Med Lumix L10 kaster Panasonic seg inn i kampen om markedsandeler i den avanserte delen av det voksende kompakt-markedet. Innholdsskapere som ønsker seg et kamera de kan ta med seg overalt, gjerne i litt retro-stil, er en sentral målgruppe. Reiseglade fotoentusiaster står også på listen.
LESETID: 14 MINUTTER
Panasonics lansering av Lumix DC-L10 har vakt ganske stor oppmerksomhet på foto- og kamera-nettsteder og i deres debattfora. Det er et kompakt-kamera som åpenbart engasjerer mange og som mange har sterke meninger om. For eksempel er det noen som synes det er blitt litt i største laget til å kalles et kompakt-kamera.
Kameraet er basert på en Four Thirds-bildebrikke, det vil si en bildebrikke på 17,3 x 13 mm, altså litt mindre enn det APS-C-kameraene kan by på. Det er ikke så mange kamera-produsenter som har satset på Four Thirds-konseptet opp gjennom årene. Standarden eies av Panasonic og OM System, arvtakeren etter Four Thirds-pioneren Olympus.
Olympus lanserte sitt første Four Thirds-speilreflekskamera i 2003. Fem år senere kom Micro Four Thirds-standarden (MFT), en videreutvikling basert på den samme bildebrikken, men koblet sammen med en objektivfatning som gjorde det mulig å bygge enda mindre kamerahus. I så måte ble Micro Four Thirds-standarden en slags modell for det vi i dag kaller speilløse systemkameraer, de fleste av dem riktignok med større bildebrikke, som APS-C og fullformat.
SØLV ELLER SORT: Panasonic Lumix L10 kan fås enten i sort eller i fargen sølv. (Pressefoto: Panasonic/Focus Nordic.) (Montasje: Kameranytt.)
Selv om tallet på kamera-produsenter som satser på MFT-standarden er beskjedent – i tillegg til Panasonic og OM System er Leica blant de få som fortsatt er med – byr standarden på et stort objektiv-utvalg. Det at mange tredjeparts-produsenter har utviklet MFT-optikk, har nok vært med på å trekke en del kjøpere til MTF-standarden. Men akkurat dét fenomenet er naturligvis ikke noe som er av praktisk nytte for dem som kjøper Lumix L10, siden kameraet ikke har utskiftbar optikk. Det må være andre egenskaper ved kameraet som engasjerer – og som skaper debatt.
Hvor hører Lumix L10 hjemme?
Lumix L10 tilhører en kameraklasse som på engelsk gjerne kalles «large sensor compact». Referansen til sensor-størrelsen har i denne sammenheng ingenting med brikkestørrelser à la fullformat eller noe slikt å gjøre. Isteden dreier det seg om kompaktkamera-definisjonen, som tar utgangspunkt i at kompakt-kameraer har større bildebrikke enn dem vi finner i mobilkameraer. Typisk brikkestørrelse i kompaktkameraer 1/2.3 tommers sensor, ifølge Dave Morrow Photography, som har publisert en guide over bildebrikke-størrelser for 2026.
I lys av denne definisjonen har Lumix L10 en mye større bildebrikke, altså den nevnte Four Thirds-brikken. Derav altså «large sensor compact», som brukes om litt større kompakt-kameraer med bildebrikke minst så stor som Type 1 – eller én-tommes brikke, om du vil – med en størrelse på 13,2 x 8,8 mm. En fullformat-brikke er over sju ganger så stor som en én-tommes brikke. Derimot er fullformat-brikken«bare» cirka 3,75x større enn en Four Thirds-brikke.
Det hører også med til definisjonen at denne kamera-typen skal ha fastmontert objektiv og at kameraet skal være «designed to be portable», som det heter. Altså få plass i en lomme, selv om det gjerne betyr en litt romslig jakke-, frakk- eller kåpe-lomme.
Brutto-oppløsning på Four Thirds-bildebrikken i nye Lumix L10 er av Panasonic oppgitt til cirka 26,5 megapiksler, men tallet synker til cirka 20,4 megapiksler når man teller antall effektive piksler. Bildebrikken oppgis å være i samme familie som brikken i Lumix GH7, et hybridkamera med utskiftbar optikk som har status som et semiprofesjonelt videokamera. Brikkene i de to kameraene har identisk brutto-oppløsning på cirka 26,5 megapiksler, men på GH7-kameraet ligger tallet på effektive piksler en del høyere enn hos Lumix L10, cirka 25,2 megapiksler, ifølge Panasonics spesifikasjons-skjemaer.
Grunnen til denne forskjellen i netto oppløsning skal være at Lumix L10-sensoren er konstruert for å bevare samme bildevinkel gjennom de forskjellige høyde/bredde-forholdene, altså 4:3, 3:2, 16:9 og 1:1 i en tilnærmet open gate-løsning . Brikken som Panasonic benytter i GH7-kameraet, er derimot konstruert for maksimalt dynamisk omfang, særlig i tilknytning til video, noe som krever mer effektiv utnyttelse av bildebrikken. I praksis betyr dette at Lumix L10 er litt mer fotosentrisk enn sin videosentriske slektning GH7, noe Panasonic sier at brukerne trolig vil ha forståelse for, gitt Lumix L10s mye mer kompakte utførelse.
Lumix-kameraet har imidlertid slett ikke dårlige videoegenskaper, selv om det naturligvis ikke kan måle seg med sin videosentriske storebror GH7. Du kan gjerne ta opp 10-bits 422 H.265/HEVC-video kameraet, som også byr på Panasonics V-LOG- og V-LOG-L-muligheter for dem som liker å drive med fargegradering i ettertid. Men med et så lite kamera uten aktiv kjøling er det begrenset hvor lange videoopptak man kan gjøre i varmt sommervær.
Objektivet har en oppgitt brennvidde på tilsvarende 24-75 mm omregnet til 35 mm-format, altså fullformat. Merk at når man stiller inn til 1:1-proporsjoner, altså et kvadratisk bildeutsnitt, opererer Panasonic med et litt annerledes brennvinneomfang på tilsvarende 28-88 mm.
Nye Lumix L10 omtales gjerne som en vesentlig forbedret etterfølger av Lumix LX100 fra 2014 og oppfølgeren LX100 II som kom fire år senere, begge Micro Four Thirds-kameraer med henholdsvis 13 og 17 megapikslers netto oppløsning. Blant forbedringene som Lumix L10 byr på, er raskere og mer avansert fasedetekterende autofokus som kan spore en lang rekke motivtyper, og et Leica Vario-Summilux-objektiv med forbedret optisk kvalitet. Det skal også by på noe bedre allværs-beskyttelse enn før, selv om kameraet i noen testartikler fortsatt omtales som litt mangelfull på dét området.
Objektivet er bygd opp av 11 linseelementer fordelt på åtte grupper. Fem av linseelementene er asfæriske. Lysstyrken varierer fra f/1,7 i vidvinkelmodus til f/2,8 i telemodus, altså et ganske lyssterkt zoomobjektiv i lys av den kompakte størrelsen. Blenderen består av ni bladlameller. Når man svitsjer til makro-modus, kan man ta bilder på ned til tre centimeters avstand.
Motivdetektering i forbindelse med autofokus omfatter mennesker, dyr, biler, motorsykler, vanlige sykler, tog og fly.
Lukkeren i Lumix L10 er for øvrig en blad-lukker – leaf shutter – i objektivet, slik man også finner i flere andre kameraer i denne sjangeren. Generelt skal fordelene med denne typen lukkere være at de er raske, stillegående og skaper minimalt med vibrasjon. Dessuten byr de på mulighet til kortere lukkertid når man fotograferer med blits. Praktisk blant annet når man bruker blits kreativt som fyll-lys i solskinn. Kameraet har for øvrig også elektronisk lukker.
Jeg har ikke foretatt noen systematisk opptelling, men både YouTube og internett for øvrig nærmest renner over av testomtaler av det nye kameraet når disse linjer skrives. Lumix L10 ser ut til å få en overveiende positiv mottakelse, men det mangler ikke på kritiske merknader. Noen mener at kameraet er blitt for stort og tungt til å kunne kalles et kompaktkamera, andre hevder at mangelen på bildestabilisering i kamerahuset via brikkeforflytting gjør kameraet mindre godt egnet til videoopptak. Den optiske stabiliseringen i objektivet fungerer OK til foto, sies det, men influensere som gjerne tar opp selfie-video mens de går og prater, klager over litt for mye rystelse i opptakene. Tips: en liten gimbal kan kanskje løse problemet?
LES OGSÅ: Zhiyun-gimbal med KI-styring
Vekker gode minner
For meg personlig vekker Lumix L10 til live gode minner om et kamera jeg i sin tid var veldig begeistret for. Høsten 2014 lanserte Panasonic Lumix DMC-LX100. Kameraet ble utviklet i nært samarbeid med Leica, som lanserte sin egen versjon av det samme kameraet, Leica D-Lux (Typ 109).
Det mangeårige samarbeidet mellom de to kameraprodusentene blir gjerne beskrevet som en allianse der Leicas viktigste bidrag har vært optikk-ekspertise, mens Panasonics største bidrag har vært innenfor datateknologi og programvare-utvikling. Samarbeidet har blant annet ført til at Panasonic får produsere en del optikk på lisens fra Leica, mens Leica benytter elektronikk og kamera-programvare fra Panasonic.
På vårparten i 2015 fikk jeg de to kameraene, Lumix LX100 og det nevnte Leica D-Lux-kameraet, på et par-tre ukers test-utlån. Som kompaktkamera-entusiast ble jeg veldig begeistret for de to, men kanskje aller mest for Lumix LX100. Grunnen var nok at Panasonic-kameraet var designet med et lite bæregrep, mens Leica var trofast mot sin minimalistiske design og lot D-Lux-versjonen få en helt flat front. Jeg var altså enig med Panasonic i at brukervennlighet trumfer eleganse.
En som har som jobb å teste produkter, skal naturligvis være nøytral og upartisk. Nå, 11-12 år etterpå, tar jeg sjansen på å medgi at jeg var på nippet til å kjøpe mitt eget Lumix LX100 etter å ha fått testet kameraet. Riktignok ble kjøpet aldri noe av, men i ettertid har Lumix LX100 tronet høyt på listen over kameraer jeg kunne ha tenkt meg å kjøpe etter å ha fått testet det. (I dag ville jeg vel ha opplevd det som litt utdatert.)
Testomtalen min av de to kameraene ble først publisert i PC World Norge/Computerworld, som jeg jobbet hos den gang. Og deretter her hos Kameranytt.no, nettsstedet som jeg så smått hadde begynt å utvikle som forberedelse til en kommende pensjonist-tilværelse. Du kan lese den sistnevnte omtalen her:
LES OGSÅ: Søskenbarn-kameraene fra Leica og Panasonic
De gode minnene fra møtet med Lumix LX100 dukket ubønnhørlig opp igjen da jeg fikk se nyheten om Panasonics lansering av Lumix L10. Lanseringen inngår i markeringen av 25-årsjubileet til Lumix-konseptet. Det var i 2001 at Panasonic – eller Matsushita, som konsernet het da – kunngjorde det selskapet kalte en «Capture it all»-filosofi. Sentralt i konseptet står avansert digital prosessering gjennom Panasonics egentutviklede teknologi for signalprosessering, Panasonic Venus Engine. Som i nyeste versjon også er «motoren» i Lumix L10.
Nye Lumix L10 er for ordens skyld en del større og tyngre enn forgjengeren LX100. Dét kameraet veide i underkant av 400 gram, mens Lumix L10 krysser 500 g-grensen (508 gram med batteri og minnekort).
Spesialutgave Titanium Gold
Høsten 2026 er det 25 år siden det første kameraet med Lumix-navnet ble lansert: Lumix LC5. Kanskje ikke et særlig imponerende kamera sett med våre øyne i dag, med en bildebrikke på 3,9 megapiksler. Men det ble starten på en kamera-familie som i høyeste grad har vist seg å være liv laga. Til sammen er det fram til forsommeren 2026 lansert i alt 55 kameraer under Lumix-navnet.
Navnet var for så vidt ikke koblet til Panasonic den gang, men til moderselskapet Matsushita Electric Industrial Co. Limited, med røtter helt tilbake til 1918. Det var først i 2008 at konsernet tok Panasonic-navnet, som riktignok hadde vært merkenavnet som konsernet hadde brukt utenlands – i første rekke i USA – helt siden midt på 1950-tallet.
Panasonic markerer altså 25-årsjubileet med en jubileumsutgave kalt Lumix L10 Titanium Gold. Som navnet antyder, har elementer av kamerahuset en diskret gullskimrende overflate som på subtil måte skifter farge avhengig av lyset fra omgivelsene. Sollys på dagen, skumring og deretter gatelys på kvelden – kameraet endrer stadig sine fargetoner.
Panasonic ser også ut til å ha lært av sin tyske samarbeidspartner Leica – ekspert på spesialutgaver av kameraene sine – at diskresjon kan være attraktivt. I hvert fall er merkenavnet Lumix fjernet fra fronten av Titanium Gold-kameraet. Begrunnelsen er at det får metallfinishen til å skinne uforstyrret.
Jubileumsutgaven har også en bærerem i ekte lær og leveres med et avansert objektivdeksel som åpner seg automatisk når kameraet slås på. Dessuten har det en skru-fatning i utløserknappen der man kan feste skru-på-utløserknapper for «mykere» knipsing. Dessverre funker ikke løsningen med trådløse utløser-kabler, ifølge testomalen hos Peta Pixel. Uten at det gjør så mye – en Lumix-app på mobilen tar hånd om fjernstyring og lignende oppgaver, inklusive administrasjon av LUT-tabeller for ulike fargetone-oppsett, inkludert å kunne lage sine egne.
Også menysystemet i jubileumsmodellen skal ha elementer fra Gold-utseendet i seg.
Men skulle du få lyst på Titanium Gold-versjonen av Lumix L10, vil du fort oppdage at det ikke vil bli så lett å få tak i kameraet. Jubileumsmodellen vil bare være å få kjøpt hos Panasonics nettbutikk, og modellen produseres i et begrenset antall med variabelt volum på distribusjonen rundt om i verden.
På spørsmål fra Kameranytt bekrefter Focus Nordic at Titanium Gold-versjonen ikke vil bli tilgjengelig i det norske forhandlernettet. Fotoforhandlerne i Norge vil bare selge de ordinære versjonene i sort og sølv.
Skulle man likevel være så heldig å få tak i jubileumsutgaven på en eller annen måte, kan det være greit å vite at prisen ligger om lag 100 dollar over ordinær pris.
En Fujifilm X100-utfordrer
Nye Lumix L10 omtales på flere kamera-nettsteder som en utfordrer til en kompakt-klassiker som Fujifilm X100-serien. Dette er en populær serie kompakte APS-C-kameraer som kombinerer optisk og digital søker. Når man bruker gjennomsiktssøkeren, er fotograferings-opplevelsen nesten som med et av Leicas klassiske rammesøker-kameraer. Alternativt kan man koble inn kameraets elektroniske søker. Løsningen har bidratt til å gjøre kamereaserien så populær at Fujifilm gjennom flere generasjoner av kameraet har hatt lange ventelister.
LES OGSÅ: Fujifilm X100VI: 40 megapiksler, raskere autofokus – og IBIS
Om Panasonics lansering av nye Lumix L10 vil gjøre innhogg i Fujifilms X100-salg, gjenstår å se. Det er tross alt vesentlige forskjeller mellom de to kameraene, først og fremst på optikk-siden, så det er jo ikke sikkert at de vil konkurrere om de samme brukergruppene. Fujifilm X100 VI, som i skrivende stund er nyeste modell, har et fastmontert objektiv med brennvidde som tilsvarer 35 mm på et fullformat-kamera, mens Panasonic Lumix L10 har en mer fleksibel objektivløsning. Riktignok har også Lumix L10 et fastmontert objektiv, men det er altså et 3,1x zoomobjektiv. Og mens X100 VI er et APS-C-kamera med 40 megapikslers bildebrikke, har Lumix L10 en litt mindre Four Thirds-bildebrikke på 20 megapiksler netto. Prismessig ligger de imidlertid forholdsvis nær hverandre, med det nye Lumix L10-kameraet snaut et par tusenlapper rimeligere enn X100 VI, ifølge Prisjakt.no.
Den viktigste forskjellen mellom Fujifilm X100 VI og den nye Panasonic Lumix L10 er altså at sistnevnte med sitt zoomobjektiv byr på mye større fleksibilitet for brukeren enn X100-kameraene. Fujifilm X100-kameraene har en sterk posisjon blant gatefotografer, men Lumix L10 fremstår nok som et mer allsidig kamera – velegnet også til portretter, familiereportasjer, reisevirksomhet og mye annet. Videobloggere – vloggere – nevnes også som potensielle Lumix L10-kunder, selv om en del kanskje oppfatter kameraet som mer foto-sentrisk og dermed kanskje ikke så video-sentrisk som mange vloggere ønsker.
Vi får vente og se hvordan duellen mellom Fujifilm og Panasonic utvikler seg. En annen sentral konkurrent er Richos GR-kameraer, som er kompakte APS-C-kameraer med innebygd objektiv tilsvarende 28 mm.
Prisen
Panasonic Lumix L10 ventes å bli tilgjengelig i Norge i juni 2026, og anbefalt pris er satt til 17.990 kroner, ifølge den norske distributøren, Focus Nordic. Prisen er den samme for den sorte modellen som for sølv-varianten.
Ifølge nettstedet D|Y Photography kan det imidlertid hende at Panasonic her får det samme problemet som Fujifilm har slitt med i årevis med sine X100-kameraer: forsinket levering og ventelister. Panasonic Japan har sendt ut et varsel om at det er kommet inn betydelig flere forhåndsbestillinger enn forventet på Lumix L10. Det er tydeligvis mange som gjerne vil ha tak i denne «Leica-klonen», skriver nettstedet.
Ifølge Panasonic Japan var det meningen at Lumix L10 ville bli tilgjengelig fra 18. juni 2026. En del av dem som har lagt inn forhåndsbestilling, må være forberedt på at bestillingen ikke vil bli effektuert på den nevnte datoen, skriver Panasonic Japan – og tilføyer at forsinket levering også kan ramme dem som bestiller kameraet på et senere tidspunkt.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | 26,5 megapiksler |
| Netto oppløsning | 20,4 megapiksler |
| Bildeoppløsning | 5.408 x 3.608 punkter piksler |
| Brikkestørrelse | Four Thirds 17,3 x 13 mm |
| Sensortype | Bakside-belyst BSI CMOS-sensor |
| Lysfølsomhet | ISO 100-25.600, utvidbart til ISO 50-25.600 |
| Bildestabilisator | Optisk bildestabilisering i objektivet |
| Fokuspunkter | Fasedetekterende: 779 fokuspunkter. Kontrastdetekterende: 315 fokusområder |
| Objektivfatning | Innebygd objektiv tilsvarende 24-75 mm |
| LCD-skjerm | 3 tommer |
| LCD-skjermoppløsning | 1.840.000 punkter |
| Søkertype | Elektronisk søker 2.360.000 punkter |
| Søkerforstørrelse | 0,74x |
| Lukkertider | 60-1/2.000 sek. med mekanisk lukker, 60-1/32.000 sek. med elektronisk lukker |
| Innebygd blits | Nei, blitssko for ekstern blits |
| Serieopptak | 11 bps med mekanisk lukker, 30 bps med elektronisk lukker |
| Videoformater | MPEG-4, H.264, H.265 |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Mikrofoninngang | 3,5 mm |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Hodetelefonutgang | – |
| Lagring | SD/SDHC/SDXC/UHS-I/UHS-II |
| USB | USB 3.2 Gen 2 – 10 Gbps |
| HDMI | – |
| Fjernkontroll | Ja, via mobil |
| WiFi | Ja, 802.11a/n/ac |
| Bluetooth | Bluetooth 5.0 |
| Batteritid CIPA | 420 bilder (CIPA) |
| Vekt | Ca. 425 g netto, ca. 508 g inkl. batt. og minnekort |
| Størrelse | 127,1 x 73,9 x 66,9 mm |
