Fujifilm X-T4 er her og har endelig fått innebygd elektronisk bildestabilisering i kamerahuset. Dette sammen med de andre forbedringene gjør trolig X-T4 til et av de mest attraktive kombi-kameraene for foto og video på markedet.
For vel ett år siden skrev jeg en kommentar-artikkel der jeg påsto at det er ytterpunktene mobil-kameraer og fullformat-kameraer som kommer til å bli stående igjen som vinnerne på kamera-markedet, mens salget av kameraer med brikkestørrelsene midt imellom, APS-C og Micro Four Thirds (MFT), ville gå samme veien som salget av kompakt-kameraer. Det vil si rett til bunns.
LES OGSÅ: Vinnerne er mobil og fullformat
Nå tror jeg det snart er på tide at jeg spiser i meg de ordene. Det har skjedd såpass mye interessant på MFT- og APS-C-fronten de siste månedene at disse formatene nå ser ut til å stå foran en mye lysere framtid enn det så ut til for ett år siden.
For eksempel har både Nikon og Canon lansert spennende små og kompakte APS-C-kameraer som de speilløse Nikon Z 50- og Canon EOS M6 Mark II-kameraene, samtidig som begge akkurat nå fornyer sine utvalg av klassiske APS-C-baserte speilrefleks-kameraer. Olympus på sin side kommer stadig med nye generasjoner av både folkelige og mer profesjonelle MFT-kameraer, senest Mark III-versjonen av Olympus OM-D E-M1 for bare et par uker siden. Og Fujifilm fortsetter ufortrødent sin satsing på APS-C-kameraer med stadig mer profesjonelle egenskaper.
Endelig IBIS-stabilisering
Nye Fujifilm X-T4 er kanskje bare en moderat oppgradering fra X-T3, som kom høsten 2018, men Fujifilm ser ut til å ha oppfylt de viktigste ønskene om forbedringer som X-T3-kjøperne og -testerne har gitt uttrykk for. Ett av disse ønskene har vært bildestabilisering innebygd i kamerahuset (In-Body-Image-Stabilisation – IBIS), med andre ord en løsning der selve bildebrikken beveges lynraskt over mikroskopiske avstander for å kompensere for utilsiktede kamerabevegelser. Løsningen kalles gjerne for «sensor shift»-stabilisering. Du kan lese i detalj om teknologien i denne Wikipedia-artikkelen, eller litt mer forenklet i denne artikkelen.
Frem til nå har Fujifilm nøyd seg med optisk bildestabilisering i en del av – men langt fra alle – objektivene sine. Dette er vel og bra, og dessuten akkurat det samme som både Nikon og Canon har gjort med speilrefleks-kameraene sine. Men på den speilløse siden av spekteret er det blitt stadig vanligere med stabilisering i kamerahuset.
Fujifilm har åpenbart lyttet til kundene og endelig fått på plass bildestabilisering i kamerahuset – forøvrig det samme som Canon er i ferd med å gjøre med sitt varslede Canon EOS R5, som blir det første speilløse EOS R-kameraet med innebygd bildestabilisering i kamerahuset. Nikon har slik stabilisering i Z 6 og Z 7, men ikke i APS-C-kameraet Z 50. Sony byr også på stabilisering i kamerahusene.
Den nye bildestabiliseringen i Fujifilm X-T4 fungerer litt ulikt avhengig av hvilket Fujifilm-objektiv som benyttes. Den fem-akslede bildestabilisatoren kompenserer med opptil 6,5 trinn lengre lukkertid når den brukes sammen med 18 av Fujifilms 29 Fujinon XF/XC-objektiver, ifølge pressemeldingen fra Fujifilm. På de resterende objektivene er kompensasjonen på opptil fem trinn.
Hva er grunnen til denne forskjellen? Slik jeg har forstått det, har det sammenheng med at en del av Fujifilm-objektivene er konstruert med litt liten bildesirkel, og hvis man begynner å flytte rundt på bildebrikken, kan man risikere noe redusert bildekvalitet ytterst i bildekanten med 6,5 trinns kompensasjon. Derfor holdes kompensasjonen halvannet trinn lavere når man bruker disse objektivene. Det høres ikke ut til å være noe stort offer.
Begrunnelsen kameraprodusentene har brukt for å forsvare at de ikke har installert bildestabilering i kamerahuset, har gjerne vært at dette bidrar til å holde størrelsen og vekten nede. Fujifilm X-T4 er er ganske riktig 68 gram tyngre enn X-T3, men kamerahuset er bare marginalt tykkere. Noe av dette ser imidlertid ut til isteden å skyldes litt tykkere (og bedre) håndgrep på grunn av større (og bedre) batteri, samt større øyemusling over søkeren, som er redesignet med en ny låsemekanisme for å hindre at den faller av.
Den nye bildestabiliseringen er nyttig både under stillbildefotografering, hvor man kan jobbe med lengre lukkertider i svakt lys med mindre fare for å få bildene ødelagt av bevegelsesuskarphet, og under videofilming med håndholdt kamera.
Fujifilm sier selv at den nye bildestabiliseringsenheten har åtte ganger større deteksjonsnøyaktighet enn stabilisatoren i Fujifilm X-H1-kameraet, som fram til nå har vært Fujifilms mest video-sentrerte APS-C-kamera. Bildestabiliseringen i X-T4 består blant annet av en nyutviklet gyrosensor og en raffinert fjæringskonstruksjon. Tross forbedringene er bildestabiliseringskomponentene både mindre og lettere i X-T4 enn i X-H1.
15 bilder i sekundet
Sports- og nyhetsfotografer har for vane å dra med seg store og tunge speilrefleks-kameraer, og kan ofte ikke tenke seg noe annet. Det er sikkert mange av dem som akkurat nå drømmer om å få skaffet seg de nyeste fullformat-speilrefleksene fra Nikon og Canon, Nikon D6 og Canon EOS-1D X Mark III, der kamerahusene alene ligger i 70.000-90.000 kronersklassen.
Jeg ser imidlertid ikke bort fra at mindre pengesterke medier som typisk norske lokalaviser vil kunne nøye seg med å utstyre sine fotografer – i den grad de har igjen noen – eller sine fotograferende journalister med kameraer som Fujifilm X-T4. Så profesjonelt begynner dette kameraet nå å se ut.
For eksempel har Fujifilm X-T4 fått en nyutviklet elektromagnetisk lukker som greier seriebilder på opptil 15 bilder i sekundet, opp fra 11 bilder i sekundet med forgjengeren X-T3. Fujifilm hevder at 15 bilder i sekundet gjør lukkeren til den raskeste mekaniske lukkeren i verden, ifølge Jonas Dyhr Rask, en dansk fotograf som er ambassadør-fotograf for Fujifilm. Kameraet greier altså 15 bilder i sekundet i «post view» og åtte bilder i sekundet i «live view». Sikkert bra nok for dem som skal dekke lokale fotballkamper, selv om fotografene på OL-arenaene i Tokyo til sommeren vil ha heftigere utstyr.
Det hjelper også at autofokusen på Fujifilm X-T4 er rask, 0,02 sekunder. Lukkertidsforsinkelsen er på bare 0,035 sekunder, og lukkeren har fått en fordoblet holdbarhet oppgitt til 300.000 sykluser. Den har også fått lydnivået redusert med omlag 30 prosent fra X-T3.
Som med forgjengeren greier X-T4 opptil 20 bilder i sekundet med den elektroniske lukkeren med autofokus aktivert. Med en beskjæringsgrad på 1,25x kan man faktisk ta bildeserier på opptil 30 bilder i sekundet med den elektroniske søkeren.
Alt dette tilsier at X-T4 kan betegnes som et tilnærmet profesjonelt kamera, raskt og solid, bygd for å tåle en støyt. X-T4 fremstår som et profesjonelt anvendelig kamera, synes jeg. Vel å merke før jeg har fått anledning til å prøve kameraet. Noe som er et tungtveiende forbehold, naturligvis.
Video-sentrisk
I motsetning til sin nære slektning Fujifilm X-Pro3, som med sin hybride søkerløsning er designet først og fremst med tanke på fotografering, er X-T4 et mye mer video-sentrisk kamera. Forbedringene på videofunksjonaliteten vil trolig være med på å styrke denne kameraseriens posisjon blant kjøpere som akter å drive mye med videofilming.
LES OGSÅ: Hybrid-oppgradering fra Fujifilm
Blant annet er selve betjeningen blitt bedre, med en egen bryter til å veksle mellom stillbilder og video. Ikke så veldig originalt, riktignok. Nikon Z 50 har det samme. Uansett er det praktisk med separate menyer avhengig av hva kameraet er satt til. Man kan veksle raskt mellom video og foto, mens de forskjellige innstillingene i de to modusene blir beholdt. Kjører man et litt annerledes fargeoppsett under videoopptak enn under fotografering, trenger man ikke å endre innstillingen hver gang man skifter fra foto til video og tilbake igjen. Også Q-menyen, den såkalte hurtigmenyknappen, justeres automatisk til valgt innspillingsmodus.
Kameraet støtter begge de to 4K-modusene, både fjernsynsbransjens UHD-standard (Ultra Hight Definition) med oppløsning på 3.840 x 2.160 piksler og filmbransjens DCI-standard (Digital Cinema Initiatives) på 4.096 x 2.160 piksler. I begge oppløsninger kan man ta opp opptil 50 (PAL) eller 60 (NTSC) bilderuter per sekund pluss alle de andre hastighetsvalgene – 30p, 25p, 24p og 23,98p. I Full HD-oppløsning på 1.920 x 1.080 piksler trenger man ikke nøye seg med slowmotion på 120p, som er mest utbredt, men kan også kjøre på 240p.
Til internt SD-kort kan man spille inn 4K-video på 60p med 10-bits fargedybde og 4:2:0-fargesampling, og trenger man bedre kvalitet for fargegradering på PC-en etterpå, kan man – samtidig – spille inn 10-bits 4K på 60p med 4:2:2 fargesampling til ekstern opptaker via HDMI.
Fujifilm T-X4 støtter to videoformater, H.264/MPEG-4 AVC, som tidligere modeller, samt H.265/HEVC, som har mer effektiv komprimering.
Man kan velge mellom to forskjellige komprimeringsalternativer, ALL-intra på opptil 4K 30p og Long GOP. I førstnevnte innstilling blir videoopptakene spilt inn med en bithastighet på 400 megabit per sekund.
Slowmotion-opptak med opptil 240 bps tas opp i høy kvalitet på 200 megabit per sekund og full autofokus, om ønskelig.
Ifølge Fujifilm kan den innebygde bildestabiliseringen i kamerahuset (IBIS) kombineres med den elektroniske bildestabilisering (DIS) og såkalt «IS Boost» for ekstra stabilitet med spesielle motiver og i spesielle situasjoner.
Man kan ta opp på to SD-minnekort samtidig i samme format som backup. Når man spiller inn i fargeklassifiseringsprofilen F-log, kan man aktivere en «visningshjelp» som tilsvarer fargerommet spesifisert i BT.709-anbefalingen for å forenkle eksponeringsinnstillingen.
Bedre autofokus
Selv om bildesensorbrikken er den samme som før, en bakbelyst APS-C-sensor på 21,6 megapiksler basert på Fujifilms X-Trans CMOS 4-teknologi uten optisk lavpassfilter, er kameraet utstyrt med nyeste generasjon av signalprosessoren X-Processor 4 som ifølge Fujifilm har tre ganger så høy behandlingshastighet som forrige generasjon. Men den må vi tilbake til X-T2 for å finne, for også X-T3 hadde X-Processor 4-motoren.
Autofokussystem er likevel forbedret, særlig på følgefokus. Følgefokus-systemet tar nå også farge og form med i beregningene i tillegg til avstandsinformasjonen, og de første rapportene fra folk som har prøvd førproduksjonsmodeller, tyder på en merkbar forbedring av følgefokusen.
Autofokus-løsningen er basert på 2,16 millioner fasedetekterende piksler som dekker hele bildeoverflaten. I utgangspunktet er 117 AF-punkter valgbare, men dette kan utvides til 425 AF-punkter for høyere nøyaktighet, ifølge Fujifilm.
Produsenten hevder at autofokusen på den nye modellen er raskere og mer sensitiv enn før. Løsningen byr på motivfølgende autofokus med fem spesialtilpassede programmer i tillegg til en modus som brukeren kan tilpasse selv.
Fujifilm har utvidet hvitbalanse-innststillingene med et par nye muligheter, blant annet en innstilling som prioriterer ren gjengivelse av hvitt og som sies å ha en fin effekt i sterkt sollys.
Blant øvrige endringer som har fått en del oppmerksomhet, er mye mer fleksibilitet i hvordan man kan vri og vende på LCD-skjermen. Her er det nok særlig videobloggerne som vil bli fornøyd over at skjermen nå også kan vris framover.
Bedre ergonomi
Fujifilm har dessuten flyttet litt rundt på noen av betjeningsknappene i et forsøk på å forbedre ergonomien, men ellers er det mye som er ganske likt fra forrige modell. Lysfølsomheten er den samme, fra ISO 160 til ISO 12.800, utvidbart til ISO 80-51.200. Lukkertidene er også de samme, fra 30 sekunder til 1/8.000 sekund med den elektromagnetiske lukkeren og ned til 1/32.000 sekund med den elektroniske lukkeren. Blitssynkroniseringstiden er også den samme, 1/250 sekund. Kameraet har ikke noen innebygd blits, men Fujifilm har fem eksterne blitser man kan velge mellom – naturligvis som ekstrautstyr.
Værbeskyttelsen er også med fra forrige utgave. Kamerahuset er bygd i en magnesium-legering.
Begge kortplassene har støtte for SD-kort i opptil UHS-II-kapasitet.
Kameraet støtter på Fujifilm-vis simulering av opptil 18 av Fujifilms klassiske filmtyper og har også fått ny filmsimulering med cinematisk stil kalt Eterna og Eterna Bleach Bypass. Angivelig særlig til glede for videofolket.
Dobbel batterilader
Fujifilm X-T4 har fått et nytt og mer effektivt batteri. I utgangspunktet lades kameraet via medfølgende USB-kabel med USB C-kontakt. Ekstern batterilader er ekstrautstyr, men byr til gjengjeld på lading av to batterier samtidig. Nok et tegn på at Fujifilm sikter mot ganske profesjonelle brukere og kravstore fotoentusiaster.
Kameraet har 3,5 millimeters mikrofoninngang for ekstern mikrofon og adapter-basert kontakt for hodetelefon. På tilbehørslisten til Fujifilm finner vi for eksempel den eksterne stereomikrofonen MIC-ST1 til å plassere i blitskontakten. Den har 2,5 mm-kontakt, men adapter til 3,5 mm mikrofoninngang medfølger. Grunnen til at mikrofonen i utgangspunktet har 2,5 mm-kontakt, er vel at den også er myntet på noen mindre Fujifilm-kameraer som er utstyrt med 2,5 mm-mikrofoninngang. Mikrofonen er tilgjengelig fra rundt 800 kroner i norske fotobutikker – skjønt noen forhandlere mener visst at den bør være verdt nærmere 1.300 kroner.
Apropos hodetelefonkontakten: Hvis man insisterer å benytte hodetelefon med 3,5 mm-kontakt, må man kjøpe det ekstra batterigrepet som Fujifilm tilbyr til X-T4. Her er det slik kontakt. Uten batterigrepet må man benytte en USB-C-adapter for å koble til hodetelefonen. Heldigvis medfølger en slik adapter når man kjøper kameraet.
Jeg ser at noen har uttrykt irritasjon over mangelen på 3,5 mm-hodetelefonutgang og hevder at adapteren er det fort gjort å miste. Men kontakter – og kablingen og elektronikken de medfører inne i kamerahuset – tar jo plass, og da er det naturlig at kameraprodusentene velger å prioritere multikontakter som USB-C, som kan brukes både til hodetelefon, lading og kanskje andre formål også.
Prisen
Fujifilm X-T4 kommer i salg i Norge i slutten av april 2019. Prisen på kamerahuset er satt til cirka 19.000 kroner. Pakkeløsning med Fujinon XF18-55mm F2.8-4 vil koste cirka 23.000 kroner. Pakkeløsning med Fujinon XF16-80mm F4 vil koste cirka 24.000 kroner.
Tekniske data
| Netto oppløsning | 26,1 megapiksler |
| Bildeoppløsning | 6.240 x 4.160 piksler |
| Brikkestørrelse | APS-C 23,5 x 15,6 mm |
| Sensortype | BSI-CMOS |
| Lysfølsomhet | ISO 160-12.800, utvidbart til ISO 100-51.200 |
| Bildestabilisator | 5-aksers sensor-shift-system |
| Fokuspunkter | 117/425 |
| Objektivfatning | Fujifilm X-fatning |
| LCD-skjerm | 3 tommer |
| LCD-skjermoppløsning | 1.620.000 punkter |
| Søkertype | Elektronisk (3.690.000 MP) |
| Søkerforstørrelse | 0,75x omregnet til 35 mm-format m/50 mm objektiv |
| Lukkertider | 30 sek.-1/8.000 sek. (Elektronisk lukker: 1/32.000 sek.) |
| Innebygd blits | – |
| Serieopptak | 15 bps m/mekanisk lukker, 20 bps m/elektronisk lukker |
| Videoformater | MP4, MOV |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Høyttaler | Mono |
| Lagring | 2 x UHS-I/UHS-II/Video Speed Class V90 |
| USB | USB Type C-kontakt, USB 3.2 Gen 1 |
| HDMI | Micro HDMI-kontakt |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Via USB-C-kontakt m/overgang |
| WiFi | 802.11b/g/n/ |
| Bluetooth | Ja |
| Batteritid CIPA | Ca. 600 i økomodus, ca. 500 i normal modus (CIPA) |
| Vekt | Ca. 607 g inkl. batt. og SD-kort |
| Størrelse | Ca. 134,6 x 92,8 x 63,8 mm |
