KOMMENTAR: Fujifilm har lansert et nytt kamera som vi med visse forbehold kan tillate oss å kalle et kompakt mellomformatkamera. Det høres naturligvis ut som en selvmotsigelse. Kan et mellomformatkamera være kompakt? Men uansett hva vi måtte mene om dette, forteller Fujifilm GFX 100S oss noe om enkelte trender i kameramarkedet akkurat nå.
Først litt om selve kameraet, for å plassere det på kartet. Fujifilm er kanskje mest kjent som en standhaftig produsent av APS-C-kameraer i en tid da konkurrentene har begynt å vri seg stadig mer over på fullformatkameraer. Fullformatkameraer har som kjent en brikkestørrelse tilsvarende god, gammel småbildefilm på cirka 36 x 24 mm, som gir en bildeflate på 864 kvadratmillimeter. APS-C-formatet, som var en vel så viktig brikkestørrelse da digitale speilreflekskameraer begynte å erobre markedet for en del år siden, ligger på cirka 23,6 x 15,7 mm, tilsvarende en bildeflate på 370 kvadratmillimeter. Altså mye mindre. (Unntaket, gjentatt til det kjedsommelige, er Canon, som valgte en enda litt mindre APS-C-brikke enn de fleste konkurrentene. Men det er helt annen sak.)
Det var høsten 2016 at Fujifilm overrasket med å hoppe bukk over fullformatkonseptet og isteden satse på mellomformatkameraer – sammen med den fortsatt sterke APS-C-satsingen, naturligvis. Det første var Fujifilm GFX 50S med en mellomformatbrikke på cirka 44 x 33 mm, altså en bildeflate på 1.452 kvadratmillimeter, nesten 70 prosent større enn fullformat, og mye større enn APS-C-brikkene i de fleste andre Fujifilm-kameraene. (Selskapet lanserer fortsatt et og annet kompaktkamera fra tid til annen også, men svært få modeller sammenlignet med tidligere – bare én ny modell hvert år i 2019 og 2020, og ikke noe nytt hittil i 2021. Kompaktkamera-markedet er jo, som vi alle vet, i praksis overtatt av mobilkameraene.)
Fujifilms mellomformatkamera fra 2016, GFX 50S, har en oppløsning på 51 megapiksler og hører hjemme i speilløs-klassen med utpreget speilrefleks-inspirert design. GFX 50S har i dag – februar 2021 – en pris i norske fotobutikker på rundt 55.000 kroner, ifølge Prisjakt.no.
To år senere kom GFX 50R, med mange av de samme tekniske spesifikasjonene, men litt mindre og lettere, designet i en slags rammesøker-retrostil. Prisen på kamerahuset ligger nå i 2021 på vel 35.000 kroner.
Begge kameraene har fått pene testomtaler, først og fremst for glimrende bildekvalitet med Fujifilms GF-objektiver for mellomformatkameraer, og dessuten skryt for å ha vært med på å gjøre inngangsbilletten til mellomformat-sjiktet litt billigere. Uten sammenligning for øvrig kan jeg jo nevne at Leicas nyeste mellomformatkamera, Leica S3, koster 220.000 kroner.
Kritikken av de to mellomformatkameraene fra Fujifilm har gjerne gått på at de ikke egner seg så godt for motiver i rask bevegelse, og noen av kameratesterne har også gitt uttrykk for at de ikke har funnet video-biten særlig imponerende.
I 2019 imponerte derimot Fujifilm med en ny modell, GFX 100, med oppløsning på hele 102 megapiksler. Et beist av et kamera, med en vekt på over 1,3 kg – tyngre enn til og med nevnte Leica S3. Og med alle moderne fasiliteter som fasedetekterende autofokus-dioder på bildebrikken, innebygd fem-aksers bildestabilisering i kamerahuset – og en prislapp på nærmere 120.000 kroner.
Det er ikke minst sammenlignet med dette kameraet at nykommeren Fujifilm GFX 100S fremstår som et kompakt speilløst mellomformat-systemkamera. Vekten på kamerahuset er skåret ned til 900 gram, som gjør at Fujifilms nye mellomformatkamera har omtrent samme vekt og nærliggende dimensjoner som et litt stort speilreflekskamera, som for eksempel Canon EOS 5D Mark IV. Og mens det nevnte Canon-kameraet er et 30 megapikslers fullformatkamera, er Fujifilm GFX 100S altså et mellomformatkamera på hele 102 megapiksler. (Noen vil kanskje innvende at det er lite relevant å sammenligne disse to kameraene, for de færreste sitter vel og teller på knappene om de skal kjøpe Canon EOS 5D Mark IV eller Fujifilm GFX 100S? Ja, sammenligningen er tatt med bare for å plassere Fujifilm-kameraet i riktig størrelses- og vekt-klasse.)
Noen nye trender?
Da kan vi gå tilbake til spørsmålet som jeg nevnte innledningsvis, om nye Fujifilm GFX 100S er med på å peke ut noen nye trender i kameramarkedet, eller i hvert fall bekrefte noen som allerede er der?
Ja, opptil flere, vil jeg påstå.
Stadig lettere
Den første og mest nærliggende trenden er lettere og mer kompakt design. Jeg tillot meg å bruke formuleringen kompakt mellomformatkamera, to ord som jeg ikke kan huske å ha sett brukt i samme setning tidligere. Men uansett ser det ut til å ha blitt lettere å designe kameraer med fokus på redusert størrelse og mindre vekt nå enn før. Noe skyldes kamerakonseptene. Speilløse systemkameraer er rett og slett mindre og lettere enn speilreflekskameraer som det er naturlig å sammenligne dem med. Ikke noe speil eller søkerprisme betyr mindre og lettere kameraer, selv for speilløse som er bygd slik at de ser ut som speilreflekskameraer, med en «kloss» midt over objektivfatningen som ser ut som et søkerprisme. Noen eksempler: Canon EOS 5D Mark IV (speilrefleks) veier 890 gram, Canon EOS R5 (speilløst) veier 738 gram. Nikon D850 (speilrefleks) veier 1.005 gram. Nikon Z 7 II (speilløst) veier 705 gram. Hvis du synes det er riktigere å sammenligne Nikon Z 7 II med Nikon D750 (speilrefleks), veier sistnevnte 750 gram, fortsatt altså en del over sin speilløse slektning.
Akkurat som sine kolleger i databransjen blir også kameraingeniørene og kameradesignerne stadig flinkere til å miniatyrisere, naturligvis fordi det er mange av de samme slags komponenter de jobber med i begge leirer. Dette har bidratt til at et mellomformatkamera som Fujifilm GFX 100S ikke er særlig mye større enn et vanlig speilreflekskamera. Eller et speilløst fullformatkamera av de litt mer røslige, for å nevne for eksempel Leica SL2, som veier 916 gram, mot Fujifilm GFX 100S på de nevnte 900 gram. Her har vi altså et speilløst mellomformatkamera som faktisk er lettere enn et speilløst fullformatkamera.
Nå har jeg ikke foretatt noen tilsvarende sammenligninger mellom objektivene i fullformat- og mellomformat-verdenene, men det er vel rimelig å tro at optikken til mellomformatkameraer jevnt over er litt større og tyngre enn objektivene til fullformatkameraene. Det er litt det samme forholdet vi har når det gjelder forskjellene mellom objektivene til APS-C- og Micro Four Thirds-kameraene, som er en sammenligning som ofte trekkes fram i kameradebatter. Som kjent er ikke alle MFT-kameraer nødvendigvis små og lette selv om kameraklassen gjerne markedsføres som det, men tilhengerne av dette brikkeformatet er veldig klare på at den største gevinsten ved å velge Micro Four Thirds er at man har en mye lettere objektivsamling med seg i fotobagen.
Uansett ser det ut til å være en klar trend i retning av stadig krympende kameraer i mange klasser, og nå har denne trenden også begynt å gjøre seg merkbar blant mellomformatkameraene.
Stadig dyrere
Den andre trenden som jeg synes å se mer og mer til nå om dagen, er at kameramarkedet dreier seg om stadig flere profesjonelle kameraer i ganske høy prisklasse. Joda, det har alltid vært et antall dyre kameraer på markedet. Jeg har opp gjennom årene skrevet mye om Leica og også fått anledning til å teste en håndfull Leica-kameraer. Første gang var vel rundt 2009, da Leica M9 ble lansert. Utlånskvitteringen for kamerahuset og et par objektiver lød på 107.000 kroner – uhørt mye den gang. Ikke minst rett i kjølvannet av finanskrisen. De fremste speilrefleksmodellene fra Nikon og Canon, myntet på presse- og sportsfotografer, har også ligget langt over det som vanlige fotoentusiaster har råd til å betale for et nytt kamera. Ikke noe nytt der.
LES OGSÅ: TEST: Leica M9 – tidsriktig klassiker
Men mens vi tidligere opplevde dyre kameraer som veldig nisjete, har jeg en følelse av at de begynner å bli litt mer mainstream i våre dager. Det ser ikke ut til at man trenger å være blant dem som har inntekter fra fotograferingen sin (noe som er en del av definisjonen på det å være profesjonell fotograf) for å være villig til å koste på seg en Nikon Z 7 II til over 38.000 kroner eller en Canon R5 til over 53.000 kroner. Selv om entusiastmarkedet kanskje er mer glad i Nikon Z6 II til vel 25.000 kroner eller Canon R5 til godt og vel 32.000 kroner enn i de dyrere jeg nevnte først. Man kan innvende at også dette er kameraer som er dyrere enn de som er myntet på det vi i denne sammenheng kan kalle hobbyfotografer i forbrukersjiktet. Altså de som nøyer seg med en Nikon Z 50 til rundt 9.000 kroner, en Canon EOS RP til rundt 12.000 kroner eller en litt aldrende Sony a7 II til omlag samme pris, for å nevne noen eksempler.
Debattforumene på diverse kamera-relaterte nettsteder flommer over av kommentarer om de dyreste kameraene, nå de siste ukene om nye Sony a1 til den nette pris av 80.000 kroner. Selv om det sikkert bare en liten del av alle som skriver om Sony a1 som har råd til å kjøpe det, ser interessen for å lese om det ut til nærmest å være umettelig, i hvert fall.
Og her kommer nykommeren fra Fujifilm inn som et nytt godt eksempel. Kjøper man Fujifilm GFX 100S-kamerahuset med et av Fujifilms GF-objektiver, som stort sett ligger på mellom rundt 12.000 og 32.000 kroner, kan komboen godt komme på alt fra vel 75.000 kroner til over 100.000 kroner. Nok en rådyr kameraløsning er kommet på markedet altså. I hvert fall sett med forbrukerøyne.
Selv om jeg ikke tror at kameraer med «folkelige priser» på pluss/minus 10.000 kroner kommer til å forsvinne med det første, er jeg nok ikke alene om å synes at kameraprodusentene ser ut til å satse mer og mer på mer kravstore kunder, mens de ser ut til å ha gitt opp å konkurrere mot mobilkameraene i kampen om massene. Med andre ord ser det ut til at vi går i retning av et kameramarked som tilpasser seg færre kjøpere som er innstilt på å kjøpe seg dyrere og mer avanserte kameraer. Så gjenstår det å se om høye priser vil kompensere for tapet av salgsvolum.
Andre trender?
Ser vi noen andre trender som gjenspeiler seg i lanseringen av Fujifilm GFX 100S? Vel, nå gjenstår det å se hva testerne kommer til å mene om videoegenskapene til kameraet, men spesifikasjonene er i hvert fall imponerende. Vi er vant til at man med mange kameraer må nøye seg med 8-bits video hvis man vil ta opp uten ekstern HDMI-basert opptaker. Men med GFX 100S kan man gjøre 10-bits videoopptak med fargeoppløsming på 4:2:0 internt i kameraet, med lagring til SD-kortene (sannsynligvis forutsatt at man bruker raske UHS-II-kort). 10 bits videoopptak byr på store fordeler fremfor tradisjonelle 8-bits videoopptak, kanskje særlig når det gjelder høyere dynamisk omfang. Man har tilgang til mange flere fargenyanser og mulighet til å kapre et mye større sprang fra lys til mørke, altså et høyere luminans-sprang, man kan bruke profesjonelle Log-fargeprofiler som forberedelse til mer avansert fargegradering under videoredigeringen, og så videre.
Fujifilm GFX 100S byr på alt dette, vel å merke uten at man utstyre kameraet med en ekstern opptaksenhet via HDMI-utgangen. På den andre siden – hvis man vil kjøre med ekstern opptaker, kan man ta opp 12-bits 4:2:2-basert ProRes RAW-videoopptak på en ekstern opptaksenhet via HDMI. Her snakker vi om opptak i opptil 30p, som i praksis betyr opptil 25 bilderuter per sekund i vår europeiske PAL-verden. Kameraet støtter opptaksprofilene F-Log og Hybrid Log Gamma (HLG) for opptak i et stort antall fargetoner som gir stor frihet i etterbehandlingen. Kameraet støtter to videoformater, H.264/MPEG-4 AVC og H265/HEVC, og man kan filme i to forskjellige komprimeringsalternativer, ALL-intra og Long GOP. I førstnevnte blir video tatt opp med en hastighetsfrekvens på hele 400 megabit i sekundet. Sistnevnte, Long GOP, har for ordens skyld ikke noe med det republikanske partiet i USA å gjøre. Der borte er som kjent GOP forkortelsen for «Grand Old Party». Long GOP har med komprimering å gjøre og står for «long Group Of Pictures compression», der nøkkelbilderuter i et videoopptak etterfølges av bilderuter som bare inneholder endringer i bildet mens resten beholdes som en referanse til foregående nøkkelbilderute før det kommer en ny nøkkelbilderute. Slik kan man redusere båndbredden og dermed behovet for lagringsplass, angivelig ned til en tiendedel.
Takket være størrelsen på bildebrikken i mellomformat kan hele bredden på brikken brukes i 16:9- eller 17:9-aspekt. Fujifilm hevder at dette vil gi videoopptakene et unikt utseende. Det gjenstår som sagt å se hvor bra dette blir i praksis, men kameraet har uten tvil skapt store forventninger på dette området, noe som også er med på å forsterke trenden om at video får stadig større betydning i vurderingen av nye kameraer.
Fem-akset stabilisering
Når det gjelder de generelle tekniske egenskapene for øvrig ser det ut til at Fujifilm GFX 100S også har skapt forventninger med tanke på den avanserte bildestabiliseringen som kameraet ser ut til å ha. Den skal ha blitt forbedret og gjort mye mer kompakt enn i GFX 100. Vi snakker om en nyutviklet fem-akset bildestabilisering som skal kunne kompensere for opptil seks trinn lengre lukkertid. Bildestabiliserings-mekanismen i kamerahuset er 20 prosent mindre og 10 prosent lettere enn i GFX 100.
Kameraet har også en digital stabiliseringsfunksjon som kan aktiveres sammen med bildestabiliseringen basert på brikkeforskyvning. Med den digitale stabiliseringen aktivert blir bildeflaten som benyttes, beskåret med rundt 10 prosent.
Også lukkeren er gjort mindre, og kameraet benytter dessuten et mindre batteri enn GFX 100. Vi snakker om NP-W235, som er det samme batteriet som benyttes i APS-C-kameraet Fujifilm X-T4. Selv om GFX 100S er et mye større kamera, lover Fujifilm at batteriet holder til rundt 460 eksponeringer, etter CIPA-standarden. Hvilket betyr at du i praksis kan forvente mange flere eksponeringer per lading enn det de konservative CIPA-estimatene antyder.
Alt i alt har Fujifilm altså greid å konstruere et mellomformatkamera som er nesten et halvt kilo lettere enn GFX 100. Det høres imponerende ut.
Bildebrikken er den samme 102 megapikslers-brikken som kom med GFX 100 i 2019. Forbedringen fra forgjengeren i GFX 50S og 50R på 51 megapiksler på består blant annet i at 102 megapiksler-brikkene har fått et såkalt bakbelyst design, som i praksis gjør at litt mer lys slipper uhindret gjennom til fotodiodene.
På bildebrikken i GFX 100S er det 3,76 millioner fasedetekterende piksler fordelt over hele bildeflaten som skal bidra til rask, nøyaktig og allsidig autofokus. Fokushastigheten er oppgitt til 0,18 sekunder, målt etter CIPA-standard, noe som høres bra ut med tanke på at dette er et mellomformatkamera. Man bør kanskje ha in mente at store mellomformat-objektiver – Fujifilm har til nå lansert ett dusin av dem – generelt har litt langsommere fokusbevegelser enn mindre objektiver bygd for mindre brikkeformater. Autofokusen på GFX 100S skal fungere selv under svært dårlige lysforhold helt ned til -5,5 EV, ifølge produsenten. Fujifilm hevder at en ny autofokusalgoritme har forbedret kameraets evne til å oppdage og følge ansikt, øyne og motiv i bevegelse. En ulempe med så mange fasedetekterende autofokuspunkter på bildebrikken kan være at enkelte opptak kan få noen skjemmende striper – «banding» – under visse forhold, men vi får se om dette er tilfelle når de første testomtalene kommer.
For øvrig følger Fujifilm naturligvis opp sin tradisjon om å utstyret kameraet med sin filmsimuleringsteknologi. Historien bak er at Fujifilm sammen med Kodak var en av verdens største produsenter av film den gang vi fotograferte med filmbaserte kameraer i stedet for digitale kameraer. Mange av filmene hadde sine bestemte karakteristika, og GFX 100S har 19 slike filmsimuleringsmodi. En ny simulering er Nostalgic Neg, som skal minne om en populær filmstil fra 1970-tallet som gikk under navnet «American New Color Photography». Fujifilm beskriver det som en unik tone med varme høydepunkter, med økt metning i skyggene som gir et mykere utseende samtidig som detaljene bevares. Siden filmsimuleringene er basert på bildeprosessering i kameraet, blir disse filene naturligvis lagret i JPEG-format.
Prisen
Fujifilm GFX 100S kommer i salg i løpet av mars 2021, og veiledende pris er cirka 66.000 kroner.
Konklusjon
Da gjenstår det å se om Fujifilm får rett i sin påstand om at det aldri har vært mer attraktivt enn nå å ta steget fra småtbilde til mellomformat. Det høres besnærende ut med et mellomformatkamera som ikke er større enn mange av speilreflekskameraene som mange av oss har brukt opp gjennom årene.
På den andre siden må vi vel være litt nøkterne og fastslå at mellomformat er overkill for ganske mange av oss. Vil et slik kamera ha noen sjanser utenfor de rent profesjonelle delene av kameramarkedet? Må du være blant dem som leverer fra deg bilder i plakatstørrelse for å ha noen glede av GFS 100S?
Apropos oppløsning. Hvis du synes 102 megapiksler høres lite ut, kan du trøste deg med at Fujifilm har bygd inn noe som kom som en fastvareoppdatering til GFX 100 for ikke så lenge siden: Muligheten til å kombinere flere opptak – opptil 16 – med brikkeforskyvning mellom hvert opptak til én bildefil på opptil 400 megapiksler. Dette er naturligvis myntet på opptak med stativ av stillestående motiv, og bildene settes sammen med proprietær programvare etterpå. Det er vel den slags motiver som museumsfotografer bruker rådyre Hasselblad-kameraer og slikt til? Med Fujifilm GFX 100S kan de få dekket slike behov for en atskillig billigere penge.
Spennende blir det også å se om folk i film- og videobransjen vil si seg enig med Fujifilm i at det nye kameraet har filmatiske egenskaper som gjør det ekstra interessant til filmbruk.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | – |
| Netto oppløsning | 102 megapiksler |
| Bildeoppløsning | 11.648 x 8.736 piksler |
| Brikkestørrelse | Mellomformat 43,8 x 32,9 mm |
| Sensortype | BSI-CMOS |
| Lysfølsomhet | ISO 100-12.800, utvidbart til ISO 50-102.400 ukalibrert |
| Bildestabilisator | 5-akset bildestabilisering, brikkeforskyvning, tilsv. 6 steg (CIPA) |
| Fokuspunkter | 3,76 millioner fasedetekterende autofokus-piksler, opptil 425 valgbare punkter |
| Objektivfatning | Fujifilm G-fatning |
| LCD-skjerm | 3,2 tommer, berøringsfølsom |
| LCD-skjermoppløsning | 2.360.000 |
| LCD-skjerm toppanel | Ja |
| Søkertype | Elektronisk OLED-søker, 3.690.000 punkter, 85 bps |
| Søkerforstørrelse | 0,77x (i 35mm-format) |
| Lukkertider | 30 sek.-1/4.000 sek., elektronisk lukker på inntil 1/16.000 sek. |
| Innebygd blits | Blitssko |
| Serieopptak | Opptil 5 bps |
| Videooppløsning | 4K DCI (4.096 x 2.160 punkter opptil 30p), 4K UHD (3.840 x 2.160 punkter opptil 30p), Full HD (1.920 x 1.080 punkter opptil 60p) |
| Video-fargerom | F-Log, Hybrid Log Gamma, 10-bits 4:2:0 internt, 12-bits 4:2:2 ProRes RAW via HDMI |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Lagring | 2 spor: SD/SDHC/SDXC-kort, UHS II-støtte |
| USB | USB 3.2 10 Gbps USB-C |
| HDMI | Micro HDMI |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Ja, 3,5 mm |
| WiFi | 802.11a/c |
| Bluetooth | Ja |
| Batteritid CIPA | Ca. 460 bilder, CIPA-standard |
| Vekt | Ca. 900 g inkl. batt. og minnekort. |
| Størrelse | Ca. 150 (B) x 104 (H) x 87 mm (D) |
