Mens store deler av den norske elektronikkbransjen kan glede seg over god salgsvekst i korona-året 2020, må fotohandlerne innse at det ble nok et dårlig år for kamerasalget. Det ble solgt 64.000 kameraer i Norge i fjor, inklusive action-kameraer og videokameraer, en nedgang på hele 22 prosent fra året før. Trøsten for fotohandlerne er at salget av bildeprodukter fortsetter å øke.
Stiftelsen Elektronikkbransjen har lagt fram sine omfattende statistikk-tall for 2020. Selv om bransjen har støtt på mange problemer og nye utfordringer på grunn av koronapandemien, viser hovedtallene at 2020 var et nytt rekordår for salget av forbrukerelektronikk, koronaen til tross. Eller i noen tilfeller nettopp på grunn av pandemien.
– Et spesielt år
– 2020 har vært et spesielt år, med stengte butikker og permitteringer av de ansatte. Likevel har det vært vekst i bransjen, fastslo administrerende direktør Jan A. Røsholm da han presenterte årstallene for en håndfull frammøtte journalister på pressekonferansen, som også ble videostrømmet til pressefolk som valgte å følge den på avstand. Med andre ord – en spesiell pressekonferanse som markerte slutten på et spesielt år.

Røsholm og hans kollega kommunikasjonssjef Marte Ottemo konkluderte med at veksten i elektronikk-salget i Norge i 2020 var «historisk» – det var ordet de brukte. Omsetningen for den samlede elektronikkbransjen økte med hele 18 prosent og endt på 42,3 milliarder kroner, opp fra vel 36 milliarder kroner i 2019.
Det betyr ikke at det er fryd og gammen overalt. Røsholm trakk fram musikkbransjen som eksempel på en bransje som har hatt et vanskelig år i 2020, spesielt alle som jobber med produkter knyttet til lyd og lys.
Kreativ varelevering
På spørsmål fra Kameranytt om noe av den ekstra inntjeningen var gått til spille på grunn av innfløkte og kostbare smittervern-regler og -tiltak, var svaret at bransjen totalt sett har vært flink til å komme opp med kreative løsninger for å kunne levere varer til kundene tross strenge restriksjoner. Blant eksemplene som ble nevnt var å levere forhåndsbestilte varer direkte i bagasjerommet på parkeringsplassen utenfor butikken.
Det er altså et faktum at deler av elektronikkbransjen har kunnet glede seg over økt salg i det vanskelige året. For eksempel fant mange ut at de måtte bygge seg opp et skikkelig hjemmekontor. Det holdt ikke i lengden å sitte ved spisestuebordet med en gammel bærbar PC på fanget. Salget av produkter til hjemmekontoret ble firedoblet i 2020, og det var særlig webkameraer, skjermer, tastatur og mus som drev omsetningen. Salget av bærbare PC-er har gått nedover i senere år, men økte sterkt i korona-året, med hele 20 prosent i premiumsegmentet til over 10.000 kroner. TV-salget økte også for første gang på fire år, opp 18 prosent til 430.000 TV-er – og snart med 65-tommers TV som den ledende skjermstørrelsen. Ypperlig til visning av alle bildene vi tar og all videoen vi tar opp.
På mange områder, for eksempel TV-er og kjøkken-elektronikk, holder mange nordmenn seg jevnt over i de høyere prissjiktene.
Dyrere kameraer
Men fotohandlerne må altså lete etter noe å trøste seg over etter stadig nedgang i kamerasalget. Én faktor er at salgsnedgangen i 2020 var mindre målt i verdi enn i volum. Som sagt ble det solgt 22 prosent færre kameraer enn året før, men nedgangen målt i verdi var «bare» 13 prosent. Et hint om at en del av oss er villig til å kjøpe stadig litt dyrere kameraer når vi først kjøper et kamera, altså. I hvilken grad det er «frivillig», er et annet spørsmål. Kronekursen og dyrere frakt i disse pandemitider har også innvirket på kameraprisene. Totalt ble det solgt kameraer i Norge i 2020 for 467 millioner kroner.

I 2020 ble det solgt 12.000 kompaktkameraer i Norge, en nedgang på 20 prosent. Det ble solgt 11.000 kompakte systemkameraer, som betyr speilløse kameraer med utskiftbar optikk. En nedgang på 23 prosent. Salget av action-kameraer endte på 33.000 kameraer, og igjen en nedgang på 20 prosent. Speilreflekssalget endte på 6.000 enheter i 2020, ned hele 40 prosent fra året før.
I alt ble det altså solgt 29.000 kameraer i Norge i 2020, mot 39.000 året før – når vi regner med kompaktkameraer, speilreflekskameraer og kompakte systemkameraer. For kuriositetens skyld kan vi ta med at det i toppåret 2008 ble solgt 550.000 kameraer her i landet.
I tillegg kommer altså 33.000 action-kameraer og et par tusen vanlige videokameraer. Til sammen ble det altså solgt 64.000 enheter i løpet av 2020, mot 82.000 året før.
Det er liten trøst å finne i optikksalget. I alt ble det solgt 11.000 objektiver i 2020, mot 17.000 året før.

– Kamerasalget hadde en liten opptur i 2017, men har de tre siste årene altså falt igjen. Årsaken er som foregående år at mobiltelefonen tar over for mange som kamera nummer én, og de siste årene er det lansert flere toppmodeller på mobil med fokus på bildekvalitet, sier Røsholm.
Bildestatistikken
Fotohandlere som har greid å fylle opp hyllene sine med bildeprodukter som fotobøker og lignende, kan imidlertid finne litt trøst i det som Elektronikkbransjen kaller for bildestatistikken. Den viser at det i 2020 ble solgt 35 millioner bilder, 298.000 fotobøker, 4,5 millioner postkort og 370.000 kalendere. Med andre ord ble det solgt slike produkter for 435 millioner kroner, og det utgjør en vekst på 16 prosent fra 2019. Fotoboksalget alene utgjorde en vekst på 11 prosent.
Alt dette tyder på at det er mer enn nok kameraer der ute til å ta mange bilder med, for å si det sånn. Selv om mobilkameraene åpenbart har spist seg inn i opptil flere kamaerasjikt.
I den grad noen i kamerabransjen ser etter noe i statistikken som kan pirre litt hevnlyst overfor mobilbransjen, måtte det være at også mobilsalget har gått litt ned. Ifølge Elektronikkbransjens folk skyldes dette først og fremst at høyere priser på mobiltelefonen trolig fører til at mange bruker mobilene sine litt lenger enn før. Før smarttelefonene kom på markedet, byttet vi mobiltelefon hver 18. måned. I 2020 var gjennomsnittlig levetid for mobilene 32,5 måneder.