KOMMENTAR: Foto-verdenen blir kanskje ikke heldigitale likevel, slik mange av oss har trodd. En norsk undersøkelse viser at mange av oss gjerne tar analoge bilder. Men slett ikke bare med film.
For det finnes andre medier for analog foto også. For eksempel kameraer med direkte utskrift og engangskameraer. De to sistnevnte foto-metodene ser nå – litt overraskende for mange av oss – ut til å være vel så populære som filmbaserte kameraer.
Respons Analyse har levert sin årlige foto- og kamera-undersøkelse til sin oppdragsgiver på dette feltet, Stiftelsen Elektronikkbransjen. Der fremkommer det at det er stor økning i produksjonen av analoge bilder her til lands.
Film- og vinyl-analogien
Kanskje ikke et overraskende funn. Mange av oss har jo registrert at det i flere år har vært en økende interesse for å fotografere analogt. En del av oss har gjerne knyttet dette til fotografering med god, gammeldags film i kameraet igjen.
Kameranytt.no er bare ett av mange medier som har poengtert at interessen for filmbaserte kameraer øker i vår tid. Og som har sammenlignet trenden med den voksende interessen for vinylplater blant musikkentusiaster.
Et kjapt søk på mitt eget nettsted, altså her på Kameranytt.no, viser at jeg har dratt sammenligningen mellom økt interesse for vinylplater og film-basert fotografering i minst ni artikler siden 2016.
Med andre ord har jeg gjentatt dette poenget til det kjedsommelige. Uten egentlig å ha noe tallgrunnlag å basere påstanden på. Det hele har kanskje heller vært basert blant annet på påstander fra folk som har som en del av jobben sin – for eksempel i en fotobutikk – å promotere salget av film og av fremkallingstjenester. Til en viss grad ser det ut til at de har lykkes i å skape inntrykk av at det er film det dreier seg om. Først og fremst. Men er det bare en myte?
Kamera med utskrift
Det som kanskje er en smule oppsiktsvekkende i undersøkelsen, er at den mest brukte typen av analoge fotograferings-metoder ser ut til å være kameraer med direkte bildeutskrift. Altså ikke tradisjonelle film-baserte kameraer, slik både jeg og etter alt å dømme mange andre har trodd.
Vi har hørt mange beretninger i senere år fra foto-entusiaster som forteller at nå har de plukket fram igjen sitt gamle speilreflekskamera eller et annet kamera, satt inn en kamerarull og knipset i vei. Noen av dem har til og med bygget opp igjen sine gamle mørkerom. Mens andre benytter nye eller gjenoppfriskede tjenester for filmfremkalling i fotobutikk.
Et eksempel er Oslo Foto i Glasmagasinet. En av de tradisjonelle fotobutikkene som i senere år har satset sterkt på salg og fremkalling av analog film – og fått mye publisitet rundt akkurat dét.
Men film-entusiastene har altså fått sterkt konkurranse, om vi skal tro undersøkelsen til Respons Analyse. Og det bør vi vel.
– Kamera med direkte bildeutskrift er den mest brukte typen, men engangskamera er spesielt populært blant yngre aldersgrupper, sier direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Han bekrefter at det generelt er en stor økning i bruken av analoge bilder, og fremholder at det er de unge som leder an.
Mest festbilder
Ifølge undersøkelsen fra Respons Analyse oppgir hele 43 prosent av de spurte i aldersgruppen 16 til 18 år at de tar analoge bilder. Til sammenligning er andelen 17 prosent når vi slår sammen alle aldersgrupper. Et klart tegn på analog fotografering ikke minst er en ungdomsgreie.
Dessuten oppgir to av tre at de tar de analoge bildene på sosiale arrangementer, på fester og på reiser.
– Bedre kontroll
På spørsmål om hva som kan være årsaken til at de unge er så ivrige brukere av analoge fotoløsninger, svarer Røsholm: – Du har bedre kontroll på et analogt bilde, i motsetning til et digitalt, som lett kan deles og manipuleres. Kanskje det kan være noe av årsaken?
18 prosent av dem som allerede tar en del analoge bilder, oppgir i undersøkelsen at de i tiden framover vil ta flere analoge bilder. Flertallet, 43 prosent, svarer at de vil fortsette å fotografere analogt omtrent på det nivået de er nå.
Det er imidlertid verdt å merke seg at en god del også vil ta færre analoge bilder heretter. Her er tallet 27 prosent av de spurte. Med andre ord er det altså en del – rundt en fjerdedel av de spurte – som erkjenner at det kanskje er greiest med digitale bilder likevel.
Direkte utskrift
Som nevnt er det kameraer som har innbygd utskrifts-teknologi, som er mest populært blant de analoge foto-løsningene. Vi snakker altså om kameraer som fungerer mer eller mindre som de gode, gamle Polaroid-kameraene, der det kommer et fysisk bilde ut av kameraet kort tid etter at bildet er tatt.
Polaroids teknologi, som har sine røtter helt tilbake til 1930-tallet, baserer seg på filmpakker der kjemikaliene for fremkalling følger med, lagret i en bitteliten plastpose for hver film-enhet i pakken.
Når bildet er tatt, må man vente en stund før bildet er ferdig fremkalt. Det skjer gjennom en kjemisk prosess som blir utløst når bildet blir dyttet ut av kameraet. Et par valser sørger for å presse kjemikaliene ut slik at de spres over filmflaten. Dermed starter fremkallings-prosessen.
Rettslige tvister
Teknologien er blitt videreutviklet gjennom mange tiår. Og utviklingsarbeidet er blitt ledsaget av bitre rettslige stridigheter mellom de tre hovedaktørene i dette markedet, de to amerikanske selskapene Polaroid og Kodak samt japanske Fujifilm.
Den langvarige krangelen om «Polaroid-teknologien» er en historie for seg. De som er nysgjerrig, kan ta en titt på denne YouTube-videoen, som gir et innblikk i historien om den langvarige bransjekrigen knyttet til «instant» fotografering:
Selv om Polaroid i senere år har vært litt av og på, er selskapet fortsatt et relevant merke i dette markedet, ikke minst blant samlere.
Men i vår tid er det kanskje Fujifilm som fremstår som den mest vellykte aktøren, blant annet med sine mange øyeblikkskameraer under merkevaren Instax. Dette er altså kameraer som i prinsippet bruker god, gammeldags Polaroid-teknologi, men videreutviklet av Fujifilm.
Et kjent kameramerke som har kastet seg på bølgen, er gode, gamle og trauste Leica, med sine Sofort-kameraer. Etter alle solemerker å dømme basert på Fujifilms Instax-teknologi.
LES OGSÅ: Leica leker seg med «Leicaroid»
Engangs-kameraer
Nest etter kameraer med direkteutskrift kommer engangskameraer. – To av tre personer som tar analoge bilder, benytter seg av kameraer hvor bildene skrives ut umiddelbart, mens én av tre bruker engangskamera, sier Røsholm, med referanse til undersøkelsen.
LES OGSÅ: Er engangskameraer fortsatt in?
Hva med film, da?
Hva så med alle fotoentusiastene som sier de har begynt å bruke – eller har gått tilbake til – tradisjonelle filmkameraer? Kommer de til syne i undersøkelsen?
Overraskende nok bare så vidt. I hvert fall inneholder pressemeldingen fra Stiftelsen Elektronikkbransjen bare to korte setninger om denne brukergruppen, uten noen angivelse av tall. Her er direkte sitat:
«Det er også en økning i bruken av kameraer med analog film som må fremkalles. – Her viser undersøkelsen at profesjonelle fotografer utgjør en stor del av dem som bruker analog film, sier Røsholm.»
LES OGSÅ: Tørk støvet av ditt gamle kamera
Hvem er proffene?
Det var det hele når det gjelder bruk av filmbaserte kameraer. Ifølge denne undersøkelsen er det altså et fenomen som man hovedsakelig finner blant profesjonelle fotografer, mens folk i forbrukermarkedet altså foretrekker de andre analoge fotoløsningene.
For min del etterlyser jeg en klarere definisjon på «profesjonelle fotografer» her. I min verden er en profesjonell en som har en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag – sitt levebrød – fra den profesjonen det er snakk om. I dette tilfellet altså en som lever av å fotografere. Men hva med alle foto-entusiastene som jobber med noe helt annet, men som bruker av sine strevsomt oppsparte midler til å kjøpe seg avansert – såkalt profesjonelt – kamerautstyr? Og som i noen øyne kanskje ser profesjonelle ut, uten egentlig å være det i ordets rette forstand? Hvilken av disse to gruppene siktes det til i undersøkelsen? Kanskje begge?
Det er kanskje ingen vits i å bruke energi på å gruble over hvem som egentlig fotograferer med film i kameraet i våre dager. Det er bare det at i min omgangskrets er det mange flere fotoentusiaster enn profesjonelle fotografer, etter definisjonen ovenfor. Men i min omgangskrets snakkes det ganske mye om analog film. Det er derfor jeg stusser litt over påstanden om at fotografering med analog film først og fremst et et proff-fenomen.
Ikke hekta
For øvrig kan jeg gjerne innrømme at jeg for min egen del ikke er blant dem som er blitt hekta på film. Selv om jeg har titusenvis av analoge filmbilder i negativ-permer og lysbilde-kassetter på hjemmekontoret mitt. Men det er bilder fra «gamle dager».
Jeg hev meg på den digitale bølgen allerede før digitalfoto-teknologien var moden, men har hatt gleden av å være med på en fantastisk teknologisk utvikling som ingen ende vil ta – og føler ingen trang til å se meg tilbake.
Jo da, jeg har levert noen analoge filmer til fremkalling også de siste årene. Men det har vært analoge filmer som har dukket opp under opprydding på kontoret og som jeg har villet fremkalle bare for å se hva som er på dem. Som regel har det vært penger ut av vinduet.
Jeg erkjenner at min framtid som fotograf – les: fotoentusiast – kommer til å forbli digital. Og at mørkerommet mitt kommer til å være PC-skjermen også i fortsettelsen.
Kanskje ikke så rart etter over 30 år som IT-journalist. I over et kvart århundre har kamerabransjen og databransjen i felleskap nedlagt enorme ressurser i å utvikle digitalfoto til et kvalitetsnivå som vi bare kunne drømme om da utviklingen startet. Og som jeg håper å kunne være med på å høste fruktene av i ennå mange år framover.
Kommentér!
Bruk gjerne kommentar-feltet til å si din mening om digital kontra analog fotografering.
