Med sitt kompakte speilløse APS-C-kamera Nikon Z 50 frir Nikon nå til videobloggere over hele verden med en spesialpakke skreddersydd for akkurat denne målgruppen. Pakken har fått navnet Z 50 Creator’s Kit og består av kamera, objektiv, ekstern mikrofon, håndgrep og festebrakett.
Personlig ble jeg oppmerksom på pakkeløsningen da jeg mottok et av nyhetsbrevene jeg jevnlig får fra Nikon USA. Litt surfing på nettet fortalte meg at dette var en pakkeløsning som Nikon har lansert i store deler av verden, blant annet i USA og mange land i Asia.
I skrivende stund – i slutten av mai 2020 – er Z 50 Creator’s Kit ennå ikke listet opp på nettsidene til Nikon i Norge, men en variant av den er å finne hos Nikon i Sverige under navnet Z 50 Vlogger Kit.
Tidsspørsmål
Det betyr trolig at det bare er et tidsspørsmål før pakken – i en eller annen form – dukker opp i norske fotobutikker også. Vlogger Kit-pakken hos Nikon i Sverige er faktisk allerede oppført som tilgjengelig hos norske Japan Photo.
I det hele tatt ser det ut til at dette er en pakkeløsning som er i ferd med å lanseres i litt ulike sammensetninger rundt omkring i verden. Hos Nikon i India fant jeg for eksempel et Z 50 Vlogger Kit med et annet mikrofon-merke enn i de andre landene, og med en LED-videolampe som jeg foreløpig ikke har sett i noen av de andre pakkene.
Video viktig
Det ligger noen signaler i dette om hvor viktig video er i ferd med å bli i kameramarkedet. Flere av de ledende kameraprodusentene har allerede sydd sammen – eller er i ferd med å skape – pakkeløsninger som gjerne omfatter ekstern mikrofon, håndgrep eller et kombinert håndgrep og bordstativ, samt eventuelt annet tilleggsutstyr som bidrar til å gjøre kameraet mer anvendelig både til generell videobruk og til videoblogging.
Nikon Z 50 ser ut til å være et attraktivt kamera for målgruppen som vil drive like mye med video som med foto og som i tillegg gjerne vil drive med videoblogging, der selfie-filming og opptak av tale inngår som et sentralt element for mange. Eller for dem som i det minste ønsker å ha med noen små glimt av videoskaperen selv i videoene sine, noe som kanskje er nok for oss litt mer beskjedne video-entusiaster som ikke er så opptatt av å se oss selv på skjermen hele tiden.
Nikon Z 50 er video-attraktiv
For dem som ikke ønsker å dra med seg en masse tungt utstyr ut i felten for å videofilme, er Nikon Z 50 et attraktivt kamera. Det er forholdsvis lite og kompakt, og i kombinasjon med det lette standard-kitobjektivet med brennviddeomfang på 16-50 mm (tilsvarende 24-75 mm) som kan felles inn til et slags pannekakeobjektiv under transport, har man en samlet kamera/objektiv-pakke som tar lite plass og bare veier 585 gram. Likevel er både foto- og video-kvaliteten under mange forhold ganske høy i forhold til pris og størrelse – jeg har selv fått oppmuntrende kommentarer i så måte fra folk som har sett noen av mine videosnutter tatt opp med Nikon Z 50.
Stykkevis og delt
For min egen del kjøpte jeg et Nikon Z 50-kamera i fjor (melding til eventuelle fanboy-mobbere: jeg har også kameraer fra Canon, Olympus og andre i min samling) med det nevnte 16-50 mm-objektivet, og jeg eier flere kamerastativer, både store og noen små som kan brukes både som stativ og håndgrep. Samtidig har jeg en stund vært på utkikk etter komponenter som kan gjøre videoopptakene mine litt bedre, i første rekke kanskje en mer hendig ekstern mikrofon enn de altfor store jeg har fra før.
Siden jeg altså allerede har sentrale elementer i Creator- eller Vlogger-settene, som kamera, objektiv og stativ, takket jeg derfor høflig nei til tilbudet fra Nikon om å få et komplett sett på testutlån. Isteden valgte jeg å se om jeg kunne få kjøpt de komponentene jeg manglet hos noen av fotobutikkene i nærheten. Jeg var nemlig kommet fram til at jeg hadde lyst til å ha litt slikt utstyr tilgjengelig på varig basis, siden jeg tross alt er en ganske ivrig video-amatør. Men når jeg nå først hadde begynt å få tak i en del av komponentene som til sammen utgjør disse pakkene, håpet jeg samtidig å kunne gi en realistisk skildring av hvordan det er å bruke dette utstyret.
Jeg er ikke helt i mål ennå, for noe av utstyret er bestilt, men ennå ikke kommet på lager der jeg handlet. Men jeg har i hvert fall prøvd et av de viktigste komponentene i pakkeløsningen: mikrofonen.
Røde VideoMicro
I hyllene hos Foto.no fant jeg mikrofonen Røde VideoMicro, som ser ut til å være standard i Creator- og Vlogger-pakkene – og kanskje et kjerneprodukt i løsningen. Dette er en rimelig og enkel retningsstyrt mikrofon til å feste i blitsskoen på mange kameraer, inklusive Nikon Z 50, som vi snakker om her.
Når man ser seg om etter retningsstyrte mikrofoner som markedsføres mot litt mer profesjonelle miljøer, ligger startprisen gjerne i sjiktet 2.500-3.500 kroner, men Røde VideoMicro koster altså beskjedne 660 kroner, og sikkert mindre enn det også hvis man får den med i en Creator- eller Vlogger-pakke. I slike pakkeløsninger er gjerne enkelt-komponentene litt rabattert.
I hvilken grad kan en så rimelig og enkel mikrofon bidra til å gjøre lydopptakene bedre når man videofilmer? Jeg har ikke gjort noen formell test med måling av lydnivå og -kvalitet, men det umiddelbare og subjektive inntrykket er at lyden blir vesentlig bedre enn lyden man tar opp direkte med de innebygde mikrofonene i kameraet.
Åpningen inn til den innebygde stereomikrofonen i et kamera som Nikon Z 50 er ikke mer enn to små hull i kamerahuset – de er ikke er større enn at man så vidt får inn en knappenål der. Dét har jeg riktignok ikke prøvd, for jeg vil jo ikke risikere å ødelegge innmaten i miktrofonsystemet. Disse to hullene, som peker rett oppover, er altså det som skal ta opp lyden som kommer fra foran kameraet. Det sier seg selv at det er en vanskelig oppgave.
I tillegg får den innebygd mikrofonen lett med seg lyder fra selve kameraet – autofokusen som søker fram og tilbake, lyd fra fotografens justering av zoominnstillingen, fingre som flyttes rundt på kamerahuset under opptaket, og så videre.
Selv en så enkel ekstern mikrofon som Røde VideoMicro løser flere av disse problemene. Åpningene inn til mikrofonens indre er mye større og mange flere bak det ytre gitteret forrest på mikrofonen. Videre peker mikrofonen framover mot motivet, ikke rett opp i lufta. Og Røde VideoMicro er montert i blitsskoen via en støtbeskyttende og fjærende opphengs-struktur i sterk termoplast. Opphenget er produsert av britiske Rycote, et firma som har produsert støybeskyttelse for profesjonelt lydopptaksutstyr siden 1987 og som har et tett samarbeid med Røde. Dermed er mikrofonen også godt beskyttet mot kamerastøy.
For ekstra støybeskyttelse når vinden blåser, følger det med en syntetisk vindpels, som Røde har kalt WS9.
Best for tale
Røde VideoMicro-mikrofonen er først og fremst myntet på opptak av tale, fortrinnsvis fra en blogger som holder kameraet og mikrofonen på en armlengdes avstand eller fra et intervjuobjektiv som befinner seg foran kameraet på forholdsvis kort avstand. Men inntrykket mitt er at mikrofonen også hjelper til å få generelt bedre miljø- og bakgrunnslyd fra opptak der tale ikke er poenget.
Men ønsker du stereolydopptak, er ikke dette riktig mikrofon. Den sender monolyd til kameraet i begge kanaler – det som redigeringsprogrammer som for eksempel Final Cut Pro X kalles Dual Mono. Men for meg er det fremskritt sammenlignet med en eldre håndholdt Philips-mikrofon jeg har og som sender tale-opptaket bare til venstre kanal. Da blir det litt ekstraarbeid under videoredigeringen etterpå for å huske å gjøre om lydsporet til nettopp Dual Mono.
Jeg har også prøvd Nikon Z 50 med en mer profesjonell Shure-mikrofon av XLR-typen med overgang til 3,5 millimeters-kontakt, og her fikk omtrent jeg samme lydbilde som med Røde-mikrofonen, men med enda litt mindre bakgrunnsstøy fordi man gjerne holder en slik mikrofon tettere opp mot munnen. På den andre siden er jo håndholdt mikrofon noe en videoblogger gjerne ønsker å unngå for å ha hendene fri til filmingen eller for eksempel til å håndtere gjenstander som man forteller seerne om i videoen.
Postive omtaler
Røde VideoMicro-mikrofonen har vært på markedet i noen år og har høstet mye positiv testomtale på nettet, såpass mye at jeg føler meg trygg på å slutte meg til disse vurderingene, men naturligvis med forbeholdene som man bør ta om at dette ikke er noe proff-produkt. En av de nyere testomtalene er denne.
Men mikrofonen har til gjengjeld andre fordeler som profesjonelle mikrofoner ikke har. For eksempel går du ikke tom for strøm ute i felten fordi batteriet går tomt, for det er ikke noe batteri i Røde VideoMicro-mikrofonen. Den får det lille den trenger av strøm fra kameraet.
Dessuten er den altså liten og lett. Den er bare åtte centimeter lang, har en diameter på 2,1 cm på det tykkeste og veier bare 42 gram. Mikrofonen er bygd i aluminium og kjennes solid ut.
På undersiden av blitssko-festet er det gjenger for stativmontering, slik mikrofonen kan plasseres på et mikrofon-, kamera- eller blits-stativ et stykke unna kameraet. En seks meter lang ledning, Røde SC8, koster 495 kroner. Et annet tilbehør er en såkalt TRRS-kabel som trengs hvis man ønsker å bruke mikrofonen til lydopptak på en iPhone eller Android-mobil. Denne koster 225 kroner.
Hvem er Røde?
Røde Microphones er et selskapet som jeg har hørt noen tror er amerikansk eller britisk, men det er australsk – faktisk med skandinaviske røtter. Derav navnet.
Den britiske teleingeniøren Henry Freedman flyttet på 1960-tallet til Stockholm, der han ble gift med en svensk kvinne ved navn Astrid. I 1966 emigrerte familien til Australia, hvor ekteparet etter kort tid etablerte Freedman Electronics, som spesialiserte seg på lydprodukter. Parets sønn, Peter Freedman, overtok selskapet da faren døde i 1987. Etter en trøblete oppstart etter overtakelsen begynte Peter Freedman å selge modifiserte mikrofoner produsert i Kina, og salget eksploderte.
Her er bakgrunnen for navnet, ifølge Wikipedia: Australiere bruker uttrykket «like a rat up a drainpipe» – direkte oversatt «som en rotte opp av et vannrør» – for å beskrive eksplosiv vekst. Dette er vel australiernes alternativ til vårt norske uttrykk om noe «som selger som hakka møkk»? De første mikrofonene ble i hvert fall kalt «Rodent-1» – «rodents» er det engelske ordet for det vi kaller «gnagere» på norsk. Peter Freedman omdøpte senere Rodent-1 til til «Røde NT-1», med skandinavisk ø for å hedre sitt skandinaviske opphav – selv om svenskene strengt tatt skriver ö, ikke ø.
Senere har selskapet for øvrig flyttet mye av produksjonen fra Kina til Australia.
Noe av forklar-ingen på selskapets suksess i nyere tid er blant annet at Røde Microphones tidlig så mulig-hetene i det voksende markedet for hjemmevideo og for video-produksjon med speilrefleks-kameraer og speilløse systemkameraer.
Monteringsplaten
En særegenhet ved Nikon Z 50, som kameraet riktignok deler med enkelte andre kameraer på markedet, er at LCD-skjermen på baksiden bare kan vris oppover og nedover, ikke sideveis. En konsekvens av det er at hvis man ønsker å bruke skjermen i selfie-modus, vil den seg da befinne seg under kamerahuset, ikke på siden eller over, slik det er på mange andre kameraer.
Nikon fikk litt pepper for dette da kamera ble lansert i 2019. I praksis går det ikke an å feste kameraet på stativ med skjermen i selfie-modus, for de fleste topp-plater eller stativhoder er såpass store at de kolliderer med skjermen. Jeg har et bittelite bordstativ der selve festeanordningen er liten nok til å få plass, men stativet dekker jo da midten av skjermen, så da er man like langt.
Nikon lovte imidlertid at flere løsninger ville komme. Det har tatt litt tid, men kinesiske Smallrig er blant dem som har komme med en monteringsplate som løser problemet.
Hos Foto.no fant jeg monteringsplaten under navnet «Smallrig 2667 Vlogging Mounting Plate Pro for Z50», som ser ut til å være den samme som finnes både i Creator- og Vlogger-settene. Prisen kjøpt separat var satt til 745 kroner.
Dette er en seks millimeter tykk metallplate til å skru fast i stativgjengene på undersiden av kamerahuset. I platen er det flere stativgjenger ut mot den ene siden, slik at man enkelt kan plassere stativet til side for skjermen når den er vridd i selfie-modus. Dessuten kan kameraet monteres på høykant. Som kameranytt har skrevet om tidligere, er vertikal video blitt en ny trend i kjølvannet av at mye video i dag tas opp med mobilkamera.
LES OGSÅ: Er du klar for vertikal video?
Platen bidrar naturligvis til å øke vekten på Nikon Z 50-kameraet, men ikke med mye. Nettovekten er oppgitt til 57 gram.
Man trenger for øvrig ikke å ta av platen for å ta ut batteriet for lading. Batterilokket skal enkelt kunne flyttes over til metallplaten, praktisk hvis man ønsker å ha platen tilkoblet permanent. (Merk at dette er kommet med i en redesignet versjon av platen. I den originale utgaven var det ikke åpning for batteriet.)
En alternativ bruksmåte til den som Nikon har vist fram, med kameraet på stativ, skjermen felt ned i selfie-modus og mikrofon i blitsskoen, er å flytte mikrofonen til en av de vertikale festemulighetene på Smallrig-platen og i stedet bruke blitsskoen til en LED-lampe, hvis man har tilgang til en.
En ulempe med løsningen er at den kan være litt ustabil hvis kameraet er montert på et lite og lett bordstativ, siden vektfordelingen ikke er optimal.
Skjermdebatt
Nikon høstet som sagt litt pepper for at de valgte en design der skjermen må vippes nedover for å komme i selfie-modus. På Z 50 hadde det imidlertid vært umulig å vippe den oppover, for da ville den ha kommet i konflikt med den elektroniske søkeren, som stikker et stykke ut på baksiden.
Men hvorfor kunne ikke Nikon designe skjermen slik at den isteden stikker ut til siden når den vris til selfie-modus? spør noen. Jeg vet ikke svaret, men det er mulig at Nikons designere har tenkt slik:
En dyktig videoblogger har blikket festet mot objektivet når han eller hun gjør opptak og snakker til sine seere. Jeg fikk en innføring i dette i vinter da jeg ble video-intervjuet av det amerikanske nettstedet CNET (om en fallulykke der falldetekteringen i Apple Watch automatisk varslet politiet etter at jeg var blitt liggende bevisstløs). Den første instruksen fra henne som intervjuet meg, var at jeg måtte se rett inn i webkameraet og ikke la blikket flakke nedover PC-skjermen. Det høres lett ut, men jeg glemte meg flere ganger.
Erfarne videobloggere vet at når man ser på skjermen i stedet for kameraet, oppleves det fra seernes side som om de mister øyekontakten med personen på skjermen – det ser rett og slett litt uprofesjonelt ut.
Går man videre på denne problemstillingen, vil man se at det blant videobloggere er det en del som mener at det er mer skjemmende når bloggerens blikk vandrer sideveis mot selfie-skjermen ved siden av objektivet enn mot skjermen rett under objektivet, hvor øyebevegelsen bare er vertikal, ikke horisontal. Det å se ned et øyeblikk oppleves ikke som et fullt så flakkende blikk, for å si det sånt.
Det er kanskje derfor Nikon har valgt å holde fast på at selfie-skjermen på Z 50 bør være under objektivet, ikke ved siden av. Og som en konsekvens av det oppsto det altså et behov for å kunne feste stativet eller håndgrepet ut mot siden, ikke midt under kameraet.
Bare en teori fra min side, men kanskje ikke helt bak mål?
Problemet med den litt skjeve balansen er for øvrig ikke til stede når man fester kameraet på et håndgrep – eller holder stativet i hånden som et håndgrep.
Foreløpig konklusjon
Som sagt har jeg ikke fått prøvd alle komponentene i Nikons vlogge-pakker for Nikon Z 50 ennå. Men det jeg har fått prøvd i tillegg til det jeg har lest meg til om andres erfaringer med noen av disse komponentene, gjør at jeg tror jeg vil kunne lage litt bedre videoopptak i tiden som kommer.
Det gjenstår å se hvordan pakkeløsningene blir mottatt blant brukerne, men det faktum at det nå begynner å komme såpass mange lignende løsninger på markedet, tyder i hvert fall på at kameraprodusentene og deres samarbeidspartnere på distribusjonssiden har stor tro på at dagens systemkameraer i stadig større grad vil bli brukt til video, inklusive videoblogging.
