Nikon slår sammen to av sine programmer for bildehåndtering og lanserer nå 1.0-versjonen av NX Studio. Det nye programmet, som kan installeres gratis på Windows-PC-er og Mac-er, kombinerer funksjonene i Nikons visningsprogram ViewNX-i og bildebehandlingsprogram Capture NX-D. Det vil neppe komme noen nye oppdateringer til de to gamle programmene, så Nikon anbefaler alle brukere å bytte til NX Studio.
Alle kameraprodusenter med respekt for seg selv har tilbudt programvare for bildeadministrasjon og bildebehandling etter at kameraverdenen ble digital. Programvaren fra de ulike produsentene har vært av varierende kvalitet opp gjennom årene. Bransjen har i varierende grad vekslet mellom å tilby egenutviklet programvare og tredjepartsprogrammer. Mange brukere av digitalkameraer har isteden valgt å skaffe seg programvare fra de store programvarehusene og PC-produsentene, som Lightroom-programmene fra Adobe, gjerne i kombinasjon med klassikeren Photoshop fra samme produsent, eller programmer som Paintshop Pro, ACDSee, Luminar, Phase One Capture One Pro, Affinity Photo og hva de heter alle sammen – eller til og med gratis-programvare fra firmaer som Microsoft, Apple og andre.
En av fordelene med å ta i bruk programvaren fra kameraprodusentene selv er at man slipper å vente på at tredjepartsprodusentene får oppdatert programvaren sin til å kunne håndtere RAW-filer fra de nye kameraene. Hver eneste nye kameramodell forutsetter ny RAW-programvare. Dette er noe kameraprodusentene selv pleier å ha klar den dagen kameraet blir lansert. Hos tredjepartene kan det ta flere uker og i verste fall måneder før slik oppdatering blir lagt ut.
Samordning
For Nikon dreier det seg nå altså om en samordning av funksjoner som man tidligere måtte ha to separate programmer for å utføre. Nå kan man både prosessere, redigere og administrere sine bilder i ett og samme program, NX Studio.
Rent funksjonsmessig er vel programmet mest sammenlignbart med Adobe Lightroom Classic, selv om bildene ikke må legges inn i en egen katalogdatabase, slik man gjør i Lightroom. Man opererer i utgangspunktet med bildene lagret i mappestrukturen som man har på sine lokale lagringsmedier. Dette er også annerledes enn i Lightroom-versjonen uten Classic i navnet, der bildenes primære lagringssted er i Adobes skytjeneste.
Integrert med Nikons skytjeneste
Men Nikon NX Studio inneholder også funksjonalitet for å overføre bilder direkte til Nikons nett-baserte bildelagringstjenesten, Nikon Image Space. Her kan Nikon-kunder som registrerer Nikon-produktene sin, lagre opptil 20 gigabyte med bildedata gratis.
Tjenesten har eksistert under navnet Nikon Image Space siden 2013, og før det under navnet My Picturetown siden 2007.
Hvor mange som egentlig greier seg med 20 gigabyte lagringsplass «i skyen», vet jeg ikke. Tjenesten er åpenbart ikke myntet på brukere som meg, i hvert fall. Jeg betaler for to terabyte med lagringsplass hos Adobe i tilknytning til et Photoshop Lightroom-abonnement og ytterligere to terabyte i Apples iCloud-skytjeneste – hvor det riktignok ikke bare er bilder og video som lagres. Men uansett høres 20 gigabyte veldig lite ut.
På den andre siden bidrar koblingen mellom NX Studio og Nikon Image Space til at det er enkelt å dele bilder med andre.
Avansert redigering
NX Studio ser ut til å inneholde mange av de avanserte mulighetene for bilderedigering som man ønsker å ha tilgang til under bildebehandling, selv om det for en ren nybegynner kanskje kan se litt overveldende ut første gang man åpner programmet. Men nå er vel Nikon-brukere vant til å håndtere litt innfløkte menyer, for jeg skal innrømme at jeg stadig opplever Nikons menysystem som litt uoversiktlig, selv etter mange år som Nikon-bruker. (For ordens skyld: jeg bruker andre kamera-merker også…).
Til høyre i skjermbildet i NX Studio finner man en kolonne der man kan veksle mellom et vell av bildejusteringer, alternativt en masse informasjon om den enkelte bildefilen så vel som om kameraet som ble brukt til å ta bildet, og et tredje valg merket XMP/IPTC.
Sistnevnte er for å legge til egen informasjon til bildene som blir lagret sammen med bildefilen, enten i form av en såkalt «sidecar»-fil, som er en liten tekstfil som ledsager bildefilen, eller innbakt i selve bildefilen. Sidecar-filene havner i en egen undermappe med filnavnet pluss filendelsen .nksc, som jeg gjetter står for Nikon SideCar. De andre forkortelsene står for henholdsvis Extensible Metadata Platform (XMP) og International Press Telecommunication Council (IPTC). Sistnevnte er en organisasjon som ble etablert allerede i 1965 for å forenkle utveksling av digital informasjon, i utgangspunktet knyttet til nyhetsmediene, og som blant annet har utarbeidet standarder for innbygging av metadata i bildefiler. Derfor kalles slike data gjerne for IPTC-data.
XMP/IPTC-kolonnen er for de samvittighetsfulle blant oss, de som ikke kvier seg for å sitte oppe i sene kveldstimer for å skrive inn all mulig slags informasjon om bildene sine. De skriver gjerne hvor bildene er tatt, hvilke personer som er med i bildet og så videre, i tillegg til nøkkelord, kanskje rangering av bildene med et antall stjerner, og annen informasjon. Hensikten er naturligvis å gjøre det lettere å finne igjen bilder i en bildesamling som etter hvert vokser seg stor og uoversiktlig. De tålmodige belønnes med en bildesamling der man greier å finne igjen det meste. IPTC-systemet byr på muligheter til å legge inn veldig mye informasjon, men brukerne står naturligvis fritt til å la være å fylle ut felter som man opplever som unødvendige for dem som ikke driver med profesjonell administrasjon og distribusjon av bilder og video.
Nikon-språket
Enkelte meny-elementer og noe av terminologien som brukes i programmet, matcher nå «meny-språket» i Nikon-kameraene bedre enn før. Hensikten fra Nikons side er å forbedre brukeropplevelsen. Men siden programvaren ikke er oversatt til norsk, har vel dette ikke så veldig stor betydning for norske Nikon-brukere – så sant man ikke er blant dem som foretrekker å kjøre sine Nikon-kameraer med engelsk menyspråk.
Skjønt – jeg gjenkjente enkelte Nikon-ord som D-Lighting, som jo er et menyvalg på Nikon-kameraer for å sørge for bedre gjengivelse av detaljene i lyse og mørke partier i kontrastrike motiver. Hvis man ikke har aktivert denne funksjonen på kameraet, kan man enkelt «etter-aktivere» D-Lighting akkurat så mye som man vil i NX Studio etterpå.
Hvor sterk denne integreringen mellom programvaren og Nikon-kameraene egentlig er, har jeg ikke fått tid til å undersøke, men den er i hvert fall i noen grad til stede.
Avansert sortering
Bildene og bildesamlingene som man jobber med, kan vises på mange måter. Bildene kan vises som miniatyrer gruppert i rutenett eller som miniatyrer listet opp under hverandre, med litt mer tekstinformasjon tilgjengelig om hvert bilde.
Noe av det beste med visning av mange miniatyrbilder er at bildene kan sorteres på 10 forskjellige måter – alfabetisk, etter dato og tid for når de ble tatt eller når de sist ble redigert, etter filtype, filstørrelse, etter rangering, etter ISO-verdi, lukkertid eller blenderåpning og så videre.
I det hele tatt er sorteringsmulighetene mer omfattende enn jeg kan huske å ha sett i noe annet bildeadministrasjonsprogram, og i en del sammenhenger kan dette være nyttig.
Om man ønsker det, kan man stille inn programmet til å lagre en kopi av originalbildet i en tilleggsmappe når man foretar endringer av bildet. Dette må vel sies å være en variasjon av muligheten man har i programmer som Adobe Lightroom til å gå tilbake til originalbildet dersom man for eksempel er misfornøyd med endringer man har gjort i et bilde.
Nikon NX Studio har støtte for alle speilreflekskameraene som Nikon har lansert siden D1-modellen i 1999. I tillegg støtter programmet alle de nye speilløse Z-kameraene og alle kameraene i Nikon 1-familien, som Nikon leverte mellom 2011 og 2015. Bilder og videoer fra kompaktkameraer i Nikons Coolpix-familie og fra KeyMission-actionkameraene håndteres også. Det eneste unntaket er AVI-videoopptak fra Coolpix-kameraer lansert mellom 2009 og 2011.
Rikholdig på redigeringsparametre
NX Studio har et rikt utvalg av redigeringsparametre. For en fersk bilderedigerer som stort sett har nøyd seg med å klikke på en eller annen Auto-knapp for å forbedre bildene sine litt på PC-en, kan det nok virke litt overveldende.
Under Bildekontroll (Picture Control) kan man velge mellom flere verktøy til å justere skarphet og klarhet, man kan justere metning, kontrast og flere andre egenskaper. Man kan gå inn og justere hvitbalanse med flere hendler eller hente fram kurveverktøy og bruke pipettesymboler for å justere hvitbalansen ved å hente fram sorte, hvite og nøytrale områder i bildet. Man kan justere Nikons Active D-Lighting for å få frem detaljene bedre i høylys- og skyggeområder. Man kan hente fram penselverkøy for å retusjere områder i bildet. Og man har en rekke andre verktøy til rådighet for bilderedigeringen. I det hele tatt opplever jeg NX Studio som et veldig profesjonelt program for bilderedigering.
Hva så med dem som synes det er holder å klikke på den nevnte Auto-knappen for å gjøre så mange som mulig av bildene sine så pene som mulig i en fei, for deretter kanskje å jobbe litt mer i detalj med noen få utvalgte blinkskudd? Vel, jeg skal innrømme at jeg ikke fant noen slik «auto-for-alt»-knapp. Programmet byr riktignok på mange muligheter til å lagre diverse verktøy-innstillinger, men det er vel noe man gjør etter at man har jobbet med programmet en stund og høstet en del erfaring, så det er nok ikke til så mye til hjelp for en nybegynner.
Programmet byr også på et utvalg forhåndsinnstilte beskjæringsparametre i tillegg til fri beskjæring, for eksempel beskjæring til 4:3-proporsjoner, 16:9-proporsjoner eller kvadratiske 1:1-proporsjoner. Man kan også beskjære til en rekke papirformater, som for eksempel A3, A4, amerikansk Letter-størrelse, 3:2-postkortstørrelse og flere andre formater.
I tillegg kan man rette opp eller skråstille bildeinnholdet, eller foreta både vertikal og horisontal perspektivkontroll.
Begrenset videoredigering
NX Studio kan også brukes til å redigere videoopptak fra Nikon-kameraer. Men jeg tror de færreste vil bruke programmet til noe mer enn høyst rudimentær redigering av et beskjedent antall videoklipp. Det er mulig å bruke programmet til å kutte ut uønskede deler av et klipp og til å skjøte sammen klipp, men de som har ambisjoner om å få noe mer ut av videoene sine, bør nok velge et mer dedikert videoredigeringsprogram.
Programmet ser dessuten ikke ut til å være glad i 4K-videoklipp i høy oppløsning. Da blir det mye venting på at videoklippene skal bli rendret. Jeg tar opp mye 4K-video med mitt Nikon Z 50-kamera og redigerer helst i Apple-programmet Final Cut Pro, et ganske profesjonelt videoredigeringsprogram for Mac. Å komme herfra til NX Studio var som å reise tilbake til steinalderen. Men jeg skal ikke laste Nikon for det. NX Studio er ikke lansert som noe avansert program for videoredigering.
Konklusjon
Disse linjer er skrevet etter bare en første titt på nye NX Studio fra Nikon. Jeg har ikke brukt programmet grundig eller lenge nok til å kunne gi noen skikkelig anbefaling om å ta det i bruk eller ikke.
Men til å være et gratisprogram synes jeg at programmet ser ut til å fungere utmerket til de oppgaver det er ment for. Jeg ble faktisk stadig litt mer begeistret for NX Studio jo mer jeg brukte det.
Derfor tror jeg at folk som kjøper seg et Nikon-kamera og som ikke er bundet til et bildeadministrasjonsprogram der man allerede har en stor bildesamling, godt kan satse på Nikon NX Studio.
Siden jeg aldri har satt meg noe særlig inn i Nikons egen programvare tidligere, har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe fornuftig om i hvilken grad NX Studio er bedre enn forgjengerne. Annet enn at det naturligvis høres veldig fornuftig ut å ha funksjonene for bildeadministrasjon og bildebehandling i ett og samme program. Men det lille jeg har tittet på av testomtaler av nye NX Studio fra erfarne brukere av Nikons programvare, tyder på at de stort sett er ganske godt fornøyd, selv om noen mener de har støtt på noen feil og mangler, for eksempel at menyvalget for å angre en kommando ikke fungerer ordentlig. De trøster seg imidlertid med at dette er 1.0-versjonen av programmet og at det sikkert kommer feilrettinger og forbedringer ganske snart.
Den avsluttende konklusjonen blir derfor at Nikon NX Studio fortjener å bli tatt på alvor og at det er et program som kjøpere av Nikon-kameraer definitivt bør gi en skikkelig vurdering før de bestemmer seg for hvordan de skal håndtere bildesamlingen sin videre. Og det fine er jo at det koster ikke noe å prøve. Annet enn litt tid, da.
