Annonser

Kameranytt

Kamerabransjen – en gammelmanns-bransje?

Apple iPhone 7
MOBILFOTOPLAKAT: Kan et mobilkamera virkelig brukes til plakatbilder i et par meters høyde? Ja, hevder Apple, men er ærlig på at bildet er digitalt optimalisert for det store formatet. Utstillingsmonter fotografert i Boston i februar i år. (Foto: Toralv Østvang)

Mange av kameraene som produseres i dag, ligner til forveksling på kameraer produsert for både 10 og 20 år siden. 

Er kamerabransjen en gammelmanns-bransje som ikke greier å tenke nytt?

Til dem som har skikkelig fet lommebok, tilbyr bransjen et nytt kamera som ser mer enn 50 år gammelt ut. Den digitale teknologien i disse kameraene er gjemt bort så godt det lar seg gjøre.

Dette skjer samtidig med at kamerabransjen blør. Dét har vi hørt og lest mye de siste månedene, etter at de dystre tallene for kamerasalget i 2016 ble lagt fram. De norske tallene var røde over hele fjøla, bortsett fra et svakt tilløp til vekst innenfor sjangeren speilløse systemkameraer.

Det speilløse mantra

Kameraentusiastenes mantra ser ut til å være nettopp speilløst – at å satse på litt kompakte speilløse kameraer er den eneste veien ut av uføret.

Canon EOS M5
SPEILLØST: Canon EOS M5 representerer fremtidstroen på speilløse kameraer. Men er speilløse kameraer nok til å berge kamerabransjen? (Foto: Toralv Østvang)

Jo da, jeg er selv kommet dit at jeg føler meg mest komfortabel med et lett, speilløst kamera hengende rundt halsen. Men veksten der vil ikke oppveie tapene i de andre sjangrene.

LES OGSÅ: Kamerabransjen blør

Selv om bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen spår en liten vekst i hele det norske kameramarkedet i 2017, viser prognosene ny nedgang i 2018.

Hvis det går som Elektronikkbransjen tror, vil det samlede norske kamerasalget i 2018 være bare halvparten så stort som det var i 2016, ned fra 120.000 til 60.000 kameraer. I 2009 ble det solgt over en halv million kameraer i Norge.

LES OGSÅ: Foto.no trosser trendene

Ikke rart at de som starter fotobutikk i Norge nå, blir møtt med hevede øyenbryn.

Andre lager kameraene

Det store paradokset er at vi tar bilder som aldri før.

Men en veldig stor andel av bildene vi tar, blir ikke tatt med kameraer som kamerabransjen har produsert. Nei, de kameraene er det mobiltelefonbransjen som lager.

Riktignok er det glidende overganger. Sony er både kameraprodusent og mobilprodusent og er sikkert i stand til å bruke kompetanse på ett felt på et annet. Og Huawei får hjelp av Leica.

Apple iPhone 7
SHANGHAI: Slik kan en mobiltelefon fange kveldsstemningen i Shanghai. (Foto: Jennifer Bin/Apples One Night on iPhone 7-kampanje)

Men det er ikke til å nekte for at mens kamerabransjen synker stadig lenger ned i gjørma, blomstrer mobilbransjen mens den produserer kameraene som til og med mange kameraentusiaster tar hverdagsbildene sine med.

Mobilbransjen må da ha gjort noe riktig?

Tenkt utenfor boksen

Ja, den har greide å tenke utenfor boksen. Den har forstått at vi ikke trenger kameraer som ser ut som de ble uttenkt på 1940-1950-tallet for å kunne ta gode bilder.

Det er ikke minst den siste setningen som terger livet av folk i kamerabransjen og av fotografene og kameraentusiastene. Særlig de tre siste ordene: «ta gode bilder».

I flere år nå har de gjort som strutsen og gjemt hodet i sanden. Løftet det opp igjen innimellom, ristet av seg sanden og fnyst noe om at «mobilkameraene kan ikke brukes til å ta gode bilder», og så gjemt hodet trygt i sanden igjen.

iPhone 7 Plus-bilde
MOBILFOTO: Eksempel på et fotografi som ifølge i del fotografer egentlig ikke er et fotografi. Bildet er tatt med iPhone 7 Plus i portrettmodus med digital bokeh. (Foto: Toralv Østvang)

Påstanden er at bilder tatt med mobilkamera, ikke er ordentlige bilder. At fotografier tatt med mobilkamera, ikke er ordentlige fotografier. Og at fotografene som fotograferer med mobilkamera, er ikke ordentlige fotografer.

Det skjer om og om igjen, med stor forutsigbarhet.

For eksempel da Apple i vinter publiserte en del bilder tatt av fotografer spredt over hele kloden mellom skumring og soloppgang den 5. november i fjor høst. Alle bildene ble tatt med iPhone 7 og bildene ble lagt ut som et ledd i markedsføringen av mobilkameraets egenskaper når det gjaldt fotografering i dårlig lys. På flere fotonettstedet ble det heftig debatt.

To budskap

Mobilkritikerne har gjerne to litt ulike, men beslektede budskap.

Det ene er at bilder tatt med dagens mobilkameraer ikke holder mål. Det er mye bildestøy og andre uhumskheter i mobilbildene, noe som dokumenteres ved å forstørre små bildeutsnitt som avslører for all verden hvor dårlige mobilbildene er.

Det andre budskapet er at mobilkameraene heller aldri vil bli gode nok til å innfri kvalitetskravene som vi ordentlige fotografer stiller til ordentlige kameraer.

LES OGSÅ: Må Panasonic trappe ned?

I det første budskapet vurderer man ikke mobilbildene på deres egne premisser. Man krever at de skal tåle like mye forstørrelse som bilder tatt med APS-C-sensor, fullformatsensor eller enda større. Hvis bildene ikke tåler å bli skrevet ut i plakatstørrelse, er de ikke ordentlige bilder. Eller de er prosessert ihjel.

Med slike kriterier melder man seg ut av den digitale hverdagen der de fleste bilder ses på en mobilskjerm, et nettbrett eller en tv-skjerm.

Det andre budskapet er historieløst. Teknologihistorien bør ha lært oss at mye av det som høres ut som uoppnåelige science fiction-drømmer i dag, kan bli virkelighet i morgen.

Et tankeeksperiment

La oss gjøre et tankeeksperiment. De fleste av dem som var med på å utvikle de tidligste datamaskinene, sånn omtrent på 1940-1950-tallet, er borte nå. Noen av datamaskinene de konstruerte, finnes imidlertid fortsatt, om enn helst på museum. De er store som rom, noen så store som hus. De imponerte sin samtid, men datakraften trekker vi på smilebåndet av i dag.

NUSSE
DATAKRAFT: Nusse, den første norske datamaskinen, slik den nå er utstilt på Teknisk Museum. En mobiltelefon har mange ganger så mye datakraft – og kan dessuten brukes til å fotografere med. Folkene som bygde Nusse, tenkte nok ikke på det. (Foto: Mahlum/Wikimedia Commons)

Mon tro om disse datafolkene den gang evnet å tenke seg hvordan våre smartmobiler skulle bli? Kanskje, men jeg tviler på om det de så for seg, var i nærheten av dagens mobiler. For det er så mange andre forutsetninger som har endret seg også, ikke bare det vi litt vagt kaller datakraft.

Etter 30 år som teknologijournalist kan det nok hende at jeg også kan kalles teknologioptimist. Noen vil sikkert si jeg er naiv når jeg tror at mange av dagens problemer vil bli løst takket være en teknologisk utvikling som vi i dag ikke er i stand til å forutse. Kombinasjonen av ny teknologi og nye måter å bruke teknologien på kan rett og slett bidra til at begrensningene vi i dag opplever med de små bildesensorene i digitalkameraene, vil kunne oppheves.

LES OGSÅ: Fototidsskrift-ikon nedlagt

Et varsel om slik nytenkning fikk vi på den store mobilmessen, Mobile World Congress, i Barcelona i vinter. Den kinesiske mobilprodusenten OPPO viste en prototyp av en smartmobil med mobilkamera med 5x optisk zoom. Takket være nytekning fant ingeniørene ut at de skulle legge objektivet på langs – eller var det på tvers? – inne i mobilen, bygge inn et prisme og lage en periskopløsning som ga plass for optisk zoom uten noe utstikkende objektiv, med mulighet til å velge mellom ingen zoom eller 2x og 5x optisk zoom.

OPPO
PÅ TVERS: Kinesiske OPPO har løst mobilkamerabransjens største problem: I en mobil må zoomobjektivet legges på tvers. (Ill.: OPPO)

Jeg skal ikke dumme meg ut med å si at dette kameraet kan erstatte speilreflekskameraer. Men lanseringen øker sannsynligheten for at jeg kan ha rett i at vi kan vente oss teknologiske fremskritt som vi ikke aner omfanget og konsekvensene av i dag. Fremskritt som vil gi oss kameraløsninger i framtida som vi ikke er i stand til å forestille oss i dag.

LES OGSÅ: Digitalkameraets største velsignelse

Én av konsekvensene kan bli at fremtidens mobilkameraer kan ta bilder av like god kvalitet som gode systemkameraer i dag. En annen at vi kanskje ikke fotograferer med mobiler heller, men med noe annet som vi ikke vet noe om i dag.

Digital bokeh

Noe som virkelig får dem som misliker mobilkameraer i harnisk, er digital bokeh. Siden mobilbilder er skarpe herfra til evigheten, greier de ikke å skape god bokeh i portretter. Det vil si vakker, uskarp bakgrunn bak ansiktet.

Mobilkameraprodusentenes forsøk på å ta i bruk digitale løsninger, ler man av. Overgangene mellom skarp og uskarp sone ser unaturlig ut.

LES OGSÅ: Portrett-krig: iPhone, Nikon og Panasonic

Det man glemmer, er at dette bare er første generasjon digital bokeh. Vår evne til å tenke fremover om teknologisk utvikling, er dessverre begrenset. Hvor mange av oss skjønte i 1990 at om få år ville noe som het world wide web, som vi ikke hadde hørt om ennå, komme på noe som het internett, som en del hadde hørt om? Og som ville forandre verden?

Manglende fundament for kritikk

Mobilkameraskeptikerne avslører av og til manglende kunnskap om mobilteknologien. Alle kan ta feil, men bastante påstander fra folk som tar feil er mer tragisk enn morsomt.

I en nettkommentar jeg leste fikk iPhone 7 kritikk for at man ikke engang kunne stille inn blenderen selv – «You can’t even set the Fuc*ing aperture!» Vel, det kan man ikke på noen andre mobilkameraer heller, for de fleste mobilkameraer – og alle jeg vet om – har fast blenderåpning som ikke kan endres av brukeren.

Når en mobilprodusent opplyser om lysstyrke på f/1,8, er dette ikke bare største blenderåpning, men den eneste blenderåpningen kameraet kan bruke. Kombinasjonen av bitteliten bildebrikke og bitteliten optikk gjør at mobilkameraet likevel gir enorm dybdeskarphet. Eksponeringen justeres med lukkertid og ISO-lysfølsomhet, mens blenderåpningen alltid står fast.

LES OGSÅ: Lightroom Mobile-kamera med HDR

Så fotografer som insisterer på å justere blenderåpningen selv, har ikke noe valg. De kan ikke fotografere med mobilkamera. I dag. Men hvem vet – kanskje mobilkameraene om 10-15 år også har fått den muligheten? Ikke nødvendigvis som en mekanisk/optisk løsning, men som en digital.

Den som lever, får se.

Om kamerabransjen overlever lenge nok, gjenstår å se.

Annonser

3 kommentarer om “Kamerabransjen – en gammelmanns-bransje?”

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: