Nikon-entusiaster har ventet lenge på Nikon Z 50. Nå er Nikons første speilløse APS-C-kamera med Z-fatning lansert. Dermed er endelig speilløs-alderen kommet også til Nikon-brukere som ikke vil investere i fullformat.
[toc] Da ser vi riktignok bort fra Nikons ikke helt heldige eventyr med Nikon 1-kameraene med én-tommes bildebrikke som ble lansert i perioden 2011-2014. Men nå er det altså endelig APS-C det gjelder.
Med en pris på Nikon Z 50-kamerahuset ned mot halvparten av det Nikons billigste fullformat-kamera i Z-familien koster, representerer Nikon Z 50 en folkelig inngangsbillett til Nikons speilløs-verden. Det gjenstår naturligvis å se om folket slår følge, eller om konkurransen fra mobilkameraene blir for hard. Mobilkameraene har jo så å si utradert kompaktkameraene, men kan nok få litt mer motstand blant APS-C-entusiastene, selv om jeg stadig hører forhandlere klage på synkende interesse for APS-C-objektiver, i hvert fall når det gjelder å bygge opp utvalget etter at kit-objektivet er kommet i hus.
APS-C-optimisme
Vi har imidlertid sett flere tegn på optimisme i APS-C-markedet den siste tiden. Canon kom med en spennende lansering i dette sjiktet bare for en måneds tid siden, Sony har lansert nye APS-C-modeller i sommer, Fujifilm er på hogget – og nå kommer altså Nikon for fullt.
For min del nekter jeg å tro at dette er APS-C-markedets siste krampetrekninger. Tvert imot ser jeg for meg en ny giv i markedet for entusiastkameraer til noenlunde folkelige priser, og spesielt speilløs-konseptets muligheter til å lage kompakt og lett kamerautstyr som folk ikke kvier seg for å ta med ut – enten det nå er ut i naturen eller ut på byen. For det er der den største utfordringen fra mobilkameraene ligger, at de alltid er med uten å være til byrde.
Jeg har gjentatt til det kjedsommelige at jeg synes den første bølgen av speilløse fullformat-kameraer i altfor stor grad har vært ledsaget av det som har sett ut som en konkurranse i å levere så lyssterke, store og tunge – og dermed imponerende – objektiver som mulig til disse kameraene. Vi som har ønsket oss lette og kompakte speilløse kameraer med matchende optikk, har måttet vente lenge. Nå viser Canon og Nikon oss at det er i APS-C-markedet vi kan regne med å finne det vi ønsker.
Dermed har jeg antydet hvorfor jeg tror Nikons Z 50-lansering er så viktig – viktigere enn bare kameraet i seg selv. Lanseringen bærer også bud om at det fortsatt skal bli mulig å skaffe seg skikkelig fotoutstyr uten å risikere å forskreve seg økonomisk eller å måtte bære med seg en tung bør av fotoutstyr.
Nikon Z 50
Men nå er det på tide å se nærmere på kameraet som Nikon nå har lansert, Z 50. Ryktene har svirret en god stund, og nå er mange av dem bekreftet.
Z 50 kan se ut som en litt forminsket utgave av de to speilløse kameraene som Nikon lanserte i 2018, Z 6 og Z 7. Kjernen i forminskningen er naturligvis den mindre CMOS-bildebrikken. På Nikons fullformat-speilløse kameraer er den på 36 x 24 mm, altså som god, gammel 35 mm-film, eller helt nøyaktig 35,9 x 23,9 mm, om man vil. Eller det som Nikon kaller FX-formatet. På APS-C-kamera Z 50 er brikken krympet til 23,5 x 15,7 mm, eller DX-formatet på Nikon-språket.
På denne bildebrikken er det totalt 21,51 millioner piksler, eller 20,9 megapiksler netto, som vi gjerne sier – altså effektive piksler.
Til sammenligning har Nikon Z 6 en oppløsning på 25 megapiksler og Z 7 en oppløsning på hele 46 megapiksler. Men de 20,9 megapikslene på Nikon Z 50 – skal vi runde av til 21 megapiksler? – er på ingen måte uvanlig lav oppløsning. Tvert imot er både brikkestørrelsen og oppløsningen identisk med det vi finner på anerkjente Nikon-speilreflekser som det semiprofesjonelle kameraet Nikon D500 og også på D7500.
Begge disse kameraene har opp gjennom årene høstet mange fine omtaler for høy bildekvalitet. D500-kameraet ligger i dag i prissjiktet rundt 18.000 kroner, så når nye Z 50 av flere nå er blitt omtalt som speilløs-versjonen av D500, må vel dette høres ut som en hedersbevisning – selv om utsagnet vel å merke ikke er blitt understøttet av noen uavhengige tester ennå. Z 50 er jo ikke i salg ennå, og presseomtalene så langt er stort sett bare førstegangsinntrykk etter prøving av førproduksjons-eksemplarer.
Til å lagre bildene er Z 50 utstyrt med vanlig SD-kortplass, og det passer nok målgruppen bedre enn de langt dyrere XQD-minnekortene som Nikon Z 6 og Z 7 benytter. Raskeste kortkategori man kan benytte i Z 50 er UHS-I-kompatible kort, det vil si kort som oppfyller Ultra High Speed I-normen. Noen har etterlyst mulighet for raskere UHS-II-kort, men for hovedmålgruppen er nok dette greit. UHS-I har overføringshastighet på opptil 104 megabyte per sekund, mens UHS-II skal greie opptil 312 MB/s – og UHS-III opptil 624 MB/s.
Elektronisk søker
I motsetning til Canons nye konkurrent i dette sjiktet, Canon EOS M6 Mark II, har Nikon valgt å utstyre sitt speilløse APS-C-kamera med integrert elektronisk søker – på det nevnte Canon-kameraet er det ekstrautstyr. Nikons Z 50-søker er på 2,36 megapiksler, ned fra 3,69 megapiksler på sine fullformat-søsken, men journalister som har fått ta en titt gjennom søkeren på førproduksjons-modeller av Z 50 betegner søkeren som lys og god. Den er OLED-basert.
På baksiden av kamerahuset finner man en LCD-skjerm på 3,2 tommer med oppløsning på 1.040.000 punkter. Den kan vippes oppover i 90 grader og nedover i 180 grader. I den sistnevnte posisjonen kan den brukes av youtubere og vloggere til å se seg selv på skjermen mens de spiller inn opptak av seg selv mens de snakker med seerne.
Det er kommet litt kritikk om at denne løsningen gjør det vanskelig å bruke «vlogge-modusen» med kameraet på stativ, men Nikon har antydet at de arbeider med en løsning på problemet. Det finnes for øvrig tredjepartsløsninger på markedet allerede i dag som kan være et alternativ til tradisjonelle stativ-løsninger, som for eksempel Hand Grip with UltraPlate 208, som jeg fant på internett – jeg har vel å merke ikke prøvd produktet med noe kamera.
11 bilder i sekundet
Nikon Z 50 ser ut til å være et rimelig raskt kamera, med mulighet for serieopptak på opptil 11 bilder i sekundet med full autofokus og full automatisk lysmåling. Kameraet har både følgefokus og intelligent øyegjenkjennings-autofokus.
Lukkertidene er oppgitt til fra 30 sekunder til 1/4.000 sekund med en elektronisk styrt vertikaltgående mekanisk gardinlukker og elektronisk lukker på fremre lukkergardin.
Lysfølsomheten strekker seg fra ISO 100 til ISO 51.200, og den kan utvides ukalibrert til ISO 204.800. Kameraet skal håndtere mørke motiver ned til -4 EV.
Hybrid autofokus
Nikon Z 50 har et hybrid-autofokussystem basert på 209 fokuspunkter på bildebrikken som dekker cirka 87 prosent av bildefeltet horisontalt og 85 prosent vertikalt. Autofokus-løsningen er basert på fasedetekterende fokuspunkter på bildebrikken
Ved stillbildeopptak må man basere seg på optisk bildestabilisering i objektivene man benytter, for det er ingen elektronisk bildestabilisering i kamerahuset, slik det er på de større Z-søsknene. Derimot skal det være en elektronisk stabiliseringsløsning som slår inn på videoopptak i både Full HD og 4K.
I noen av de første nyhetsmeldingene om Nikon Z 50 var det litt motstridende tolkninger av 4K-videomulighetene. Nettstedet DP Review hevdet at 4K-videoopptak var basert på 1,5x beskjæring fra bildebrikken, og at dette i tillegg til beskjæringen fra fullformat som APS-C-formatet representer på ytterligere 1,5x vil gjøre det vanskelig å finne optikk til skikkelig vidvinkel-filming i 4K. Men både lesere i debattforumet og flere andre kamera-nettsteder holdt fast ved at Nikon tilbyr ubeskåret 4K-video fra hele bildebrikken. Nettstedet Digital Camera World skriver at 4K-videoopptak tas fra hele sensoren, ikke bare en beskåret del, slik en del konkurrenter har valgt å gjøre det. Hva sier så Nikon selv? Slik formulerer Nikon seg på sine norske nettsider: «Du kan spille inn 4K/UHD-filmer på 30p, og få opptak i sakte film i Full HD. Uten begrensninger med beskjæringsfaktor kan du dra nytte av hele bredden i kameraets store DX-format bildebrikke.»
Vi får se hva som blir den endelige dommen om Nikon Z 50s videoegenskaper, men det ser jo lovende ut.
I motsetning til sine storesøsken har Nikon Z 50 innebygd blits, men det er en blitssko på oversiden av blitsen til montering av mer profesjonelt blitsutstyr. Og det er bra, for den innebygde blitsen kan ikke brukes til å styre Nikons avanserte flerblits-løsninger.
Bare 480 gram
Nikon Z 50-kamerahuset veier 395 gram netto, eller 480 gram inkludert batteri og minnekort – det er helst denne bruttovekten vi bruker i sammenligninger av kameraer. Z 50 er dermed ganske mye lettere enn storebrødrene Z 6 og Z 7, som veier 585 gram netto, eller 675 gram med batteri og minnekort.
Z 50 er altså snaut et par hundre gram lettere enn Z 6 og Z 7. Om det er en vesentlig eller ubetydelig forskjell, får hver enkelt vurdere. Jeg for min del tror jeg ville ha satt pris på vektreduksjonen – vel å merke når jeg rusler rundt og bare har tatt med meg et kamera «i tilfelle noe skulle dukke opp». Profesjonelle fotografers behov for en fotobag full av utstyr når man skal ut på oppdrag, berøres ikke av denne sammenligningen.
Størrelsen på Z 50 er cirka 126,5 x 93,5 x 60 mm, mot cirka 134 x 100,5 x 67,5 mm på Z 6 og Z 7. Også her tror jeg en del brukere – i målgruppen – vil oppleve forskjellen som ganske merkbar.
Batterilevetiden etter CIPA-standarden er oppgitt til 320 bilder når man bare bruker LCD-skjermen og 280 bilder med EV-søkeren aktivert. I praksis kan man normalt regne med en god del flere bilder per ladning, for CIPA-standarden er ganske streng og betinger blant annet at mange bilder tas med blits.
To APS-C-objektiver
Sammen med Nikon Z 50 har Nikon lansert to nye objektiver med Z-fatning, men bygd for APS-C-brikkestørrelsen, ikke for fullformat. Det vil si – alle objektivene med Z-fatning kan brukes om hverandre på Z 50, Z 6 og Z 7, men på fullformat-kameraene blir bildeutsnittet og oppløsningen automatisk nedjustert tilpasset APS-C-fotografering.
Det ene objektivet er et superlett «pannekake-objektiv» på bare 135 gram, men i motsetning til de fleste andre objektivene som bærer denne betegnelsen, er dette et zoomobjektiv: Nikkor Z DX 16-50 mm f/3.5-6.3 VR. Brukt på Z 50 får dette objektivet en brennvidde tilsvarende 24-75 mm omregnet til 35 mm-format, altså fra en grei vidvinkel til en hyggelig portrett-tele.
Det andre objektivet er en forholdsvis kompakt telezoom: Nikkor Z DX 50-250mm f/4.5-6.3 VR, med en vekt på 405 gram. Her tilsvarer brennviddeomfanget 75-375 mm.
Begge objektivene har VR i navnet, hvilket betyr at de har innebygd optisk bildestabilisering, og begge må betegnes som fine reiseobjektiver.
Nikon har varslet at det i overskuelig framtid kommer flere Z-objektiver utviklet for DX-formatet.
Prisene
Startprisen på Nikon Z 50 er 9.490 kroner, som er prisen for kamerahuset alene. Ønsker man kamerahuset og «pannekake-zoomen», det vil si Nikkor Z DX 16-50mm f/3.5-6.3 VR, er pakkeprisen 10.990 kroner. Vil man heller ha den komplette Z 50-pakken med både kamerahuset, 16-50 mm-objektivet og telezoomen, Nikkor Z DX 50-250mm f/4.5-6.3 VR, er samlet pris 13.290 kroner.
Hvis man har en del eldre Nikkor-optikk for F-fatningen, som er den som er brukt på Nikons speilreflekskameraer helt siden 1959, kan det hende man ønsker å kjøpe bare Nikon Z 50-kamerahuset og FTZ-objektivadapteren. Denne pakken koster 10.990 kroner. Det betyr at man betaler 1.500 kroner for FTZ-fatningen, som kjøpt separat koster rundt 3.000 kroner.
Og de som vil ha denne pakkeløsningen, altså Z 50-kamerahuset og FTZ-fatningen, men med Z DX 16-50 mm-objektivet i tillegg, må ut med 12.490 kroner.
Nikon har med andre ord satt sammen et skikkelig utvalg med pakker, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen når man velger.
Produktene blir tilgjengelig på markedet i begynnelsen av november 2019.
