Kameranytt

Innhold

Olympus har besluttet å overdra kameradivisjonen sin til et annet selskap. Er det begynnelsen på slutten for kameramerket Olympus, eller er det tvert imot begynnelsen på lysere tider for den tradisjonsrike merkevaren? 

Olympus’ avdeling for kamera- og foto-produkter – den såkalte imaging business-divisjonen til Olympus – har gått med sammenhengende driftsunderskudd de siste tre regnskapsårene, det vil si fram til utgangen av siste regnskapsår i mars 2020.  Olympus har derfor bestemt seg for å kvitte seg med divisjonen ved å overdra den til andre. Målet er at prosessen skal være ferdig innen utgangen av kalenderåret 2020, ifølge en pressemelding fra Olympus.

Da beslutningen ble kjent, ble den møtt med et ramaskrik blant lojale Olympus-brukere. I løpet av noen få timer fikk kameranettstedet DP Review inn mer enn 1.000 leserinnlegg om saken. Meningene var naturligvis delte. Noen påsto de hadde sett dette komme lenge, mens andre var mer opptatt av å beskylde Olympus-ledelsen for å ha tatt mange feilaktige beslutninger gjennom mange år. Og så var det naturligvis en del som mente det hadde ligget i kortene at Micro Four Thirds-kameraene med de små bildebrikkene var det naturlige neste offeret i mobilkamera-produsentenes bestrebelser på å overta kameramarkedet.

Oppriktig lei seg

Nyheten om at Olympus vil kvitte seg med kameradivisjonen, er også blitt hyppig kommentert av journalister og redaktører i andre deler av kamera- og foto-pressen. Nettstedet Fstoppers kommentator skriver at han er oppriktig lei seg over nyheten fra Olympus og at selskapet har vært en bautastein i kamerabransjen i nesten et helt århundre, med sterkt engasjement, mye talent og en masse innovasjon.

Olympus
FOR AMBISIØST?: Noen av kritikerne vil ha det til at det var utviklingen av dette kameraet, Olympus OM-D E-M1X, som bidro til å knekke nakken på Olympus som kamera-produsent. Det er ikke mye som vitner om lette og kompakte kameraer her, selv om det er noen hundre gram lettere enn de fremste kameraene for sports-, nyhets- og natur-fotografene fra Nikon og Canon. (Pressefoto: Olympus)

De største problemene Olympus har hatt de siste årene, ifølge Fstoppers, har i første rekke vært mangelen på ressurser til å utvikle bedre bildebrikker – ikke for å hive seg på fullformat-bølgen, men for å kunne utnytte moderne bildeprosesserings-teknologi bedre, gjerne fortsatt med de små MFT-bildebrikkene. I tillegg setter Fstoppers spørsmålstegn ved Olympus’ evne til realistisk prissetting.

Akilleshæl

Nettstedet Digital Trends mener også at nettopp prosessorteknologien har vært en Akilleshæl for Olympus. Resonnementet er bygd på at den gjennomsnittlige kamerakjøperen bare forstår og legger vekt på tre ting når det gjelder kameraer: megapiksler, detaljgjengivelse og god ytelse i svakt lys. Olympus har ikke greid å matche de tøffeste konkurrentene på noen av disse områdene, ifølge Digital Trends.

Til OM-D EM-1 Mark III benyttet Olympus en pinlig liten 20,1-megapikslers sensor som oppviste dårlig ytelse i svakt lys og som har vært uendret i en årrekke. Brikken kunne dermed ikke måle seg i bildekvalitet med for eksempel fullformatbrikken på 24,2 megapiksler i Sony a7 III-kameraet, et kamera i omtrent samme prisklasse. Da hjelper det ikke at Olympus kan skryte av kompakt optikk, skriver Digital Trends.

Oppkjøpsfirma

Det er det japanske investeringsselskapet Japan Industrial Partners, Inc. (JIP) som i utgangspunktet skal overta kameradivisjonen til Olympus. Jeg skriver «i utgangspunktet», for det er ikke sikkert at JIP blir den framtidige eieren. Selskapet har spesialisert seg på å kjøpe opp firmaer eller avdelinger i firmaer som går dårlig, men som det fortsatt er et framtidspotensial i og som JIP-folkene omstrukturerer med tilpasninger til dagens marked og kanskje selger videre. Om det nye selskapet vil beholde en referanse til Olympus i firmanavnet – eller i merkevaren, for den saks skyld – er foreløpig uvisst. Foreløpig refereres det til et trolig fiktivt firmanavn kalt «NewCo».

Olympus
GLANSDAGENE: Et Olympus OM-4-kamera fra glansdagene til Olympus, da det ennå var film som gjaldt. (Foto: Pixabay.com)

Partene har satt seg som mål å komme fram til en juridiske bindende avtale om overtakelsen innen utgangen av september 2020, og den endelige avtalen skal være i havn innen utgangen av kalenderåret 2020.

Det ligger i kortene – og antydes i pressemeldingen fra Olympus – at fristillingen fra Olympus-konsernet vil innebære store omstruktureringer av kameradivisjonen. Samtidig understrekes det at målet er å skape en produktiv bedrift som også tar godt vare på sine ansatte – «a rewarding work place for its employees».

Blant kompliserte produktfamilier som oppkjøpsfirmaet JIP har tatt hånd om tidligere, finner vi Vaio-PC-ene som Sony ikke greide å få noen suksess ut av, selv om de var aldri så innovative og elegante. Sony har i dag bare noen få prosent av eierskapet i sin tidligere PC-divisjon, og Vaio-PC-ene selges i dag stort sett bare i Asia, USA og noen sør-amerikanske land. Om noe lignende blir skjebnen til Olympus’ kameradivisjon, er det vel ingen som vet i dag.

Mange Olympus-minner

For min del har jeg hatt gleden av å følge Olympus i mange år i rollen som it-journalist. Tidsskriftet jeg jobbet for, PC World Norge, fanget tidlig interesse for digitalkameraer som en naturlig utvidelse av PC-ens verktøyfelt, og ikke minst i siste halvdel av 1990-tallet hadde Olympus status som en av pionerene på dette området, med en hel rekke spennende nyskapninger. Derfor var det mange Olympus-kameraer som fikk seg en tur innom testlab-en til PC World. 

Olympus
FRA SAMLINGEN: Et av Olympus-kameraene i artikkelforfatterens kamerasamling, et velbrukt Olympus PEN E-P2, et Micro Four Thirds-kamera som ble lansert i 2009 med en 12-megapikslers Four Thirds-bildesensor. Her er kameraet utstyrt med avtakbar elektronisk søker. (Foto: Toralv Østvang)

Noen av oss begynte til og med å ta noen av kameraene i bruk i jobbsammenheng. Jeg husker spesielt Olympus E-10 og E-20 fra årene 2000-2001. De hadde et ganske profesjonelt utseende for sin tid og ble faktisk brukt til seriøs produkt- og reportasje-fotografering. Vel, seriøsiteten kan vel diskuteres. Oppløsningen på bildene fra disse kameraene var på 4-5 megapiksler. Men det var i hvert fall kameraer som ble brukt med entusiasme. Det skal imidlertid sies at datafagpressen kanskje ikke var så kravstor til bildekvalitet og oppløsning som dagspressen. Bare det å vite at noen av bildene på trykk var tatt med digitalkamera, fikk noen av it-journalisthjertene til å banke litt fortere. Sett i ettertid er det klart at disse kameraene egentlig ikke egnet seg til det som noen av oss brukte dem til den gang. Hyggelige Olympus-minner uansett.

Rundt årtusenskiftet og et stykke innover på 2000-tallet var Olympus blant aktørene på det norske kameramarkedet som var svært aktiv i sin kontakt med kamera- og datafagpressen, med hyppige pressekonferanser og storslåtte lanseringer. 

Det var i 2008 at Olympus virkelig slo på stortromma da selskapet sammen med Panasonic lanserte Micro Four Thirds-systemet, der kjernen var ny en objektivfatning bygd for Four Thirds-bildebrikken. Denne brikken hadde Olympus utviklet i samarbeid med Kodak noen år tidligere. Samarbeidet mellom Olympus og Kodak ble kunngjort i 2001 og resulterte i lanseringen av Four Thirds-brikken et par år senere. Dette var også noe som Olympus markedsførte tungt i Norge.

For ordens skyld: Tanken bak å lansere Four Thirds-bildebrikken, som var vesentlig mindre enn bildebrikkene i APS-C-kameraene som var i ferd med å få en dominerende stilling i digitale speilrefleks-markedet den gang, var å kunne konstruere mindre og lettere speilreflekskameraer og ditto optikk. Micro Four Thirds-systemet som kom i 2008, var designet for å kunne bygge speilløse systemkameraer over den samme bildebrikken.

Four Thirds og Micro Four Thirds beskriver altså to forskjellige ting, henholdsvis en bildebrikke-standard og standarden for å bruke denne bildebrikken med fatning som passer speilløse kameraer. Uansett bidro engasjementet til Olympus i at selskapet ble ansett som en pioner på begge deler, både brikke-standarden og objektivfatnings-standarden.

Olympus
«PROFF-KAMERA»: Olympus stilte opp med digitalkameraer av profesjonell karakter rundt årtusenskiftet, her med Olympus E-20P (Foto: Ice Boy Tell, Wikimedia Commons, CCA 4.0)

Jeg kan også ta med at i 2017 kunngjorde Olympus at selskapet ikke lenger ville produsere objektiver for Four Thirds-kameraer, altså for speilreflekskameraer med Four Thirds-brikke. Da var det over seks år siden det siste Four Thirds-kameraet var blitt lansert. De speilløse Micro Four Thirds-kameraene fra Olympus og Panasonic hadde fullstendig overtatt dette markedet.

Fra 1936

Olympus har vært kameraprodusent lenge. Allerede i 1936 kom selskapet ut med sitt første kamera, Semi-Olympus I, med optikk under merkenavnet Zuiko, som har fulgt selskapet siden da.

I 1959 kom kameraet som skulle vise at Olympus var i stand til å drive seriøs nyskaping: Olympus Pen. Kameraet brukt vanlig småbildefilm lagd for det som var filmepokens forløper til det vi i dag kaller fullformat, altså en negativ-størrelse på cirka 36 x 24 mm. Men kameraet bidro til å spare både på filmen og på størrelsen og vekten ved å utnytte filmen i såkalt halvformat. I stedet for 36 bilder på én filmrull kunne Olympus Pen-brukerne glede seg over 72 bilder på én rull, i formatet 18 x 24 mm. Det hele var nærmest et forvarsel om noe som skulle komme nærmere 45 år senere, det digitale Four Thirds-formatet, med bilderuter på omlag 13 x 17,4 mm.

Andre bein å stå på

Selv om Olympus altså vil kvitte seg med kameradivisjonen sin, betyr ikke det slutten for Olympus-konsernet som sådan. Selskapet har andre bein å stå på, blant annet på utvikling og produksjon av mikroskoper av mange typer, og ikke minst endoskoper som brukes på sykehusene til undersøkelser og operasjoner i menneskekroppens mange hulrom. Disse virksomhetene går ganske bra.

Men for alle oss som først og fremst oppfatter Olympus som et kameramerke, er det spennende tider vi  nå går mot. Vil kamera-merkevaren Olympus overleve, eller er dette begynnelsen på slutten?