Annonser

Kameranytt

Kamerabransjen i digital-trøbbel

Jan Røsholm, Elektronikkbransjen
SI DET MED ET SMIL: Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen kan glede seg over et godt år for bransjen som helhet. Men kamerasalget er ikke mye å smile av. (Foto: Stian Sønsteng, Elektronikkbransjen)

KOMMENTAR: Digitaliseringen herjer med kamerabransjen. Nedgangen i kamerasalget fortsetter. Men bilder er big business. Digital bildeproduksjon vokser som aldri før. Bilder skaper store nett-inntekter. Takler ikke kamerabransjen den digitale utfordringen?

Stiftelsen Elektronikkbransjen har hatt sitt årlige statistikk-slipp, og hovedbudskapet er at 2018 var et nytt rekordår for norsk elektronikkbransje, selv om omsetningsrekorden var «knapp», for å bruke Elektronikkbransjens egen beskrivelse. Den totale omsetningen endte på 35,44 milliarder kroner, som er en vekst på et halvt prosentpoeng fra året før.

Kamerabransjen griner

Men selv om store deler av elektronikkbransjen altså går så det griner – for eksempel økte salget av såkalte «wearables», smartklokker og slikt, med hele 21 prosent – så sitter kamerabransjen og griner over nedgangen i kamerasalget.

Etter glansperioden for kamerasalget fra rundt 2005 til 2010, da det i flere år ble solgt over en halv million kameraer årlig i Norge, har kamerasalget falt jevnt og trutt. Et lavmål ble nådd i 2016 med 68.000 solgte kameraer. Året etter økte salget til 80.000 solgte kameraer, og vi sporet tilløp til optimisme igjen.

Men det var et blaff, og 2018-tallene som nå er lagt fram, viser et nytt lavmål: Omlag 49.000 solgte kameraer i Norge i 2018, fordelt på kategoriene kompakt, speilrefleks og kompakt system.

Også salget av objektiver gikk ned, fra 26.000 solgte objektiver i 2017 til 20.000 objektiver i 2018.

Action-vekst

De eneste som har grunn til å glede seg, er de som har satset på action-kameraer. Her gikk salget opp fra 41.000 solgte action-kameraer i 2017 til 45.000 action-kameraer i 2018. Altså en vekst på nesten 10 prosent, målt i antall enheter.

LES OGSÅ: Kamerasalget opp, så ned igjen

Disse 45.000 action-kameraene utgjør for øvrig brorparten av det som fremkommer som videokameraer i Elektronikkbransjens statistikk, i alt 48.000 solgte videokameraer. Det betyr vel at salget av ordinære videokameraer i forbrukermarkedet nærmest er utradert. Videofilmene våre lager vi nå nesten utelukkende med mobil eller med et ordinært kamera som også har videofunksjon – eller med action-kamera, da.

Mobil-fall og -vekst

Mobil-salget har en sammensatt utvikling på statistikken. Antall solgte enheter gikk litt ned i Norge i 2018, fra 1,9 til 1,8 millioner solgte mobiler. En nedgang på fem prosent. Men omsetningen økte med like mange prosentpoeng, til nesten 10,2 milliarder kroner.

– Salget av de billigste mobilene faller kraftig, samtidig ser vi vekst i modellene som koster over 6.000 kroner. Mobiltelefonen er fortsatt blant nordmenns viktigste eiendeler, og vi velger gjerne flaggskipmodellene fra de ulike produsentene, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Marte Ottemo, Elektronikkbransjen
ER DYRE MOBILER BEDRE MOBILKAMERAER? Status for mobilsalget i Norge i 2018 var litt færre, men flere dyre mobiltelefoner, forteller kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo. (Foto: Stian Sønsteng, Elektronikkbransjen)

Min egen kommentar til dette er det kan tyde på at folk gjerne legger noen kroner ekstra i kjøpet av mobiltelefon fordi det også representerer et kamera-kjøp. De vet at de skal bruke mobilen til mer enn bare å ringe, tekste og surfe med. Mobilen er også det kameraet man fotograferer mest med i løpet av året. Derfor betaler man gjerne litt ekstra for en god mobil – med et godt mobilkamera.

Satt litt på spissen: Grunnen til at kamerasalget går ned i Norge, er ikke at nordmenn har fått dårligere råd enn før. Tvert imot. Men de ligger forut for kamerabransjen i det digitale hamskiftet.

Nå går vi over til dét. For det er der kamerabransjen tabber seg ut.

«Digitalisering»

Innledningsvis skrev jeg at digitaliseringen herjer med kamerabransjen. Hva mente jeg med det?

Flere ting, egentlig, men først og fremst at vi ser noen klare paralleller til utviklingen på andre områder, ikke minst i IT-bransjen. Å være blant dem som først og fremst er avhengig av maskinvare-produksjon og -salg, er ikke så hyggelig i våre dager. PC-salget har vært så som så i en god del år, selv om det finnes unntak, og – litt paradoksalt i denne sammenhengen – også blant mobilprodusentene har smilene stivnet litt.

For eksempel måtte Apple for et par uker siden presentere kvartalstall som viste at salget av iPhone-mobiler falt med 15 prosent – målt i omsetning – i siste regnskapskvartal, fra oktober til desember 2018. Når 62 prosent av Apples omsetning kommer fra iPhone-salget, er dette et alvorlig tilbakeslag for selskapet, som ikke lenger troner øverst på listen over verdens største selskaper målt i aksjeverdi, slik det gjorde en stund i fjor.

LES OGSÅ: Nå kommer «layflat-fotobøkene»

Tjener på tjenester

Men Apple-tallene er interessante også sett i lys av tallene fra den norske elektronikkbransjen akkurat nå. Apple hadde stor vekst – hele 33 prosent – innenfor det som kalles Wearables/Home/Accessories. En parallell til den norske veksten i salget av smartklokker og lignende. Mer interessant i en sammenligning med trendene i den norske kamera- og fotobransjen er det at Apple har stor vekst innenfor det som kategoriseres som «tjenester». Apple greier altså noe som kamerabransjen ikke greier: Å kompensere for nedgangen i maskinvare-salg ved å trappe opp som tjeneste-leverandør. Hører dere etter, kjære kamerabransje?

Hva i all verden er «tjenester» i databransjen? Jo, for eksempel lagring av digitale fotografier «i skyen». Apple tilbyr lagring av både bilder, musikk og alle mulige andre slags data i selskapets iCloud-tjeneste – og tjener store penger på det. Det samme gjør de med sin Apple Music-tjeneste for lovlig musikknedlasting, med 50 millioner abonnenter. I tillegg driver Apple med salg og utleie av film via sin iTunes-tjeneste. Og de driver en nyhetstjeneste som ikke er kommet til Norge ennå, Apple News, men som har 85 millioner aktive brukere i måneden. Forklaringen på suksessen i tjenestemarkedet er at alle disse tjenestene er som skreddersydd for Apples maskinvareløsninger. Et helhetlig økosystem, vil noen kanskje si.

IPHONE-BILDE: Apple greier noe som kamerabransjen ikke greier: Å selge kameraer – i dette tilfelle iPhone-er – og tjene penger på skylagring av bildene som iPhone-kjøperne tar. Her et bilde Apple har lagt ut i forbindelse med Shot on iPhone-konkurransen for 2019, tatt med iPhone 6s. (Foto: Mariko Klug)

Dette er bare noen eksempler på alle de tjenestene som for IT-bransjen er i ferd med å bli viktigere enn salg av maskinvare – og klassisk salg av programvare, for den saks skyld. Det er nemlig slik at for mange i bransjen er heller ikke programvare lenger en vanlig salgsvare, men en «tjeneste» – Software as a Service, forkortet SaaS – som man abonnerer på. Omsetningen til Adobe, selskapet som står bak Photoshop, er gått til himmels etter at selskapet sluttet å selge programvarelisenser og i stedet omgjorde programvaren til en tjeneste man abonnerer på.

Bilder som en tjeneste

På hvilken måte finner vi paralleller til dette på kamera- og fotomarkedet? Jo, det er ikke så vanskelig å se en parallell mellom tjenesteveksten i IT-markedet og veksten i bearbeiding av bildedata i fotomarkedet.

I Norge skrev vi ut 43 millioner bilder i 2018. I tillegg fikk vi lagd 243.000 fotobøker, 4,3 millioner postkort og 290.000 bildekalendere. Ifølge Elektronikkbransjen ga dette en verdi på 362 millioner kroner. Riktignok utgjorde det bare en vekst på to prosent fra 2017, men det var vekst åkkesom.

Stiftelsen Elektronikkbransjen ser dette som et bevis på at nordmenn forsetter å bruke penger på å få bildene sine over i fysiske formater. Det er riktig, men det er også en litt snever tolkning av det som skjer. Utgangspunktet for hele prosessen er jo det digitale bildematerialet som kameraene, inklusive mobilkameraene, produserer.

Men det er ikke bare utgangspunktet som er digitalt. I tillegg opplever brukerne selve prosessen som digital, fra de sitter ved PC-ene sine og designer fotobøkene på skjermen til de oversender fotoboka digitalt til produsenten, for så å få tilbake en fysisk bok i posten.

Leica. Huawei P9.
GRENSEOVERSKRIDENDE: Leica er kanskje den mest klassiske av alle kameraprodusenter, men har tatt den digitale utfordringen på alvor og samarbeider tett med Huawei om å bringe mobilfoto til et nytt nivå. Her er Leicas hovedkvarter i Wetzlar i Tyskland fotografert under Leicas hundreårsjubileum i 2014. (Foto: Toralv Østvang. Innfelt Huawei P9-bilde: Foto Huawei).

Med andre ord er bildeproduksjon nå nesten i sin helhet blitt en digital tjeneste, på linje med de digitale musikk- og film-tjenestene til Apple og abonnementstjenestene på programvare fra Adobe og Microsoft, bare for å nevne noen eksempler.

Og alle bildene og videosnuttene vi legger ut i store mengder på Facebook, Instagram, YouTube og andre nett-tjenester, inngår også i et stort økosystem som genererer milliarder av kroner, for det meste i annonseinntekter. Vel å merke annonseinntekter for andre, ikke for kamerabransjen.

Vi er altså kommet i en situasjon der kamerabransjen er med på å danne grunnlaget for en rekke digitale tjenester som genererer enorme verdier – som kamerabransjen selv ikke tjener et fnugg på. Kamerabransje-folkene sitter bare borte i hjørnet og sturer og skjønner ikke bæret av hva som er skjedd. Når de innimellom tror de skjønner det, kjefter de på mobilbransjen og beskylder den for å ha stjålet kameramarkedet fra dem.

Digitale fordommer

Det har for så vidt mobilbransjen gjort. Men det har vært like lett som å stjele godteri fra en unge. Kamerabransjen har ikke bare demonstrert manglende forståelse for omveltningene som digialisering fører med seg, men har med sin nedlatende atferd overfor mobilkameraprodusentene også prøvd å sette opp kundene sine mot mobilteknologien. Jeg har hørt bransjefolk si at folk er dumme hvis de tror mobil-bilder er noe å satse på. Nå slår dette tilbake på dem selv.

For folk flest har gjennomskuet dette spillet. I strid med rådene fra kamerabransjen, som har gjort alt i sin makt for å latterliggjøre dem som flyr rundt med mobilkamera, har mange valgt mobilkamera nettopp fordi dette er fotoverktøy som man alltid har med seg, og som i mange situasjoner gir anstendige bilderesultater til mye slags hjemlig bruk. I hvert fall gode nok for fotobøker. Da er det bra nok for mange.

Dessuten opplever de på nært hold en teknologisk utvikling som går mye raskere enn i den klassiske kamerabransjen. Optiske svakheter som skyldes miniatyriseringen, kompenseres med nye algoritmer og kunstig intelligens som skaper digital bokeh som blir bedre for hvert år som går.

LES OGSÅ: Nå skal bildene på plexiglass

Kamerabransjen og dens snobbete etterplaprere blant kameraentusiastene kan fnise så mye de vil. Seieren går til dem som trykker teknologien til sitt bryst og går 110 prosent inn for digitalisering.

Kamerabransjens Tesla

Jeg tror vi trenger en slags kamerabransjens Elon Musk. En teknologisk visjonær som kan sparke i gang utviklingen av en ny type kameraer der den digital-teknologiske utviklingen ikke bare blir tatt på alvor, men satt i sentrum.

Kamerabransjen har naturligvis mange dyktige teknologer og IT-folk. Men hittil har de brukt sine kunnskaper til å skape digitale etterligninger av fortidens mekaniske kameraer. Nå trenger vi noen som virkelig har greid å riste av seg retro-forherligelsen i kamerabransjen.

For min del drar jeg nå på vinterferie uten annen kamerautrustning enn et par heftige mobilkameraer som jeg skal prøve ut. Naturligvis vil jeg tidvis savne telezoom og blits med vridbart hode for kreativ lyssetting av peiskosen på hytta.

Men det blir mye annet spennende å eksperimentere med. For eksempel er jeg nysgjerrig på å finne ut om gimbal kan gi fin video andre steder enn i alpinbakken, selv med mobiltelefon i gimbalen? Og hvordan blir mobilbildene av hytta belyst av den neste fullmånen, mon tro? Med opptaket planlagt via Moon Phase-appen…

Annonser

Legg igjen en kommentar