Annonser

Kameranytt

Men speilrefleksen var ikke død

Nikon-Canon
SPEILREFLEKS: Er speilreflekskameraene en utdøende dinosaur-rase eller fortsatt liv laga? (Pressebilder fra Nikon og Canon. Montasje: Toralv Østvang)

KOMMENTAR: I flere år nå har det vært politisk korrekt å snakke ned speilreflekskameraet. Men dommedagsprofetene tar feil.

Nå er det kanskje å strekke det litt langt å snakke om politisk korrekthet når man diskuterer forskjellige plattformer av kamerateknologi. Jeg må innrømme at jeg bruker begrepet litt i overført betydning. Men det tror jeg mange gjør i våre dager.

Å betegne noen for å være politisk korrekt er vel egentlig å beskylde dem for å være mest opptatt av hva andre synes om ens vurderinger – og kanskje om en selv. En som alltid er politisk korrekt, fremstår neppe som klarsynt, frittenkende og med evne til å resonnere uavhengig og selvstendig, selv om det kanskje er nettopp slik vedkommende ser på seg selv.

Å være politisk korrekt er egentlig å jatte med på en måte som gjøre at man høres klok og fornuftig ut og derfor ikke risikerer å møte særlig motstand mot sine resonnementer. Det er veldig trygt å være politisk korrekt.

Men da er det også forfriskende med litt banning i kirka.

Fagpressens runddans

Vi teknologijournalister, enten vi nå skriver mest om kamerateknologi eller bare toucher innom det av og til, har til det kjedsommelige spurt speilrefleksprodusentene og deres lokale representanter i mange år nå om de ikke snart skal ta til vettet og satse tyngre på speilløse kameraer. For alle ser jo at slike kameraer snart vil gjøre slutt på speilrefleksmarkedet.

Det er vel innlysende at det først og fremst er de stakkars norske representantene for selskaper som Nikon og Canon jeg har i tankene her. Begge disse selskapene er blitt beskyldt for å innta en nølende, ja, nesten bakstreversk holdning til den teknologiske utviklingen på dette punktet, angivelig for å beskytte sine egne investeringer gjennom flere tiår i produksjonen av speilreflekskameraer og -optikk.

Jeg har vært på en lang rekke pressekonferanser i senere år der dette spørsmålet er dukket opp igjen og igjen, omtrent like forutsigbart som spørsmålet om hvorfor man har vært så treg til å bygge inn trådløs kommunikasjon i kameraene. (Den kritikken er kanskje mer berettiget.)

Og igjen og igjen har jeg sett hvordan de norske representantene for disse selskapene har prestert det ene diplomatiske kunststykket etter det andre i å avgi svar på spørsmål om prosesser som de har liten eller ingen innvirkning på, og kanskje heller ikke noe mandat til å gi utdypende svar på.

Ved å svare at journalistene har rett, taler de sine japanske sjefer midt i mot; ved å svare at det derimot er journalistene som er helt på jordet, fremstår de som naive nikkedukker for sine japanske sjefer. Det har neppe vært lett.

Hvem vet, kanskje talspersonene for de store speilrefleksprodusentene hadde håpet av noen av disse journalistene ville ha bannet litt i kirka av og til?

Så la meg gjøre det, da.

De tar feil

Statistikken år for år gjør at det ser ut til at de kommer stadig nærmere i å få rett, de som er forkjempere for – eller spåmenn om – speilløskameraenes seier.

Men jeg tror de tar feil.

Jo da, de har rett i at speilløse systemkameraer og andre kompakte alternativer – kanskje alternativer vi ikke har sett ennå – vil få stadig større markedsandel på bekostning av klassiske digitale speilreflekskameraer.

De har også rett, på sitt vis, de som kritiserer speilreflekskamerateknologien på et rent teknologisk grunnlag, med kritikk mot at speilreflekskameraene sleper med seg utdaterte mekaniske konstruksjonsløsninger – for eksempel nettopp speilet – som kan erstattes av datateknologi.

Side om side

Jeg skal ikke dra den lange listen over pro&contra-argumenter, men påpeke det som jeg tror er en av de viktigste grunnene til at speilrefleksen vil være med oss i overskuelig fremtid:

Historien har lært oss at selv om mye teknologisk utvikling og mange oppfinnelser fører til at mange produkter og redskaper blir avleggs og forsvinner, har vi også mange eksempler på at gammel og ny teknologi har fortsatt å eksistere side om side, i vennskapelig forbrødring.

SIDE OM SIDE: Vi hører på radio selv om vi også har fått alternativer som tv og kino. (Kollasj av illustrasjoner fra Pixabay.com)
SIDE OM SIDE: Vi hører på radio selv om vi også har fått alternativer som tv og kino. (Kollasj av illustrasjoner fra Pixabay.com)

Vi sluttet ikke å høre på radio selv om tv-en kom, og vi sluttet ikke å gå på kino heller. Hverken motorsykkelen eller bilen har greid å ta knekken på den gode, gamle tråsykkelen, og mange koser seg med seilbåten selv om motorbåtene stadig kjører forbi dem ute på sjøen.

Dette er bare noen få, tilfeldige eksempler på hvordan ny teknologi ikke uten videre har gjort gammel teknologi avleggs, men eksemplene er med på å styrke min tro på at speilreflekskameraet kommer til å fortsette å ha mange venner i mange år fremover – mange nok til at det blir lønnsomt å fortsette å produsere speilreflekskameraer.

Sviktet rørsla

Nikon og Canon har fått mye kjeft for at de har sviktet speilløs-rørsla med sin lunkne holdning til egen utvikling av avanserte speilløse systemkameraer, angivelig for å forhindre kannibalisme av sine egne speilreflekskameraer og for å beskytte sine egne investeringer i produksjonsapparatet på dette området. Som sagt.

Men det er jo ikke forbudt å ta hensyn til sine egne produkter og sine eksisterende kunder, og heller ikke umoralsk.

Hver av de to store har visstnok produsert over 100 millioner objektiver til sine speilrefleksfamilier, og det er jo ikke noe galt i å sørge for at eierne av all denne optikken kan glede seg over at det fortsatt produseres nye kameraer som de kan bruke objektivene sine med og ta enda bedre bilder med. Uavhengig av at man sikkert også kan anta at en del av disse objektivene sikkert ligger og støver ned et eller annet sted.

Hindrer ingen andre

Speilrefleksprodusentene har for øvrig hverken makt eller myndighet til å hindre konkurrentene i å satse alt de kan på å produsere konkurransedyktige speilløse alternativer.

Hvis de vil at kundene deres må lete andre steder etter gode speilløse kameraer, så står de jo helt fritt til å gjøre det. De opptrer ikke som noen barrikader for den teknologiske utviklingen. I et fritt marked er det konkurrentenes privilegium å prøve å komme opp med bedre og mer salgbare løsninger – hvilket noen også gjør.

Koser meg med speilrefleks

Til slutt – hva slags type kamera bruker jeg selv?

Jeg tar sikkert flere bilder i året med speilløst kamera enn med speilrefleks. Og for å fortsette å banne i kirka – jeg tar også stadig flere bilder med mobilkamera.

Men jeg koser meg også stadig vekk med å ta med meg en eller annen speilrefleks ut på tur. Noen ganger står det Canon på kameraet, andre ganger Nikon. Ikke fordi jeg har så god råd at jeg kan kjøpe hva jeg vil, men fordi jeg er såpass opp i årene at jeg har hatt mange år på meg til å fornye og utvide kameraparken, litt etter litt. På samme måte som jeg bruker både Mac og Windows-pc til å bearbeide bildene etterpå. Jeg er litt altetende slik.

Og det bringer meg til et annet punkt: I speilløs-debatten får mange det til å høres ut som om det er enten-eller. Det stemmer nok for førstegangskjøperen, men i vår del av verden har vi det nå stort sett så bra at de fleste kameraentusiaster har anledning til sakte, men sikkert å bygge ut kamera- og objektivbeholdningen. Ikke bare med ett eller to objektiver til, men kanskje også supplere for eksempel det speilløse førstevalget med et ordentlig speilreflekskamera i neste omgang.

Ikke vinyl-nostalgi

Det er for øvrig ikke bare rasjonelle valg som ligger bak valg av kamera. Selv om det på ingen måte ligger noen slags parallellitet til vinyl-nostalgi bak når jeg velger å ta med meg en speilrefleks, kan det jo hende at det likevel er et snev av emosjoner inne i bildet også. Eller kanskje et ønske om innimellom å få bruke kameraer og optikk som tidvis oppleves som de beste ergonomiske kombinasjonene som finnes, selv om det er litt mer å dra på.

Uansett – jeg føler meg ganske sikker på at jeg har rett: Speilrefleksens tid er ikke over. Speilrefleksen kommer til å være med oss i overskuelig fremtid. I hvert fall så lenge jeg er blant de fotograferende. Og jeg håper jo at dét vil vare en god stund til.

Annonser

3 kommentarer om “Men speilrefleksen var ikke død”

  1. Gode betraktninger, Toralv.
    Men jeg vil legge til et par punkter.
    Jeg tror ikke journalisters «klaging» på manglende satsning på speilløse kamerer fra Canon og Nikon er annet enn en undring over at de ikke satser, samtidig som utviklingen av speilreflekskameraer er langsom og til dels forferdelig forutsigbar.

    Det er forståelig at de vil beskytte sine tunge investeringer og store markedsandeler, men når alle ser at det selges flere og flere speilløse og færre og færre speilrefleks, er det rart at Canon og Nikon ikke vil være i det markedet. Det er en bekymring der ute for at de begge drar en «Kodak» eller (for oss gamlinger) «Word Perfect» – at de har blitt så store at de ikke lenger evner å omstille seg.

    Jeg er likevel helt enig med deg at her utelukker ikke det ene det andre. Særlig for sport- og dyrefotografer vil speilrefleks være det foretrukne alternativet i lang tid framover. Det er mange som alltid vil prioritere ergonomi og balanse framfor størrelse, og da er speilløse mindre relevante. Men for nesten alle andre, vil speilløse kameraer være svært attraktive, og for oss som er opptatt av utstyr, er det jo mye mer spennende som skjer på speilløst.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: