KOMMENTAR: OM System-flaggskipet OM-1 bærer ikke lenger merkevarenavnet Olympus. Selskapet som ble opprettet for å berge Olympus-konsernets kamera-divisjon, har endelig tatt sjansen på å lansere ny toppmodell under eget navn, selv om noen andre modeller fortsatt bærer Olympus-navnet.
OM Digital Solutions har nå lansert andre generasjon av sin toppmodell OM System OM-1, med tillegget Mark II i navnet. Forgjengeren så dagens lys for to år siden, tidlig i 2022. Den 15. februar nå i 2024 begynte OM Digital Solutions å levere oppfølgeren.
Nykommeren, altså OM System OM-1 Mark II, ser ut til å ha fått ganske god mottakelse blant fotorelaterte medier, selv om noen har etterlyst litt mer omfattende nyskaping. For eksempel har noen ønsket seg en bildebrikke med høyere oppløsning. Andre påstår at noen av forbedringene kunne man strengt tatt ha fått til gjennom noen runder med fastvare-oppdateringer. Dette er blant kommentarene hos dem som har fått testet tidlig-utgaver av det nye kameraet. Men en del av forbedringene har utvilsomt krevd videreutvikling også av maskinvaren og er dermed ikke noe man kan forvente å få som fastvare-oppdatering til tidligere utgaver eller andre modeller.
Bedre autofokus
Stikkord for forbedringene som Mark II-utgaven bærer med seg, er bedre autofokus, forbedret bildestabilisering opp til hele 8,5 steg, serieopptak uten «blackout» – altså at søkerbildet ikke går i sort mellom eksponeringene – også på langsommere serieopptak, og større minnebuffer som gjør at man kan ta nesten dobbelt så mange bilder per serie som tidligere.
Innebygd digitalt GND-filter hører også med blant nyhetene. Et nyttig kreativt verktøy. Mer om det senere.
Kameradivisjonen som ble solgt
Selskapet OM Digital Solutions – tidvis også presentert som OM Digital Solutions Corporation, eller forkortet som OMDS – ble opprettet for å overta Olympus-konsernets kameradivisjon for tre år siden. Overtakelsen fant sted tidlig i 2021.
Olympus-konsernet hadde i mange år levd godt på å utvikle og produsere medisinsk utstyr, men kameradivisjonen gikk ikke så bra som ønsket og utgjorde mot slutten bare rundt fem prosent av konsernets virksomhet. Da bestemte konsernledelsen seg for å kvitte seg med kameradivisjonen. Detaljene kan du lese om i denne Kameranytt-artikkelen:
LES OGSÅ: Olympus eier ikke lenger Olympus
Om lag ett år etterpå, tidlig i 2022, kom OM Digital Solutions med sin første store lansering: Olympus OM-1. En såkalt flaggskipsmodell – toppmodell, altså – med navnet hentet direkte fra speilrefleks-suksessen som Olympus lanserte i 1972 under navnet Olympus OM-1.
Det var et kamera som i sin tid medvirket til å plassere Olympus i godt selskap som en av de fem store kameraprodusentene i Japan på slutten av 1970-tallet. Ifølge Digital Camera World snakker vi om Canon, Minolta, Nikon, Pentax – og Olympus. Listen ser nok litt annerledes ut i dag.
Stikkord: Kompakt design
Olympus OM-1 fra 1972 vakte den gang stor oppmerksomhet fordi det var så mye mindre og mer kompakt enn konkurrentenes speilreflekskameraer. En tradisjon Olympus videreførte da den digitale epoken overtok markedet. Da lanserte Olympus bildebrikken som ble kalt Four Thirds, utviklet i samarbeid med Kodak basert på et patent fra 2003.
Dette ga igjen støtet til lanseringen av Micro Four Thirds-objektivfatningen i 2008, en standard som Olympus og Panasonic var sammen om.
Standarden har bidratt til lansering av mange forholdsvis kompakte kamerahus fra Olympus og Panasonic opp gjennom årene, men har kanskje hatt enda større betydning for utvikling av kompakt optikk for Micro Four Thirds-kameraene. Ikke bare betydelig mer kompakt optikk enn for fullformat-kameraer, men også en del mer kompakte objektiver enn det APS-C-delen av markedet kan tilby.
Olympus-navnet
Første generasjon av det vi kan kalle «nye OM-1» i 2022 ble lansert under Olympus-navnet. Begrunnelsen var angivelig at lanseringen markerte 50-årsjubileet av speilrefleks-versjonen av OM-1, og at det derfor var på sin plass å benytte Olympus-navnet også på 2022-utgaven.
Dessuten ønsket antakelig de nye eierne en gradvis overgang fra det gamle merkevarenavnet til det nye. Kanskje spilte det også en rolle at mye av utviklingsarbeidet med den nye kameramodellen tross alt hadde skjedd mens Olympus fortsatt var eier av kameramerket. Det ligger gjerne to-tre års utviklingsarbeid, noen ganger enda mer, bak en ny kameramodell. Så Olympus-logoen hadde på en måte en velfortjent plass på kamerahuset.
LES OGSÅ: Har nye OM-1 like gode sjanser som gamle OM-1?
Men nå mener altså de nye eierne at deres merkevarenavn, OM System, er modent for å stå på egne bein.
Hva betyr egentlig forkortelsen?
Speilreflekskameraet Olympus OM-1 ble altså lansert på Photokina-messen i Köln i 1972, i det som den gang het Vest-Tyskland. M-en i navnet sto for Maitani, den kjente kamera-designeren Yoshihisa Maitani (1933-2009), som fikk mye av æren for at Olympus greide å krympe speilreflekskameraet så mye som var tilfellet for den originale OM-1. Og O-en sto naturligvis for Olympus.
Det er egentlig den samme sammensmeltningen som ligger bak logoen OM System.
OM System OM-1 Mark II
Når vi nå har fått et bilde av forhistorien, er det på tide å se nærmere på hva slags kamera OM-1 Mark II egentlig er – og hva som er nytt.
OM-1 Mark II er et speilløst systemkamera med en vekt på snaut 600 gram – med batteri og SD-minnekort – som det er plass til to av. Hvis vi ser oss litt rundt blant konkurrentene, finner vi en noenlunde sammenlignbar konkurrent i Canon EOS R6 Mark II, et speilløst systemkamera med fullformat-brikke på 24 megapiksler og vekt oppgitt til 670 gram. Vi kan vel også ta med Nikon Z 6 II på 25 megapiksler og med en vekt på 705 gram.
Selv om kanskje ikke alle er enig, har vi med dette prøvd å plassere OM-1 Mark II sånn noenlunde i kamera-landskapet, men må altså minne om den store forskjellen på brikkestørrelsen her: Fullformat på cirka 36 x 24 mm hos Canon og Nikon mot Four Thirds-brikken på cirka 17 x 13 mm hos OM-1 M2.
Likevel slåss alle de tre kameraene om noenlunde de samme kjøperne. Alle de tre kameraene kan for eksempel utstyres med batterigrep og fremstår da som ganske profesjonelle systemkameraer. Alle tre kan dessuten ta opp 10-bits video internt. Og alle har to minnekortplasser, slik proffene krever.
8,5-stegs stabilisering
Som forgjengeren har OM-1 Mark II innebygd fem-aksers bildestabilisering i kamerahuset basert på lynrask bildebrikke-forflytting. OM-1 oppnådde på denne måten en kompensasjon for kamerarystelser som tilsvaret opptil sju steg. Med OM-1 Mark II er dette økt til imponerende 8,5 steg.
Hva så hvis man setter på et objektiv med innebygd optisk stabilisering? Da får man det som OMDS kaller Sync IS, som kombinerer de to stabiliserings-teknikkene i kamerahuset og objektivet. Med OM-1 kunne man da oppnå en stabilisering tilsvarende åtte steg. Med OM-1 Mark II står også dette tallet på 8,5 steg.
Dette innebærer kanskje at forbedringene i bildestabilisering ikke er så store, men på den andre siden er det jo et faktum at OM-1 med Olympus i navnet var ansett som en vinner i markedet på denne funksjonen. Med oppfølgeren OM-1 Mark II er denne prestisje-plassen trolig i behold.
Innebygd ND-funksjon
Blant punktene på skrytelisten til Olympus finner vi påstanden om at i tillegg til Live ND, som var implementert i OM-1, er OM-1 Mark II verdens første kamera med Live GND. Hva betyr det?
De to siste bokstavene først: ND står for Neutral Density, eller på norsk nøytral tetthet. Dette beskriver et filter som slipper inn en viss mengde lys til bildebrikken (eller til filmen, hvis man fotograferer med film-basert kamera – dette er en eldgammel filtertype). Funksjonen er omtrent som en solbrille. Tradisjonelle ND-filtre er filtre som man skrur på objektivet, og man får kjøpt dem i varierende tetthet. Noen ser ut som lyse solbriller, andre som mørkere. Begrepet «nøytral» har sammenheng med at de bare påvirker lysmengden som slipper gjennom, men fargene i bildet endres ikke.
Mye av hensikten med slike filtre er å få litt mer kontroll over dybdeskarphet eller lukkertid. Når man skal ta portretter i sterkt sollys, kan det være vanskelig å få stilt inn på så stor blenderåpning som man ønsker for å få god bokeh – myk og behagelig bakgrunn bak ansiktet i forgrunnen. Med et ND-filter på objektivet kan man fotografere med større blenderåpning for å få ønsket effekt.
Tilsvarende hvis det for eksempel er en bekk eller et lite fossefall i motivet. Da ønsker man kanskje å bruke lang lukkertid for å gi bevegelsene i vannet et mykt og drømmeaktig preg. Lett å få til i skygge eller i skumringen, vanskelig i sterkt sollys. Igjen er løsningen et ND-filter.
Men når OM-1 og OM-1 Mark II byr på «live» ND- og nå også «live» GND-effekt, betyr det at ND-effekten er en innebygd elektronisk funksjon som gjør at man ikke lenger trenger noe fysisk filten utenpå objektivet for å oppnå den ønskede effekten.
Når OM-folkene snakker om GND, betyr det en digital etterligning av effekten til et ND-filter med «graduated» effekt. Dette betyr et ND-filter der bare om lag halvparten av filteret er mørkt, mens resten er blankt, og med en myk overgang mellom de to delen. I «gamle dager» kjøpte vi slike «graderte» ND-filtre og vred rundt på dem foran objektivet, for eksempel for å få mørkere himmel øverst mot en lys forgrunn nederst – eller omvendt.
OM Digital Solutions hevder at dette er det første kameraet i verden med Live GND og kaller det en banebrytende teknologi som benytter «computational photography» – altså dataassistert fotografering – for å etterligne bruken av «graderte» ND-filtre. Man har sømløs styring over filter-effekten – altså mørkhetsgrad oppgitt som GND2, GND4, GND8 helt opp til GND128, opp fra maks ND64 i forrige generasjon – og type – Myk, Medium, Hard. Samt sømløs styring av posisjon og vinkel. Alt kontrollerbart i sanntid via søkeren eller LCD-skjermen. Og best av alt: ND-effekt også med objektiver som mangler filtergjenger.
Høyoppløste bilder
Vil du ha bilder med ekstra høy oppløsningen, kan du benytte mulighetene som den flyttbare bildebrikken byr på – egentlig som en del av vibrasjonsdempingen. Kameraet tar da et antall bilder etter hverandre og «syr dem sammen» uten at du må flytte filene over på en PC og få gjort sammenkopieringen der, slik tilfellet er hos enkelte konkurrenter. Håndholdt kan man med OM-1 Mark II på denne måten ta bilder som får en oppløsning på opptil om lag 50 megapiksler. Flott for dem som ønsker å ta høykvalitets-bilder uten å måtte styre med å sette opp stativ. I noen tidlig-tester er dette blitt omtalt som en «game-changer». Bruker man likevel stativ, får man enda høyere oppløsning, opptil om lag 80 megapiksler.
Slik kan man ta 14-bits RAW-bilder der flere eksponeringer blir slått sammen i kameraet med en bildestøyreduksjon tilsvarende omtrent to steg, mot tidligere bare 12-bits RAW-bilder. Man får altså flere farger til rådighet i bildebehandlingen etterpå. OM-systemet tilbyr dessuten dataassistert fotografering med selektiv opplysing av områder i bildet og mulighet til å justere dybdeskarpheten i ettertid.
BETJENINGEN: OM-1 Mark II har en betjening med et umiskjennelig Olympus-preg, med noen ergonomiske forbedringer på den nye modellen. (Pressefoto: OM Digital Solutions.)
Disse mulighetene er imidlertid i noen grad avhengig at man benytter moderne og kompatibel optikk. Nyere Olympus/OM System-optikk med PRO i navnet må som regel til for at løsningen skal fungere optimalt.
KI-assistert sporing og autofokus
OM-1 hadde motivdetektering, sporing og autofokus som ble støttet av kunstig intelligens (KI), der OM Digital Solutions benytter maskinlæring for «trene opp» systemet til å gjenkjenne motivtyper. Sporing av mennesker – altså gjenkjenning og autofokusering på øyne og ansikter – var holdt utenfor dette i et separat menyvalg, men er nå innlemmet i den KI-baserte sporingen sammen med blant annet sporing av racerbiler, motorsykler, fly, helikoptre, tog – alt fra gamle damplokomotiver til moderne høyhastighetstog – ugler og vanlige dyr som hunder og katter.
De første testrapportene tyder på at sporingen og fokuseringen på personer er blitt mye bedre med den nye løsningen. Autofokusen skal ha blitt bedre også når personen ser en annen vei enn mot kameraet eller har på seg solbriller eller en maske. Dessuten slipper man å skifte til et annet menysystem for å aktivere sporing av mennesker. Og de som ofte fotograferer åpne racerbiler og motorsykkel-race, kan glede seg over at de nå kan velge at fokus skal stilles inn på hjelmen.
Konfigureringen av autofokussystemet er også blitt forbedret, og systemet kan nå spore opptil åtte motiver samtidig, med mulighet for kjapt skifte til det motivet som man ønsker å prioritere.
Sentralt i autofokus-systemet er begrepet Cross Quad Pixel AF. Konkurrenten Canon gjorde i sin tid mye ut av sin forbedrede autofokus-teknologi kalt Dual Pixel AF, der to fotodioder under hvert piksel-punkt er med på å måle avstanden til motivet. Allerede i forrige utgave av OM-1-kameraet var Olympus og/eller OM Digital Solutions kommet et godt steg videre på dette punktet, i hvert fall i teorien.
Mer minne – flere seriebilder
De som fotograferer motiver i rask bevegelse, kan glede seg over at den såkalte Pro Capture-funksjonen er blitt forbedret takket være økt minnebuffer. Dette er en funksjon som gjør at kameraet begynner å ta bilder når man trykker søkeren halvveis ned, og at de siste av disse bildene blir lagret når man trykker utløseren helt ned. Det gjør det mulig å sikre at man får bilder av bevegelser som man ellers lett kunne ha gått glipp av hvis man ikke trykker ned utløseren før man ser bevegelsen, altså etter at bevegelsen er startet. OM-1 Mark II-kameraet kan lagre opp 99 bilder på denne måten, mot 70 i OM-1.
Med elektronisk lukker kan man ta opptil 120 bilder per sekund med autofokus og autoeksponering låst, og omtrent 50 bps med autofokus og autoeksponering aktivert. En forbedring nå er imidlertid at man kan ta serier i langsommere hastighet, 12,5 bps og 16,7 bps, uten at søkeren går i sort mellom eksponeringene. Kjekt for fotografer som vil slippe å gå igjennom fullt så mange eksponeringer i hver serie for å plukke ut det beste bildet.
I JPEG-modus kunne man med OM-1 ta bildeserier på opptil cirka 92 bilder i en hastighet på cirka 120 bps og like mange i RAW-modus. På OM-1 Mark II er kapasiteten økt til cirka 219 JPEG-bilder eller 213 RAW-bilder før minnebufferen er full. Og mens man på forrige modell kunne ta 120 bps i bare ett sekund, er denne tiden nå økt til 1,7 sekunder. Tilsvarende for 50 bps er opp fra 2,5 til 5 sekunder.
OM Digital Solutions byr på mobil-appen OM Image Share for trådløs import og fjernkontroll av fotografering, med tilgang til bilderedigering og kunstfiltre. I Apples App Store påstås det i en brukerkommentar at appen fungerer dårlig for brukere med flere kameraer. Kameranytt har ikke hatt anledning til å sjekke dette.
Til fjernstyring av kameraet og bildeoverføring til Windows-PC og Mac tilbyr OM Digital Solutions programmet OM Capture Software, myntet på studio-bruk.
Konklusjon
Denne vurderingen av nye OM System OM-1 Mark II er skrevet uten at jeg har prøvd kameraet ennå. Derfor skal jeg ikke trekke noen bastante slutninger. Men jeg har gjennomgått de tekniske forbedringene grundig og har dessuten skummet gjennom mange av de tidlige testomtalene av kameraet. Jeg kan vel også nevne at jeg har fulgt Olympus tett og har hatt flere Olympus-kameraer opp gjennom årene, selv om de jeg har igjen nå begynner å bli litt gamle.
Hovedkonklusjonen min er at OM-1 Mark II er med på å forsterke min tro på at OM System-konseptet har en framtid som bærer av arven etter Olympus. Kameraet fremstår som et kvalitetskamera. Samtidig ser OM Digital Solutions ut til å ville fortsette å gi Olympus-folkenes sans for avansert digital teknologi – inkludert «computational photography» – en mer fremtredende plass enn hos konkurrentene. Det appellerer til mitt «digitale» hjerte. Det samme gjelder bestrebelsene etter å tilby kompakte løsninger.
Det jeg tror mange OM System-supportere venter på nå, er at selskapet tar mot til seg og sørger for en gjennomgående «re-branding» – som det heter på godt business-norsk – slik at det etter hvert blir OM System-navnet vi forbinder disse produktene og ikke Olympus. Dét merkenavnet bør nå høre historien til.
Det jeg også kunne ønske meg, er at markedsføringen ikke så ensidig rettes mot natur-, dyre- og fugle-fotografer. Det er riktignok sant at noen av OM System’s største fortrinn, kompakt kamerautstyr, særlig kompakt optikk, treffer spesielt godt i disse brukermiljøene. Men jeg synes det er gått litt for langt når en fotoentusiast og forholdsvis sprek pensjonist som meg føler seg utenfor målgruppen fordi jeg ikke passer helt inn i stereotypi-bildet av en OM System-bruker – en sportskledd 30-åring ute i vakker natur på jakt etter spennende bilder av eksotiske dyr og fugler.
Vel, satt litt på spissen, da.
Vi kommer vel heller ikke unna at OM Digital Solutions snart bør lansere noen nye kameraer i andre prisklasser enn den som OM-1 Mark II hører hjemme i.
Litt fornyelse på optikk-siden er også på sin plass. For eksempel begynner noen av de mest kompakte «prime»-objektivene å bli veldig gamle nå. Heldigvis er det etter hvert blitt mange produsenter av Micro Four Thirds-optikk, men det er vel i OM Digital Solutions’ interesse å få satt sin egen optikk på flest mulig av de solgte kamerahusene?
Hva med de andre kameraene?
OM Digital Solutions har jo andre kameraer å by på enn bare flaggskipene OM-1 og nye OM-1 Mark 2. På nesten alle er det altså fortsatt merkevarenavnet Olympus som gjelder. Så tittelen min om Olympus-navnet som forsvant, er nok en sannhet med modifikasjoner – foreløpig.
På selskapets nettsider for Norge – engelsk tekst, men norske priser – finner vi i skrivende stund fem kamerahus i kategorien OM og OM-D: Foruten OM-1 Mark II og forgjengeren OM-1 – sistnevnte er fortsatt i salg til i underkant av 26.000 kroner – har vi OM-D E-M5 Mark III til godt og vel 19.000 kroner, OM 5 til vel 13.500 kroner og OM-D E-M10 Mark IV til oppunder 9.000 kroner. Dette er alle sammen speilløse systemkameraer i forholdsvis speilrefleks-preget design, for å si det slik.
Det står også igjen ett Olympus Pen-kamera på listen, modell E-P7, kompakt, men med utskiftbar optikk og til en pris på snaut 10.000 kroner. Pen-serien, lansert i digital utgave i 2009, var inspirert av Olympus sine Pen-speilreflekskameraer som ble lansert i 1959. Det var veldig kompakte kameraer for sin tid, med bilderuter i halv størrelse og plass til 72 bilder på en 36-bilders filmrull. Nok et vitnesbyrd om Olympus-ingeniørenes historiske sans for kompakt kamerautstyr.
I tillegg finner vi allværskameraet Tough TG-7 som man kan dykke ned til 15 meters dyp med og som skal tåle et fall på 2,1 meter. Prisen ligger i nærheten av 6.000 kroner. På dette kameraet er merkevarenavnet faktisk oppdatert til OM System-navnet, etter bildene på nettstedet å dømme.
Prisen
Prisen på OM System OM-1 Mark II-kamerahuset er satt til 27.990 kroner, ifølge nettstedet til OM Digital Solutions.
OM Digital Solutions tilbyr også en pakkeløsning med kamerahus pluss zoom-objektivet M.Zuiko ED 12-40mm f/2.8 Pro II til 34.990 kroner.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | 23 megapiksler |
| Netto oppløsning (foto) | 20,4 megapiksler |
| Bildeoppløsning | 5.184 x 3.888 piksler |
| Brikkestørrelse | Four Thirds 17,4 x 13 mm |
| Sensortype | Stablet BSI Live MOS sensor |
| Prosessor | TruePic X Dual Quad Core Prosessor |
| Lysfølsomhet | Ca. ISO 80-25.600, utvidbart til ca. ISO 80-102.400 |
| Bildestabilisator | 5-aksers brikkeflytte-system tilsv. 8,5 trinn (CIPA) |
| Fokussoner | Kontrast- og fase-detekterende autofokus, 1.053 fokuspunkter |
| Objektivfatning | Micro Four Thirds |
| LCD-skjerm | 3 tommer (3:2), berøringsfølsom |
| LCD-skjermoppløsning | 1.620.000 punkter |
| Søkertype | Elektronisk, OLED, 5,76 MP, 120 bps |
| Søkerforstørrelse | 0,83x |
| Lukkertider | Mekanisk lukker: 60 sek.-1/8.000 sek. Elektronisk lukker: 60 sek.-1/32.000 sek. |
| Innebygd blits | Nei. Blitssko. |
| Serieopptak | 10 bps, opptil 120 bps m/elektronisk lukker |
| Videoformater | MPEG-4, H.264, H.265, 4K UHD/DCI opptil 60p, Full HD opptil 120p. 10-bits 4:2:0 HLG og OM-log400. |
| Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
| Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
| Lagring | 2 stk. SD/SDHC/SDXC/UHS-I/UHS-II |
| USB | USB 3.0 5 Gbps |
| HDMI | Micro HDMI-kontakt Type D |
| Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
| Hodetelefonutgang | Ja, 3,5 mm |
| WiFi | 802.11a/b/g/n/ac |
| Bluetooth | 4.2 (2,4 GHz bånd) |
| Batteritid CIPA | Ca. 520 bilder (CIPA) |
| Vekt | Ca. 599 g inkl. batt. og SD-kort, ca. 511 g netto |
| Størrelse | 134,8 mm x 91,6 mm x 72,7 mm |
