Leica Monochrom kom i vinter i ny utgave. Den største forbedringen på dette spesielle kameraet var høyere oppløsning – opp fra 24 til 40 megapiksler. Kameranytt ville gjerne prøve kameraet på et sted med storslåtte grafiske linjer og former, velegnet for sort/hvitt-gjengivelse. Opera-taket ble valgt.
Nå var det andre grunner enn bare velegnede motiver som gjorde at utprøvingen ble foretatt på Den Norske Opera & Balletts særegne bygning i Oslo sentrum. Stedet ble også valgt fordi det ligger i kort gangavstand fra Oslos nye Leica Store, Leica-butikken i lokalene til den store fotohandleren Foto.no.
Et kamera som Leica M10 Monochrom er det kanskje litt respektløst å prøve ut i hui og hast, men omstendighetene tilsa at det ikke kunne bli noen ukelang grundig test. Énpersons-nettstedet Kameranytt ha rett og slett ikke tid til den slags luksus, selv om jeg gjerne skulle ha disponert Leica M10 Monochrom lengre enn i halvannen time.
LES OGSÅ: Leica M10 Monochrom i 3. generasjon
Men det ble nå engang slik det ble. For ordens skyld tar jeg med at Leica-importør og distributør Bresson AS tilbød seg å låne ut testkameraet i flere dager, men det hadde jeg altså ikke tid til.
Så det ble en spasertur i gatene rundt operabygningen og på det særpregede marmortaket på bygningen, der oslofolk og besøkende uavlatelig går spaserturer for å bivåne den særegne arkitekturen.
Skummelt på glattisen
Egentlig var ikke operataket særlig egnet for utprøving av et kamera som Leica M10 Monochrom denne dagen. Ikke for noe annet kamera heller, for den saks skyld. Det var en kald februar-dag med sur Oslofjord-vind i kastene rundt de skarpe hjørnene på Operahuset. Med dypfrosne fingre etter fotografering dels barhendt var jeg livredd for å miste taket på det dyre(bare) kameraet. I tillegg var det skummel blåholke mange steder på taket.
De som har spasert her, vet at dette kan være et utfordrende sted å gå tur. Marmortaket man går på, er slett ikke flatt, men skråner i alle retninger, med plutselige og ganske dårlig synlige trappeavsatser. Jeg har vært med venner på sommerlig vandring her oppe og har sett hvor fort gjort det er å falle stygt her, noe som noen faktisk har gjort.
Vinterstid med såpeglatt is skjult under et tynt lag av snø viste seg å gjøre vandringen med Leica M10 Monochrom litt mer spennende enn behagelig var. Det rundt 90.000 kroners kamerahuset var for anledningen utstyrt med et lyssterkt 35 mm vidvinkelobjektiv fra Leica til den nette sum av rundt 42.000 kroner, så skulle det gå veldig galt, kunne jeg risikert at kamerautstyr for over 130.000 kroner dundret i marmoren.
Diskret kamera
Heldigvis gikk det bra. Jeg priste meg dessuten lykkelig over at Leica M10 Monochrom er et veldig diskret kamera. Turister jeg møtte, fikk ingen oppmerksomhets-tiltrekkende stor og rød Leica-logo rett i fleisen. Leica har lagt veldig bånd på seg i designen av Leica M10 Monochrom, som ikke bare er et tilnærmet lydløst kamera, men som også er så diskret i sin matte sortfarge at selv om du gjerne skulle ønske å bli sett med et dyrt og flott Leica-kamera hengende rundt halsen, må du nok treffe på en absolutt kjenner dersom det er Leica M10 Monochrom du går rundt med.
Heldigvis hadde Bresson AS innfridd ønsket mitt om å utstyre testkameraet med en solid bærerem for anledningen, for sikkerhets skyld. Det var ikke en hvilken som helst bærerem, men en tykk og solid glitrende rød bærerem som jeg prøvde så skjule som best jeg kunne under jakkekragen. Men enkelte steder der oppe på det glatte operahus-taket var det greit å kunne bruke begge hendene til å holde seg fast, i forvissing om at kameraet hang trygt rundt halsen.
Mye arkitektur
Bygningsmiljøet rundt Operahuset byr på mye spennende og til dels kontroversiell arkitektur. Foruten operabygningen finner vi jo det nye og ennå ikke åpnede Munch-museet her, i tillegg til det nye Deichmann-biblioteket og mye annet. I bakgrunnen rager den såkalte Barcode-rekken opp som en del av innrammingen av området.
Her kan fotografer rusle rundt i timesvis og stadig finne nye og spennende vinkler å fotografere området fra. Jeg skal innrømme at jeg har kost meg mer med kamera på operataket på varme og fine sommerdager og -kvelder enn denne sure og kalde februar-formiddagen, så det ble vel egentlig ingen blinkskudd ut av timen med Leica M10 Monochrom. Men det er utelukkende fotografens skyld, ikke kameraets.
Særegent kamera
Opplevelsen av å fotografere med Leica M10 Monochrom er spesiell. Du ser motivet i fulle farger i den store rammesøkeren, men ingen farger blir med til det ferdige bildet som dukker opp på LCD-skjermen bak på kameraet. Her dreier det seg bare om lys og mørke, om kontraster, linjer og former. Fotografiet slik det opprinnelig var i den første tiden, eksempelvis de første årene etter at Leicas første småbild-kamera hadde sett dagens lys, noe vi i dag gjerne stadfester til 1914, selv om Leica-kameraene kom i praktisk bruk først en del år senere.
Nå skal det sies at det er ikke gjort på en time å vende seg til å fotografere med et rammesøker-kamera fra Leica, hvis man ellers stort sett er vant til dagens speilrefleks-kameraer eller deres speilløse søsken. Leica-folk sier gjerne at man trenger to-tre måneder på seg før man blir helt fortrolig med denne måten å fotografere på. Det hele er veldig annerledes enn det de fleste av oss er vant med i dag, selv om man godt kan si at kamera-historisk sett er dette den opprinnelige måten å fotografere med småbild-kamera på.
Den største forandringen for folk som ikke har brukt rammesøker-kamera før, er trolig mangelen på autofokus. Mange av oss har vel for vane å komponere et bilde først og deretter flytte fokuspunktet dit man vil ha det ved hjelp av en liten joystick på baksiden av kameraet, alternativt ved hjelp av en multivelger eller ved å flytte fingertuppen på tommelen over en berøringsfølsom LCD-skjerm mens man ser motivet i søkeren, slik en del nyere kameraer byr på mulighet for. Med Leicas rammesøker-kameraer må man i stedet sette fokus først ved hjelp av fokusfeltet midt i søkerbildet. Selve fokuseringen gjøres ved å vri på fokusringen på objektivet eller dytte på en hendel festet til denne. Når «dobbeltbildet» midt i søkeren glir sammen til ett, er det valgte fokuspunktet i bildet kommet i fokus. Deretter omkomponerer man bildet i søkeren, mens fokuspunktet ligger fast der man la det.
Noen synes sikkert at dette høres bakvendt og tregt ut, men jeg hører erfarne Leica-fotografer rett som det er hevde at deres måte å fokusere på kan være vel så rask og treffsikker som dagens autofokus-systemer.
Nå er dette hverken ment som noe grunnkurs i rammesøker-fotografering med Leica M-kameraer eller et innlegg i debatten om rammesøker-kameraer med manuell fokus i det hele tatt har noe i vår tid å gjøre. Men det hører liksom med å ta en tur innom temaet når man skal skildre hvordan det er å fotografere med et Leica-kamera.
Skarpere?
I sin presentasjon av det nye kameraet fremholder Leica at bildene man tar med Leica M10 Monochrom blir skarpere enn med et tilsvarende kamera som også kan ta opp farger fordi sort/hvitt-sensoren ikke har noe fargefilter over pikslene. Når det kommer mer lys inn på sensoren, vil man også få høyere lysfølsomhet og dermed mindre bildestøy, ifølge Leica.
Min kjappe utprøving rundt Operahuset gir naturligvis ingen dokumentasjon på disse påstandene – for meg var det opplevelsen av å bruke kameraet som sto i fokus.
Og jeg må bare konkludere med at ja, det var en spesiell opplevelse. Men om det er et kamera for meg, er vel heller tvilsomt. Jeg har behov for å kunne ta bilder i farger og trenger dessuten å kunne ta opp video innimellom, noe Leica har droppet på sitt monokrome kamera. Begrunnet med at de som brukte forrige versjon av dette kameraet, så å si aldri brukte det til å ta opp video, etter hva de har fortalt Leica.
Men det finnes folk der ut, også i Norge, som har kjøpt alle alle de tre versjonene av Leica Monochrom som er blitt lansert siden 2012.
Om de som kjøper Leica M10 Monochrom har det som sitt eneste kamera, er vel kanskje tvilsomt. Utifra det jeg nettopp sa, ville jeg jo måttet ha minst ett annet kamera til å ta fargebilder og video. Så et ekstra-kamera til 90.000 kroner pluss optikk er kanskje ikke relevant for så veldig mange av oss. Men de som har muligheten, blir sikkert godt fornøyd.
For meg var det mest tilfredsstillende å kunne levere testkameraet tilbake til Leica Store Oslo i god behold etter utprøvingen på glattisen…
Prisene
Prisen for Leica M10 Monochrom er satt til 89.950 kroner for kamerahuset. Testutgaven var utstyrt med Leica Summilux-M 35mm f/1,4 ASPH, som koster 41.800 kroner, ifølge prislisten til Bresson AS. Samlet pris altså 131.750 kroner.
2 Responses