Fujifilm har nå lansert tredje generasjon av sitt særegne kamera med hybrid-søker, Fujifilm X-Pro3. Det er både et hypermoderne speilløst systemkamera med elektronisk søker og samtidig et retrokamera med gammeldags rammesøker.
I det hele tatt er det mange særegenheter ved Fujifilm X-Pro3. Hvis du har lyst på et klassisk rammesøker-kamera, men synes at det blir for dyrt med et kamera med den røde Leica-logoen, kan du velge Fujifilm X-Pro3 isteden. Du må riktignok akseptere litt mindre brikkestørrelse med Fujifilm X-Pro3 enn med for eksempel Leica M10, APS-C i stedet for fullformat. Men du får i prinsippet den samme optiske søkeren, bortsett fra det manuelt betjente avstandsinnstillings-systemet til Leica. For i Fujifilms rammesøker-kamera er selve avstandsmålingen overlatt til automatikken. Du kan riktignok fokusere manuelt også, men ikke på Leica-måten.
Hybrid-søker
Men så var det hybrid-tillegget da. Fujifilm X-Pro 3 har – som X-Pro2 fra 2016 og X-Pro1 fra 2012 – en dobbelt søkerløsning, i én og samme søker. Med en bryter svitsjer du fra det gamle rammesøker-prinsippet, altså en klassisk optisk gjennomsikts-søker, riktignok med litt overliggende digital informasjon, til en moderne elektronisk søker på 3,69 megapiksler med gjenoppfriskningsrate på 100 bilderuter i sekundet. (Egentlig 200 bps, for i innstillingen «Prioritert jevnhet» settes det inn en svart boks mellom hvert bilde, noe som ifølge Fujifilm gir enda jevnere søkerbilde ved raske motiv og panorering.)
De som er kjent med forgjengerne, vil imidlertid legge merke til én stor forandring med den optiske søkeren på X-Pro3. Tidligere kunne man velge mellom flere forstørringsgrader, nyttig for eksempel hvis man bytter til teleobjektiv. Nå er forstørringsgraden konstant på 0,52x. Med teleobjektiv er det dermed en svært liten del av søkerbildet som blir med på bildet, kanskje litt i minste laget til at man føler man har full kontroll over komponeringen av bildet.
For ordens skyld (1) vises bildeutsnittet i det optiske søkerbildet med et utvalg rammer. I midten får du se rammen for teleobjektivet, mens du lenger ut mot kanten av søkerbildet får se rammene som viser hva du får med hvis du svitsjer til et vidvinkelobjektiv. I alt er det snakk om en sju-åtte rammer som matcher Fujifilms objektiver med fast brennvidde, fra 90 mm til 23 mm. Fujifilm har også noen objektiver utenfor dette spekteret, men de egner seg ikke til å brukes sammen med rammesøkeren.
For ordens skyld (2) egner rammesøkeren seg dårlig til zoomobjektiver. Den passer best for dem som går rundt med et par-tre objektiver med fast brennvidde, for eksempel en vidvinkel, et normalobjektiv og en portrett-tele.
Søkerbryteren kan for øvrig også brukes til å dytte fram et lite digitalt miniatyrbilde mens man jobber med den optiske søkeren aktivert, kanskje for litt ekstra kontroll på om eksponering og fokus er riktig. Jeg har ikke prøvd det, så jeg vet ikke hvor godt det fungerer. Her skal man også kunne få se det til enhver tid siste bildet som er tatt med kameraet.
Innestengt LCD-skjerm
En annen særegenhet ved nye Fujifilm X-Pro3 er LCD-skjermen. Når man er ute og fotografer, vil den nok som oftest stå vridd med skjermen innover, slik at man altså ikke får sett den – hverken motivet man sikter mot eller bildet man nettopp har tatt.
Nå er ikke det i seg selv noen oppsiktsvekkende nyhet. Også på å min gode, gamle Canon EOS 650D fra 2012 kan LCD-skjermen vendes innover. Praktisk hvis man vil beskytte skjermen mot riper når kameraet ligger i en skulderveske, for eksempel. Jeg har også snudd den innover av og til når jeg fotograferer for å slippe å bli forstyrret av bildet jeg nettopp har tatt.
Går det virkelig an å bli forstyrret av et bilde man nettopp har tatt, spør du? Ja, faktisk. Man knipser et bilde, og det første man gjør etterpå er å fjerne kameraet fra øyet, holde kameraet litt på avstand og se på bildet man nettopp har tatt. Ble det bra, eller bør man ta et til? Mange ganger er det sikkert fornuftig å sjekket bildet man nettopp har tatt, men velger man å gjøre det, går det jo noen sekunder uten at man følger med på motivet. Og det er jo nettopp da man kan gå glipp av blinkskuddet man ellers kunne ha tatt, hvis man isteden hadde fulgt med i søkeren. Under portrettfotografering dukker kanskje den optimale posituren opp akkurat idet man er opptatt med å se på forrige bilde. Lignende saker kan hende når man fotograferer andre slags bevegelige motiver.
Det er delvis av denne grunnen jeg har funnet det fornuftig å snu LCD-skjermen på mitt gamle Canon-kamera innover mens jeg fotograferer. Og så har jeg isteden tatt en rask titt på alle bildene samlet når jeg har vært ferdig med fotograferingen, for å sjekke at alt er gått bra, mens det ennå forhåpentlig er mulig å gjenoppta fotosesjonen hvis noe er gått galt.
Jeg har også av og til brukt denne metoden rett og slett av nostalgiske grunner, for å gjenoppleve hvordan det var å fotografere den gang vi brukte film og ikke fikk se bildene før lenge etterpå – ikke før filmen var fremkalt og forstørrelsene var lagd.
Canon-løsningen jeg nettopp beskrev, skiller seg fra den nye Fujifilm-løsningen ved at mens man på Canon-kameraet kan vri skjermen rundt slik at den også kan være innfelt i kamerahuset med skjerm-siden ut, kan man på det nye Fujifilm-kameraet bare vri skjermen nedover, i opptil 180 graders vinkel, slik at skjermen blir «hengende» under kameraet. Ofte vil man kanskje nøye seg med å vri den 90 grader nedover, slik at man betrakter den rett ovenfra. (Bruker man stativ, får man ikke vridd den mer enn 90 grader.)
Dette er sikkert greit hvis man skal inn og jobbe i menysystemet, men det er ikke alltid så praktisk når man fotograferer. Mange vil nok derfor velge å holde blikket fast i søkeren i stedet for å veksle mellom søker og skjerm – og altså konsentrere seg om bildet man skal ta, ikke bildet man nettopp har tatt.
Det er nettopp slike begrunnelser som ligger bak Fujifilms beslutning om å snu LCD-skjermen innover. Fujifilm vil ha oss til å gjenoppdage gleden ved «ren fotografering», heter det.
Ekstra-skjerm
Fujifilm X-Pro3 har imidlertid en skjerm på baksiden også, utenpå den innfelte LCD-skjermen, men denne viser hverken motivet eller bilder som er tatt. Det er tvert imot et rent info-display som viser de viktigste data om kamerainnstillingene – og i tillegg kan skjermen vise hva slags filmsimulering du eventuelt har valgt.
Som kjent har Fujifilm vært en stor produsent av filmmateriale og produserer fortsatt både vanlig negativ fargefilm og lysbildefilm. Disse filmene har opp gjennom årene hatt ulike egenskaper og karakteristika, og i Fujifilms digitale kameraer kan man stille inn for simulering av disse film-typene, med navn som Velvia, Astia, Provia, Pro Neg og så videre. Kameraet byr nå på mer enn 15 filmsimuleringer, hvorav to nye.
Å kunne se hvilken film-simulering man har valgt på den lille LCD-skjermen på baksiden av den store LCD-skjermen, er omtrent som i gamle dager da vi rev av papplokket på filmboks-esken og satte det i rammen som befant seg på baksiden på mange av kameraene den gang. Slik skulle man unngå å glemme at man fotograferte med sort/hvitt-film selv om man vanligvis fotograferte i farger.
I det hele tatt har Fujifilm åpenbart tatt retro-konseptet ett steg lengre med X-Pro3.
Den lille skjermen er for øvrig ikke bakbelyst, men er vel egentlig basert på det vi kaller e-blekk-teknologi. Skjermbildet er avhengig av reflektert lys utenfra, så i mørket er den i praksis nesten ikke synlig.
Søskenlikhet
Fujifilm X-Pro3 har mye av den samme innmaten som Fujifilm X-T3, som ble lansert for ett år siden og som er et mer typisk moderne speilløst systemkamera, med vanlig elektronisk søker og LCD-skjerm som kan vris i alle ønskelige retninger. Det betyr at CMOS-brikken i X-Pro3 har fått økt oppløsningen fra forrige generasjon fra 24 til 26 megapiksler. Fujifilm kaller brikken for X-Trans CMOS 4, og den ledsages av nye X-Processor 4-signalprosessoren som også brukes i X-T3. Testomtaler av X-T3 tyder på at den nye prosessoren har bidratt til betydelige forbedringer av kameraytelsen både til foto og video, med rask autofokus inklusive ansikts- og øyefokus, 10-bits Log-videoopptak og med raske serieopptak . Fujifilm hevder at prosessoren er tre ganger så rask som forgjengeren. Alt dette nyter nå også X-Pro3 godt av.
Begge kameraene har også forbedret elektronisk søker med oppløsning på 3,69 megapiksler, opp fra 2,36 megapiksler i forrige generasjon. Søkeren skal dekke 97 prosent av det totale sRGB-fargerommet for mer nøyaktig fargegjengivelse enn før.
Jeg har allerede skrevet mye om LCD-skjermen. La meg bare ta med at oppløsningen er på 1.620.000 punkter, som riktignok ikke er noen økning fra X-Pro2, men som likevel er høyere oppløsning enn på de fleste tre-tommers-skjermene på markedet.
Den lille skjermen på baksiden av kameraet er for øvrig på 1,28 tommer.
Titan og magnesium
Som før er selve kamerahuset bygd i lett og solid magnesium. Men til topp- og bunn-platen har Fujifilm denne gang valgt titan, som er enda lettere og mer solid enn magnesium. I tillegg til et vanlig sort kamerahus tilbyr Fujifilm nå også to varianter der titan-flatene er behandlet med en overflateherdeteknologi kalt Duratec, som Fujifilm benytter på lisens fra den japanske klokkeprodusenten Citizen. Det var i 1970 at Citizen lanserte verdens første armbåndsur med titanoverflate, og Duratec-overflatebehandling er ensbetydende med overflate som er sterkt beskyttet mot rust og oppskraping. Citizen hevder at kombinasjonen av titan og Duratec gir et materiale som er fem ganger så hardt som rustfritt stål.
De to variantene av X-Pro3 med slik overflatebeskyttelse fås med henholdsvis sort og sølvfarget toppdeksel og bunnplate, og de koster 2.000 kroner mer enn den sorte standardmodellen.
Bedre i dårlig lys
Blant forbedringene hører det også med at den nye X-Pro-generasjonen er blitt mye bedre på autofokus i svakt lys og skal greie å fokusere helt ned til -6 EV – forrige generasjon greide -1 EV.
For å begrense autofokus-intervallene og få enda raskere autofokus i fotograferings-situasjonen, har X-Pro3 fått en ny funksjon for enkelt å begrense fokusintervallet – altså nærmeste og lengste avstand – og enkelt å oppheve begrensningen igjen etterpå.
Kameraet har også fått en forbedret HDR/multieksponerings-modus som kan kombinere opptil ni bilder på flere forskjellige måter.
Autofokussystemet har 2,16 millioner fasedetekterende piksler som dekker hele bildeområdet, og man finner 117 valgbare AF-punkter, som kan utvides opp til 425 AF-punkter.
Kjappe bildeserier
Kameraet kan ta seriebilder på opptil 11 bilder i sekundet med den mekaniske lukkeren, med et minnebuffer på 42 Raw-bilder eller 145 JPEG-bilder. Har man behov for enda raskere serieopptak, kan man svitsje til den elektroniske lukkeren og få opptil 20 eller 30 bps, men da har bildene en beskjæringsgrad på 1,25x.
4K-video kan tas med 30p, 25p og 24p, men ikke med 60p eller 50p, slik X-T3 kan. Foruten vanlig 4K-modus i UHD-formatet (2.160 x 3.840 piksler) kan kameraet også ta opp utvidet 4K i UHD-format (2.160 x 4.096 piksler).
Lysfølsomheten går fra ISO 160 til 12.800, og kan utvides nedover til ISO 80 og oppover til ISO 51.200.
Kameraet har dobbel minnekortplass som begge støtter UHS-II-hastighet.
Færre kontaktpunkter
Fujifilm har redusert antallet kontaktpunkter fra forrige generasjon. Både Micro-HDMI-porten og PC Sync-porten for ekstern blits er borte. Foruten en kontakt for fjernkontroll som også kan brukes som 2,5 mm mikrofoninngang, er det bare en USB-C-port igjen, men denne kan foruten til lading også brukes som mikrofoninngang, eventuelt med overgangskontakt. Og den kan brukes til filoverføring med USB 3.1 Gen 1-hastighet. I tillegg til WiFi, som også forrige versjon hadde, har X-Pro3 også fått Bluetooth-kommunikasjon.
Lukkertidene på den mekaniske lukkeren er fra 30 sekunder til 1/8.000 sekund, mens den elektroniske lukkeren greier ned til 1/32.000 sekund.
Batteritiden er oppgitt til cirka 370 bilder når man bruker den elektroniske søkeren og 440 bilder med den optiske søkeren.
Vekten er oppgitt til 497 gram med batteri og SD-kort. Dimensjonene er 140,5 x 82,8 x 46,1 mm.
Prisen
Startprisen på Fujifilmm X-Pro3-kamerahuset er cirka 19.000 kroner. Da får man det sorte kamerahuset uten den spesielle overflatebehandlingen. Med Duratec-overflatebehandlingen får man kameraet enten i sort eller sølvfarge for cirka 21.000 kroner.
Til sammenligning ligger prisen på X-T3-kamerahuset cirka 3.000 kroner lavere.
