Fujifilm har lansert det som må være et av de vakreste retro-kameraene på markedet: Fujifilm X-E5. Men selv om kameraet har en kanskje enda mer vellykket retro-stil enn Fujifilms øvrige kameraer, skjuler det seg et topp moderne digitalkamera under retro-skallet.
LESETID: 13 MINUTTER
Ved første øyekast kan nye Fujifilm X-E5 lett forveksles med det som må ha vært et av verdens mest etterspurte kameraer i senere tid, Fujifilm X100VI. Etterspurt fordi Fujifilm ganske enkelt ikke greier å produsere mange nok til å dekke til etterspørselen.
«Ukjent leveringstid» står det på nettsidene til Foto.no. «Forventes på nettlager i midten av august» står det hos konkurrenten Scandinavian Photo i Oslo. Når dette skrives, er vi ennå bare i midten av juni 2025. Man har faktisk god sjanse til å få mye mer betalt for et X100VI-kamera enn butikkprisen hvis man har vært så heldig å få kloa i et eksemplar og så legger det ut til salgs på eBay. Der går «brukte» X100VI-kameraer for høyere pris enn veiledende pris for nytt kamera.
LES OGSÅ: Fujifilm X100VI: 40 megapiksler, raskere autofokus – og IBIS
Men tross likhetene er det vesentlige forskjeller på Fujifilm X-E5 og Fujifilm X100VI. Den største og viktigste forskjellen er at mens X100VI og dets X100-forgjengere har et fastmontert vidvinkel-objektiv, er nye X-E5 et hypermoderne og rendyrket speilløst sysetmkamera med utskiftbar optikk.
Akkurat dét synes kanskje ikke så godt hvis man kjøper kameraet med det såkalte kit-objektivet som det tilbys med, nye Fujinon XF23mm F2,8 R WR. Objektivet ligner til forveksling på det fastmonterte objektivet på X100VI, som har samme brennvidde, 23 mm, og er omtrent like stort – eller lite, om du vil. Det vi gjerne kaller et pannekake-objektiv. Den eneste forskjellen er at det nye – og utskiftbare – objektivet har litt lavere lysstyrke, f/2,8 mot f/2.0 på det fastmonterte X100VI-objektivet.
Og det er definitivt et lite og lett objektiv. Det veier kun 90 gram og stikker bare så vidt ut fra kamerahuset. Likevel har designerne fått plass til både en fokusring og en ordentlig blenderring på objektivet.
Jeg for min del har aldri eid noe Fujifilm X100-kamera, og jeg tror noe av grunnen kanskje er nettopp det faktum at kameraet ikke har utskiftbar optikk. Joda, i mine øyne har kameraserien alltid fremstått som attraktiv, men på den andre siden ønsker jeg ikke å være fastlåst til et kamera med bare ett objektiv på rundt 35 mm – 23 mm omregnet til APS-C-brennvidde tilsvarer 34,5 mm. Det er mange år – kanskje flere tiår – siden jeg ble enig med meg selv om at en brennvidde på tilsvarende mellom 24 og 28 mm ville være mitt foretrukne standardobjektiv til hverdags. Gjerne supplert med en portrett-tele eller annet teleobjektiv for påkommende behov, i de situasjoner der det var aktuelt å ta med seg litt mer kamerautstyr. Alternativt zoomoptikk som dekket dette spennet. Dermed falt Fujifilms X100-kameraer alltid ut av ønskelisten, selv om de var innom av og til.
Skulle jeg få anledning til å kjøpte et X-E5-kamera en gang, ville jeg nok sikkert ha valgt pakkeløsningen med 23/35 mm-objektivet, fordi det fremstår som et godt kjøp. Men i forvissing om at jeg med tid og stunde kunne ha supplert med et kraftigere vidvinkelobjektiv, hvis jeg savnet et slikt.
Tross den store etterspørselen etter Fujifilm X100VI tror jeg det er en del som tenker som meg her. I noen av omtalene av nye X-E5 som jeg har lest de siste par dagene, har jeg støtt på lignende vurderinger. X-E5 fremstår som et gjennomarbeidet retro-kamera i akkurat passe kompakte størrelse som byr på alle fordelene som nye speilløse systemkameraer byr på, inklusive utskiftbar optikk.
Rammesøker eller EVF-søker?
Spørsmålet om hvor langt man skal gå i nostalgisk retning er også relevant i forbindelse med en annen stor forskjell mellom Fujifilm X100VI og forgjengerne på den ene siden og nye Fujifilm X-E5 på den andre. Selv om de to kamera-typene tilsynelatende er svært like, drar X100-kameraene nostalgien helt tilbake til Leica M-glansdagene med rammesøker, eller gjennomsiktssøker om du vil. X100-kameraene har riktignok et dobbelt søkersystem, der man kan veksle mellom gammedags rammesøker eller svitsje til moderne elektronisk søker. Mens nye X-E5 bare har sistnevnte.
Så da er spørsmålet om rammesøkeren på X100VI og forgjengerne er et «must» for retro-kvalifiseringen? Jeg har imidlertid hørt flere X100-eiere opp gjennom årene si at selv om rammesøkeren er besnærende til å begynne med, blir EVF-søkeren gjerne den foretrukne over tid. Med nye X-E5 får de dermed det de ønsker seg. X-E5 er altså retro nok, selv om kameraet mangler «Leica-søker».
Gjennomført nostalgi
Når vi først snakker om søkeren: Retro-stilen til X-E5 er så grundig gjennomført at den til og med omfatter den elektroniske EVF-søkeren på en måte som gjøre at puritanerne neppe vil savne noen rammesøker. Man kan velge flere innstillinger, inkludert «Classic Display». Da vises informasjonen i søkeren nærmest som i søkeren på kameraer fra 1970- og 1980-tallet. Nederst i søkerbildet ser man info om lukkertid, blender, ISO-innstilling og batteristatus – vist med gammeldagse LED-tall, omtrent slik de så ut på våre første digitale vekkerklokker. Og til høyre i søkerbildet har man en slags utskjæring med en pil som beveger seg – tilsynelatende analogt – opp og ned for å varsle over- eller under-eksponering – eller korrekt eksponering etter lysmålerens vurdering. Pilen minnet meg om søkeren i Canon AE-1 fra 1976, og jeg fant også en lignende eksponerings-pil i søkeren da jeg hentet fram mitt gamle Nikon EM, lansert i 1979.
X-E5 er nummer seks
Tross 5-tallet i navnet er X-E5 det sjette kameraet i Fujifilms X-E-serie. Den første modellen i serien, med navnet Fujifilm X-E1, ble lansert i 2012. Men den andre, X-E2, fikk en etterfølger kalt X-E2S, som altså ble nummer tre. Takket være dette bruddet i navnelisten er vi nå fremme ved X-E5 som den sjette i rekken.
Fujifilm har imidlertid vinglet litt i sjanger-plasseringen av X-E-kameraene opp gjennom årene. Mens X-E4 fra 2021 gjerne ble plassert i kategorien rimelig nybegynner-kamera, ser det ut til at Fujifilm har større ambisjoner med nye X-E5. Målgruppen ligger åpenbart litt høyere oppe på skalaen, hos litt mer ambisiøse fotoentusiaster: Folk med hjerte for kompakte retro-kameraer, men som ikke vil gå med på noen kompromisser når det gjelder det nyeste innen digital kamera-teknologi.
Beskjæring i kameraet
Er det fornuftig å vente med å beskjære bildene til man sitter og redigerer dem i ro og mak på PC-en, eller komponerer man i utgangspunktet bedre bilder når man kan beskjære bildeutsnittet allerede i søkeren? Med Fujifilm X-E5 kan du velge fritt, for dette er et såkalt Open Gate-kamera som kan gjøre opptak på hele bildebrikken, bortsett fra i 6,2K videomodus. Dette gir stor fleksibilitet i «mørkerommet» etterpå, enten du redigerer stillbilder eller video på PC-en. Men Fujifilm lar deg også velge beskjæringsformat før du trykker på utløserknappen. Kjekt å ha for dem som synes de komponerer bedre bilder når komposisjonen bestemmes i fotografering-øyeblikket. Eller at man i hvert fall opplever det slik.
Dessuten kan du velge om det som er litt utenfor bilderammen, skal skjules helt i søkeren under sort farge. Eller om det skal være delvis synlig under et halvt-gjennomskinnelig felt. Om ikke det er nok, kan beskjæringen også bli anvist via rammer. I de to siste tilfellene ser du litt av det som befinner seg like utenfor det aktiverte bildeutsnittet.
Dette fremstilles gjerne som en av de store fordelene med et rammesøkerkamera – du kan se elementer som er på vei inn mot bildeutsnittet og velge om du bør skynde deg å trykke på utløserknappen før det skjer – eller vente litt til.
På X-E5 kan man velge mellom bildeutsnitt i proporsjonene 4:3, 3:2, 5:4, 1:1 eller 16:9. Her ser det ut til at Fujifilm har greid å gjenskape noe av fleksibiliteten med en rammesøker til tross for at søkeren er helelektronisk på X-E5..
Video for sosiale medier
Naturligvis kan man også ta opp video med Fujifilm E-E5. Blant nyhetene er en egen film-modus kalt Short Movie som skal gjøre det enkelt å filme korte videosekvenser som er klare til å legges rett ut på sosiale medier. Opptakene kan være på 15, 30 eller 60 sekunder, og de lagres i vertikalt 9:16-format uten at man må snu kameraet og filme på høykant, men kan holde kameraet på vanlig måte. En tidsanvisning på skjermen viser hvor lang opptakstid som gjenstår.
Video og lyd
Totalt sett fremstår Fujifilm X-E5 som litt mer velegnet for fotoentusiaster enn for videoentusiaster. Man kan forvente førsteklasses bildekvalitet så lenge vi snakker om stillbilder, men videoopptakene gir ifølge nettstedet PetaPixels litt lavere videokvalitet enn ønskelig på grunn av litt kraftig fargekomprimering – såkalt «chroma subsampling». Mer enn god nok videokvalitet hvis man bare trenger noen videoklipp av og til som supplement til sine fotos, men kanskje ikke helt hva en virkelig videoentusiast ønsker seg, heter det. Jeg har dessverre ikke fått anledning ennå til å finne ut om jeg er enig eller ikke. Men ser av spesifikasjonene at man uansett kan finne innstillinger for 10-bitsopptak internt i kameraet.
En annen liten svakhet på videosiden er at kameraet ikke har noen separat utgang for tilkobling av hodetelefon. Kameraet har inngang for ekstern mikrofon, men ingen utgang for tilkobling av hodetelefon.
Riktignok leverer Fujifilm en overgangsadapter som gjør det mulig å koble hodetelefon til mikrofonutgangen, men da mister man jo muligheten til å bruke ekstern mikrofon og må nøye seg med den innebygde mikrofonløsningen. Dette er nok en aldri så liten svakhet ved kameraet, sett fra videoentusiasters side. Selv om Fujifilm selv hevder at den innebygde stereomikrofonen er særdeles god.
Oppsummert
Innledningsvis hevdet jeg at Fujifilm X-E5 er et lekkert nostalgi-produkt, og det holder jeg fast ved. Men Fujifilm-ingeniørene og designerne har samtidig greid å konstruere et kamera som inngir tillit både til teknologisk og byggeteknisk kvalitet. Nostalgien går ikke på bekostning av fotofolks ønsker om moderne og praktiske teknologi-løsninger.
Et eksempel er den avanserte elektroniske søkeren. Visuelt gir den noen av fordelene som en god, gammel rammesøker kan gi, uten at kameraet må kompliseres med en unødvendig «analog» ekstra-søker. Den plassen har Fujifilm-folkene isteden benyttet til å få på plass bildestabilisering i kamerahuset.
Et annet eksempel går på produksjonsteknologi. Topp-platen er frest ut av én aluminiums-blokk, noe som bidrar til økt soliditet i tillegg til å forsterke inntrykket av at den minimalistisk retro-stilen ikke bare er til pynt, men også har en praktisk funksjon. Altså soliditet.
Alt dette bidfrar til å gjøre kameraet både tiltrekkende og tillitvekkende.
En svakhet er det derimot at kameraet ikke har noen gjennom-ført og god vær-beskyttelse, altså vern mot fuktighet og støv. Unntaket er det nye 23 mm-objektivet, som har beskyttelse mot inntrengning av fuktighet og støv via objektivfatningen.
På den andre siden har ingeniørene altså greid å få plass til bildestabilisering med brikkeflytting i kamerahuset, noe forgjengeren X-E4 ikke hadde. Effekten skal være opptil sju steg i bildesentrum og seks steg i bildekanten.
Så gjenstår det å se om lanseringen av Fujifilm X-E5 bidrar til å redusere ventelistene på Fujifilm X100VI slik at begge kameraene blir tilgjengelig i tråd med markedets ønsker, eller om ventelistene bare overflyttes til nye X-E5.
Prisen
Fujifilms X-E-serie gjør med lanseringen av X-E5 et skikkelig byks på prislistene sammenlignet med prisen på forgjengeren, X-E4 fra 2021. Prisen er omtrent doblet. Noe av prisøkningen skyldes naturligvis den generelle inflasjonen de siste årene, og noe kommer vel også av at X-E5 rett og slett er blitt et mer avansert kamera, designet mer for entusiaster enn for førstegangs-kjøpere. Det kan dessuten se ut til at Fujifilm har prøvd å tilpasse prisen til det som X100VI koster. Hvis de to skal fremstå som alternativer til hverandre, bør de jo helst ligge ganske nær hverandre i pris – også når objektiv er inkluder.
Men Fujifilms prispolitikk tyder også på at vi her ser noen av de første tegnene til at kamerabransjen nå må tilpasse seg drastiske endringer i verdenshandelen. Et signal om dét er at X-E5 ser ut til å bli en del dyrere i USA enn i Europa. Effektene av president Donald Trumps tollkrig mot omverdenen har med andre ord begynt å synes i kamerabransjen.
Men så var det de veiledende prisene her i Norge, da. Fujifilm X-E5-kamerahuset har en veiledende pris på cirka 18.000 kroner. Kjøper man kamerahuset i såkalt «kit»-pakning sammen med det nye Fujinon-objektivet XF23mm F2.8, blir samlet pris cirka 21.000 kroner. Det er de samme prisene på henholdsvis sort- og sølv-fargede versjoner av både kamerahus og objektiv.
Til sammenligning ligger Fujifilm X100VI stort sett rett i underkant av 20.000 kroner, og dét kameraet har som nevnt innebygd og ikke utskiftbart objektiv, så du får ingen objektiv-kostnad i tillegg.
Kjøpt separat koster Fujinon XF23 mm F2.8 cirka 6.000 kroner, så pakkeløsning med X-E5 innebærer i praksis at man får det for halv pris.
Tekniske data Fujifilm X-E5
| Netto oppløsning | 40,2 megapiksler |
| Høyeste bildeoppløsning | 7.728 x 5.152 piksler |
| Brikkestørrelse | APS-C X-Trans CMOS 5 HR-sensor, 23,5 x 15,7 mm |
| Lysfølsomhet | ISO 125-12.800, utvidbart til ISO 64-51.200 |
| Bildestabilisator | Brikke-flytting, 5-akser, 7 steg i sentrum, 6 steg ved bildekanten |
| Signalprosessor | X-Processor 5 |
| Autofokus | Kontrast- og fase-detekterende autofokus m/gjenkjenning av ansikt, øyne, dyr, fugler, biler, (motor-)sykler, fly og tog |
| Fokuspunkter | 425 |
| Objektivfatning | Fujifilm X-fatning |
| LCD-skjerm | 3-tommer, 1,04 millioner punkter, vridbar |
| Søkertype | 0,39-tommers OLED- søker, ca. 2,36 millioner punkter |
| Søkerforstørrelse | 0,93x (0,62x tilsv. 35 mm-format) |
| Lukkertider | 30 sek.-1/4.000 sek.m/mekanisk lukker, 30 sek.-180.000 sek. m/elektronsik lukker |
| Serieopptak | 8 bps, 13 bps m/elektronisk søker |
| Videoformater | HEVC/H.265, MPEG-4 AVC/H.264 |
| Videokomprimering | 6,2K, DCI 4K HQ, 4K HQ, DCI 4K, 4K, FullHD. 10-bit/8-bit. |
| Mikrofon | Innebygd stereo-mikrofon |
| Høyttaler | Innebygd mono-høyttaler |
| Lagring | SD/SDHC/SDXC/UHS-I/UHS-II |
| USB | USB 3.2 Gen 2 (10 Gbit/sek.) USB C-kontakt. |
| HDMI | HDMI Micro Type D |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Nei (adapter via mikrofon-kontakten) |
| WiFi | 802.11b/g/n/ac |
| Bluetooth | Bluetooth 4.2 |
| Batteritid | Fujifilm: Ca. 310 bilder i normal modus, ca. 400 bilder i øko-modus. (CIPA: 305 bilder.) |
| Dimensjoner | 124,9 mm x 72,9 mm x 39,1 mm |
| Vekt | Ca. 396 g netto, ca. 445 g m/batteri og minnekort |
Tekniske data Fujinon XF23mm F2.8 R WR
| Brennvidde | 23 mm APS-C-objektiv |
| Brennviddeomfang omregnet til 35 mm-format | Ca. 35 mm |
| Bildevinkel | 63,4 grader |
| Lysstyrke | f/2,8 |
| Konstruksjon | 8 linseelementer i 6 grupper |
| Spesialglass-elementer | 2 asfæriske linseelementer |
| Minste blenderåpning | f/16 |
| Antall bladlameller | 11 – med rund blenderåpning |
| Objektivfatning | Fujifilm X |
| Fokuseringssystem | Autofokus med rask STM-fokusmotor |
| Maks forstørrelsesgrad | 0,15x |
| Nærgrense | 0,2 m |
| Filterdiameter | 39 mm |
| Optisk bildestabilisering | – |
| Lengde | 23 mm |
| Diameter | 61,8 mm |
| Vekt | 90 g |
