[Lesetid: 15 minutter]
Apple har lansert en ny versjon av sin kompakte stasjonære PC kalt Mac Studio. Ifølge Apple den kraftigste Mac-en noensinne. Den kan ha opptil 600 milliarder parametre i minnet samtidig, ypperlig for tunge KI-oppgaver – og tungt foto- og video-arbeid.
Om du skulle begynne å drømme om en topp-konfigurert Mac Studio med Apples M3 Ultra-prosessorbrikke, bør du imidlertid ta en ekstra sjekk av bank-kontoen. Det kan hende du blir nødt til å pantsette huset ditt – sjekk prisene mot slutten av denne artikkelen.
Datakraften i den nye Mac Studio-modellen er basert på to av de nyeste prosessor-brikkene som Apple-ingeniørene har designet, Apple M4 Max fra 2024 og ikke minst den nye Apple M3 Ultra-brikken, lansert nå i 2025.
Prosessorbrikkene i dagens Mac-er produseres hovedsakelig av den taiwanske prosessor-giganten Taiwan Semiconductor Manufacturing Company Limited, forkortet TSMC. Selskapet har over 70.000 ansatte og er en av verdens største brikke-produsenter, med en omsetning i 2024 på over 90 milliarder dollar, ifølge investor-nettstedet Macrotrends. Men selve brikke-designen er det altså Apple selv som tar hånd om.
Det var i 2020 at Apple-toppsjef Tim Cook kunngjorde at Apple hadde startet omlegging til sine egne prosessorbrikker også i Mac-ene. Da hadde Apple allerede designet sine egne brikker i mange år allerede for sine mindre enheter, som iPhone og iPad. Ja, faktisk helt tilbake til iPhone-forløperen MessagePad, også kalt Newton, lansert så tidlig som i 1993.
Omleggingen til det som i dag gjerne kalles Apple-silisium (Apple Silicon på Apple-engelsk) var fullført i 2023, da den store arbeidsstasjonen Mac Pro som den siste Mac-en endelig fikk en Apple M-prosessorbrikke, i dette tilfellet en Apple M2 Ultra-brikken.
De mange prosessor-skiftene
Apple har i det hele tatt en lang historie bak seg med gjennomgripende prosessor-skifter, og det er noe av bakgrunnen for at Apple nå er i stand til å lansere tidenes kraftigste Mac – altså nyeste Mac Studio – som ikke er stort større enn Mac mini var forut for fjorårets krymping.
Den første Mac-en, den gang kalt Macintosh, ble lansert i 1984 med prosessor fra Motorola basert på den såkalte 68000-arkitekturen. Dette var en prosessor-type som ble brukt av mange datamaskin-produsenter på 1980-tallet, særlig blant dem som satset på et grafisk brukergrensesnitt. I tillegg til Apple snakker vi blant annet om kjente merkenavn fra den tiden som Amiga og Atari.
10 år senere, i 1994, ble Motorola 68000-prosessoren skiftet ut med Power PC-prosessoren, utviklet og produsert i et samarbeidsprosjekt mellom Motorola, Apple og IBM. Apple Norge inviterte til storslått markering på Hotel Plaza i Oslo, husker jeg.
I 2005 kom et nytt og ganske dramatisk skifte, denne gang til Intels 32-bits og 64-bits x86-prosessorer. Begrunnelsen var blant annet at PowerPC-prosessoren var for stor og strømkrevende for Apples storsatsing på kompakte bærbare PC-er. Ja, og takket være Intel-prosessorene kunne Mac-ene nå også kjøre Windows-programmer ved oppstart fra en separat partisjon kalt Boot Camp.
Men Apple mistet etter hvert tålmodigheten med Intel. Tolkninger i teknologipressen har gått på at Apple syntes Intels videreutvikling av nye prosessor-generasjoner var for langsom og at Intel angivelig ikke greide å produsere i høyt nok tempo til å dekke Apples behov.
Gjøre det selv
Parallelt med alt samarbeidet med dedikerte prosessor-produsenter hadde imidlertid Apple lenge syslet med tanken om å ta kontrollen over prosessor-utviklingen selv. Allerede i 1985 hadde Apple-ingeniører så smått begynt å snuse på det som skjedde i et utviklings-miljø med røtter hos britiske Acorn Computer. Som etter hvert resulterte i det såkalte ARM-konseptet. Forkortelsen har hatt flere betydninger opp gjennom årene. A-en viste opprinnelig til firmanavnet Acorn, men skulle etter hvert fortelle om noe som fremfor alt høres avansert ut: Advanced RISC Machines. Nøkkelordet er RISC, som står for – forsøksvis på norsk – et redusert instruksjonssett for datamaskiner. Det vil si en prosessor-arkitektur som prioriterer enkel design og økt hastighet fremfor kompliserte instruksjonssett for tunge oppgaver.
En litt annerledes prosessor-filosofi enn hos Intel, altså. Innfløkte oppgaver krever riktignok noen ekstra runder med behandling i en RISC-prosessor for å få gjort det samme som en tradisjonell CISC-prosessor greier på én syklus – forkortelsen står for Complex Instruction Set Computer. Men summen blir likevel som oftest raskere databehandling med RISC-prosessorer. RISC har gitt rimeligere prosessorer med lavt strømforbruk og moderat varmeutvikling – nettopp det Apple alltid har ønsket seg til sine kompakte datamaskiner. For eksempel med tanke på fotografer som vil redigere bildene sine i kravstore Photoshop mens de fortsatt er ute i felten.
Slike prosessor-omlegginger får ofte store konsekvenser, blant annet fordi mye programvare må konverteres. Men Apple-folkene har vært flinke til å lage midlertidige løsninger for å få gammel programvare til å fungere på ny plattform. En såkalt binær-oversetter kalt Rosetta gjorde det mulig å fortsette å bruke PowerPC-programmer på Intel-Mac-er, og nå i nyere tid å kjøre Mac-programvare utviklet for Intel-baserte Mac-er på Mac-er med de nye Apple M-prosessor-brikkene.
Mer om ARM
ARM-konseptet går ut på at ARM-selskapet – japansk-britiske Arm Holding – designer selve prosessorkjernen, mens «kundene», i dette tilfellet Apple, designer komponenter rundt for en rekke tilleggsoppgaver, som minne, grafikkhåndtering, kommunikasjon og så videre – alt integrert på én og samme brikke. Det er nettopp derfor vi gjerne snakker om en prosessor-brikke i stedet for bare en prosessor, slik vi gjorde før. Altså fordi så mange funksjoner er integrert på én brikke, med kort dataoverføring uten innfløkte og forsinkende kommunikasjonsveier.
Satsingen på egne ARM-baserte prosessor-brikker har ført til at Apple har lykkes i å designe svært kompakte datamaskiner, både stasjonære og bærbare, som likevel byr på høy ytelse. Et eksempel er Mac mini, som var ganske liten fra før, men som i nyeste versjon er krympet ytterligere, fra snaut 20 x 20 cm (bredde x dybde) til 12,7 x 12,7 cm. Riktignok er nye Mac mini litt høyere enn forgjengeren, opp fra tre til fem centimeter. Men likevel en ekstremt kompakt datamaskin i forhold til datakraften.
Mac Studio
Et annet eksempel på at Apples prosessor-politikk har gitt oppsiktsvekkende kompakte datamaskiner, er altså Mac Studio. Dette konseptet representerer en ganske ung familie av Mac-er fra Apple. Den første Mac Studio-maskinen ble lansert i mars 2022, altså for ganske nøyaktig tre år siden når dette skrives.
Designmessig er Mac Studio basert på det nevnte Mac mini-konseptet, vel å merke i sin opprinnelige iterasjon. Altså snaut 20 x 20 cm målt i bredde og dybde, om enn en god del høyere: 9,5 cm. Men likevel en datamaskin som tar minimalt med plass på skrivebordet eller i en bokhylle like ved, med frittstående skjerm og ditto tastatur og mus. Altså det motsatte av det opprinnelige Macintosh-konseptet, videreført gjennom iMac-serien med datamaskin og skjerm integrert i én enhet.
En Mac Pro-utfordrer
I et data-historisk lys fremstår Mac Studio-konseptet nærmest som Apple-ingeniørenes utspekulerte hevn over den dårlige mottagelsen som deres sylinderformede og minimalistiske Mac Pro fikk etter lanseringen i 2013.
I mange år hadde Apple fulgt i fotsporene til mange andre PC-produsenter og levert en toppmodell som gjerne ble kalt arbeidsstasjon i stedet for PC. Typisk en stor stasjonær datamaskin med et kabinett som rommet mange spor for alskens utbyggingskort knyttet til grafikkytelse, lagringsplass og komponenter for andre formål.
I 2005 hadde Mac Pro-arbeidsstasjonene overtatt rollen som Power Mac-ene hadde hatt siden før årtusenskiftet. Mac Pro-maskinene ble særlig populære i grafisk bransje. Mangeårige Mac Pro-brukere skjønte derfor ikke poenget da Apple gikk til den motsatte ytterlighet i 2013 og lanserte den sylinderformede nye Mac Pro.
Målgruppen greide ikke å forstå – eller ville ikke – at dette var en arbeidsstasjon, slik man var vant til å tolke begrepet. Den nye Mac Pro-en anno 2013 var jo tilnærmet strippet for interne utbyggingsmuligheter. Bare minnebrikkene kunne byttes ut. Snakk om å banne i kjerka, Apple.
Isteden hadde maskinen et stort utvalg kontaktpunkter for tilkobling av eksterne utbyggingsenheter. For eksempel dobbel Gigabit Ethernet-port, seks Thunderbolt-porter som hver kunne kjedekobles til seks eksterne enheter, fire USB 3-porter, HDMI-port og mulighet for å brukes med tre tilkoblede skjermer.
Men målgruppen hadde liten sans for å rote til arbeidsbordet sitt med alskens eksterne komponenter. Den runde Mac Pro-en anno 2013 ble en flopp. Da Apple sluttet å selge den i 2017, hadde ikke selskapet rukket å utvikle noen etterfølger. Det skulle gå hele to år før en helt ny-designet Mac Pro kunne lanseres. Og det var en stilig modernisert utgave av det klassiske arbeidsstasjons-konseptet. Dagens Mac Pro har en startpris på 99.990 kroner, og den er konfigurerbar til opp mot 180.000 kroner. Med masse plass innvendig til alskens komponenter.
Mac Studio-konseptet
Hvis vi nå vender blikket over mot nye Mac Studio, ser vi at Mac Studio har det til felles med den runde Mac Pro fra 2013 at den er liten og uten plass til noen som helst slags ekstra komponenter innvendig. Men har godt med tilkoblingsmuligheter eksternt. Samtidig har den en datakraft som i de heftigst opp-konfigurerte versjonene kan matche arbeidsstasjonen Mac Pro – og trolig vel så det. Dét får vi se når grundigere sammenlignende tester begynner å foreligge – i skrivende stund er det for det meste begrenset til et beskjedent antall enkle benchmark-tester av Mac Studio.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er om Mac Studio-konseptet vil lide samme skjebne som den uheldige runde Mac Pro fra 2013. Har ikke Apple lært noen ting av Mac Pro 2013-fadesen?
Jo da, det blir definitivt diskutert. Den gode, gamle Mac Pro med masse utbyggingsplass har fortsatt sine tilhengere. De lovpriser fleksibiliteten med å kunne kjøpe tredjeparts PCI-kort til kraftig grafikkytelse, avanserte nettverksløsninger og heftige lagringsløsninger – og mye annet. Og alt sammen plassert internt i maskinen, uten en bråte støyende Thunderbolt-enheter spredt rundt på skrivebordet, hvor det hersker et salig kabel-rot.
Men takket være Apples nye ARM-baserte prosessorbrikker er mange av disse komponentene nå blitt overflødige, hevder tilhengerne av Mac Studio-konseptet. Og det gjelder fremfor alt Apples Ultra-brikker med sin kraftige grafikk-prosessorkraft. Vi snakker om opptil 80-kjerners grafikkprosessor i nyeste utgave og mulighet for å tilkoble opptil åtte skjermer til én maskin.
M3 Ultra-brikken
Apples Ultra-brikker har alltid vært mye heftigere enn Max-brikkene av samme generasjon – spesielt til grafikk-krevende oppgaver. Men på grunn av M3-navnet høres Apple M3 Ultra-brikken ut til å tilhører forrige generasjon, siden den rimeligste utgaven av nye Mac Studio kommer med en M4 Max-prosessor-brikke. Dette krever en forklaring.
Litt forenklet forklart har Ultra-brikkene fram til nå i praksis vært to stk. Max-brikker bygd sammen til én gjennom det som Apple kaller en UltraFusion-sammenkobling. Da fikk man dobbelt så mange prosessor-kjerner, dobbelt så mange grafikkprosessor-kjerner, dobbelt så mye maksimalt minne å utvide til, og så videre.
I hvert fall var det tilfellet for forgjengerne til M3 Ultra. Men nå spekuleres det i at grunnen til at det tok Apple så mye lengre tid å utvikle M3 Ultra-brikken enn forgjengerne, er at dette er en totalt ny brikke, ikke bare en fordoblet Max-brikke, slik det var før.
For eksempel kan M3 Ultra-maskinen konfigureres med hele fire ganger så mye internminne som M4 Max – opp fra 128 GB til 512 GB. Noen mener at Apple gjerne kunne ha hoppet over M3 Ultra-betegnelsen og kalt den nye for M4 Ultra. Men da kunne det hende at Apple måtte bryte sine interne og strenger regler for navngivningen av brikkene som selskapet utvikler, tror amerikanske Macworld.
En M3 Ultra-prosessorbrikke har altså mye mer datakraft enn en M4 Max-brikke. En M4 Max-brikke kan riktignok gi høyere score på hastighetstester basert på enkeltkjerne-operasjoner. Men Ultra-brikkene skårer mye høyere på multikjerne-operasjoner. Noe som kan gi store utslag på ytelsen – ikke minst til grafikk-intensive operasjoner.
Hvem bør velge M3 Ultra?
Det er nok først og fremst brukere med ekstremt høye krav til grafikk-ytelsen som vil ha glede av M3 Ultra-prosessorbrikken. Her kan man velge mellom to brikker med grafikkprosessor på henholdvis 60 eller hele 80 kjerner, mot «bare» 32 eller 40 kjerner på M4 Max-brikkens GPU-prosessor. Noe som skal bidra til enormt høy grafikk-ytelse, ifølge amerikanske Macworld, som konkluderer med at Mac Studio M3 Ultra er myntet på en forholdsvis liten målgruppe.
I det hele tatt spriker rådene litt om hvem som kan nøye seg med en Mac Studio med M4 Max-brikke og hvem som bør ta steget opp til modellen med M3 Ultra-brikke. Flere steder har jeg sett anbefalinger om at de som primært trenger en Mac til bildebehandling, med programvare som Adobe Photoshop og konkurrentene, kan nøye seg med en M4 Max-basert maskin. Det holder også hvis man i tillegg driver litt moderat videoredigering. Til ordinær hverdagsbruk av datamaskinen kan en M4 Max-basert Mac Studio faktisk oppleves som litt kjappere enn en M3 Ultra-maskin, har jeg sett påstander om.
Jobber man derimot med krevende 8K-videoredigering og med 3D-grafikk, er en M3 Ultra-maskin klart å foretrekke, påstås det. Det samme gjelder krevende programvare-utvikling og ikke minst alt som har å gjøre med kunstig intelligens. KI-oppgaver som man hittil har trengt tilgang til et datasenter for å få utført, skal nå kunne gjøres i én Mac Studio med M3 Ultra-prosessorbrikke, hevdes det.
Prisene
Mac Studio har en startpris som kanskje ikke høres så avskrekkende ut: 29.990 kroner. Da får man en PC med veldig gode spesifikasjoner: M4 Max-prosessorbrikke, 14-kjerners CPU, 32-kjerners GPU, 16-kjerners Neural Engine, 32 GB fellesminne, støtte for opptil fem skjermer og annet tilbehør gjennom et rimelig godt utvalg med porter, inkludert fem Thunderbolt 5-porter.
Men lagringsplassen er liten med tanke på hva slags oppgaver brukere av slike datamaskiner gjerne ønsker å utføre, bare en halv terabyte, altså 512 GB SSD-lagring. Her trenger nok de fleste godt med ekstern lagringsplass allerede fra starten av. Heldigvis tilbyr Apple mange oppgraderingsvalg internt, både når det gjelder lagringsplass og kraftigere M4 Max-prosessorbrikke. Men vel å merke bare under bestilling av ny Mac. Minne og andre komponenter lar seg ikke oppgradere senere. Derfor bør man ta høyde for økte behov i fremtiden. Dette gjelder for så vidt uansett hvilken ny Mac man kjøper.
Ønsker man å gå opp til én terabyte SSD-lagringsplass, får man et prispåslag på 3.000 kroner. Utvider man «startmodellen» helt opp til 8 TB lagringsplass, blir prisen 65.990 kroner.
Man kan også oppgradere andre komponenter. Hvis man vil ha en kraftigere M4 Max-prosessorbrikke, er prispåslaget 4.500 kroner. Da får man en brikke med 16-kjerners CPU, 40-kjerners GPU – og fortsatt 16-kjerners Neural Engine. Med denne brikken kan man også få mer fellesminne enn med den rimeligste brikken. Inkludert i startprisen er 48 GB fellesminne, men man kan få 64 GB fellesminne for et prispåslag på 3.000 kroner eller 128 GB fellesminne for et prispåslag på 15.000 kroner.
En topp-konfigurert Mac Studio med M4 Max-prosessorbrikke, 16-kjerners CPU, 128 GB fellesminne og 8 TB lagringsplass kommer da på 88.490 kroner.
Ønsker man derimot å satse på en ny Mac Studio med M3 Ultra-prosessorbrikke, øker startprisen fra de nevnte 29.990 kroner til 59.990 kroner. Da får man en maskin med Apple M3 Ultra-prosessorbrikke med 28-kjerners CPU, 60-kjerners GPU, 32-kjerners Neural Engine, 96 GB fellesminne og én TB SSD-lagringsplass.
Etter mange mellomliggende steg kan man makse ut til en enda kraftigere M3 Ultra-brikke samt det maksimale fellesminnet på 512 GB og 16 TB SSD-lagringsplass. Da blir prisen 211.490 kroner.
Hvem i all verden trenger en så dyr Mac, mon tro? Vel, på nettstedet yahoo!tech mener de å ha svaret: Hvis du tror du kan by 3D-giganten Pixar på reell konkurranse fra garasjen din, kan det være verdt å investere i en Mac med M3 UItra-prosessorbrikke…
