– En ny M, nye M10! Ikke et kamera for alle, sier styreformannen hos Leica Camera AG, dr. Andreas Kaufmann. En ærlig erkjennelse om et særpreget kamera.
Kamerapressen verden over er i en aldri så liten ekstase etter at Leica nå har lansert en ny versjon av sitt klassiske M-kamera: Leica M10.
Nykommeren er naturligvis digital, men Leica har nå greid å krympe størrelsen ned til å tilsvare størrelsen på de klassiske film-baserte M-kameraene.
Et paradoks i kameraverdenen er at mange kameraer har est ut i størrelse etter at de ble digitale, til tross for data- og kamerabransjens dyktighet på miniatyrisering.
Det beste eksempelet er vel de profesjonelle speilreflekskameraene fra Nikon og Canon, men også hos Leica har vi sett det samme. De digitale M-kameraene la på seg sammenlignet med sine film-baserte forfedre helt fra den første digitale modellen, Leica M8, kom i 2006. Den var én millimeter bredere, en halv millimeter høyere og tre millimeter tykkere enn M7 – om enn noen gram lettere.
Fire millimeter
Leica har kjempet hardt om millimeterne i utviklingen av den nye Leica M10-modellen, og et av de første salgsargumentene man støter på i pressemeldingen som ble sendt ut 18. januar 2017, var at nye M10 er fire millimeter tynnere enn forgjengeren Leica M Typ 240.
– Leica M10 er dermed det smaleste digitale M-kameraet noensinne, står det i den norske pressemeldingen.
Det kan høres ut som flisespikkeri i 65.000-kronersklassen – veiledende pris på nye Leica M10 er 65.000 kroner inklusive mva., men eksklusive optikk. Jeg har faktisk allerede rukket å lese en omtale fra en av journalistene som har fått prøve en preproduksjonsutgave av M10 der vedkommende skriver at kameraet føles mindre og lettere enn de nærmeste forgjengerne.
For min del evner jeg nok ikke å kjenne 20 grams forskjell på kameravekt – vekten av M10-kamerahuset er oppgitt til 660 gram inklusive batteri, mot Leica M Typ 240s vekt på 680 gram.
Ekstremt minimalistisk
Men jeg godt tenke meg at det nye M10-kameraet oppleves som mindre og lettere nettopp fordi det er enda renere og mer minimalistisk i design enn noe tidligere Leica M-kamera.
Det har for eksempel ikke engang USB-kontakt eller andre kontaktpunkter, hverken for mikrofon, lyd eller andre typer overføring, som HDMI. I motsetning til sine nærmeste forgjengere kan M10 heller ikke brukes til å ta opp video. En klassiker rendyrket til det ytterste, altså.
Til gjengjeld har nykommeren fått full WiFi-overføringsmulighet av bildene, noe forgjengerne manglet. Og man kan fjernstyre opptak fra iOS-appen – Leica ser ikke ut til å være særlig glad i Android-baserte mobiler.
Fra fortiden, for fremtiden
For å fullføre uttalelsen fra styreformannen hos Leica, sa han videre følgende: – Ikke et kamera for alle, men et kamera for den voksende skaren av fotografer som setter pris på et system som er bygget for fremtiden samtidig som det tar vare på arven fra fortiden.
Nye Leica M10 er i hele sitt vesen et kamera som er lojal mot sine forgjengere. Her er det ikke noen moderne autofokus, hverken kontrast- eller fasedetekterende. Fokus stilles inn manuelt, vanligvis med en spak som man finner på undersiden av mange av Leica-objektivene, og man ser at bildet blir skarpt når den lille antydningen til «dobbeltbilde» midt i rammesøkeren smelter sammen til ett bilde.
Dybdeskarphet og den slags får man ikke noe inntrykk av ved å se i søkeren. Dette er et kamera for fotografer som «vet» hva som blir skarpt basert på erfaring og kunnskap, og som vet å lese dybdeskarphetsangivelsen som er inngravert i mange objektiver.
Dette er ikke så primitivt som det høres ut. Erfarne Leica-fotografer fokuserer lynraskt og treffsikkert med dette fokussystemet. Og siden Leica M10 er digitalt, har det naturligvis noen moderne hjelpemidler også.
Etter at et bilde er tatt, kan man jo se det på LCD-skjermen på baksiden av kameraet. Oppløsningen er riktignok ikke all verden – 1.036.800 piksler.
Elektronisk søker som ekstrautstyr
I tillegg kan man utstyre kameraet med en avtakbar elektronisk søker med oppløsning på 2,4 megapiksler. Foruten å gi et godt inntrykk av fokus og dybdeskarphet gir den elektroniske søkeren også tilgang til punkt-basert lysmåling, altså nøyaktig lysmåling i ett lite punkt, og flerfelts-lysmåling. Lysmålingen man får når man bare bruker rammesøkeren, er kun sentrumsveid lysmåling.
Den elektroniske søkeren kan vris i forskjellige vinkler og har dessuten en integrert GPS-modul som man kan bruke til å geotagge bildefilene. Og takket være den elektroniske søkeren kan man også bruke Leica M-kameraene med alle slags brennvidder inkludert zoomoptikk, som det ellers ville være vanskelig å bruke med rammesøkeren.
M-en i navnet står for øvrig for nettopp rammesøker, eller «messsucher», som det heter på tysk – gjerne skrevet med tre s-er, ser jeg. Mer om søkeren lenger ned i artikkelen.
Økt ISO-omfang
Som de nærmeste forgjengerne har også Leica M10 en bildesensor med oppløsning på 24 megapiksler, men den nyutviklede sensoren har fått utvidet ISO-omfanget, fra maks ISO 6.400 til nå maks ISO 50.000 – alt over 6.400 riktignok ukalibrert. Laveste innstilling på lysfølsomheten er ISO 100. I tillegg skal den nye sensoren være flinkere til å bekjempe bildestøy, for eksempel under fotografering i dårlig lys.
Leica hevder også at sensoren gir kameraet bedre dynamisk omfang og bedre kontrastgjengivelse.
Bildeskarpheten skal være ytterligere forbedret ved av lavpassfilteret er fjernet.
Raskeste M-kamera
Ifølge Leica er nye M10 det raskeste M-kameraet som har vært produsert. Sammenlignet med mange andre moderne digitalkameraer er hastigheten kanskje ikke så imponerende, men i Leica M-sammenheng er dette bra: Inntil fem bilder i sekundet i serier på inntil 30 Raw-bilder og 100 JPEG-bilder. Kameraet har et bufferminne på to gigabyte. Forgjengerne greide tre bilder i sekundet.
På den digitale siden ser vi også at M10 byr på automatisk objektivkorreksjon for optikk med 6-bitskoding.
Blant fornyelsene som har høstet et par negative kommentarer er at Leica har måtte minske batteriet noe, trolig i bestrebelsene på å holde størrelse og vekt i sjakk. Dette betyr også noe redusert batterikapasitet, oppgitt til bare 210 bilder etter CIPA-standarden. I praktisk bruk med moderat anvendelse av LCD-skjermen skal det imidlertid være mulig å få batteriet til å vare til mange flere bilder, lover Leica. Men ekstra batteri er nok kjekt å ha.
Forbedret søker
Ellers er søkersystemet forbedret. Forstørrelsesgraden er økt fra 0,68x til 0,73x og søkeravstanden er økt med 50 prosent, som skal være en stor fordel for fotografer med briller. I tillegg er bildevinkelen økt med 30 prosent.
Alt dette skal være med på å gjøre denne søkeren til den største og beste på noen av de digitale M-modellene opp gjennom årene.
På fronten av kameraet er hendelen for å vise rammer i søkeren kommet tilbake, etter å ha vært borte på de foregående M-modellene. Dette er rammer som indikerer hva man vil få med i bildet avhengig av hvilken brennvidde det er på objektivet man setter på kameraet.
Rammene som vises, omfatter de vanligste faste brennviddene for Leica-brukere – typisk 35 mm, 50 mm og så videre. En rammesøker som den vi finner på Leica M-kameraene, viser jo det samme søkerbildet uansett brennvidden på objektivet, noe som jo er helt annerledes enn speilrefleksbrukere er vant til. Rammene fungerer som en effektiv forhåndsvisning om hva man vil få med på bildet ved å skifte objektiv – uten faktisk å måtte gjøre det.
Nytt ISO-ratt
Kameraet har også fått et nytt hjul for å endre ISO-innstillingen. Dette har faktisk større konsekvenser enn man i første omgang skulle tro.
Den praktiske fordelen med dette er at alle de viktigste innstillingene kan gjøres på hjul, ratt og blenderring allerede før man skrur på kameraet – blenderåpning, lukkertid og ISO-hastighet. Når kameraet slås på, står det dermed allerede i den modus som den erfarne fotografen ønsker, uten at man må innom menyer eller trykke på knapper for å endre lukkertid og blender etter at kameraet er slått på.
Hvis man i forrige fotograferingssesjon brukte veldig annerledes innstillinger enn dem man ønsker nå, betyr dette at det er mye større sjanse for at kameraet nå starter med de innstillingene man ønsker seg i forhold til det nye motivet.
En praktisk fordel av dette er at man kan fotografere mer diskret, i og med at man slipper å stå der og fikle med innstillingene før man tar bildet. Dette liker gatefotografer, for da tiltrekker deres adferd seg mindre oppmerksomhet.
Mer om minimalismen
Bestrebelsene på minimalisme vises ved at kameraet har enda færre knapper ved siden av LCD-skjermen på baksiden enn tidligere modeller. Foruten en joystick-kontroller finner vi nå bare tre knapper, for Play, Live View og Menu.
Og menysystemet på skjermen starter opp med forenklet visning, i et oppsett som brukeren kan bestemme selv. Tanken er at her legger man inn bare de justeringsmulighetene som man bruker ofte, mens alle andre innstillinger er skjult. Dermed har man kjapp tilgang til de innstillingene man synes er viktigst. Først etter et dobbelttrykk på menytasten åpner hele menysystemet seg.
For øvrig har Leica M10 bedre beskyttelse mot støv og fuktighet enn sine forgjengere, selv om Leica ikke har gått ut med referanse til noen av standardene på dette feltet. Dette kan ha sammenheng med at Leica-verdenen har mye god, gammel optikk som ikke er bygd så værbestandig som dagens beste på dette området. Men det nye kamerahuset skal i hvert fall ha flere og mer effektive gummipakninger rundt omkring enn tidligere versjoner.
Øvrige tekniske data
Leica M10 er et fullformatkamera med bildebrikke tilnærmet det gode, gamle 35 mm-filmformatet på 36 x 24 mm. Den oppgitte størrelsen er 35,8 x 23,9 mm. Bildesensoren er av CMOS-typen, og bildeprosessoren er oppgradert til en ny generasjon som Leica kaller Maestro II.
Kameraet og Leica M-optikken har ingen bildestabilisator.
LCD-skjermen på baksiden er på tre tommer, med oppløsning på 1.036.800 piksler.
Lukkertidene strekker seg fra åtte sekunder til 1/4.000 sekund. Såkalt bulb-lukkertid er også tilgjengelig, det vil si at lukkeren er åpen så lenge utløserknappen holdes nede. Denne innstillingen nås nå bare via et menyvalg.
Maks lukkerhastighet for blitssynkronisering er 1/180 sekund.
Bildene lagres på SD-kort, med støtte både for SD, SDHC og SDXC.
Vekten på kamerahuset er oppgitt til 660 gram inklusive batteri, og dimensjonene er 139 x 39 x 80 mm.
Leica M10 er tilgjengelig fra 19. januar 2017 hos utvalgte Leica-forhandlere og har en anbefalt veiledende utsalgspris på 65.000 kroner inklusive mva., opplyser den norske Leica-distributøren, Bresson AS.
3 kommentarer