Nye Leica SL3 har fått mye oppmerksomhet de første par ukene etter lanseringen, mest for de positive effektene av krympingen som kameraet har gjennomgått. Men noen har påpekt at slik krymping også kan få uønskede følger – om enn aldri så små.
Skribenter hos Leica-fokuserte nettsteder, gjerne folk som har eid og brukt Leica-utstyr i mange år, ser ut til å være veldig begeistret for nye Leica SL3.
I andre deler av fotopressen, både i fag- og forbruker-presse, får kameraet også mange lovord. Men der er de gjerne ledsaget av noen flere kritiske spørsmål knyttet til forhold som kort batteritid og ikke så effektiv autofokus og motivgjenkjenning som de fremste konkurrentene, samt korte serieopptak, videoegenskaper som skjemmes av «rolling shutter» og mer.
Og prisen, naturligvis. Folk som står utenfor Leica-miljøet og ser inn, har som regel liten sans og forståelse for de høye Leica-prisene.
Høye priser, men godt salg
Apropos prisen: Leica SL3 er den nyeste modellen i en kameraserie fra Leica som det nok er forholdsvis få blant oss som vurderer å kjøpe. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi det er for dyrt. Tross en betydelig prisreduksjon fra forrige generasjon – Leica SL2 – havner sluttsummen på kassalappen fort på et sekssifret beløp hvis man ønsker å supplere sitt nye SL3-kamerahus med et Leica-objektiv.
Noe man riktignok slipper hvis man har velegnet Leica-optikk liggende fra før.
Eller man kan kjøpe rimeligere optikk med L-fatning fra en annen produsent. Altså objektiver utviklet og produsert av andre medlemmer i L-fatningsalliansen, som Leica etablerte sammen med Panasonic og Sigma i 2018.
Leica SL-kameraene har riktignok vært et slags flaggskipsprodukt for L-fatningsalliansen, noe som kanskje har bidratt til å gi folk en oppfatning av at dette er dyre saker. For det er jo både Leicas kameraer og optikk. Men man kan altså komme litt rimeligere fra en Leica SL3-investering ved i første omgang å velge litt rimeligere L-fatningsoptikk. Bare så det er nevnt. Om enn med fare for å bli beskyldt av svorne Leica-fans for å banne i kirka. For som det kommer fram senere i artikkelen: Noe av grunnen til at folk kjøper Leicas SL-kameraer, er nettopp for å kunne bruke Leica SL-optikk.
LES OGSÅ: Her er L-fatningsalliansen
Leica-venner har imidlertid ingen grunn til å frykte for fremtiden. Tross de høye prisene går Leica-salget mye bedre enn folk flest gjerne tror. Den siste årsrapporten fra Leica for et komplett regnskapsår, for perioden 1. april 2022 til 31. mars 2023, viste rekordhøye tall, ifølge Yahoo Finance. Omsetningen økte med 9 prosent fra året før og kom opp i rekordhøye 485 millioner euro (over 5,5 milliarder kroner). Året før var økningen enda høyere i prosent, med en omsetningsvekst på 16 prosent, og endte da på 444 millioner euro (nærmere 5,1 milliarder kroner).
Interessant i den sammenheng er det at årsrapporten fra det foregående året, 2021-2022, spesifikt trakk fram Skandinavia som et av de strategisk viktige premium-markedene der Leica lyktes særdeles godt i å konsolidere sine aktiviteter, tross korona-krisen. Som kjent skapte pandemien mye turbulens i komponent-forsyningen til data-, elektronikk- og kamera-markedene. Men tross det har altså Leica Camera Group hatt rekordomsetning tre år på rad nå.
Leica SL3 på kamera-kartet
Men la nå tall være tall. La oss isteden prøve å plassere Leica SL3 på kamera-kartet ut fra andre kriterier enn bare prisen. Tyske Leica er naturligvis mest kjente for sine klassiske rammesøker-kameraer og for sin pioner-rolle i utviklingen av småbilde-kameraet. En rolle som Leica fikk for snart 100 år siden. Det første småbilde-kameraet fra Leica ble lansert i 1925. Utviklingsarbeidet startet riktignok før utbruddet av første verdenskrig, men lanseringen ble forsinket på grunn av krigen og Tysklands påfølgende økonomiske kollaps.
I senere år har Leica naturligvis også produsert andre og mer moderne kameraer enn bare de klassiske Leica M-rammesøkerkameraene. Høsten 2015 ble Leica SL lansert – på Leica-vis supplert med betegnelsen (Typ 601) i parentes. Dette var et høyst moderne speilløst systemkamera, et fullformat-kamera med bildebrikke på 24 megapiksler. Ikke blant de minste og letteste på markedet, med vekt oppgitt til 847 gram inklusive batteri. Pluss optikk, naturligvis.
Jeg har lest påstander om at Canon og Nikon kanskje ikke ville ha hoppet på speilløs-toget slik de gjorde i 2018 hvis det ikke hadde vært for at de lot seg imponere så mye over Leica SL fra 2015. Det kameraet bidro angivelig til å styrke tiltroen til at fremtidens proffkameraer burde være speilløse. Fram til da var de speilløse kameraene mest på fremmarsj i forbrukermarkedet.
Høsten 2019 kom oppfølgeren Leica SL2, som hadde lagt på seg litt – vekten var økt til 840 gram uten batteri, 920 gram med batteri. Men også oppløsningen var økt, nå til 47 megapiksler.
SL-konseptet begynte å få en trofast bruker-skare. Dette til tross for at kamera-familien ikke fremsto som helt i tråd med Leicas mantra om små og kompakte kameraer og ditto objektiver, slik man var vant til fra Leica M-familien. For også på objektiv-siden har det vært forholdsvis mange litt store og tunge produkter når vi snakker om Leicas SL-optikk.
Leica SL2-S ble lansert i 2020. Dette var en variant av kameraet med litt lavere oppløsning, 24 megapiksler, markedsført som et kamerahus myntet på «hybrid-fotografer» som har en fot i begge leirer, altså like opptatt av video som foto. Ifølge skjemaet for tekniske data fra Leica har SL2-S samme vekt og dimensjoner som Leica SL2.
Og nå er altså Leica SL3 her. Med til dels betydelige forbedringer. Og likevel med en ikke ubetydelig vektreduksjon. Vekten er redusert til cirka 769,7 gram uten batteri. Dimensjonene er krympet både i bredde og høyde, selv om kamerahuset er blitt noen millimeter tykkere.
Noen vil sikkert mene at forskjellene er minimale og ubetydelige. Andre, inkludert meg selv, ser uansett på det som positivt at Leica tar spørsmålet om størrelse og vekst på sine SL-kameraer på alvor.
Og det bør Leica gjøre. På teknologi-nettstedet Macfilos, der det skrives mye om Leica, skriver Jonathan Slack i sin Leica SL3-omtale at mange han snakket med før lanseringen, hadde håpet på et mindre og lettere kamera. Det har de nå fått.
Den dansk-amerikanske fotografen og Leica-skribenten Thorsten von Overgaard fastslår på sitt nettsted at SL3 er blitt 20 prosent mindre og 10 prosent lettere enn sin forgjenger.
Krympet – også på ytelsen
Krympingen er velkommen, men ser også ut til å ha dratt med seg litt krymping av ytelsen. Dette er noe vi sjelden opplever når et kamera kommer i ny utgave. Man forventer jo alltid at oppfølgeren er bedre enn forgjengeren. Men her ser vi at korteste lukkertid for blitssynkronisering er endret fra 1/250 sekund til 1/200 sekund, og bildestabiliseringen er redusert fra tilsvarende 5,5 til fem steg. Man kan sikkert innvende at dette er ubetydelige endringer i ytelsen, men siden de er blitt nevnt i flere medier, har de i hvert fall en aldri så liten symbolverdi.
Bildestabilisering basert på sensorflytting («sensor shift mechanism») bidrar i en del kameraer til at brukeren også får en innstilling som gjør det mulig å ta et antall bilder kjapt etter hverandre og deretter få satt dem sammen til én høyoppløst bildefil. Leica SL2 hadde den muligheten. Kameraet kunne sette sammen åtte eksponeringer til en bildefil på 187 megapiksler. Under eksponeringen, som forutsatte bruk av stativ, ble bildebrikken forflyttet tilsvarende en halv megapiksel mellom hvert bilde. Denne muligheten er fjernet fra Leica SL3 – skal vi gjette på at det er blitt for liten plass til å flytte rundt på bildebrikken? Eller synes Leica-ingeniørene rett og slett at det får da være nok med 60 megapiksler…?
Dessuten er kameraet blitt litt svakere på serieopptak, noe som riktignok neppe skyldes krympingen, men heller den kraftige økningen i oppløsningen på bildebrikken til 60 megapiksler. For Leica SL2, med oppløsning på 47 megapiksler, var seriebilde-hastigheten oppgitt til 20 bilder per sekund, mens den hos Leica SL3 er sunket til beskjedne 5 bps. Vel å merke så lenge man ønsker full autofokus- og autoeksponerings-funksjonalitet. Uten refokusering og automatisk justering av eksponeringen er det mulig å ta serieopptak på opptil 15 bps.
Bare for sammenligningens skyld: For Nikon Z 8 med oppløsning på 46 megapiksler er maks seriebilde-hastighet oppgitt til 30 bps.
Nå har vel aldri Leicas kameraer blitt promotert som konkurrent til sportsfotografenes favoritt-kameraer fra Canon, Nikon og Sony. Litt beskjeden ytelse akkurat på seriebilde-hastigheten vil neppe hemme salget i de relevante målgruppene for Leica. For det blir jo uansett ikke Leica-kameraer som vil dominere blant sportsfotografene som skal dekke det kommende sommer-OL i Frankrike.
Når vi først er innom sider ved SL3 som kan være verdt å forbedres, er batteritiden ikke noe å skryte av. Faktisk er den for nedadgående, om vi kan si det sånn. I hvert fall tilsynelatende. På den opprinnelige Leica SL (Typ 601) fra 2015 var batterilevetiden oppgitt til 400 bilder, målt i henhold til CIPA-standarden, mens den på Leica SL2 fra 2019 var sunket til 370 bilder. Og for nye Leica SL3 er tallet enda lavere. Selv om man sikkert vanligvis greier å ta mange flere bilder på én ladning enn den oppgitte CIPA-grensen på 260 bilder, ligger dette tallet lavt sammenlignet med mange fullformat-konkurrenter. For Panasonic Lumix DC-GH6 er tallet oppgitt til 360 bilder. Nikon opererer med 380 bilder på én ladning med Nikon Z f. Og Canon oppgir batterilevetiden på Canon EOS R6 Mark II til hele 580 bilder, bare for å nevne noen eksempler.
Nå skal det også sies at de fleste som tester kameraer og skriver om dem, ser ut til å være enig om at CIPA-standarden for måling av batteritid er litt meningsløs. Målingene gjøres etter kriterier som ikke samsvarer med hvordan folk flest benytter kameraene sine, sier kritikerne.
Fra kyndige kilder i det norske Leica-miljøet har jeg fått høre at folk har fått mer enn tre ganger så mange eksponeringer ut av én lading av SL3 som CIPA-tallet tilsier ved å ta noen enkle grep. Som å slå av PreFocus, sette auto-power-off på under to minutter og ikke ha på LCD-visning hele tiden.
Til Leicas forsvar skal det dessuten nevnes at SL3 har fått tilbehør – USB-C DC-Coupler DC-SCL6 – som gjør det mulig å fotografere og videofilme uavbrutt ved hjelp av ekstern strømtilførsel. Denne strømforskyneren kan settes inn i kameraets batterispor og vil da sikre kontinuerlig strøm via USB-C. Sikkert nyttig både under studioarbeid og når man jobber med lange videoopptak, for eksempel intervjuer, konsertopptak og lignende.
Kjappere autofokus
Når vi nå har gjort oss ferdig med høye priser og enkelte sider ved ytelsen og funksjonaliteten som det er blitt stilt spørsmål om, er resten egentlig bare fryd og gammen.
For min del tror jeg den kanskje viktigste forbedringen med Leica SL3 er at kameraet endelig har fått fase-detekterende autofokus, i tillegg til den kontrast-detekterende autofokusen som forgjengerne har bydd på.
Tradisjonelt har vi pleid å si at kontrast-detekterende autofokus er mest nøyaktig, men litt langsom og kan gi «jaging» fram og tilbake inntil korrekt fokuspunkt er funnet. Mens fase-detekterende autofokus er mye raskere, men ikke fullt så treffsikker. Kombinasjonen gir det beste fra to verdener. I tillegg er Leica SL3 utstyrt med dybdemåling som bygger opp et slags dybdekart med motivgjenkjenning. Kameraet skal være i stand til å finne og holde fokus på mennesker, ansikter og øyne. Ifølge Leica håndterer systemet også detektering og autofokus mot dyr, men denne funksjonen oppgis i skrivende stund å være i beta-versjon i påvente av en ny fastvareoppdatering.
Litt langsom autofokus har vært SL-familiens akilleshæl, men Leica SL3 skal nå være fullt på høyde med konkurrentene også på dette punktet. I de første testomtalene får SL3 skryt for effektiv og treffsikker autofokus mot øyne, noe som ikke minst vil glede atelier-fotografer som jobber mye med portrettfotografering, ifølge nettstedet PetaPixel.
I en av de tidlige testomtalene av kameraet fremholder Digital Camera World at motivgjenkjenningen fungerer bra på flere typer motiver, særlig på biler.
Tre oppløsninger
Leica SL3 har arvet bildebrikken som kom med Leica M11 i 2022 og som også er i bruk i kompakte Leica Q3 fra 2023. Brikken kan benyttes i full oppløsning på vel 60 megapiksler, men man kan også redusere oppløsningen til cirka 36 eller 18 megapiksler. Da sparer man lagringsplass og får dessuten filer som det går raskere å overføre trådløst, hvis man har behov for det. Leica kaller løsningen for Triple Resolution Technology. I alle de tre oppløsningene brukes hele sensor-overflaten.
Vi snakker altså om en toppmoderne BSI CMOS-fullformatsensor, det som gjerne kalles en bakbelyst eller bakside-belyst bildebrikke. Litt forenklet kan vi si at fotodiodene og elektronikken har byttet plass sammenlignet med tradisjonelle forside-belyste bildebrikker. Dette bydde lenge på store utfordringer for bransjen, men nye produksjonsmetoder har etter hvert løst problemene.
Blant fordelene med BSI-sensorer er at mer lys fanges opp av fotodiodene, eller som Wikipedia forklarer det: Sjansen for at innkommende lys, altså fotoner, når fram til fotodiodene øker fra cirka 60 prosent til over 90 prosent.
Kjente kameraer med BSI-sensor har vært Sony A7R II fra 2015, Nikon D850 fra 2017 og Canon R3 fra 2021, for å nevne noen av Leicas konkurrenter.
Ifølge Leica er 60 MP-brikken i SL3 litt forbedret fra brikken i Leica Q3, noe som har bidratt til utvidet ISO-omfang, opp fra ISO 64-100.000 til ISO 50-100.000.
I tråd med Leicas tradisjoner registrerer bildesensoren råfiler i DNG-format, en råfil-standard utviklet av Adobe, men senere gjort om til en åpen og royalty-fri standard. I tillegg kan bildefilene naturligvis lagres i JPEG-format.
Ifølge Leica vil filstørrelsen for en 60 megapikslers DNG-fil ligger på rundt 70 megabyte. Det dynamiske området er forbedret og skal nå strekke seg over hele 15 steg.
Vippbar LCD-skjerm
Listen over forbedringer omfatter også vippbar LCD-skjerm på baksiden av kameraet. De tidligere SL-modellene har hatt en skjerm som ikke kunne justeres, men nå kan den vippes opp og ned. Kjekt når man vil ta nærbilder av små blomster nede på bakken eller fotografere over hodene på folk som står foran fotografen.
Folk flest vil vel se på dette som et framskritt, men til min overraskelse har jeg støtt på leserinnlegg fra angivelig trofaste Leica-brukere som vil ha seg frabedt slike moderniteter.
Joda, en vippbar skjerm bidrar kanskje til å gjøre et kamera litt tykkere. Men Leica har jo tatt konsekvensen av det og rekonstruert lukker-løsningen til en litt mindre plasskrevende versjon. Dette uten å måtte gi avkall på IBIS-løsningen, altså bildestabilisering ved hjelp av brikkeforflytning. Selv om ytelsen som nevnt tidligere er blitt en anelse svakere.
Av/på-knapp
En liten detalj som har fått stor oppmerksomhet, er den nye av/på-knappen på baksiden av kamerahuset. Tidligere SL-modeller hadde en tradisjonell av/på-bryter, men den er nå byttet ut med en LED-belyst knapp som ser ut som den hører mer hjemme på en PC enn på et kamera.
Selv om noen av de tidlige testerne har gitt uttrykk for skepsis til løsningen, er den også blitt lovprist av noen. For eksempel gir den et hint om kameraets status i øyeblikket. Hvis den lyser, er kameraet på. Når den blinker, er kameraet gått i dvale-modus. Ikke noe lys – kameraet er avslått.
Når ringen rundt knappen lyser blått, er altså kameraet på, men hvis det blinker grønt, blir batteriet ladet opp – det kan lades opp via USB-C-kabel. Og når du holder kameraet opp mot øyet, slukkes lyset slik at du ikke blir distrahert av det når du skal ta bilde eller gjøre et videoopptak.
Og når kameraet er på, har av/på-knappen to funksjoner. Et kjapt trykk på knappen aktiverer standby-modus, som gjør det mulig å spare litt mer på strømmen, for å si det slik. Et lengre trykk slår kameraet helt av.
8K-video
Selv om det i flere av de tidlige testene av Leica SL3 fastslås at dette først og fremst er et kamera for stillbilde-fotografering, har det også avanserte videofunksjoner. Les: 8K-video er ikke noe problem for dette kameraet.
Det støtter C8K-oppløsning, det vil si 17:9-proporsjoner på 8.192 x 4.320 piksler og vanlig 8K-oppløsning med 16:9-proporsjoner på 7.680 x 4.320 piksler.
I tillegg kommer de vanlige 4K-oppløsningene: C4K i 17:9-proporsjoner på 4.096 x 2.160 piksler og vanlig 4K 16:9 på 3.840 x 2.160 piksler.
Ønsker man å videofilme med Apples ProRes-kodek, som gir mer redigerings-vennlige videofiler, får man imidlertid redusert oppløsningen til Full-HD (16:9) på 1.920 x 1.080 piksler. Dette er egentlig den eneste videooppløsningen der hele bildebrikken utnyttes. I 8K og 4K opererer man med en beskjæringsgrad på 1,3x.
Dette og det faktum at dataavlesning fra brikken er noe langsom, har fått flere tidlige testere, for eksempel hos PetaPixel, til å konkludere med at Leica SL3 tross de imponerende spesifikasjonene kanskje ikke er det ideelle kameraet for video. Blant annet meldes det om heftig «rolling shutter»-effekt, altså at enkelte motivelementer fremstår som skråstilte hvis man panorerer under filmingen. De tidligste testene ble imidlertid gjort med førproduksjons-utgaver av kameraet, så her får vi kanskje vente og se hva kommende tester vil vise oss.
Raskere lagring
Videoegenskapene og den høye oppløsningen på stillbilder er med på å presse fram løsninger for raskere lagring, og det har Leica SL3 fått. Den ene av de to kortplassene er nå erstattet av plass for raske CFexpress-kort type B. Den andre er beholdt som SD-kortplass – UHS-II anbefales av Leica.
Strømlinjeformet brukergrensesnitt
Mens mange av produsentene av digitalkameraer ser ut som de er i evig konkurranse om å lage så fyldige menyer som overhodet mulig – og dermed uoversiktlige – befinner Leica seg i en helt annen liga. Leica har i mange år ledet an i bestrebelsene på å lage så enkle og oversiktlige menyer som mulig. Og har gått enda lengre i den retningen med menysystemet – og hele brukergrensesnittet – på SL3.
Brukergrensesnittet domineres i sin helhet av to ting: Enkelhet og fleksibel brukertilpasning. Knapper, hjul og ratt kan enkelt programmeres til nesten en hvilken som helst valgfri funksjon. Og menysystemet kan tilpasses like fleksibelt.
FARGEKODER: Menysystemet på Leica SL3 benytter seg av fargekoder for at fotografen skal være klar over hvilken del av menysystemet man befinner seg i. Rødt = foto. Gult = video. (Pressefoto: Leica.)
Menyen har fått en liten justering av font og størrelse, i tillegg til nydesignede ikoner. Nevnte Thorsten von Overgaard skriver at de slanke og veldesignede tallene og bokstavene i menyen på SL3 er bedre å lese enn den litt fetere fonten på SL2. Det gjelder visst både meny-gjengivelsen i søkeren og på LCD-skjermen, etter hva jeg forstår.
Den elektroniske søkeren
Leica har valgt å beholde oppløsningen på den elektroniske LCD-søkeren på 5,76 millioner punkter, selv etter at noen av konkurrentene nå har løst søker-oppløsningen til over ni megapiksler.
Søkeren på Leica SL3 – som på forgjengerne – høster stort sett positiv omtale, og jeg har i denne lanseringsrunden lest en påminnelse om at man ikke bare må se på oppløsningen alene. På Leicas SL-kameraer nyter søkerkvaliteten godt av at det også er benyttet glasselementer av høy kvalitet i konstruksjonen, påstås det.
Håndlaget i Tyskland
Naturligvis blir Leica SL3 promotert med at dette er et til dels håndlaget kamera produsert med tysk sans for kvalitet. «Made in Germany» står klart og tydelig å lese på bunnplaten og går igjen som et slagord både i pressemeldinger og nyhetsbrev fra Leica.
Det er for så vidt verdt å merke seg at Leica SL-kameraene ikke bare kan benytte optikk fra L-fatningsalliansen, men at kameraene også kan benyttes med de ikoniske Leica M-objektivene med adapter. Dette er vel å merke objektiver uten autofokus, men Leica SL3 har hjelpemidler for manuell fokusering i søkersystemet.
I Leicas utvalg av M-objektiver har man flere små og lette objektiver enn blant Leica SL-objektivene. For eksempel kan man finne flere flotte objektiver som veier under 200 gram. Men som sagt – da må man ofre autofokusen, som jo nettopp er en av de store forbedringene på Leica SL3.
Tåler vær og vind
Leica SL3 er altså et solid bygd kamera. Men litt som med batteritiden gir heller ikke kameraenes oppgitte værbestandighet alltid det hele bildet. Ifølge Leicas offisielle spesifikasjoner skal kameraet være trygt å bruke mellom -10 og +40 grader celsius.
Men under presselanseringen røpte Leica-folk ifølge Digital Camera World at de hadde testet kamera i ekstreme temperaturer mellom 40 kuldegrader og 70 varmegrader – celsius – og det fungerte fortsatt.
SL3-kameraet er for øvrig beskyttet mot støv og vannsprut i tråd med IP54-standarden.
Hva mener testerne?
Jeg har ikke prøvd Leica SL3, så jeg har ingen egne erfaringer å bringe videre. Men jeg har tatt en liten runde rundt på nettet for å sjekke konklusjonene til noen av dem som har fått anledning til å prøve tidlige utgaver av kameraet.
PetaPixel: Leica SL3 er lett å bruke og er et prestisje-tungt kamerahus med briljant bildekvalitet som har fått noen gjennomtenkte forbedringer av LCD-skjermen og plasseringen av betjeningsknappene. Veldig god fokusering på stillestående motiver, men man kan ønske seg litt bedre kontinuerlig autofokus og raskere serieopptak med autofokus aktivert.
DP Review: Leica SL3 er et interessant kamera som gjør at nå får også L-fatningsbrukerne tilgang til den samme bildebrikken og utviklingsarbeidet som Leica M11 har nytt godt av. Selv med litt redusert størrelse er følelsen av soliditet og et flott utseende i god behold. Men man kommer ikke utenom at SL3 koster 80 prosent mer enn Sonys utmerkede a7R V, som også har en 60 MP BSI CMOS-brikke. Så man må nok være veldig begeistret for Leicas optikk for å velge SL3.
TechRadar: Leicas speilløse fullformat-kamera er nå ferdig utviklet. På plussiden: 60 MP fullformat-brikke, endelig fasedetekterende autofokus, utrolig byggekvalitet og vippbar berøringsfølsom skjerm. På minussiden: Dårlig batteritid og det faktum at konkurrentene byr på mer for pengene.
Macfilos.com: Dette er en svært omfattende artikkel skrevet av en med åpenbart lang fartstid i Leica-verdenen. Dessuten må artikkelforfatteren ha hatt en tidlig-versjon av kameraet på testlån mye lengre enn de andre – det nevnes seks måneders testing. Skribenten innrømmer at den store utfordringen med å skrive artikkelen var vissheten om at brukere som vedkommende uansett ville bli litt skuffet – til å begynne med. Men konklusjonen er likevel at SL3 er et utmerket – «superb» – kamera for generell fotografering, særlig når man har kommet seg gjennom lærekurven. Ypperlig også for dem som vil bruke M-objektiv. Konklusjon: En vidunderlig og verdig oppgradering.
The Phoblographer: Leica har lyttet grundig til kundene. Mindre og lettere, men likevel med nye betjeningsmuligheter som et nytt betjeningsratt på toppen – i utgangspunktet til bruk for å endre ISO-innstillingene, men programmerbart til andre funksjoner også. Flott med vippbar skjerm og bedre menyer. De få kritiske merknadene er det nesten ikke verdt å bry seg om, skriver testeren.
Digital Camera World: Leica SL3 er det beste kameraet Leica noensinne har lagd. Det er det beste L-fatningskameraet på markedet, og det er absolutt et av de beste speilløse fullformat-kameraene du kan kjøpe. Det nye autofokussystemet er flott, selv om noen av konkurrentene kan by på bedre systemer. Det hadde vært ønskelig med en fullt vridbar skjerm og litt bedre batteritid, men det er ikke lett å finne noen svakheter ved et så eksepsjonelt kamera. Selv om prisen er høy.
Prisen
Leica SL3 vil være tilgjengelig hos utvalgte Leica-forhandlere innen kort tid, ifølge pressemeldingen fra den norske distributøren Bresson AS, publisert 7. mars 2024. Norsk pris er satt til 84.000 kroner.
Foreløpig er det bare en sort utgave tilgjengelig. Om og eventuelt når en sølvfarget utgave vil foreligge, er ikke kjent.
Forgjengeren, Leica SL2, står fortsatt på prislisten. Prisen er en del høyere enn for nye SL3 og ligger på 99.995 kroner. Samme pris både for sort og sølv-farget utgave. Man kan vel spørre seg om hvem som vil betale over 15.000 kroner mer for forrige generasjon av et kamera enn for nyeste modell, så det er vel bare et spørsmål om tid før prisen på SL2 blir satt ned. Men nå har ikke distributøren så mange igjen på lageret da – kun to sorte og to sølvfargede, ifølge nettsidene til Bresson AS i skrivende stund. Så problemstillingen vil neppe ta nattesøvnen fra dem som har ansvaret for Leica-salget her til lands.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | 62,39 megapiksler |
| Netto oppløsning | 60,3 megapiksler |
| Bildeoppløsning DNG – maks – 60,3 MP | 9.520 x 6.336 piksler |
| Bildeoppløsning DNG – medium – 36,4 MP | 7.404 x 4.928 piksler |
| Bildeoppløsning DNG – liten – 18,5 MP | 5.288 x 3.518 piksler |
| Minnebuffer | 8 GB |
| Brikkestørrelse | 36 x 24 mm |
| Sensortype | CMOS |
| Lysfølsomhet | ISO 50-100.000 |
| Prosessor | Leica Maestro IV |
| Bildestabilisator | 5-aksers bildestabilisering i kamerahuset, opptil 5 steg |
| Fokuspunkter | 315 |
| Objektivfatning | L-fatning |
| LCD-skjerm | 3,2 tommer, 2.332.800 punkter, berøringsfølsom |
| LCD-skjerm toppanel | 1,28-tommer, monokrom |
| Søkertype | Elektronisk LCD-søker, 5.760.000 punkter |
| Søkerforstørrelse | 0,78x |
| Lukkertider | 60 min.-1/8.000 sek., elektronisk lukker på 60 sek.- 1/16.000 sek. |
| Innebygd blits | Blitssko |
| Serieopptak | Opptil 5 bps 12-bits m/AF. Opptil 15 bps 12-bits m/elektronisk lukker, uten AF og refokusering |
| Video-oppløsning | C8K (17:9) 8.192.4.320. 8K (16:9) 7.680 x 4.320. C4K (17:9) 4.096 x 2.160. 4K (16:9) 3.840 x 2.160. Full HD (16:9) 1.920 x 1.080 |
| Video-fargerom | Rec. 709/Rec. 2020 (HLG/L-Log). Støtte for H.265 og Apple ProRes |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Lagring | CFexpress-kort type B + SD/SDHC/SDXC-kort, anbefalt UHS II |
| USB | USB 3.1 Gen 1 Type C |
| HDMI | Ja, Type A |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Ja, 3,5 mm |
| WiFi | WLAN krever bruk av Leica-app for iOS eller Android. 2,4 GHz: 802.11 b/g/n. 5 GHz: 802.11 a/n/ac |
| GPS | Tilgjengelig via Leica-app for iOS eller Android. GPS-data skrives inn i bildefilens Exif-data |
| Bluetooth | Bluetooth 5.0 LE |
| Batteritid | Ca. 260 (CIPA) |
| Vekt | Ca. 769,7 g eksil. batt., SD-kort og deksel |
| Størrelse | Ca. 141,2 mm (bredde) x 108 mm (høyde inkl. søkeren) x 84,6 mm (dybde inkl. håndgrepet) |
