Nikon kaster ut Internet Explorer

Nikon Image Space IE
IE: Internet Explorer-logoen dominerte på PC-skjermene for 20 år siden, men blir nå faset ut, blant annet av Nikon. (Ill.: Pete Linforth fra Pixabay, og: fernando zhiminaicela fra Pixabay) (Montasje: Kameranytt.)

Bruker du Nikon Image Space som lagringsplass for bildene dine i skyen? I så fall bør du slutte å bruke nettleseren Microsoft Internet Explorer til å administrere bildene dine på web, hvis du ikke allerede har gjort det. Nikon vil ikke lenger gi kundestøtte på Internet Explorer fra 16. juni 2022. Dette er en følge av at Microsoft slutter å gi kundestøtte til Microsoft Internet Explorer etter 15. juni.

Nyhetens betydning er nok mest knyttet til at den gir grunnlag for en smule databransje-nostalgi for oss som interesserer seg for slikt. Beslutningen berører neppe veldig mange Nikon-brukere i dag. Markedsandelen til Internet Explorer er nå beregnet til å være omlag 0,38 prosent, ifølge Wikipedia. Dette er himmelvidt unna situasjonen i glansdagene, da Microsoft kunne glede seg over rundt 95 prosent markedsandel med Internet Explorer på nettlesermarkedet rundt årtusenskiftet. Toppen ble nådd i 2003, ifølge BBC News.

Det kan neppe regnes som noen overraskende nyhet at Nikon har besluttet å stanse kundestøtten til de gjenværende brukerne av den snart 27 år gamle nettleseren Internet Explorer, som ble lansert 16. august 1995. Allerede i 2016 kunngjorde Microsoft at det ikke lenger ville utvikles nye funksjoner i denne nettleseren, bare sikkerhetsoppdateringer. Utviklingsressursene var flyttet over til Microsofts nye nettleser, Microsoft Edge.

Nikon Z 5 Z 50
DELING: Nikon ønsker sine brukere velkommen til å dele bilder på Nikon Image Space. (Pressefoto: Nikon.) (Klikk for større bilde.)

Gratis-revolusjonen

Lanseringen av Microsoft Internet Explorer i 1995 var med på å representere en betydelig opptrapping av gratis tilgjengelig programvare som konkurransevåpen i PC-verdenen. Internet Explorer var nært knyttet til en annen stor Microsoft-lansering, operativsystemet Windows 95. På den tiden jobbet jeg i forlaget som utga den norske utgaven av PC World. Men siden jeg akkurat da satt med ansvaret for Macworld Norge – utgitt som tidsskrift på papir 1989-1996, senere bare på web – var jeg ikke involvert i dekningen av den store Microsoft-lanseringen. Jeg husker imidlertid at jeg overhørte en norsk Microsoft-ansatt som sa at han var mektig irritert over at selskapet sløste bort så mye penger på å lansere programvare som selskapet ikke tjente noe på.

Utsagnet var naturligvis ikke myntet på pressen, men var jo med på å gi et bilde av Den store nettleserkrigen de årene. Programvare-komponenter som enten var gratis eller svært billige, skulle vise seg å bli et viktig våpen i kampen om markedsandeler – og dermed også kroner og øre, eller kanskje heller dollar i dette tilfellet. Utviklingskostnadene var store. Microsoft brukte over 100 millioner dollar i året på sin Internet Explorer-satsing på slutten av 1990-tallet.

Det var Netscape, lansert i 1994, som ble den første store nettleseren, med en markedsandel på over 90 prosent midt på 1990-tallet. Men så slo altså Microsoft til med sin Internet Explorer, som først dukket opp i en service-utviklingspakke for Windows. Deretter ble nettleseren tilgjengelig for Windows-brukere som en gratis nedlasting. Det førte til at Netscape etter hvert ble utradert, med en markedsandel på én prosent i 2006. Senere ble deler av Netscape-koden brukte som noe av grunnmuren til gratis-nettleseren Firefox.

IE bak Opera

Men Internet Explorer skulle etter hvert komme til å del skjebne med sin Netscape-forgjenger. Selskapet StatCounter, som måler nettlesertrafikk, har fastslått at Microsoft Internet Explorer nå i 2022 er på tiende plass når man ser alle plattformer under ett. På tradisjonelle PC-er, altså Windows-PC-er, rangeres Internet Explorer nå på sjette plass, bak norsk-utviklede Opera, med en markedsandel på bare 0,97 prosent, ifølge Wikipedia.

Internet Explorer kommer riktignok ikke til å dø riktig ennå. Koden er en viktig Windows-komponent, og Microsoft har lovt at den vil bli sikkerhetsoppdatert i server-versjoner av operativsystemet fram til minst 2029. Windows-brukere som besøker enkelte gamle nettsteder med sin nye Microrosft Edge-nettleser, vil også ha mulighet til å svitsje til en slags Internet Explorer-modus via noen tastekombinasjoner når det er nødvendig. Men for folk flest vil nok Microsoft Explorer være å anse som et avsluttet kapittel i internett-historien. I mai 2021 kunngjorde Microsoft at full kundestøtte til Internet Explorer vil bli avsluttet 15. juni 2022. Altså om litt over en uke etter at disse linjer skrives.

Nikon Image Space

Som de fleste kameraprodusenter med respekt for seg selv har også Nikon en gratis nettbasert bildedelings- og lagringstjeneste. Canon har sin image.canon-tjeneste, Sony har noe de kaller PlayMemories Home. Nikon sin tilsvarende tjeneste heter altså Nikon Image Space. Tjenesten ble etablerte i 2013, men røttene finner vi tilbake i 2007 under navnet My Picturetown.

Nikon Image Space
BILDEDELING: Slik presenteres Nikon Image Space på de norske nettsidene til Nikon. (Skjermdump: Kameranytt.) (Klikk for større bilde.)

Nikon Image Space ble lansert med to kontotyper. Den ene er åpen for all, også dem som ikke har noe Nikon-kamera, mens den andre er en såkalt spesialkonto for eiere av digitale Nikon-kameraer. Basiskontoen gir plass til to gigabyte med bilder, mens spesialkontoen opererer med 20 GB. Neppe så veldig aktuelt for sånne som meg, som er avhengig av betal-løsninger på 1-2 terabyte, for eksempel hos Adobe. Men da dreier det seg mer om lagring enn deling og visning. For meg fremstår derfor Nikon-tjenesten mer som en delingstjeneste for de beste bildene enn som et lagringssted i skyen for større bildesamlinger. Riktignok har brukere av Nikons fotoapp Snapbridge ubegrenset plass for bilder som er «web ready», men det innebærer en filstørrelse på maks to megabyte per bilde. Sikkert utmerket for å vise bilder på nettet, men ikke et sted for å lagre de store råfilene sine, altså.

I 2016 ble for øvrig Nikon-tjenesten re-lansert med tre nye visningsmåter, og det ble også mulig å sette en tidsbegrensning på hvor lenge bilder vises. Dessuten kan man måle hvor mye «applaus» et bilde har fått. Bilder kan nå også passord-beskyttes.

Del dette innlegget med andre

Abonneér på Kameranytts nyhetsbrev

Da får du melding i e-postkassen din hver gang Kameranytt publiserer en ny artikkel

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Bare noen bilder…

Foto: Toralv Østvang

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å kunne gi de besøkende en best mulig brukeropplevelse.

Hold deg oppdatert

Abonnér på nyhetsbrevet!

Da får du en e-postmelding hver gang Kameranytt publiserer en artikkel.

Kameranytt deler ikke informasjon om sine abonnenter med noen.

Abonnement blir aktivert ved hjelp av e-postmelding for bekreftelse. Sjekk søppelpost hvis e-postmeldingen ser ut til å utebli.