Kameranytt

Innhold

Nye Leica Q2 Monochrom er ikke bare et av de få rendyrkede sort/hvitt-kameraene på markedet. Leica har gått så langt som til også å fjerne fargene på utsiden av kameraet. Til og med Leicas knallrøde blikkfangslogo er fjernet fra kameraets ytre, som er helsort, bortsett fra noen få hvite inskripsjoner på objektivet og på lukkertidshjulet.

Før vi går videre om det monokrome indre og ytre, må vi plassere Leica Q2 Monochrom på kartet. Leica Q-familien så dagens lys i 2015 og er en type kameraer som på litt avstand kan se ut som et klassisk gammeldags Leica M-rammesøkerkamera. Mange tror kanskje det er et typisk Leica-dyrt, men litt gammeldags kamera med manuell fokusering og alt annet man gjerne forbinder med Leica. Men i realiteten er Leica Q-kameraene høyst moderne speilløse fullformatkameraer.

Leica Q2 Monochrom
MED LOGO: Den vanlige Leica Q2-modellen fra 2019 har en godt synlig Leica-logo på fronten og kan naturligvis ta fargebilder. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

Selv om Leica Q-kameraene har hentet den ytre designen fra de klassiske Leica-kameraene, er de hypermoderne innvendig, med avansert autofokus, mulighet for videoopptak, raske serieopptak og det hele.

Samtidig anses Leica Q-kameraene som forholdsvis kompakte. Om dette har sammenheng med at de er bygd med et fastmontert vidvinkelobjektiv, altså uten at ingeniørene som designet kameraet måtte reservere plass til objektivfatning for utskiftbare objektiver, vet jeg ikke. Men de som bruker Leica Q-kameraer, begrunner i hvert fall gjerne valget med at det er kamera man kan ha med seg overalt uten betenkeligheter.

Bort med fargene

Tilbake til fargene – eller mangelen på farger:

På den vanlige Leica Q2-modellen fra 2019 er det farger i massevis, i hvert fall til Leica å være. Både innvendig og utvendig, for å si det sånn. Foruten den røde Leica-logoen på framsiden har man en rød A for autoinnstillingen på lukkertidsrattet. Likeledes har man en rød A for autoinnstillingen på blenderingen på objektivet. Dessuten er avstandstallene i fot angitt i en kraftig gul-oransj farge, mens avstanden i meter er angitt i hvitt.

Leica Q2 Monochrom
FARGERIKT: Leica Q2, lansert i 2019, må vel nesten kunne sies å være et fargerikt kamera til Leica å være? (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

På nye Leica Q2 Monochrome er det kun inskripsjoner i hvitt, samt antydning til litt grått i avstandstallene for fot, sannsynligvis for lettere å kunne skille dem fra de hvite tallene som viser avstanden i meter. Leica Q2 Monochrom altså et ganske så fargeløst kamera, både innvendig og utvendig.

Det er så rart med det. Når Leica lanserer et nytt kamera, er det ofte bare noen små endringer i det ytre det dreier seg om. Dette gjelder særlig de spesial-designede utgavene – «Special Editions» – som Leica stadig kommer med. Eksempler er det helhvite Leica M10-P «White»-kameraet eller det militærgrønne Leica M10-P Edition «Safari», for å ta et par eksempler. Dette er gjerne kameraer som produseres i begrenset antall og selges til svært høy pris, selv til Leica å være, kanskje først og fremst til samlere.

Leica Q2 Monochrom
FORTSATT LITT RØDT: Dette er Leica Q-P fra 2018. Her fjernet Leica den røde logoen på fronten, men beholdt noen små røde fargeklatter rundt omkring på kameraet og objektivet. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

Men også utenom disse Special Edition-utgavene hender det at det eneste nye ved en ny Leica-modell er knyttet til farger og eksteriør, uten at det foreligger noen mekanisk, datateknisk eller optisk fornyelse av betydning. Den opprinnelige Leica Q (Typ 116), som ble lansert i 2015, fikk en bror (eller var det søster?) i 2018 kalt Leica Q-P. Den største forskjellen var at den røde Leica-logoen i fronten var fjernet og erstattet av en Leica-inskripsjon på topplaten, slik vi har sett at Leica har gjort også med andre kameramodeller. I tillegg var det gjort en bitteliten endring knyttet til det vi kan kalle «tilbakemeldingen» fra utløserknappen. Den var blitt «haptisk», som handler om sanseinntrykk gjennom huden, altså signaler som påvirker berøringssansen. Utløserknappen på Leica Q-P skulle gjøre det lettere å konstatere at det faktisk var tatt et bilde, selv om lukkeren på kameraet var tilnærmet lydløs.

Dessuten var ringen rundt utløserknappen endret bittelite grann. Den fungerer som av/på-knapp i tillegg til å være velger mellom enkeltbilder og serieopptak. Brukere av det opprinnelige Leica Q-kameraet klaget over at det var altfor lett å endre innstilling uforvarende, altså uten å legge merke til det. Leica løste problemet med å legge inn en konstruksjon med solide klikk mellom OFF-, S- og C-valgene. Det var det hele.

«Stealthy» og diskret

STEALTH BOMBER: Eksempel på jagerfly som ikke så lett lar seg oppdage av en radar. Leica etterstreber den samme anonymiteten med Leica Q2 Monochrom. (Foto: 272447 fra Pixabay.) (Klikk for større bilde.)

Tilbake til nye Leica Q2 Monochrom. Dette kameraet innebærer altså en lignende endring fra Leica Q2-modellen fra 2019 som vi så med den originale Leica Q og Leica Q-P, altså at den røde logoen er fjernet og at kameraet har fått det som gjerne kalles en mer «stealthy look», et mer diskret utseende. Begrepet «stealthy» kjenner vi for eksempel fra bestrebelsene på å konstruere jagerfly som er særdeles vanskelig å oppdage med radar. Eksempler på «stealthy» kameraer i dagens klassiske Leica M-familie er Leica M10-P, Leica M10-D og ikke minst de to Leica M-kameraene som bare tar sort/hvitt-bilder, Leica M Monochrom og Leica M10 Monochrom.

Sistnevnte, Leica M10 Monochrom, lansert i januar 2020, var det første Leica M-kameraet med oppløsning på fullformatbrikken på hele 40 megapiksler, etter at Leica lenge så ut til å mene at 24 megapiksler var nok. Sommeren 2020 fulgte Leica opp med Leica M10-R, som har den samme 40-megapikslers bildebrikken, men med fargefilter, slik at kameraet også kan ta fargebilder.

I Leica Q-familien tok Leica det i omvendt rekkefølge. I 2019 lanserte Lecia sitt nye Leica Q2, der oppløsningen var økt fra 24 til hele 47 megapiksler. Kameraet var et tradisjonelt fargekamera, med fargefilter over bildesensoren. Nå er altså Leica Q2 Monochrom lansert, også med oppløsning på 47 megapiksler, men uten fargefilter over bildebrikken. Og altså også uten farger på utsiden.

Foto og video – i sort/hvitt

Da er det på tide å se nærmere på det nye kameraets indre egenskaper. Leica selv beskriver kameraet som verdens første digitale kompaktkamera med en dedikert monokrom bildesensor. I pressemeldingen fra Leica heter det at bildesensorbrikken er nyutviklet. Dette betyr vel at det ikke er nok bare å fjerne fargefilteret for å få effekten av en skikkelig dedikert sort/hvitt-bildebrikke. Det skal være snakk om en viss redesign av plasseringen av mikrolinsene på bildebrikken, bedre tilpasset lysbanen der bare lyset selv spiller en rolle, ikke fargekomponentene.

Leica Q2 Monochrom
HVITT OG GRÅTT: Hvite inskripsjoner og til nød litt grått er de eneste avvikene fra alt det sorte på Leica Q2 Monochrom. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

Fjerningen av fargefilteret betyr også at kameraet ikke trenger å drive med interpoleringen som skjer når man tar fargebilder, der noen bildepunkter justeres i forhold til fargene i nabo-bildepunktet. På vanlige fargekameraer sørger et fargefilter for å filtrere lyset slik at hver fotodiode tar inn enten rødt, grønt eller blått lys. I prosesseringen av bildedataene pågår det en interpolering som skaper det endelige fargebildet. Begrepet interpolering er egentlig hentet fra matematikkens verden og handler om hvordan man fra kjente funksjonsverdier kan beregne mellomliggende verdier. I Leica Q2 Monochrome kan altså prosessoren konsentrere seg om detaljene i motivet uten å måtte bry seg om fargene. Og det er heller ikke noe fargefilter som forårsaker noe lystap underveis i innsamling av lysinformasjonen. Litt forenklet kan vi si at kameraet kan konsentrere seg om lys og kontraster uten å la seg distrahere av farger. Leica hevder at dette forsterker kameraets evne til å fotografere i dårlig lys tilsvarende to EV-poeng.

Vidvinkel med beskjæring

Leica Q2 og Leica Q2 Monochrom har altså ikke noe utskiftbart objektiv. Du er låst til 28 mm. Mange synes sikkert det er en stor begrensning, spesielt når man tar prisen i betraktning.

Men stopp en hal. Kameraet har menyvalg for å simulere fotografering – og videofilming – med brennviddene 35, 50 og 75 mm. Dette betyr naturligvis beskjæring av originalbildet og i utgangspunktet redusert bildekvalitet. Men takket være veldig høy oppløsning i utgangspunktet, blir det likevel ganske god kvalitet også med de simulerte brennviddene, både ifølge Leica og flere av dem som har testet kameraet.

Når man velger beskjæring til 35 mm brennvidde, blir JPEG-filen på 30 megapiksler. En 50 mm-fil blir på 14,7 megapiksler, og går man helt inn til 75 mm, blir bildefilen på 6,6 megapiksler. Det påstås at selv sistnevnte kan skrives ut i høy kvalitet i A4-størrelse på en fotoskriver.

Leica Q2 Monochrom
MINIMALISTISK: Leica Q2 Monochrom er blant de mest minimalistiske kameraene på markedet. Slik ser det ut på baksiden. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

De beskårede formatene kommer fram i søkeren eller på LCD-skjermen som rammer man kan bruke til å komponere utsnittet i. Når man tar bildet, blir det lagret en JPEG-fil i det valgte utsnittet. Men i tillegg lagres det også en Raw-fil av bildet i full oppløsning på 47,3 megapiksler.

Som vanlig hos Leica er det Adobes Raw-format DNG – et akronym for det digitale negativet – som benyttes.

Løsningen er kanskje ingen fullverdig erstatning for å kunne skifte brennvidde fysisk, enten gjennom et zoomobjektiv eller ved utskiftbar optikk. På den andre siden bekrefter jo Leica på en måte at de har litt rett de som hevder at fullformatkameraer med så høy oppløsning innbyr til det man gjerne kaller «latmannsfotografering». Takket være den høye oppløsningen har man så mye å gå på at man godt kan vente med å bestemme hvor mye man skal ha med av motivet til man sitter og redigerer bildet på datamaskinen. I så måte har Leica altså satt latmannsfotograferingen i system…

Nok om det. Objektivet har høy lysstyrke. Største blenderåpning er f/1,7. Det betyr at man kan oppnå svært selektiv fokus selv med et vidvinkelobjektiv. For eksempel portretter med vakker bokeh, tatt med et vidvinkelobjektiv.

I tillegg byr objektivet på en makromodus som gjør det mulig å fokusere på så nært hold som 17 cm. Den vanlige nærgrensen er 30 cm.

Totalt sett ser det ut til at dette objektivet byr på flere muligheter enn man skulle tro i utgangspunktet. Det forklarer kanskje også hvorfor Leica Q-konseptet er blitt mer populært enn Leica hadde sett for seg. Ifølge DP Review har Leica-folk forklart at det hele egentlig var ment mest som et eksperiment. Men Leica Q- og Q2-kameraene er blitt myer mer populære enn Leica hadde forventet. Det er antakelig derfor Leica tror det også er marked for en ren sort/hvitt-utgave av det populære kameraet.

OLED-søker

Leica Q2 Monochrom har en OLED-søker med oppløsning på 3,68 megapiksler. Det er samme oppløsning som i det opprinnelige Leica Q-kameraet, men fra Q2-lanseringen har Leica kjørt med OLED, noe som fjernet problemet med søkeren i første generasjon av kameraet. Da benyttet Leica en søkerteknologi der søkeren aldri viste mer enn 1,04 millioner piksler om gangen, men i en sekvens-form gjennom rødt, grønt og blått vist etter hverandre, noe som til sammen kunne presenteres som 3,68 millioner piksler. Leica var ikke alene om slike elektroniske søkere tidligere, og brukerne slet ofte med at de under visse omstendigheter kunne vise et forstyrrende regnbuemønster. Dette problemet forsvant altså med Leica Q2 og er heller ikke noe problem med nye Leica Q2 Monochrom.

Leica Q2 Monochrom
INGEN KONTAKTER: Du leter forgjeves etter kontaktpunkter på et Leica Q2 Monochrom-kamera. Ingen HDMI-kontakt (som den opprinnelige Leica Q faktisk hadde), ingen mikrofonkontakt og ingen hodetelefonkontakt. Som sagt: Et minimalistisk kamera. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

Søkeren har en forstørrelsesgrad på 0,76x, og den automatiske skiftingen mellom elektronisk søker og LCD-skjermen på baksiden går raskere enn før, ifølge Leica.

Rask autofokus

Leica hevder at autofokussystemet i Leica Q2 Monochrom er et av de raskeste i sin klasse. Riktig fokus oppnås på mindre 0,15 sekunder, ifølge Leica. Det er riktignok et kontrastbasert autofokussystem og som sådan kanskje ikke fullt så raskt for eksempel på følgefokus som fasedetekterende autofokussystemer. På den andre siden er vel ikke Leica Q2-kameraene førstevalget til sports- og action-fotografer. Folk som driver med gatefotografering og reisefotografering og som liker å ta landskapsbilder med vidvinkel, er vel heller typiske målgrupper for Leica Q2-kameraene.

Men trenger man å ta raske bildeserier, er kameraet høyst kapabelt til dét også. Det greier 10 bilder i sekundet med den elektromagnetiske lukkeren og hele 20 bps med den elektroniske søkeren. Med sistnevnte er korteste lukkertid imponerende 1/40.000 sekund.

For øvrig er lysfølsomheten økt siden den vanlige Q2-modellen, fra ISO 50.000 til ISO 100.000. Laveste ISO-innstilling er justert ned fra ISO 100 til ISO 50. Ifølge Leica tilsvarer det dynamiske omfanget opptil 13 blendersteg når ISO 100-bilder lagres som 14-bits filer.

Utover dette er det ikke mulig å finne noen endringer i spesifikasjonene mellom Leica Q2 og Leica Q2 Monochrom – bortsett fra det med farger og sort/hvitt da, naturligvis. CIPA-tallet for batteritid ligger på 370 eksponeringer, selv om batteritiden i praksis for de fleste brukere gjerne vil ligge nærmere det dobbelte – CIPA-standarden er ganske krevende.

Vekten er som på den vanlige Leica Q2, oppgitt til 734 gram inklusive batteri.

For øvrig har kameraet beskyttelse mot støv og fuktighet opp til IP52-nivå. Dette betyr at kameraet er støvbeskyttet, men ikke helt støvtett, og at det skal tåle vertikale vanndrypp ved helning på opptil 15 grader.

Tilbehør

Leica lokker naturligvis med mye tilbehør til Leica Q2 Monochrom, inkludert bæreremmer i førsteklasses lærkvalitet og forskjellige varianter av bærevesker, håndgrep og beskyttelse. Det meste til typiske Leica-priser, naturligvis.

Leica Q2 Monochrom
FASTMONTERT OBJEKTIV: Leica Q2 Monochrom har det samme 28 mm vidvinkelobjektivet som Leica Q2. (Pressefoto: Leica) (Klikk for større bilde.)

Batteri og batterilader er naturligvis inkludert i prisen. Siden Leica Q2 Monochrom ikke har noen kontaktpunkter, er det heller ikke mulig å lade kameraet via USB, slik man kan gjøre med mange av kameraene på markedet nå.

Kameraet har en oppgitt blitssynkroniseringshastighet på opptil 1/500 sekund. Det er ingen innebygd blits i kameraet, men det har blitssko for ekstern blits – og Leica har et greit utvalg av blitser å velge fra.

Kameraet har kortplass for ett SD-kort opptil UHS II-nivå, og kan kommunisere både via WiFi og Bluetooth, samt fjernstyres fra Leicas mobilapp.

Så var det video, da

Leica Q2 Monochrom kan også brukes til å ta opp video, selv om det er noen begrensninger. Kameraet kan ta opp 4K UHD-video med oppløsning på 3.840 x 2.160 punkter med 30 bilderuter per sekund eller 4K DCI-video (såkalt Cinema-videokvalitet) på 4.096 x 2.160 punkter med 24 bilderuter i sekundet. 4K-video tas med en beskjeden beskjæring fra fullformatbrikken for å gi rom for elektronisk bildestabilisering under videoopptak. Ønsker man å ta opp langsom kino, kan man velge Full HD-opptak på 1.920 x 1.080 punkter med hastighet på opptil 120 bps.

Så langt, så vel. Men så var det begrensningene da. Det finnes absolutt ingen kontaktpunkter på kameraet og dermed heller ingen HDMI-kontakt som kunne ha gjort det mulig å bruke ekstern videoopptaker. Det er heller ikke mulig å koble til ekstern mikrofon for å få bedre lydkvalitet enn det som den innebygde stereomikrofonen i kamerahuset byr på . Den eneste muligheten er i så fall å bruke en ekstern lydopptaker, men det blir nok for kronglete for de fleste. Da må man vel nesten ha med seg en assistent som håndterer filmklapperen slik at man får synkronisert lyden under redigeringen etterpå?

Nei, videofunksjonen i Leica Q2 Monochrom er nok myntet mest på folk som gjør som meg: Når jeg for eksempel er ute og reiser, tar jeg for det meste stillbilder, men supplerer gjerne med noen videoklipp innimellom. Vel hjemme igjen redigerer jeg det hele sammen til en visningsbar videosnutt – med litt forsiktig bruk av Ken Burns-effekter slik at også stillbildene får litt liv i seg – for å vise til familie og venner. De beste stillbildene behandler jeg naturligvis som dét, som stillbilder, uavhengig av om de er blitt brukt i videoen eller ikke.

Konklusjon

Uten å ha prøvd Leica Q2 Monochrom – det eneste kameraet jeg har prøvd i Leica Q-familien, var det første i 2015 – må jeg si at det høres ut som et spennende konsept.

Jo da, jeg kan godt stille inn mitt speilløse systemkamera til å ta sort/hvitt-bilder, og enda mer selvfølgelig er det at jeg kan gjøre om mine fargebilder til sort/hvitt-bilder i Photoshop, Lightroom eller hvilket som helst annet bildebehandlingsprogram. Men uansett får jeg ikke muligheten til å ta sort/hvitt-bilder i Raw-format. Sort/hvitt-bildene jeg tar med mitt moderne speilløse systemkamera vil være en JPEG-versjon av bildet jeg har tatt, og originalen vil ligge der med all fargeinformasjonen som et Raw-bilde tar opp.

Hvis jeg vil være sort/hvitt-puritaner, som ligger mitt hjerte nær siden jeg vokste opp med Kodak TriX-film, vil jeg gjerne ha bildene mine tatt opp i sort/hvitt, vel å merke i Raw-format, uten degraderingen som JPEG-konverteringen fører med seg.

Jeg skal innrømme at dette høres litt fanatisk ut. Men på samme måte som noen foretrekker å innrede stuen sin med et analogt lydsystem med vinylplatespiller som kjernen i systemet, er det en del blant oss som har sans for «ekte» sort/hvitt-fotografering, fortrinnsvis uten å risikere at kvaliteten på sort/hvitt-bildene degraderes gjennom en JPEG-konvertering. Da kan et kamera som Leica Q2 Monochrom være det riktige verktøyet på veien mot målet.

Prisen

Leica Q2 Monochrom fås kun i sort utførelse (naturligvis) og har en veiledende pris på 66.000 kroner. Til sammenligning koster den ordinære Leica Q2, som altså kan ta bilder både i farger og sort/hvitt, 58.000 kroner, ifølge prislisten til Leica-distributør Bresson AS.

Leica-kameraene er dyre, men prisene er i det minste herlig avrundede. Ikke «cirka 14.999 kroner», som er et eksempel jeg fant i en pressemelding fra en annen aktør i kamerabransjen her om dagen – og slike «cirkapriser» dukker opp titt og ofte. Leica – og deres norske distributør – har åpenbart erkjent at deres kunder ikke er blant dem som tror at et kamera til 65.999 kroner er mye billigere enn et som har en prislapp på 66.000 kroner. Et eksempel til etterfølgelse, Leica!

Tekniske data

Brutto oppløsning50,4 megapiksler
Netto oppløsning47,3 megapiksler
Bildeoppløsning8.368 x 5.584 piksler
Brikkestørrelse36 x 24 mm
SensortypeCMOS
LysfølsomhetISO 100-100.000
BildestabilisatorOptisk bildestabilisering
Fokuspunkter49
ObjektivfatningFastmontert objektiv Leica Summilux 28mm f/1.7 ASPH
LCD-skjerm3 tommer, berøringsfølsom
LCD-skjermoppløsning1.040.000 punkter
SøkertypeElektronisk OLED-søker, 3,68 megapiksler
Søkerforstørrelse0,76x
Lukkertider60 sek.-1/2.000 sek., elektronisk lukker på inntil 1/40.000 sek.
Innebygd blits
Serieopptak10 bps, opptil 20 bps. m/elektronisk lukker
VideoformaterMPEG-4, H.264
MikrofonInnebygd stereomikrofon
HøyttalerInnebygd monohøyttaler
LagringSD/SDHC/SDXC-kort. Anbefalt UHS II-kort.
USB
HDMI
Mikrofoninngang
Hodetelefonutgang
WiFi802.11b/g/n
BluetoothBluetooth LE
Batteritid CIPACa. 370 (CIPA)
VektCa. 734 g inkl. batt. Netto: 637 g.
StørrelseCa. 130 x 80 x 91,9 mm