Annonser

Kameranytt

Leica kommer med «folkemodell»

Leica M-E (Typ 240)
INTRO: Nye Leica M-E (Typ 240) er den nye introduksjonsmodellen i Leica M-familien. (Pressefoto: Leica)

Leica kommer i sommer med en ny kameramodell i M-familien, Leica M-E (Typ 240). Leica presenterer nykommeren som en introduksjonsmodell til Leicas familie av rammesøker-kameraer.

Nye Leica M-E (Typ 240) skal altså få rollen som inngangsbillett til Leica M-systemet. På Leicas engelsk-språklige nettsider presenteres kameraet som «The Entry Level Leica M».

Det er ikke dermed sagt at det blir noe billig kamera. Norsk pris er i skrivende stund ikke kunngjort, men det er grunn til å tro at prisen her til lands blir liggende på rundt 40.000 kroner og kanskje enda litt mer. Optikk kommer i tillegg.

Ingen upris

Sett i lys av at «hovedmodellen» i M-familien, Leica M10, koster 67.500 kroner og at flere andre modeller er vesentlig dyrere enn det igjen, er imidlertid ikke den forventede prisen på nye Leica M-E noen upris.

Jeg mener det er god grunn til å tro at Leica vil greie å rekruttere en del kamerainteresserte nordmenn til Leica M-familien ved hjelp av det nye kameraet. Når både Nikon, Canon og Sony greier å selge kameraer godt oppe i 30.000 kroners-sjiktet og enda mer til norske fotoentusiaster – vi holder proffene utenfor i denne omgang – vil det nok være noen som er villig til å putte på 10.000 kroner ekstra for et klassisk fullformat rammesøker-kamera med Leica-logo på.

Leica M-E (Typ 240)
GATEFOTOGRAFERING: Diskret gatefotografering er fortsatt noe som Leica M-kameraene markedsføres sterkt mot. (Pressefoto: Leica)

Man må være en erfaren Leica-kjenner for å se forskjell på nye Leica M-E og for eksempel en Leica M10, i hvert fall på litt avstand. Derfor er det nok liten fare for å bli sett på som en som går rundt med en «billig-Leica», hvis man skulle være redd for det. For folk flest vil man med nye M-E (Typ 240) bli oppfattet som en vanlig Leica-fotograf – vel å merke av den lille minoriteten som går rundt og legger merke til hva slags kameraer folk har med seg.

Leica-opplevelsen

Et viktigere motiv for å kjøpe Leica M-E (Typ 240) enn å briljere med Leica-logo er naturligvis å få lov til å være med på den litt spesielle opplevelsen det er å bruke et rammesøkerkamera i vår digitale tidsalder, med skikkelig «back-to-basic»-følelse, paret med den særegne kvalitetsfølelsen som Leicas kameraer byr på. Personlig har jeg bare fått gjøre det under noen svært få og ikke særlig langvarige testutlån av Leica M-kameraer, men det har satt sine spor. 

Mange av kommentarene på internett om Leicas produkter dreier seg om latterliggjøring av de høye prisene og ikke minst av kjøpere som er villig til å betale så mye. De blir gjerne karakterisert som folk som har større forstand på penger enn på fotografering og som ser på Leica-kameraer mer som en investering enn som et godt fotografisk verktøy. En kjerne av sannhet er det sikkert i denne vurderingen, men på den andre siden har jeg hatt gleden av å møte noen erfarne Leica-fotografer opp gjennom årene og har latt meg imponere både av foto- og kamera-kunnskapen de besitter og av bildene de skaper.

Leica M-E (Typ 240)
LIKHETER: Baksiden på Leica M-E (Typ 240) har mange likhetstrekk med baksiden på Leica M10 (nedenfor), men med litt flere betjeningsknapper. (Pressefoto: Leica)
Leica M10

Jeg har naturligvis ikke prøvd nye Leica M-E (Typ 240) når disse linjer skrives, siden kameraet ikke er på markedet ennå, men utfra tekniske data, beskrivelser og bilder ser kameraet ut til å være i stand til å formidle «Leica-følelsen» like godt som sine dyrere slektninger. Derfor blir det spennende å følge med på hva slags mottakelse det nye Leica-kameraet får på markedet. Jeg tror mottakelsen blir bra, tross enkelte spådommer jeg har sett om det motsatte. Med forbehold om at de dystre trendene om stadig nedgang i salget av «ordentlige» kameraer også kan komme til å ramme Leica etter hvert.

Rammesøkeren

Den største forskjellen mellom Leica M-kameraene og de kameraene folk flest er vant til i dag – speilrefleks- og speilløse system-kameraer – er Leicas rammesøker. Gjennom søkeren ser man det samme utsnittet av motivet uansett hva slags objektiv man har satt på kameraet. Et utvalg halvt gjennomskinnelige rammer i søkeren viser hva man får med, i hvert fall så lenge man har valgt objektiv som matcher rammene.

På Leica M-E (Typ 240) kan man velge mellom tre forskjellige rammesett med to rammer hver, et sett for 35 mm- og 135 mm-objektiver, et sett for 28 mm- og 90 mm-objektiver og et sett for 50 mm- 0g 75 mm-objektiver. Derfor er det naturligvis mest praktisk å velge objektiver som matcher en eller flere av disse seks rammene. 

Velger man andre objektiver, inklusive zoomobjektiver, må man montere en ekstra søker i blitsskoen, for eksempel en elektronisk Visoflex-søker med oppløsning på 2,4 megapiksler. Prisen er 4.820 kroner. Leica har også flere andre søker-løsninger.

Det nærmeste jeg kommer rammesøker-opplevelsen i min egen lille kamera-samling, er med Canon Canonet QL25, et kamera som kom på markedet rundt 1965 og som jeg har arvet etter mine svigerforeldre. Kameraet har et fastmontert objektiv, og rammen i søkeren er tilpasset dette objektivet. Når man flytter på fokusringen rundt objektivet, flytter også rammen i søkeren seg for å kompensere for parallakse-forskyvningen som oppstår fordi man ikke ser motivet gjennom objektivet, slik man gjør på et vanlig systemkamera. 

Canon Canonet QL25
SLEKTNING: Artikkelforfatterens arvegods, snart 50 år gamle Canon Canonet QL25, har en lignende rammesøker-løsning som Leica M-kameraene – uten sammenligning for øvrig. (Foto: Toralv Østvang)

Fokus stilles inn manuelt. Midt i søkerbildet er det et lite felt som viser et slags dobbeltbilde av sentrum i søkeren. Når man vrir fokusringen, må man passe på at dobbeltbildet glir sammen til ett bilde av akkurat det man ønsker skal være i fokus, for eksempel øynene på personen man vil ta et portrettbilde av. På mitt over 50 år gamle Canonet-kamera er ikke fokusangivelsen noe særlig godt synlig, i hvert fall ikke i svakt lys, men dagens Leica M-kameraer har mye bedre fokusangivelse.

Leica M-E (Typ 240)

Da er det kanskje på tide å se nærmere på Leica M-E (Typ 240) og hva kjøperne må forsake hvis de velger dette kameraet framfor den mye dyrere standardmodellen Leica M10.

Når man ser på de tekniske spesifikasjonene, er forskjellene tilsynelatende ikke store. I begge tilfeller snakker vi om et kamera med en fullformat CMOS-brikke med oppløsning på 24 megapiksler, med utskiftbar optikk og et stort utvalg objektiver for Leicas M-fatning, og med kjapp manuell fokus.

Leica M-E (Typ 240)
FARGENE: Leica M-E (Typ 240) kommer i denne miksen av sort og antrasittgrått. (Pressefoto: Leica)

Nye Leica M-E har til og med noen egenskaper som gjør at det ser mer moderne og avansert ut enn klassikeren Leica M10, for eksempel at det kan ta opp video. Hva, kan ikke Leica M10 brukes til videoopptak, spør du? Nei, puritanske Leica M10 er noe så uvanlig i 2019 som et kamera som bare kan brukes til å ta stillbilder, ikke video. Det kan derimot nye Leica M-E gjøre. Om enn med det som mange sikkert ser på som usedvanlige begrensninger i 2019, at høyeste videooppløsning er Full HD på 1.980 x 1.080 piksler, ikke UHD 4K på 3.840 x 2.160 piksler, som selv mobilkameraene håndterer i dag.

At Leica M-E (Typ 240) også kan ta opp video, gjør at Leica-ingeniørene også måtte legge inn enkelte andre elementer i konstruksjonen som de fleste Leica M-kameraene mangler, nemlig innebygd mikrofon. Det er riktignok bare en enkel mono-mikrofon, så noe kamera for skikkelige videoentusiaster er ikke dette. Nå skal det sies at man riktignok kan få tatt opp video med stereolyd ved hjelp av mikrofonadapter. Adapteren koster 2.260 kroner og plasseres i blitsskoen. Man kan også bruke adapteren til å montere en annen mikrofon til kameraet via en 3,5 mm jack-inngang.

Hvorfor så «rimelig»?

Men hva er det som gjør at Leica har greid å få ned prisen så kraftig på dette kameraet, da? Det viktigste er trolig gjenbruk av en forholdsvis gammel bildebrikke, etter sigende den samme som sitter i Leica M (Typ 240) fra 2012, et kamera som fortsatt er i salg med norsk prislapp på 64.000 kroner. Begrensningen som ligger i denne brikken er at lysmålersystemet bare dekker ISO-området 200-6.400, mens Leica M10 fra 2017 greier ISO 100-50.000. Det nye kameraet er derfor trolig ikke så velegnet for fotografering i dårlig lys som sine dyrere storebrødre.

Nye M-E (Typ 240) har imidlertid flere forbedringer sammenlignet med modellen som den egentlig erstatter, M-E (Typ 220), som ble lansert i 2012 med en 18 megapikslers CMOS-sensor. For eksempel har bildebrikken fått økt oppløsningen fra 18 til 24 megapiksler, tallet på hvitbalanseinnstillinger er økt fra seks til åtte, LCD-skjermen på baksiden er på tre tommer i stedet for bare 2,5 tommer på forgjengeren, og oppløsningen på skjermen er økt fra 230.000 til 921.000 piksler. Videre er forstørrelsesgraden til rammesøkeren økt fra 0,68x til 0,73x. Nye M-E (Typ 240) skal kunne ta serieopptak med opptil tre bilder i sekundet, mot to bilder i sekundet på M-E (Typ 220). Kameraet greier serier på inntil 12 bilder om gangen.

Leica M-E (Typ 240)
TOPPEN: Slik ser Leica M-E (Typ 240) ut sett ovenfra. Gammeldags og minimalistisk, slik Leica-brukere ønsker det. (Pressefoto: Leica)

Ifølge de oppgitte spesifikasjonene er nye Leica M-E (Typ 240) fullt ut værbeskyttet, noe forgjengeren fra 2012 ikke var. Det er kanskje dette som har bidratt til å øke vekten litt? Leica oppgir vekten på nye Leica M-E til 680 gram inkludert batteri, mens M-E fra 2012 veide 585 gram. Kameraet er også blitt fem millimeter tykkere – målene er oppgitt til 138,6 x 42 x 80 mm.

Leica M-E (Typ 240) kommer i sort farge med antrasittgrå farge på bunnplaten og toppen av kamerahuset.

Prisen

Prisen har jeg allerede nevnt: Jeg gjetter at den blir liggende på rundt 40.000 kroner, kanskje litt høyere. Dette avsnittet blir oppdatert så fort jeg vet noe mer. 

Hvis man er førstegangskjøper av et Leica M-kamera, må man naturligvis kjøpe et objektiv eller to også. Jeg tipper at de fleste vil velge et moderat vidvinkelobjektiv eller et normalobjektiv som første objektiv. Hvor langt ned i pris er det mulig å komme da? Et søk på nettsidene til den norske Leica-importøren Bresson AS viser at det rimeligste Leica M-objektivet der er Leica Summarit-M f/2,5 35mm til 14.500 kroner. Med andre ord blir den samlede inngangsbilletten til Leica M-verdenen på rundt 55.000 kroner.

Det nevnte 35 mm-objektivet ser imidlertid ut til bare å leveres i sort. Synes man at det antrasittgrå Leica M-E-kameraet fortjener sølvfarget objektiv, blir neste mulighet på prislisten et normalobjektiv, Leica Summarit-M 50mm f/2,4 ASPH til 17.500 kroner.

Insisterer man på at det første objektivet skal være en vidvinkel, blir alternativet trolig Leica Summarit-M 35mm f/2,4 ASPH til 19.900 kroner.

Personlig kunne jeg imidlertid tenke meg litt kraftigere vidvinkel, for eksempel Leica Elmarit-M f/2,8 28mm ASPH til 22.000 kroner.

Det finnes imidlertid tredjepartsoptikk til Leica M-kameraene, blant andre fra Voiglander, Zeiss og andre produsenter, for dem som vil lete etter rimeligere alternativer.

Vi stopper pris-leken der. 

Leica M-E (Typ 240) vil komme i salg i slutten av juli 2019, ifølge Leica. Noen salgsstart i Norge er ikke kunngjort i skrivende stund.

Annonser

Legg igjen en kommentar