Kameranytt

Innhold

Mens Sony, Canon, Nikon og andre har levert fullformat-kameraer med høy oppløsning i flere år, har Leica holdt sine M-kameraer – de klassiske rammesøker-kameraene – lojalt og konservativt på maks 24 megapiksler. Men i år, 2020, har Leica endelig kommet etter, først med Leica M10 Monochrom like etter nyttår og i sommer med Leica M10-R.

Nå har altså Leicas klassiske M10-serie kommet seg opp på 40 megapiksler. Det høres ut som noe Leica-fans burde juble over. Men nyheten er paradoksalt blitt tatt i mot med kritiske merknader fra enkelte. Hvorfor?

Megapiksel-racet

La oss først se litt på historien om fullformat-kameraer og kampen om plassen øverst på listen over kameraer med høy oppløsning. Hvis vi går tilbake til speilrefleks-kameraenes gyldne epoke tidligere på 2000-tallet, husker vi kanskje at Canon i 2015 for første gang greide å komme seg over 24 megapiksel-grensen med sine fullformat-speilreflekser Canon EOS 5DS og 5DS R. Kameraene hadde en oppløsning på hele 51 megapiksler og ble den gang gjerne presentert som spesialkameraer for særdeles kravstore studio- og reklamefotografer. Det «vanlige» EOS 5D Mark III-kameraet fra 2012 hadde «bare» 22 megapiksler – serien startet med 13 megapiksler i 2005 – og først med EOS 5D Mark IV i 2016 krøp dette kameraet forbi 24 megapikslers-merket med sine 30 megapiksler. Noe høyere er ikke denne kameraserien kommet i piksel-kappløpet. Den videre kampen der ser ut til å være overlatt til den speilløse EOS R-familien, med EOS R5 foreløpig på topp med 45 megapiksler.

I RACET: Canons EOS 5D-serie har markert seg i megapiksel-racet. (Pressefoto: Canon)

En kameraprodusent som har stått sentralt i megapiksel-racet, er Sony med sin a7-serie. Allerede i 2013 kom Sony a7R med oppløsning på 36 megapiksler, opp til 42 megapiksler i 2015 med a7R II og helt opp til 61 megapiksler i 2019 med a7R IV.

VI TELLER PIKSLER: Sonys a7-serie har stått sentralt i megapiksel-racet. (Foto: Toralv Østvang)

Nikon har også ligget langt framme, særlig med sin D800-familie av fullformat-speilreflekser, som ble lansert med 36 megapiksler allerede i 2012. Noen år senere, i 2017, spratt oppløsningen opp til 45 megapiksler med Nikon D850. Men som hos Canon er det vel de speilløse fullformat-kameraene fra Nikon som skal få æren av å føre megapiksel-kampen videre, foreløpig med Nikon Z 7 på toppen med 46 megapiksler.

NIKON: Nikon D850 kom med 45 megapiksler i 2017. (Foto: Toralv Østvang)

Også andre fullformat-produsenter har kameraer med høyoppløste sensorer, for eksempel Panasonic med sin Lumix DC-S1R på 47 megapiksler.

Dessuten ligger Fujifilm høyt oppe på megapiksel-listen, men det er vel å merke med mellomformat-kameraer, ikke fullformat.

Nå er ikke høyoppløste sensorer helt nytt for Leica heller, for de ligger jo oppe på 47 megapiksler både med sin Leica Q2 og Leica SL2, begge lansert i 2019. Men dette er «moderne» speilløse fullformat-kameraer med elektronisk søker og det hele. Med de klassiske rammesøker-kameraene ser det ut til å ha vært satt en øvre grense på 24 megapiksler.

Inntil i år.

Det startet i januar 2020 med Leica M10 Monochrome, et rammesøker-kamera med en nyutviklet bildesensor på 40 megapiksler – eller 41, litt avhengig av hvordan man runder av desimalene (se tabellen over Tekniske data mot slutten av denne artikkelen). Selv bruker Leica gjerne formuleringen «over 40 megapiksler». Kameranytts opplevelser med kameraet kan du lese mer om her:

LES OGSÅ: Med Mono-Leica på opera-taket

Så spoler vi fram til midten av juli 2020. Mens folk flest hadde mest fokus på hvordan de skal sikre seg en korona-trygg sommerferie, fortrinnsvis i hjemlandet, lanserte Leica i all stillhet Leica M10-R.

Leica M10-R
SORT ELLER SØLV: Leica-entusiaster har i årevis diskutert hvilken versjon det å smartest å kjøpe, den sorte eller den sølvfargede? Noen hevder at den sorte er mest diskret, mens andre påstår at sølvfargen er en mer effektiv forkledning, fordi den får gatefotografen til å se mer ut som en uskyldig turist enn som en påtrengende fotograf. Men med den røde Leica-logoen er det kanskje litt vanskelig å være diskret uansett kamerafarge. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Leica M10-R

Den viktigste nyheten ved Leica M10-R er naturligvis bildesensor-brikken, som er den samme som vi finner i nye Leica Monochrom, men med et fargefilter over diodene. Leica Monochrom mangler et slikt filter og kan fange «rent» lys for gjengivelse i sort/hvitt. Leica-folkene argumenterte sist vinter med at bildene fra dette kameraet blir særdeles skarpe nettopp fordi Leica M10 Monochrom er konstruert uten fargefilter. Dét innebærer naturligvis ikke at de nå sier at M10-R, med sitt fargefilter, produserer bilder som mindre skarpe. Tvert imot skriver Leica i sitt promoterings-materiale at «ikke noe annet M-kamera er like sterkt giret mot maksimum bildekvalitet på en så kompromissløs måte som Leica M10-R». (Kameranytts oversettelse.)

Leica hevder også at kameraet byr på lavere bildestøynivå enn sine 24-megapiksel-brødre tross mye høyere oppløsning, noe Leica medgir er stikk i strid med det som er utbredt oppfatning om dette. Men dette skyldes at Leica M10-R rett og slett representerer en redefinisjon av bildekvalitet, skriver Leica i sin M10-R-presentasjon.

Blant de andre egenskapene som Leica legger vekt på, er at også M10-R har den samme lydsvake lukkeren som flere andre nyere Leica M-kameraer er utstyrt med, blant dem Leica M10 Monochrom og Leica M10-P. Den tilnærmet lydløse lukkeren bidrar dessuten til minimalt med vibrasjoner.

Moderne kameraer har gjerne en elektronisk lukker i tillegg til den tradisjonelle elektromagnetiske lukkeren, noe som er kjekt når man vil fotografere diskret og lydløst. Leica M-kameraene mangler elektronisk lukker, så den lydsvak lukkeren i M10-R hjelper dermed angivelig både for diskret fotografering og under fotografering på litt lang lukkertid i svakt lys, nettopp fordi den ikke forårsaker vibrasjoner som kan gi bevegelsesuskarphet. I hvilken grad dette kompenserer for mangelen på elektroniske og optiske bildestabiliserings-systemer slik vi finner i de fleste andre i moderne digitalkameraer og i en del optikk, har jeg ingen formening om.

Tross den høye prisen og signalet om at kameraet dermed er myntet på profesjonelle fotografer (og fotoentusiaster med romslig lommebok, naturligvis), har M10-R – som de andre Leica M-kameraene – bare én minnekort-plass. Men tross sitt gammeldagse utseende byr kameraet på høyst moderne WiFi-teknologi, så det skal være fort gjort å oversende bildene til en medbrakt mobil eller enda lengre, til sitt bildebibliotek i skyen. Tre måneders gratis-abonnement på Adobe Lightroom følger med.

Leica M10-R
KLASSISK: Betjeningen av Leica M10-R er klassisk enkel. Man velger blenderåpning ved hjelp av blenderringen på objektivet, lukkertid manuelt med lukkertidsrattet til høyre på topplaten eller A for blenderforvalgt automatikk, og så stiller man inn fokus manuelt med fokusringen på objektivet. Til venstre på topplaten rattet for å endre ISO-innstilling mellom ISO 100 og 6.400. Høyere ISO-innstilling, opptil ISO 50.000, settes i menysystemet. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Lysmålingen er tradisjonell sentrumsveid lysmåling, uten noen mulighet til å velge mellom for eksempel punktbasert eller matrisebaserte måling, slik de fleste moderne kameraer gir mulighet for. Men jeg kan ikke huske å ha sett Leica-fotografer klage over lysmålingen. Leicas kameraer har dessuten det Adobe-utviklede DNG-formatet som standard råformat i tillegg til JPEG, så i mange tilfeller vil det være en smal sak å justere eksponeringen i bildebehandlingen. M10-Rs DNG-filer får som regel en størrelse på mellom 40 og 60 megabyte.

Leica M10-R byr naturligvis på et godt dynamikkforhold, det vil si evnen til å gjengi detaljer både i høylys og skygge. Det skal være snakk om et dynamisk omfang tilsvarende 13,5 steg.

Mange av de tekniske dataene for Leica M10-R er identiske med tidligere M-modeller. Vekten er den samme på 660 gram inklusive batteri. Det samme gjelder ISO-omfanget fra ISO 100 til ISO 50.000, størrelse og oppløsning på LCD-skjermen på tre tommer og 1.036.800 piksler, søkerforstørrelsen på 0,73x og lukkertidsomfanget på fra åtte sekunder til 1/4.000 sekund. Akkurat her er det imidlertid en forskjell. Ved å aktivere Bulb-funksjonen kan man få en lukkertid på opptil hele 960 sekunder eller 16 minutter, som bør være ypperlig for nattfotografering på stativ.

Batteriet er for øvrig det samme som på vanlige Leica M10, og med høyere oppløsning og tyngre dataprosessering er batterikapasiteten redusert med cirka 10 prosent mål i antall bilder per oppladning, ifølge Leica.

Da er det på tide å se litt på hvordan Leica M10-R er blitt mottatt av kamera-testere og -skribenter rundt omkring.

Vil ikke ha det

Kamera-skribenten Steve Huff har vært en ivrig Leica-bruker i mange år og har kjøpt – og solgt – mangt et Leica-kamera. I 13 år har han skrevet om Leica-kameraer på sin blogg. I juli fastslo han på sitt nettsted at nei takk, han ville ikke ha noe 40 megapikslers Leica M10-kamera.

Hvorfor ikke?

Begrunnelsen er litt vag og virker kanskje en smule emosjonelt betinget – og den er vel å merke ikke basert på noen test av kameraet. (I hvert fall kan jeg ikke i skrivende stund se at han har publisert noen testomtale.) Steve Huff skriver at kameraet er et tilbakesteg i forhold til Leicas arv, historie og sjel. Til sjelsladet fotografisk arbeid trenger man ikke 40 megapiksler, skriver han.

Leica M10-R
MATCHENDE: Den sølvfargede Leica M10-R med en matchende sølvfarget utgave av Leica Summilux-M 35mm F1.4 ASPH. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Hvis han skulle kjøpe seg et nytt Leica M-kamera i dag, ville han ha kjøpt M10-basismodellen eller et nytt eller lite brukt Leica M Typ 240-kamera, skriver han. Disse har oppløsning på 24 megapiksler.

Begrunnelsen er at han er fan av 24-megapikslers bildesensorer fordi de representerer det gyldne kompromisset mellom dynamisk omfang, ISO-basert bildestøy og så videre. Skulle han ha behov for et kamera med høyere oppløsning, ville han heller ha kjøpt et Sony a7 IV-kamera for halve prisen og fått bedre bildekvalitet, flere muligheter samt video, som M10-R ikke byr på.

Ett av argumentene mot så høy oppløsning som 40 megapiksler er ifølge Steve Huff at det kan føre til fotografisk latskap der man ikke trenger å bry seg om å komponere bildet «ferdig» i fotograferingsøyeblikket, fordi man enkelt kan beskjære bildet kraftig etterpå og selv med et lite utsnitt få et sluttprodukt av høy teknisk kvalitet, takket være den høye oppløsningen.

Nydelig, men utfordrende

Nettstedet Digital Camera World er blant de mange som de siste ukene har lagt ut testomtaler av nye Leica M10-R. I sin oppsummering bruker nettstedet ordet «beautiful» – nydelig – i to av de tre pluss-punktene. Riktignok supplert av ordet «challenging» – utfordrende – i det ene av de tre minuspunktene.

Oppsummert sier altså Digital Camera World at Leica M10-R er kompakt og nydelig, at det har optikk med en nydelig retro-følelse og at kameraet er særdeles lettbetjent, med betjeningsorganer som aldri levner tvil om hva de kan brukes til.

Om dynamikkomfanget sier Digital Camera World at dette er «eksellent» gjennom kameraets hele ISO-register og at det er spesielt imponerende ved høyere ISO-innstillinger.

På minussiden finner vi utfordrende fokusering med rammesøkerksystemet, begrenset automatikk der man bare kan velge mellom manuelle innstillinger eller blenderforvalg, og naturligvis at både kameraet og optikken er kostbar. Digital Camera World kommenter også at det tar litt tid å vende seg til at man må ta av hele bunnplaten for å ta ut batteriet eller minnekortet.

Digital Camera World har følgende sluttkommentar om Leica M10-R: Dette vil aldri bli kameraet som du trenger, men det kan godt hende at det er kameraet du ønsker deg. Hvis man har mye penger eller et lidenskapelig forhold til ingeniørkunst, teknologi-historie eller klassisk kameradesign, kan Leica M10-R være et godt valg. En del andre vil nok oppfatte kameraet som en dyr anakronisme (= det å sette noe inn i feil tidsepoke; foreldet synsmåte [Bokmålsordboka]), med andre ord et kamera som bare kjøpes av folk med mer penger enn forstand. Mener Digital Camera World.

En skamslått kamera-tester

Å teste et kamera som Leica M10-R kan være risikabelt. Det fikk en over-ivrig kamera-tester hos nettstedet Wired erfare da hun plutselig oppdaget budbil-sjåføren fra UPS utenfor inngangsdøra, med esken med et testeksemplar av Leica M10-R under armen. Av frykt for ikke å få åpnet døra i tide før budbil-sjåføren gikk sin vei, spratt hun opp fra sofaen, gled på en leke, falt overende over spisebordet og skled i full fart inn i fryseboksen. Etterpå ble hun sittende og pakke ut kameraet med ispose på den forstuede ankelen og på de hovne knærne.

Leica M10-R
MINIMALISTISK: Det er lett å forstå hvorfor mange bruker ordet minimalistisk om Leicas design. I testomtalene av Leica M10-R er det kommet fram litt kritikk av joystikk-knappen til høyre på baksiden som angivelig er litt treg når man zoomer inn og flytter seg rundt i bilder som er knipset med kameraet, men dette kompenseres av en rask berøringsfølsom LCD-skjerm, sies det. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

I hvilken grad den smertefull starten på testen innvirket på testconklusjonen, vet jeg ikke. Men testeren ga ikke Leica M10-R mer enn fire poeng på en poengskala fra én til ti. Det som trakk ned, var de vanlige innvendingene: Bare én SD-kortplass, tungvint håndtering av batteri og SD-kort, den høye prisen – og mangelen på autofokus. Det siste punktet tyder kanskje på at vi står overfor en mer generasjonell problemstilling. De som kjøper et Leica M-kamera, gjør det vel nettopp fordi de vil ha den manuelle kontrollen over fotograferingen som Leicas rammesøker-løsning og manuelle fokusering byr på.

Bildekvaliteten fikk imidlertid en drømmeomtale.

Prisen, derimot, kan få utilsiktede konsekvenser for brukerne, hevder Wired. Kamerahuset og objektivet som Wired fikk til test, hadde en samlet pris på godt over 100.000 kroner, og testeren skriver at hun rett og slett ikke turte å ta med seg kamerautstyret til enkelte steder, miljøer og situasjoner der hun gjerne skulle ha fotografert. Hun fant det for risikabelt å eksponere så dyrt kamerautstyr der.

Jeg skal innrømme at det var noe av den samme følelsen jeg hadde sist vinter da jeg ruslet rundt og fotograferte med Leica M10 Monochrom på glattisen på operataket i Oslo, livredd for å gli, falle og ødelegge det rådyre kameraet. Så et kamera som er så dyrt som Leica M10-R er ikke bare dyrt å kjøpe, men kan også åpenbart oppleves som dyrt å eie – avhengig av størrelsen på lommeboka og bankkontoen, naturligvis.

Kjerringa mot strømmen

Mens store deler av kamerabransjen sliter – og har slitt i flere år nå – ser det ut til at Leica går så det griner, eller i hvert fall ganske bra. I 2018 kunngjorde selskapet at det hadde hatt salgsøkning for femte året på rad. De samme fem årene opplevde de fleste konkurrentene nedgang i salget hvert år.

I fjor, i 2019, sa Leica riktignok opp et hundretalls ansatte, noe som kunne se ut som tegn på økonomisk trøbbel. Men det viste seg kort tid etterpå at nesten halvparten av de oppsagte ble erstattet av eksperter på programvare og programvareutvikling. Omleggingen var altså ikke en reaksjon på økonomisk trøbbel, bare et tegn på at selv konservative Leica ser behov for å utvikle ny kamerateknologi også med utgangspunkt i datateknologien. Til nå har Leica i noen grad lent seg på samarbeidspartnere på dette området, for eksempel Panasonic og Huawei.

Leicas toppsjef lovte samtidig at selskapet vil forsette å investere millioner av euro i avansert optikkutvikling og -produksjon i årene som kommer, et produktområde der Leica tradisjonelt har stått sterkt.

Så hva er forklaringen på at Leica lykkes, mens resten av kamerabransjen blør så kraftig fordi mobilkamera-produsentene trenger seg stadig dypere inn på kamerabransjens territorium?

Leica M10-R
TYSK-PRODUSERT: Leica vil ikke at det skal være noen tvil om hvor Leica M10-R er produsert. Made in Germany. Deler av monteringsarbeidet gjøres for hånd. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Nettstedet Fstoppers mener mye av forklaringen er at Leicas kameraer rett og slett ikke oppfattes som kameraer i det hele tatt, men som luksusgjenstander som lever trygt i sin egen lille nisje. Denne nisjen trues ikke av teknologiprodukter som mobilkameraer.

Den andre hovedforklaringen, ifølge Fstoppers, er at Leicas ledelse og medarbeidere i dag er særdeles dyktige på merkevarebygging – «branding». Et tegn på dette er de mange eksklusive Leica-butikkene rundt om i verden – 86 ved siste opptelling. Her ser vi en parallell til Apples satsing på eksklusive Apple Store-butikker rundt om i verden som et virkningsfullt utstillingsvindu for selskapets produkter, også mange av dem forholdsvis dyre, om enn ikke helt oppe på Leica-nivå.

Leicas kameravirksomhet beskrives i finanspressen gjerne som et selskap som gjennom en god del år nå, etter økonomiske utfordringer og store omlegginger tidlig på 2000-tallet, jevnt over har hatt en sunn økonomi med god vekst, selv om Leica ikke er noe stort selskap.

I 2019 hadde Leicas kameradivisjon en omsetning på 337,8 millioner dollar (nærmere tre milliarder kroner etter dollarkursen i september 2020), ifølge Dun & Bradstreet.

Konklusjon

Disse linjene skrives uten at jeg hverken har prøvd Leica M10-R, hverken i all hast eller i form av en mer grundig test av kameraet. Jeg har bare ruslet rundt på nettet og samlet inn inntrykk fra andre journalisters og skribenters omtaler av det nye Leica-kameraet – vel å merke flere nettsteder enn bare dem som det er sitert fra her. Det er vel også rett og rimelig å nevne at jeg ikke er Leica-fotograf selv. Jeg har vært heldig og fått prøve en del Leica-kameraer opp gjennom årene, men har aldri vært eier av noe Leica-kamera. Vanlige lønnsmottakere eller pensjonister – som meg – må nok være flinkere til å spare enn jeg er for å få råd til et Leica M-kamera, i hvert fall til nypris.

Leica M10-R
HØYRE SIDE: Leica M10-R med normalobjektiv, her nok en gang med APO-Summicron-M 50mm/f2 ASPH. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Likevel tar jeg sjansen på å tillate meg å mene noe offentlig om Leica M10-R. Selv om jeg i min daglige fotografering stort sett bruker et APS-C-kamera med bildebrikke i 20-megapikslers-sjiktet, må jeg innrømme at et 40-megapikslers fullformat-kamera i Leica M-familien høres besnærende ut. Jeg har ikke helt sansen for Steve Huffs argumentasjon om at Leica bør holde seg på maks 24 megapiksler for sine M-kameraer. Tross all sin teknologiske konservatisme må også Leica få lov å følge med på utviklingen. Det er mulig at jeg på grunn av min sterke interesse for datateknologi ikke er helt på linje med trofaste Leica-brukere her, men jeg tror at hvis Leica skal få med seg nye kundegrupper, kan ikke selskapet la museumsvokterne passe porten.

Jeg synes altså at Leica M10-R med sine 40 megapiksler er et besnærende kamera, men det er likevel et par punkter jeg synes det er berettiget å sette spørsmålstegn ved. Jeg stusser litt over at Leica ikke har valgt å øke bufferkapasiteten utover grensen på to gigabyte, som M-kameraene har hatt lenge, og samtidig også oppgradert batterikapasiteten. Det er tross alt større filer og større datamengder som skal håndteres når oppløsningen øker fra 24 til 40 megapiksler. Man kan argumentere med at selve rammesøker-teknologien i seg selv gjør at Leica M-fotografer må være litt mer tålmodige enn brukere av de fleste av dagens digitalkameraer. De er gjerne bortskjemt med lynrask autofokus og raske serieopptak. Men akkurat her kunne Leica gjerne ha vurdert litt annerledes.

Er den økte oppløsning fra 24 til 40 megapiksler verdt prisøkningen på rundt 10.000 kroner når vi sammenligner med en standard Leica M10-modell til rundt 83.000 kroner? Siden vi her snakker om prisnivåer som jeg strengt tatt ikke trenger å ta stilling til, skal jeg ikke mene så mye her på vegne av de reelle Leica-kjøperne. Men i tillegg til den økte oppløsningen får man tross altså også en helt nyutviklet bildebrikke med på kjøpet, og flere av de første testomtalene tyder på at forbedringene går dypere enn bare til selve piksel-antallet. Leica M10 kom tross alt i 2017, for over tre og et halvt år siden.

Alt i alt tror jeg at Leica M10-R fortjener plassen sin i M10-familien, selv om den ikke uten videre kommer til å dytte den opprinnelige M10 til bunnen av Leicas salgsstatistikk, hvordan nå den ser ut.

Leica M10-R
VENSTRE SIDE: Leica M10-R med normalobjektiv, her APO-Summicron-M 50mm/f2 ASPH. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Og så til det innledende spørsmålet: Er Leica M10-R en juvel eller en anakronisme? Svaret mitt må bli at Leica M10-R er en anakronistisk juvel. Vi som aldri vil få råd til et slik kamera, bør være glad for at Leica M10-serien og M10-R tross alt er der. Kamera-verdenen ville ha vært fattigere uten kameraer som Leica M10-R.

Prisen

Dette er avsnittet du gjerne vil slippe å lese om Leica M10-R. Ifølge Leica-distributør Bresson AS vil kamerahuset koste deg 93.000 kroner, valgfritt i hel-sort eller del-sort med sølvfarget toppstykke og bunnplate.

Prisnivået på Leicas optikk er naturligvis også høyt. Du kan få et Leica Summarit-M 50 mm standardobjektiv til 19.495 kroner, som er et av de rimeligste Leica-objektivene jeg greide å finne på prislisten til Bresson. Men da lysstyrken svak, på f/2,4. For mange Leica-brukere er det 35 mm-brennvidden som er standardobjektivet, da dette gir en bildevinkel som ligner mye på bildevinkelen til det menneskelige øye – noe som gatefotografer gjerne ønsker å avspeile. Her finner man Leica Summarit-M 35mm f/2,4 til 22.495 kroner. Vil man for eksempel ha de samme to brennviddene med lysstyrke f/2,0, kan man jo kjøpe Leica APO-Summicron-M 50mm F2.0 ASPH til 90.195 kroner eller Leica Summicron-M 35mm f/2 ASPH til 36.595 kroner, bare for å plukke noen tilfeldige eksempler fra Bressons prisliste. Jeg tør nesten ikke legge på favorittobjektivet til dem som virkelig vil ha høy lysstyrke: Leica Noctilux-M 50mm f/0,95 ASPH til 132.800 kroner…

Leica M10-R
HØYRE SIDE: Leica M10-R påmontert et Summilux-M 35mm f1.4 ASPH-objektiv. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)

Tekniske data

Brutto oppløsning 41 megapiksler
Netto oppløsning40,89 megapiksler
Bildeoppløsning7.864 x 5.200 piksler
Brikkestørrelse24 x 36 mm
SensortypeCMOS
LysfølsomhetISO 100-50.000
Bildestabilisator
FokuspunkterManuell fokus
ObjektivfatningLeica M-fatning
LCD-skjerm7,6 cm/3 tommer, berøringsfølsom
LCD-skjermoppløsning1.036.800 punkter
SøkertypeOptisk rammesøker
Søkerforstørrelse0,73x
Lukkertider960 sek.-1/4.000 sek.
Innebygd blits
SerieopptakCa. 5 bps
Videoformater
Mikrofon
Høyttaler
LagringSD/SDHC/SDXC (UHS I)
USBUSB 2.0
HDMI
Mikrofoninngang
Hodetelefonutgang
WiFi802.11b/g/n
Bluetooth
Batteritid CIPAIkke oppgitt
VektCa. 660 g inkl. batt. og SD-kort.
StørrelseCa. 139 x 38,5 x 80 mm
Leica M10-R
VENSTRE SIDE: I motsetning til på mange andre kameraer er sidene på Leica M10-R-kamerahuset fritt for luker for tilkobling av USB- og HDMI-kabler og lignende. (Klikk for større bilde.) (Pressefoto: Leica)