Leica lanserer nå en ny utgave av sitt M11-rammesøkerkamera. Det er utstyrt med ny teknologi for å beskytte bildene mot uønsket manipulering, for eksempel gjennom kunstig intelligens, forkortet KI.
Men det er en annen forkortelse du må lære deg nå: CAI. Det kan kanskje se ut som en feilstavelse av CIA, men står altså for noe helt annet: Content Authenticity Initiative. Som på norsk blir noe sånt som initiativet for å autentifisere innhold.
De viktige krigsbildene
Et sentralt bruksområde for Leica sine kameraer opp gjennom årene har vært som reportasjekamera. Blant annet er mange av tidenes mest ikoniske krigsbilder tatt av Leica-fotografer. Bilder som har vært med på å forandre historiens gang.
Som for eksempel bildet som Associated Press-fotografen Nick Ut tok i 1972 etter et amerikansk napalm-bombeangrep mot sivile i Vietnam. Bildet sies å ha påvirket opinionen så sterkt at det faktisk bidro til at USA trakk sine styrker ut av Vietnam i 1973 – og at krigen mellom Nord- og Sør-Vietnam ble brakt til ende to år senere.
Forutsetningen for at slikt kan skje, er at de som ser bildene, føler at de kan stole på at bildet er autentisk og ikke manipulert.
Manipulasjon av bilder
Et bilde sier mer enn tusen ord, sier vi gjerne. Fotografisk dokumentasjon blir gjerne oppfattet som et slags sannhetsvitne. Det er lett å jukse med ord, mye lettere enn å jukse med et fotografi. For det er vanskelig. Det vil vi gjerne tro, i hvert fall.
Men manipulasjon med fotografier har faktisk foregått nesten like lenge som fotografering har eksistert. For eksempel var russerne etter sigende ivrige etter å manipulere historiske bilder da Josef Stalin satt ved makten i Sovjetunionen. Etter hvert som tidligere støttespillere ble omdefinert til fiender og svikere og sendt til dødsleirene i Sibir, ble de retusjert bort fra bilder der de hadde opptrådt sammen med den store lederen.
TO FARGEVALG: Leica M11-P fås i sort og i sølvfarge. (Pressefoto: Leica. Montasje: Kameranytt.no.)
Riktignok var det ikke alle som behersket håndverket, så det hendte at man fortsatt kunne se skygger etter folk som ikke lenger var med på bildet. Det var kanskje ikke så nøye den gang.
Den teknologiske utviklingen i nyere tid har ikke bare gitt oss fotografi og video av uendelig mye høyere kvalitet. I årenes løp har det også skjedd en rivende utvikling av verktøy til å redigere bildene og videoopptakene våre. For ikke å si manipulere dem. Her er digitalisering et viktig stikkord. I våre dager supplert av kunstig intelligens.
I førersetet
Og det er her Leica hopper opp i førersetet igjen, som sjåfør i bilen som skal bringe oss fram til en tid der det er umulig å drive med uredelig manipulering av bilder. Eller kanskje mer korrekt: Hvor uredelig manipulering av fotografier lett kan avsløres og dokumenteres.
I Leica M11-P-kamerahuset har Leica bygd inn både programvare og maskinvare som registrerer når bildet er tatt, når det er blitt redigert og når det er blitt publisert. Det høres kanskje ut som vanlig EXIF-informasjon, som vi vet er lett å forandre. Men måten teknologien er implementert på, skal gjøre det umulig å tukle med den, manipulere den og forfalske den i ettertid. Mer om dette om et øyeblikk, men først litt om historien som ligger bak.
CAI – C2PA
Det var i november 2019 at Adobe – programvarehuset som blant annet står bak Photoshop – sammen med New York Times og Twitter stiftet en forening som de kalte The Content Authenticity Initiative, altså CAI. Formålet var å promotere en bransjestandard for kontroll av opprinnelsen til metadata for å forhindre at disse dataene misbrukes og ender opp som desinformasjon.
La oss ta en forkortelse til mens vi først er i gang. I februar 2021 var Adobe med på å starte en ny koalisjon sammen med ARM, BBC, Intel, Microsoft og Truepic. Organisasjonen ble kalt Coalition for Content Provenance and Authenticity, som ble forkortet C2PA. Koalisjonen ga seg selv i oppgave å utforme en åpen royalty-fri teknisk standard som basis for medlemsbedriftenes kamp mot desinformasjon.
Forskjellen mellom C2PA og CAI er at førstnevnte organ jobber med å utvikle den tekniske løsningen for en metadata-standard, mens CAI skal sørge for å formidle og promotere C2PA-standarden.
CAI har i dag hundrevis av medlemsbedrifter. Foruten dem som allerede er listet opp ovenfor kan vi nevne Nikon, Qualcomm og Washington Post, samt Nvidia, Reuters, Wall Street Journal og Associated Press. Ja, vi finner til og med Schibsted, Aftenposten, VG og Stavanger Aftenblad på listen. Altså en herlig miks av teknologi- og mediebedrifter, der også Norge er representert.
Slik beskyttes metadata
Veldig forenklet kan vi si at C2PA-metadataene i bildefilene beskyttes av en kombinasjon av hashkode – kode som brukes til kjapt å sammenligne data – og sertifiserte digitale signaturer. CAI tilbyr verktøy som kan brukes til å inspisere slik data når et bilde for eksempel publiseres på sosiale medier. Dermed skal man få bekreftet hvem som er opphavsperson samt få avslørt enhver uautorisert endring.
Leicas implementering av denne teknologien går ut på at Leica M11-P som det første kameraet i verden legger til Content Credentials – det vi kan kalle et innholdssertifikat – i opptaksøyeblikket. Dette innholdssertifikatet er i samsvar med CAI-kildekodestandarden. Funksjonen legger til et ekstra lag med informasjon når et bilde utformes og endres. Ifølge Leica kan dette være navn, dato, endringer som er gjort og verktøy som er brukt.
I pressemeldingen fra den norske Leica-distributøren Bresson AS oppgis også linken til CAI-verktøyet som kan benyttes til å verifisere bildene: contentcredentials.org/verify.
Maskinvaren i Leica-kameraet inneholder en brikke fra German Federal Printing Office for lagring av digitale sertifikater. Denne brikken skal være med på å sikre filenes autentisitet. Dette betyr også at Leica-løsningen til dels er maskinvare-basert og derfor ikke kan tas i bruk på eldre Leica-kameraer gjennom en fastvare-oppdatering. Men at den vil dukke opp på fremtidige Leica-kameraer, også andre enn M-kameraene, kan man jo håpe på.
Må aktiveres
For ordens skyld må funksjonen «Leica Content Credentials» aktiveres hvis den skal benyttes. Da vises en egen logo for denne funksjonen på skjermen bak på kameraet.
Ved hjelp av det nevnte CAI-verktøyet kan man se om det publiserte bildet er i original eller redigert utgave, samt historikken.
Det gjenstår naturligvis å se hvor god C2PA-beskyttelsen er. Både Nikon og Canon har prøvd seg tidligere med lignende tiltak som ganske fort ble hacket og gitt opp, omtalt blant annet i denne artikkelen hos DP Review.
Derfor er det mye spenning knyttet til lanseringen som Leica nå gjør. Leica M11-P har fått stor oppmerksomhet i kamera- og teknologi-fokuserte medier i dagene etter lanseringen, ikke minst på grunn av nettopp autentifiserings-teknologien.
Folk i CAI-miljøet er åpenbart begeistret for Leicas lansering. Santiago Lyon, tidligere Associated Press-fotograf og nå Adobe-medarbeider i en ledende stilling i CAI-samarbeidet, betegner Leica-lanseringen som en milepæl for CAI og for fremtiden for fotojournalistikk.
– Dette vil åpne nye muligheter for fotojournalister og kreative til å overvåke sine digitale rettigheter, slåss mot desinformasjon og sikre autentisitet til sine arbeider, sier han. Ifølge CAI-medarbeideren vil Leica-lanseringen også bidra til å fremme utbredt aksept for innholdssertifikatet C2PA.
Ingen rød logo
Ellers er M11-P i stor grad identisk med Leica M11, lansert i 2022. Men med noen endringer.
Som med andre Leica M-kameraer med en «P» i navnet – og enkelte spesialutgaver – mangler nye Leica M11-P den kjente røde Leica-logoen på forsiden. Et vitnesbyrd om at kameraet er myntet på fotografer som ønsker å opptre mest mulig diskret når de er ute og fotograferer. Joda, Leica-navnet er tydelig med i signaturutforming på topplaten, men dette er altså ikke kameraet du velger hvis du har en brennende lyst til å vifte med Leicas blikkfangs-logo foran folk du møter på gaten.
Det er gjerne den sorte utgaven av kameraet som vises når Leica vil demonstrere diskresjons-momentet. Men heldigvis kan man også få det med sølvfarget topp og bunn. Jeg har en idé om at man ute på gaten kan se enda mer uskyldig, ufarlig og turist-aktig ut med dette kamerahuset enn med det «profesjonelle» sorte kameraet. Men her kan det jo tenkes at jeg er helt på jordet. Eller altfor gammel. Mine minner fra ungdommen om hvordan et typisk «turist-kamera» så ut, er kanskje ikke særlig relevante lenger.
Sølvfargen, eller rettere sagt materialet som er brukt på den sølvfargede utgaven, bidrar for øvrig til å øke vekten på kamerahuset med 110 gram. Messing er som kjent tyngre enn aluminium. Med batteri veier den sorte utgaven 455 gram, mens sølv-versjonen veier 565 gram.
Små forandringer
Når det gjelder material-bruken hos Leica kan vi merke oss at LCD-skjermen på baksiden av M11-P er beskyttet av glass basert på syntetisk safir, som skal gi særdeles god beskyttelse mot riper og knusing. Og gjennomsikts-søkeren har fått et nytt belegg som gjør at den ser litt mørkere ut, uten at det skal ha noe negativt å si for anvendelsen.
En annen forandring fra den vanlige M11-utgaven er at det interne minnelageret er økt fra 64 til 256 gigabyte. Så heller ikke med M11-P er man nødt til å ha et SD-kort i kameraet for å få tatt bilder. Men naturligvis har M11 og M11-P kortplass for SD-kort. Du kan utstyre disse kamerahusene med for eksempel raskt SD-kort av UHS II-typen med lagringskapasitet på opptil to terabyte. Så her er det fleksible lagringsmuligheter, inkludert gode muligheter til å sørge for øyeblikkelig sikkerhetskopiering av bildefilene mens man er ute i felten.
Apropos ute i felten: hvis man ønsker å geo-tagge bilder, må man gjøre det via Bluetooth-kommunikasjon med Leicas Fotos-app på mobilen.
Prisen
Det obligatoriske pris-avsnittet som hører med i alle nyhetsartikler om nye kameraer, er litt mer deprimerende å skrive når det gjelder Leica-kameraer enn de fleste andre kameramerker. For dette dreier seg jo i stor grad om kameraer som er for dyre for de fleste av oss, i hvert fall for undertegnede. Veiledende pris på Leica M11-P er 109.500 kroner – samme pris for sort og sølvfarget utgave.
Optikk kommer i tillegg. Vi får ta med et par priseksempler på optikk også. På noen av de tilsendte pressebildene er M11-P påsatt et Summilux-M 50 mm-objektiv med lysstyrke f/1,4. Priseksempel: 55.000 kroner for sort versjon, 57.500 kroner for sølvfarget. Noen andre bilder viser Summicron-M 28 mm med lysstyrke f/2: Sort 54.499 kroner.
Den nye kameramodellen vil være tilgjengelig hos utvalgte Leica-forhandlere innen kort tid, ifølge pressemeldingen fra Bresson AS.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | 60,3 megapiksler |
| Netto oppløsning | 60 megapiksler, alternativt 36,5 MP og 18,4 MP. |
| Bildeoppløsning | 9.528 x 6.328 piksler, alternativt 7.416 x 4,928 piksler og 5.272 x 3.498 piksler. |
| Brikkestørrelse | 24 x 36 mm |
| Sensortype | BSI CMOS |
| Lysfølsomhet | ISO 64-50.000 |
| Bildestabilisator | – |
| Fokuspunkter | Manuell fokus |
| Objektivfatning | Leica M-fatning |
| LCD-skjerm | 2,95 tommer |
| LCD-skjermoppløsning | 2.332.800 punkter |
| Søkertype | Optisk rammesøker |
| Søkerforstørrelse | 0,73x |
| Lukkertider | Mekanisk lukker: 60 min.-1/4.000 sek. Elektronisk lukker: 60 sek.-1/16.000 sek. |
| Innebygd blits | – |
| Serieopptak | Ca. 4,5 bps |
| Videoformater | – |
| Mikrofon | – |
| Høyttaler | – |
| Lagring | Intern lagring: 256 GB. Minnebuffer: 3 GB. Kortplass for SD/SDHC/SDXC (UHS II anbefales). |
| USB | USB 3.1 Gen1 Type-C |
| HDMI | – |
| Mikrofoninngang | – |
| Hodetelefonutgang | – |
| WiFi | 5 GHz: 802.11a/n/ac. 2,4 GHz: 802.11b/g/n |
| Bluetooth | Bluetooth v4.2 |
| Batteritid CIPA | Ca. 700 bilder (CIPA). Ca. 1.700 bilder (Leica adapted shooting cycle). |
| Vekt | Sort: Ca. 530 g m/batt. Sølv: Ca. 640 g m/batt. |
| Størrelse | Ca. 138,8 x 38,45 x 80,3 mm. |
Én kommentar