Nå kjøper vi dyrere kameraer

Elektronikkbransjen
FORKLARINGEN: – Nedgangen i kamerasalget skyldes i all hovedsak at andelen av kompaktkameraer fortsetter å falle, sier kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen. (Foto: Toralv Østvang)

Kamerasalget fortsetter nedgangen, men salget av færre kameraer kompenseres ved at vi kjøper dyrere kameraer. Mens kamerasalget i Norge falt med hele 28 prosent målt i antall solgte kameraer i første halvår i 2021 sammenlignet med samme periode i 2020, økte verdien av kamerasalget med 27 prosent. Dette skyldes en vesentlig økning i gjennomsnittsprisen på kameraene som selges, fastslår Stiftelsen Elektronikkbransjen.

I august hvert år pleier Stiftelsen Elektronikkbransjen å legge fram salgstallene for bransjen for første halvår, og nå er tallene for først halvår 2021 klare. Dermed avtegner det seg også noen mer eller mindre klare trender. Foruten nok et år med fallende kamerasalg, men altså bare målt i antall solgte enheter, ikke verdi, kan vi fastslå at økningen i elektronikk-salget totalt sett fortsatte også i første halvår av 2021, etter rekordveksten i 2020.

Ingen pandemi-krise

Pandemien i disse to årene ser altså ikke ut til å ha rammet elektronikkbransjen i særlig grad, og på enkelte punkter kan koronasmitten og omstillingene vi har foretatt på grunn av den, ha bidratt til økt salg av elektronikkprodukter.

Elektronikkbransjen
UTKONKURRERT: Mobilkameraene spiser stadig mer av kompaktkamera-markedet. (Foto: Pexels fra Pixabay.) (Klikk for større bilde.)

Økningen i elektronikksalget generelt var på 11 prosent i forhold til samme periode i fjor, og det er hjemmekontor- og oppussing som driver salget, fastslår Elektronikkbransjen.

Nordmenn velger dyrt

Samtidig er det åpenbart at selv om nordmenn kjøper litt færre av enkelte typer produkter enn før, kjøper vi stadig dyrere produkter. Mobilsalget er flatt, men vi kjøper dyrere mobilmodeller. Antall solgte TV-er faller noe, men isteden kjøper vi stadig flere av de større og dyrere TV-ene. 65-tommers TV-skjermer har nå nådd igjen 55-tommerne, som ikke lenger er «folke-TV-en» i Norge. Hver for seg har de to TV-størrelsene nå like stor markedsandel på 29 prosent hver. Veksten er faktisk størst på de aller største TV-ene på over 75 tommer, som nå har en markedsandel på nesten 13 prosent.

Hjemmekontor har bidratt til at salget av hodetelefoner økte kraftig i første halvår av 2021, da det ble solgt rundt 960.000 hodetelefoner. Her har imidlertid flere valgt litt rimeligere hodetelefoner enn før. – Mange har nok kjøpt hodetelefon nummer to eller tre til bruk på hjemmekontoret, og dermed gått et lite hakk ned i pris, sa kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen da hun og administrerende direktør Jan A. Røsholm la fram tallene på en pressekonferanse i Oslo.

Salget av smartklokker har også økt kraftig, fra 360.000 klokker i første halvdel av 2020 til 680.000 i første halvår av 2021.

Flere velger ombrukt

Da jeg bodde i USA for over 30 år siden og skulle kjøpe meg bil, lærte jeg at amerikanerne ikke lenger brukte ordet «bruktbil». I hvert fall ikke bilselgerne. De syntes nok det hørtes litt finere ut å snakke om biler som har vært eid tidligere. «Pre-owned cars» var uttrykket de brukte. Elektronikkbransjen i Norge foretar nå en lignende, om kanskje ikke fullt så drastisk omdøping for å stimulere til mer kjøp av brukte elektronikkprodukter. Stiftelsen Elektronikkbransjen og hele bransjen står bak et nytt prosjekt kalt OmBrukt. Blant annet snakkes det om en ombyttegaranti på to år, og produkter som selges brukt i regi av dette prosjektet, vil utstyres med en logo som skal vise at produktet er forsvarlig reparert.

Elektronikkbransjen
HISTORIE: Kompaktkameraenes glanstid er for lengst over. (Foto: Alexei Chizhov fra Pixabay.) (Klikk for større bilde.)

I tilknytning til prosjektet er det foretatt en spørreundersøkelse som viser at 56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe brukte elektronikkprodukter dersom det er mulig. De mest populære produkttypene er mobiltelefoner og TV-er, deretter følger hvitevarer. De unge er mest positive til å kjøpe brukt – unnskyld, ombrukt.

Om denne ordningen også vil bidra til et økt tilbud av ombrukte kameraer på markedet, gjenstår å se.

Færre, men dyrere kameraer

Kamerasalget var i år viet den siste setningen i pressemeldingen som ble presentert, med meldingen om en nedgang på hele 28 prosent målt i antall solgte enheter i første halvår sammenlignet med fjoråret, men altså med en økning på 27 prosent målt i verdi av kamerasalget.

Kameranytt har bedt Elektronikkbransjen vurdere hva som ligger bak denne utviklingen i kamerasalget. Har det vært stor prisøkning på kameraene på markedet, eller gjør nordmenn som når de kjøper mobiler og TV-er – kjøper de dyreste kamera-modellene på markedet?

Det vi ser, er egentlig en fortsettelse på utviklingen vi har hatt i en god del år nå. Ifølge kommunikasjonssjefen er det fortsatt bortfallet av salget av kompaktkameraer som er en viktig årsak til nedgangen i kamerasalget.

– Andelen av kompaktkameraer var 50 prosent av salget i første halvår 2020, og kun 30 prosent av salget første halvår i 2021, sier Marte Ottemo til Kameranytt.

Mobilkameraene fortsetter altså å spise av det som er igjen av kompaktkamera-markedet.

Elektronikkbransjen
VINNERNE: I kameramarkedet er speilløse systemkameraer til folkelige priser trolig noe av det som går best. Her en av årets nykommere, Nikon Z fc. (Pressefoto: Nikon.) (Klikk for større bilde.)

Når de som faktisk kjøper seg nytt kamera i stedet for et mobilkamera, velger de altså i våre dager å kjøpe seg et kamera som er litt bedre og større enn kompaktkameraene som var så populære for noen år siden. Da blir det gjerne et speilreflekskamera eller et speilløst systemkamera. Jo da, det er kommet en del svært dyre kameraer på markedet de siste årene også. Det er nok å nevne Sony A1 til 80.000 kroner. Canon og Nikon har også noen særdeles dyre modeller på gang. Men dette er kameraer myntet på utvalgte nisjer i markedet. Det finnes mange systemkameraer der ute til mer folkelige priser også. Det er rimelig å anta at det først og fremst er økt volum av disse som bidrar til den nevnte verdiøkningen i kamerasalget. Vi får komme tilbake til hva annen statistikk kan bidra med til å belyse utviklingen.

Del dette innlegget med andre

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Abonneér på Kameranytts nyhetsbrev

Da får du melding i e-postkassen din hver gang Kameranytt publiserer en ny artikkel

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Bare noen bilder…

Foto: Toralv Østvang

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å kunne gi de besøkende en best mulig brukeropplevelse.

Hold deg oppdatert

Abonnér på nyhetsbrevet!

Da får du en e-postmelding hver gang Kameranytt publiserer en artikkel.

Kameranytt deler ikke informasjon om sine abonnenter med noen.

Abonnement blir aktivert ved hjelp av e-postmelding for bekreftelse. Sjekk søppelpost hvis e-postmeldingen ser ut til å utebli.