Etter at Kameranytt nylig har presentert de to første APS-C-baserte Canon-kameraene med Canon RF-objektivfatning, EOS R7 og EOS R10, er tiden kommet for å se nærmere på de to første APS-C-tilpassede RF-objektivene som Canon lanserer samtidig.
Vi snakker om en liten «normal-zoom» med brennviddeomfang på 18-45 mm, samt en kraftigere zoom for 18-150 mm-området. Omregnet til 35 mm-format tilsvarer brennviddeomfanget til de to objektivene henholdsvis 29-72 mm og 29-240 mm.
Oppfølgingen?
Egentlig er det mest spennende med denne lanseringen ikke de to nye objektivene i seg selv, men om Canon kommer til å følge opp med flere APS-C-objektiver snart. Både Canon og erkerival Nikon har fått kritikk opp gjennom årene for en stemoderlig behandling av APS-C-markedet, særlig på optikk-siden. Blir det noen forandring på dette nå når begge produsentene endelig har fått gjennomført omleggingen fra speilrefleks til speilløs-sporet?
Her snakker jeg for ordens skyld om omleggingen til RF-optikk for både fullformat og APS-C-format – eller halvformat, som noen foretrekker å kalle det. Den mer forbruker-tilpassede EOS M-familien av APS-C-baserte speilløse systemkameraer velger jeg å holde utenfor i denne omgang, selv om de produktene også er verdt noen ord. Men de ordene kommer i en annen artikkel.
LES OGSÅ: Canon EOS R10 – det enkle APS-C-alternativet
Svaret på spørsmålet om Canon snart vil følge opp med et bredere utvalg av halvformat-optikk, må vi nok vente en stund på. Inntil videre må kjøpere av APS-C-kameraene EOS R7 og EOS R10 velge RF-objektiver designet for fullformat-kameraer, hvis de ønsker noe annet enn de to APS-C-objektivene som nå er lansert. Noe som i og for seg vil fungere utmerket, bortsett fra at mange av Canons RF-objektiver er større, tyngre og ikke minst dyrere enn mange kjøpere av halvformat-kameraer sikkert ønsker seg. Men blant alle pressebildene som jeg har mottatt fra Canon i forbindelse med lanseringen, er det mange som viser de nye halvformat-kamerahusene med fullformats RF-objektiver. Canon ønsker åpenbart å promotere denne muligheten, om ikke annet.
I tillegg kan R7- og R10-brukerne naturligvis boltre seg i det store utvalget av EF- og EF-S-optikk, hvis de skaffer seg objektivadapter. EF- og EF-S-objektiver er altså objektiver som er designet for Canons speilreflekskameraer.
LES OGSÅ: EOS R7 – Canons profesjonelle APS-C-kamera
Men tilbake til de nye RF-S-objektivene – det var jo dem dette skulle dreie seg om.
Fra EF-S til RF-S
I 1987 introduserte Canon en ny objektivfatning til sine speilreflekskameraer, EF-fatningen. Den erstattet den daværende FD-fatningen. Forkortelsen sto for «Electro-Focus» og refererte til autofokus-løsningen der fokuseringen ble drevet av en liten elektromotor som var innebygd i objektivene. Tidligere ble fokuseringen drevet av en motor i kamerahuset.
Canon har produsert millioner av EF-objektiver – tallet på 100 millioner ble passert allerede i 2014, ifølge Canon.
En underklasse av EF-objektivene er EF-S-objektivene. Det første kom på markedet i 2003 og var designet for bruk på Canon-speilreflekskameraer med APS-C-bildebrikke. Det første slike kameraet, EOS D300, ble jo lansert det året. Hva S-en står for, er litt uklart. Ifølge Wikipedia har Canon selv gitt flere forklaringer, blant annet «Small image Circle» og «Short back focus».
EF-objektivene kan brukes både på fullformat-speilreflekser og APS-C-speilreflekser, men EF-S-objektivene bare kan monteres på APS-C-kameraer, ikke på Canons fullformat-speilreflekser. Dette skyldes at EF-S-objektivene stikker for langt inn i kamerahuset på fullformat-kameraene, og man risikerer kollisjon mellom objektivet og speilet.
Jeg opplevde det selv for en del år siden da jeg uforvarende plukket opp et EF-S-objektiv fra kamerabagen og monterte det på et fullformats EOS-kamerahus. Fatningen passer jo, men det sa pang da jeg prøvde å knipse et bilde og speilet kolliderte med objektivet. Et kuriøst faktum er at hos konkurrenten Nikon kan selskapets full- og halvformat-objektiver og de tilsvarende full- og halvformat-kamerahusene brukes om hverandre uten problemer.
Dét kan man nå også med Canons nye objektivfamilie, RF-familien. Ingen fysiske begrensninger. Den eneste forskjellen er at et APS-C-objektiv i RF-familien – altså et RF-S-objektiv – montert på et EOS R fullformat-kamera, vil gi et bildeutsnitt fra bare en mindre del av bildebrikken, tilsvarende APS-C-formatet.
Nå er det vel ikke så mange som vil sette et halvformat-objektiv på et fullformat-kamerahus, men det finnes jo situasjoner der noen vil gjøre det. For eksempel dyre- og fugle-fotografer som vil utnytte APS-C-formatets fordel med ekstra lang brennvidde – for Canons del 1,6x forlengelse av brennvidden sammenlignet med oppgitt brennvidde på objektivet. Men det er en problemstilling som neppe er særlig aktuell for de to første RF-S-objektivene som Canon nå har lansert, i hvert fall ikke for 18-45 mm-objektivet.
18-45 mm
RF-S 18-45mm F4.5-6.3 IS STM er et objektiv som ser ut til å være forhåndsbestemt til å rollen som «kit-objektiv». Brennviddeomfanget tilsvarer 29-72 mm, altså fra moderat vidvinkel til moderat tele. I tillegg byr objektivet på moderat størrelse, vekt og pris. Derfor er det et typisk objektiv for ikke altfor kravstore førstegangskjøpere eller for kamerakjøpere som vil komme seg rimeligst mulig inn i Canons RF-produktfamilie.
Dessuten har det en skyvbar design som gjør at det tar minimalt med plass når man frakter det med seg, enten det ligger i en fotobag, i en lomme eller er montert på kameraet. Vekten er på beskjedne 130 gram.
Objektivet har en STM-motor – en såkalt steppmotor eller trinnmotor – for å justere fokusen. STM-motorene er litt langsommere enn de lynraske ultrasoniske USM-fokusmotorene som man finner i mange av Canons dyrere objektiver. Men STM-motoren gir en jevnere og tilnærmet lydløs fokusering. STM-objektivene egner seg derfor utmerket til videofilming.
Ellers er forvregninger korrigert og kromatisk avvik minimert, ifølge Canon.
18-45 mm-objektivet kan leveres som kit-objektiv sammen med EOS R10, men ikke med EOS R7, ifølge Canons pressemelding.
18-150 mm
Det andre APS-C-objektivet som Canon lanserer nå, har altså brennviddeomfang tilsvarende 29-240 mm. Det er naturligvis et mye større og tyngre objektiv enn 18-45 mm-objektivet. Men med en vekt på 310 gram må det fortsatt anses som et et lett og kompakt objektiv. Trolig et praktisk allround-objektiv som også er utmerket som reise-objektiv for dem vil slippe å ha med seg mer enn bare ett objektiv på tur, men likevel ha muligheten til å komme tett innpå motivene.
Som sin lillebror har også dette objektivet STM-fokusmotor og egner seg altså godt for video. Og forvregninger er korrigert og kromatisk avvik er minimert.
18-150 mm-objektivet kan leveres som kit-objektiv både med R10-huset og R7-huset.
For dårlig lysstyrke?
Et lite sveip innom leserdebatt-seksjonen hos noen av de store kamera-nettstedene tyder på at vi har fått en gjentakelse av debatten som oppsto da Nikon lanserte sitt første speilløse APS-C-kamera, Nikon Z 50, og det tilhørende kit-objektivet Z DX 16-50mm 1:3.5-6.3 VR. Objektivet har en del likhetspunkter med Canons nye 18-45 mm-objektiv – kompakt, sammentrekkbart og lett. Og ikke minst med dårlig lysstyrker, særlig i telemodus.
Det var spesielt dette punktet som trigget en intens debatt for Nikons del i 2019 og som raser for Canons del i disse dager. I kommentarfeltene fnyses det over en lav sko av den dårlige lysstyrken. Jeg sitter imidlertid med et inntrykk av det fnyses av prinsipp, ikke av erfaring med objektivet. Det man har lett for å overse i slike sammenligninger, er at dagens digitale kameraer håndterer dårlig lys mye bedre enn gamle tiders film-baserte kameraer. Å bruke objektiver med lysstyrke ned i f/6-f/8-området kunne legge store begrensninger på fotograferingen den gang, men gjør det ikke i så stor grad i vår digitale tid. Jeg snakker av erfaring – jeg fotograferte med film i kameraet i flere tiår før de første digitale kameraene dukket opp. Og jeg har dessuten to og et halvt års erfaring med det nevnte Nikon-objektivet. Takket være blant annet god optisk bildestabilisering har jeg tatt mange sene kveldsbilder med det i telemodus, mange med åpen blender på f/6,3. Med helt OK resultat.
Så jeg tror ikke man skal være så redd for den litt svake lysstyrken til de to nye Canon-objektivene. De vil sannsynligvis fungere utmerket som en del av inngangsbilletten til RF-verdenen. Og den inneholder mange lyssterke alternativer for dem som virkelig trenger det – og som er villig til å betale for det.
Optisk bildestabilisering – nyttig for hvem?
Begge objektivene har optisk bildestabilisering, og dette spesielt nyttig for eiere av EOS R10-kamerahuset. I motsetning til R7 har ikke R10 bildestabilisering med brikkforskyvning i kamerahuset for stillbilder, bare digital stabilisering av videoopptak. Når den digitale stabiliseringen aktiveres, krympes bildeutsnittet på bildebrikken litt, slik at det «blir plass» til å flytte litt rundt på bildeutsnittet for å motvirke kamerarystelser. Men som sagt er det bare til videoopptak at R10-brukere har tilgang til stabilisering i kamerahuset, ikke til stillbilder. Derfor er den optiske stabiliseringen i objektivet så viktig for R10-brukere.
Den optiske bildestabiliseringen i objektivene tilsvarer fire steg med 18-45 mm-objektivet og 4,5 steg med 18-150 mm-objektivet. Den kombinerte stabiliseringen man får når disse objektivene brukes med kamerahus som har fysisk bildestabilisering i kamerahuset, som R7, er 6,5 steg med 18-45 mm-objektivet og sju steg med 18-150 mm-objektivet.
Prisene
Canons anbefalte pris på RF-S 18mm F4.5-6.3 IS STM er cirka 3.950 kroner. Salgsstart i Norge er juni 2022. RF-S 18-150mm F3.5-6.3 IS STM vil koste cirka 6.450 kroner.
Begge objektivene selges i pakkeløsninger – «kit-løsninger» – sammen med Canons nye R7- og R10-kameraer. Da får man gjerne en rabatt som tilsvarer omlag fra et par tusen kroner til rundt 2.500 kroner på den samlede kit-prisen sammenlignet med om man kjøper kamerahus og objektiv hver for seg.
For øvrig varsler Canon at alle kamera- og kit-pakker vil inkludere RF-EF-adapter de første månedene. Kjekt for alle kjøpere som har Canon-speilreflekskamera og EF/EF-S-optikk fra før.
Tekniske data 18-45 mm
| Brennvidde | 18-45 mm tilsvarende 29-72 mm i 35 mm-format |
| Kompatibelt med telekonverter | – |
| Lysstyrke | f/4,5-f/6,3 |
| Spesialglass-elementer | 2 stk. asfæriske PMo (= Plastic Molded) |
| Minste blenderåpning | 18 mm: f/22. 45 mm: f/32 |
| Antall bladlameller | 7 |
| Konstruksjon | 7 linseelementer i 7 grupper |
| Objektivfatning | Canon RF-fatning m/APS-C-bildesirkel |
| Maks forstørrelsesgrad | 0,14x-0,16x |
| Nærgrense | 0,20 m – 0,35 m |
| Filterdiameter | 49 mm |
| Bildestabilisering | Optisk stabilisering i opptil 4 steg. Opptil 6,5 steg i kombinasjon med stabilisering i kamerahuset |
| Motorzoom | STM |
| Lengde | 44,3 mm |
| Diameter | 69 mm mm |
| Vekt | 130 gram |
Tekniske data 18-150 mm
| Brennvidde | 18-150 mm tilsvarende 29-240 mm i 35 mm-format |
| Kompatibelt med telekonverter | – |
| Lysstyrke | f/3,5-f/6,3 |
| Spesialglass-elementer | 1 stk. UD (= Ultra-low Dispersion), 1 stk. asfæriske PMo (= Plastic Molded), 1 stk. asfærisk GMo (=Glass-molded) |
| Minste blenderåpning | 18 mm: f/22. 150 mm: f/40. |
| Antall bladlameller | 7 |
| Konstruksjon | 17 linseelementer i 13 grupper |
| Objektivfatning | Canon RF-fatning m/APS-C-bildesirkel |
| Maks forstørrelsesgrad | 0,14x-0,16x |
| Nærgrense | 0,20 m – 0,31 m |
| Filterdiameter | 55 mm |
| Bildestabilisering | Optisk stabilisering i opptil 4,5 steg. Opptil 7 steg i kombinasjon med stabilisering i kamerahuset |
| Motorzoom | STM |
| Lengde | 84,5 mm |
| Diameter | 69 mm |
| Vekt | 310 gram |
