som et av foregangs-selskapene.
For oss som skriver om slikt, blir for øvrig den store utfordringen nå å bli enig om hva vi skal kalle «computational photography» på norsk. Men den debatten får vi dytte over til en kommende artikkel her hos Kameranytt.no. (Den observante leser vil imidlertid snart se at Olympus selv snakker om prosessorassisterte funksjoner…)
Hva mer er nytt hos nye OM-1?
Et viktig element i digitalkameraer er bildeprosessoren, også gjerne kalt signalprosessoren. Den nyeste utgaven av Olympus sin TruePix X-bildeprosessor er ifølge OM Digital Solutions tre ganger raskere enn nærmeste forgjenger. Den bidrar blant annet til at kameraet kan utnytte en ny støybehandlingsteknologi som øker standard lysfølsomhet til ISO 25.600, utvidbar til ISO 102.400.
Det dynamiske omfanget, altså spranget fra skygger til høylys, skal også være betydelig forbedret, ifølge OM Digital Solutions.
OM Digital Solutions har en lang liste med funksjoner som er tilgjengelig eller i hvert fall gjøres bedre takket være «computational photography», eller prosessorassisterte funksjoner, som produsenten kaller det. Her bidrar både TruePix X-bildeprosessoren, den nye bildesensoren og annen ny digital teknologi i kameraet til å fange et stort utvalg av bildeutttrykk som bare er mulig med OM System OM-1, om vi skal tro pressemeldingen
Et eksempel på prosessorassisterte funksjoner er High Res Shot, som på cirka fem sekunder setter sammen et antall bilder – tatt på svært kort tid – til ett høyoppløst bilde. Håndholdt får man et sluttresultat på cirka 50 megapiksler. Kombinerer man denne teknikken med å bruke stativ, kan man få et bilde på hele 80 megapiksler. En hurtigknapp på kamerahuset gjør at man raskt kan skifte mellom vanlig opptak, håndholdt High Res Shot og High Res Shot med stativ.
Live ND er en prosessorassistert funksjon som gjør det mulig å skape effekter av lang lukkertid som om man har montert et ND-filter – også gjerne kalt gråfilter – på opptil seks trinn (fra ND2 til ND64). På en del objektiver, for eksempel mange ultravidvinkel-objektiver, er det ikke mulig å montere filter i det hele tatt. Takket være Live ND får fotografen tilgang til denne funksjonaliteten likevel. Da kan man ta bilde av en foss i sterkt sollys og likevel bruke så lang lukkertid at vannet i fossen fortsatt ser mykt og flytende ut, ikke frosset i tid.
Live Composite benytter funksjonen Lighten Composite til å legge til bare de lysere delene i et sammensatt bilde. Dermed minsker man risikoen for overeksponering i bilder tatt opp med lang lukkertid. Funksjonen er kompatibel med bildestabilisering og kan brukes ved håndholdte opptak.
Focus Stacking – fokus-stabling på godt norsk? – setter sammen flere filer som gjennom fokusflytting er skarpe fra forgrunn til bakgrunn, og prosesseringstiden er kraftig redusert fra tidligere.
HDR eller High Dynamic Range er i utgangspunktet en gammel mørkeromsteknikk der man satte sammen et bilde bestående av en serie eksponeringer tatt med kameraet på stativ for å få et ekstra bredt dynamisk område med tegning både i høylys og skygger. Med den forskjell at teknikken nå er flyttet fra mørkerommet til kamerahuset, at teknikken er blitt digital og at den aktiveres med ett klikk.
Konkurrenten Canon har i en årrekke markedsført sin Dual Pixel-teknologi for alt den er verdt. I Canon-løsningen har hver piksel på bildebrikken to dioder som fanger lyset i to svakt atskilte vinkler. Resultatet er blant annet vesentlig raskere og mer treffsikker fasedekterende autofokus. OM Digital Solutions har videreutviklet teknikken til noe de kaller «kvadratisk delt fotodiodekonfigurasjon», altså fire fotodioder per piksel. Fasedeteksjonen på bildebrikken fungerer dermed både i vertikale og horisontale retninger. Hele 1.053 krysstype-punkters Cross Quad Pixel-autofokus brukes sammen med raske beregningsfunksjoner i den nye TruePix X-prosessoren og i en ny autofokus-algoritme til raskere og mer treffsikker autofokus. Fokus-pikslene er fordelt over hele bildebrikken.
OM Digital Solutions har dessuten benyttet maskinlærings-teknologi til forbedret autofokus og sporing av formelbiler, motorsykler, fly, helikoptre, tog, fugler og dyr, inkludert hunder og katter.
Serieopptak er forbedret og greier opptil 50 bilder i sekundet uten at søkeren går i sort, og opptil 120 bps med forhåndslåst fokus og eksponering.
Det nye kamerahuset skal dessuten ha forbedret støv- og sprut-sikring. Den elektroniske søkeren har nå cirka 5,76 millioner punkter med søkerforstørrelse oppgitt til opptil 1,65x (0,82x omregnet til 35 mm-format), med en forsinkelse på bare 0,005 sekunder og skjermoppfriskning på 120 bps.
10-bits 4K-video
Micro Four Thirds-systemet har en del tilhengere blant videoentusiastene, og nye OM-1 klarer 10-bits 4K-videoopptak på opptil 60p internt. Skalerer man ned til Full HD, kan man ta sakte-kino-opptak på opptil 120 bps.
Kameraet støtter 8-bits H.264, 10-bits H.265 og Multi Frame Rate for videoopptak på over 30 minutter.
For dem som jobber med avansert etterproduksjon av video, støtter kameraet opptil 12-bits RAW-opptak med 4:4:4-fargeoppløsning til ekstern opptaksenhet, og for profesjonell fargegradering i ettertid støtter kameraet OM-Log. Videomodusen Hybrid Log Gamma kan brukes for enklere HDR-videoopptak.
Ut med Olympus-navnet?
Flere nyhetsmedier som dekker kameramarkedet, har den siste tiden brakt videre et rykte om at nye OM-1 vil bli et av de siste kameraene – kanskje dét siste – med Olympus-navnet på fronten. Den observante leser vil for lengst ha sett at det på bildene av nye OM-1 også finnes et merkenavn til på fronten av kamera, nederst på motsatt side av bæregrepet: OM System. Det nye merkenavnet vil ganske enkelt bli hetende OM System, ikke Olympus, tror mange.
Tiden vil vise om de har rett. Kameranytt er tilbøyelig til å to at Olympus-navnet er blitt en klamp om foten for et merkenavn som nå først og fremst knyttes til det faktum at den opprinnelige produsenten ikke lenger ønsket å ha kameraproduktene i sin stall.
Mottakelsen
I skrivende stund er det vanskelig å finne noen ordentlige testomtaler av OM System OM-1. Noen av de største fotonettstedene har fått prøvd førproduksjons-utgaver, men er foreløpig forsiktig med konklusjonene i påvente av testeksemplarer med oppdatert fastvare.
Det har imidlertid vært en omfattende nyhetsdekning knyttet til det nye kameraet, og det generelle inntrykket er at OM System OM-1 har fått en positiv mottakelse. Dessuten bidrar kameraet til å skape forventninger om at Micro Four Thirds-systemet på langt nær er dødt. Heller tvert imot.
Kameranytts foreløpige konklusjon
Nye OM System OM-1 (med Olympus-logo på forsiden, men helst bare i parentes på dette nettstedet) er en spennende kameralansering. Kameraet har god del forbedringer sammenlignet med tidligere flaggskipsmodeller fra Olympus, selv om det ikke representer noen kamera-revolusjon. Men ettersom Panasonic omtrent samtidig lanserer sitt nye – og mer videosentriske – GH6-kamera som også har vesentlige forbedringer, har jeg følelsen av at vi akkurat nå befinner oss i en viktig brytningstid for hele Micro Four Thirds-konseptet.
For fotografer og fotoentusiaster som allerede har investert seg godt inn i fullformat-verdenen, er naturligvis Micro Four Thirds – og dermed OM System-kameraer – noe som de forholder seg helt likegyldig til. Folk med en anstendig mengde APS-C-utstyr er det nok heller ikke lett å flytte over til Micro Four Thirds, selv om skepsisen til små bildebrikker neppe er så utbredt der.
De som allerede har en fot inne i MFT-verdenen, kan derimot tenkes å gi OM System OM-1 en varm mottakelse. Selv om oppløsningen på bildebrikken fortsatt synes låst på den klassiske MFT-rammen på 20 megapiksler – som Panasonic endelig har greid å drive oppover til 25 megapiksler på sitt nye GH6-kamera – demonstrerer OM System-folkene at det fortsatt er rom for vesentlige forbedringer av Micro Four Thirds-systemet.
Og så har vi den nye generasjonen av fotointeresserte og fotoentusiaster, da. De som har vokst opp i mobilkameraenes tidsalder og som ikke føler noen binding til fotograferingens grunnprinsipper, verken bevisst eller ubevisst. De som fnyser av at man først må lære seg alt det teoretiske og praktiske om lukkertider, blenderåpninger, dybdeskarphet, ISO og lysfølsomhet før man har lov til å forvente anerkjennelse for at man er dyktig til å fotografere. De som først og fremst er opptatt av resultatet – av fotografiet og videofilmen. Og som synes det er likegyldig om fotografiet og videofilmen er et resultat av gamle håndverkskunnskaper eller moderne digital assistanse.
Tross aldersforskjellen mellom denne nye målgruppen og meg selv har jeg store forventninger nettopp til disse nye og kommende kamerakjøperne. Det er tross alt de som vil avgjøre kamerabransjens fremtid, i hvert fall hvis man ser litt lengre fremover i tid. Jeg er sikkert også påvirket av at jeg har 30 år bak meg som IT-journalist i diverse datatidsskrifter, ikke i fototidsskrifter. Jeg gleder meg over å se at kamerabransjen i større grad vil videreutvikle de fordeler som den digitale utviklingen byr på. Og at bransjen ikke skjemmes av å la seg inspirere av det som mobilkamera-produsentene har fått til.
Dette er noe av utgangspunktet for at jeg er positiv til det jeg ser OM Digital Solutions nå kommer med. Vi ser konturene av en ny kameraprodusent som er fullt ut i stand til å forvalte nyskapingsarven fra Olympus. La oss håpe den nye produsenten får større frihet til teknologiutvikling nå når den er frigjort fra omsetnings- og profittkravene fra den gamle konsernledelsens og de gamle aksjonærene.
Og i nye OM System OM-1 føler jeg også at arven fra Olympus OM-1 anno 1972 er med på ferden. Hadde jeg vært mediestudent i Volda i dag og ikke for 50 år siden, kan det godt hende jeg hadde prøvd å spare til en OM-1 likevel. Altså OM-1 anno 2022.
Prisen
OM System OM-1 vil være tilgjengelig fra tidlig i mars 2022 og veiledende pris er satt til 22.490 kroner. Inkludert i prisen er batteriet BLX-1.
Blant ekstrautstyret finner vi HLD-10-batterigrepet, som gir de samme kontrollene i vertikal som i horisontal posisjon. Prisen er satt til 3.590 kroner. Batterigrepet skal bli tilgjengelig samtidig med kameraet.
OM Digital Solutions vil også tilby en trådløs fjernkontroll, støv- og vanntett, til cirka 800 kroner.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | 22,9 megapiksler |
| Netto oppløsning | 20,4 megapiksler |
| Brikkestørrelse | Four Thirds-brikke 17,4 x 13 mm 4:3-sideforhold. Maks oppløsning: 8.160 x 6.120 piksler. |
| Sensortype | Stablet bakbelyst BSI Live MOS-bildebrikk |
| Lysfølsomhet | Ca. ISO 80-25.600, utvidbart til ISO 80-102.400 ukalibrert. |
| Bildestabilisator – kamera | Innebygd bildestabilisering med bildebrikkeforflytning langs fem akser. Koordinerer med støttede objektiver med optisk bildestabilisator for optimal ytelse. Effekt opptil 7 EV-trinn, inntil 8 EV-trinn ved synket bildestabilisering. |
| Autofokus-system | Kombinert fase- og kontrast-detekterende autofokus, 1.053 fokuspunkter. |
| Objektivfatning | Micro Four Thirds-fatning |
| LCD-skjerm | 3 tommer, berøringsfølsom |
| LCD-skjermoppløsning | 1,6 million punkter |
| LCD-skjerm toppanel | Nei |
| Søkertype | OLED elektronisk fargesøker (EVF), 5,76 millioner punkter |
| Søkerforstørrelse | Ca. 0,82x |
| Lukkertider | 60 sek.-1/8.000 sek. (1/32.000 sek. med elektronisk lukker) |
| Innebygd blits | Nei, blitssynk-kontakt og blitssko for ekstern blits |
| Video-opptaksformat | MPEG-4/H.264/H.265 |
| Serieopptak | Inntil 10 bps m/elektromagnetisk lukker, opptil 20 bps m/elektronisk søker, opptil 50 og 120 bps med fokus låst på første bilderute og bruk av kompatible objektiver. |
| Videooppløsning | 4K-DCI (4.096 x 2.160 piksler) 4K-UHD (3.840 x 2.160 piksler) FHD (1.920 x 1.080 piksler) MOV (HEVC/H-265) Høyhstighetsopptak 1.920 x 1.080 240 bps Timelapse ProRes RAW 4:2:2 12-bits støttes OM-Log-modus støttes |
| Mikrofon | Innebygd stereo-mikrofon |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Lagring | 2 x SDHC, SDXC, UHS-I, UHS-II |
| USB | USB-3 Type C |
| HDMI | HDMI Micro Type D |
| Mikrofoninngang | 3,5 mm stereokontakt |
| Hodetelefonutgang | 3,5 mm stereokontakt |
| WiFi | IEEE 802.11b/g/n/ac 5/2,4 GHz |
| Bluetooth | Bluetooth 4.2 |
| Batteritid CIPA | Ca. 520 (CIPA), ca. 1.100 med hurtigdvale-modus |
| Vekt | Ca. 511 g netto. Ca. 599 g inkl. batt. og minnekort. |
| Størrelse | Ca. 138,8 (B) x 91,6 (H) x 72,7 (D) mm |
