[14 minutter lesetid]
Det østerrikske kamera-firmaet Lomography har lansert sitt Lomo’Instant Square Glass-kamera i to nye farger, blues-blått og en lys rødlig farge kalt Pemberley. Vi tar en titt på konseptet – og på rollen som Russlands president Putin spilte i en litt spesiell del av fotohistorien.
Målgruppen for Lomography er blant annet nostalgiske fotoentusiaster som ønsker å fotografere øyeblikksbilder på den gode, gamle Polaroid-måten. Det vil si bilder som begynner å fremkalles «av seg selv» når de mates ut av kameraet. Altså som fysiske fotografier, ikke som digitale filer på et minnekort.
Hvorfor i all verden skriver Kameranytt.no om dette, da? Handler ikke dette nettstedet først og fremst om digital kamera-teknologi? Joda, men av og til kan det være lurt å løfte blikket litt og se hva som engasjerer folk i andre miljøer enn akkurat der hvor man befinner seg til daglig. Som for eksempel blant folk som har en forkjærlighet for tradisjonelle filmbaserte kameraer og analog fotografering. Ikke minst fordi det kan være ett og annet å hente av inspirasjon her, for eksempel når det gjelder fotografisk språk og stil. Og det har aldri vært noen ulempe å få litt større forståelse for historien bak virksomhet som man selv er en del av. Digital fotografering har tross alt analoge røtter.
Forkjemper for rimelige kameraer
Firmaet som står bak disse kameraene, Lomography i Østerrike, er det kommersielle utspringet fra en entusiast-organisasjon som oppsto i Wien i 1992 under navnet The Lomographic Society International, forkortet LSI. Både organisasjonen og firmaet ser det som sin oppgave å bidra til at verden fortsatt kan fotografere med film i kameraet. For eksempel er Lomography angivelig den eneste produsenten av film som fortsatt lager de kompakte 110-filmkassettene.
Men Lomography-selskapet og Lomographic-entusiastene har et kanskje enda viktigere mål: At verden fortsatt får tilgang til rimelige kameraer, gjerne enkle kameraer som alle har råd til. Kameraer som innbyr til å være kreativ. Fremfor alt på en analog plattform.
En av røttene til denne tenkningen finner man når man ser tilbake på sovjetisk og russisk kamera-historie, der faktisk også nåværende president Vladimir Putin hadde en aldri så liten finger med i spillet. Mer om det senere, men først litt mer om Lomography i dag.
Omfattende produktutvalg
Lomography-firmaet har et ganske stort antall kameraer på sin produktliste, til priser fra noen få hundrelapper til opp mot vel 5.000 kroner for de dyreste. Noen vil hevde at mange av kameraene ser ut som enkle leketøyskameraer, mens andre legger større vekt på kameraenes nostalgiske design. Et eksempel på det siste er Lomo Lubitel 166+, en russisk replika av et to-øyd tysk speilreflekskamera fra den kalde krigens dager. Et kamera som vekker følelser hos enkelte av oss som på et tidpunkt tidligere i livet ble dyttet en Rolleiflex i hendene med beskjed om å gå ut og ta noen bilder til lokalavisen man nettopp hadde fått sommerjobb i…
I skrivende stund er Lomo Lubitel-kameraet oppført som utsolgt på Lomographys nettsider.
I tillegg til kameraer står Lomography også bak utvikling og produksjon av en del optikk og diverse annet tilbehør.
Sammenleggbart kamera
Lomo’Instant Square Glass-kameraene ble lansert i 2017, som en videreutvikling av Lomo’Instant fra 2014. To nyheter kom med Square Glass-utgaven: Verdens første hel-analoge kamera som kan ta bilder med den kvadratiske versjonen av Fujifilms Instax-film, og dessuten et sammenleggbart kamera-konsept. Senere er modellen kommet i flere farger.
Jeg tror jeg har funnet et kamera i en av hyllene på hjemmekontoret mitt som kan ha vært en av inspirasjonskildene til Lomo’Instant Square Glass-kameraene: Kodak Junior 620. Dette er et kamera som Kodak produserte i ulike varianter mellom 1933 og 1939. Objektivet sitter i enden av en slags belg som felles inn når kameraet ikke er i bruk. Da får kameraet plass i en jakkelomme – eller i en kåpelomme, for den saks skyld.
Jeg bør vel spesielt nevne nettopp det siste, det med kåpelommen, av respekt for kameraets opprinnelig eier. Det avbildede gamle Kodak-kameraet har vi arvet etter min svigermor, som var en ivrig amatørfotograf. Vi tror hun anskaffet kameraet da hun i 20-åsalderen var sykepleierelev – vi snakker altså om en ivrig fotoentusiast på 1930-tallet. Fotoalbumene som fulgte med i arven, inneholder mange bilder som viser nettopp sykepleierstudentenes hverdag i Norge på 1930-tallet.
Som kamera-navnet antyder, bruker Kodak Junior 620 en filmtype kalt 620-rullfilm. Dette er en variant av det vi i dag kaller 120-film, men med litt avvikende dimensjoner på selve spolen.
Instax-film
Lomo’Instant Square Glass-kameraene bruker imidlertid ikke film på rull, men Fujifilm Instax-film. Denne filmen lager såkalte øyeblikksbilder som fremkalles så å si umiddelbart etter at man sørger for å mate bildet ut av kameraet. Altså det som vi av historiske grunner gjerne kaller Polaroid-måten, selv om Polaroid-selskapet ikke har noe med dette produktet å gjøre.
Det unike med Lomo’Instant Square-kameraserien, ifølge produsenten, er at disse kameraene skal være de første i verden som kan benytte to filmstørrelser valgfritt om hverandre. Altså Fujifilm Instax Mini og Fujifilm Instax Square.
Instax Mini er det mest utbredte formatet, med en bildestørrelse på 46 x 62 mm pluss en hvit ramme rundt. Når bildene blir fremkalt, har de altså omtrent samme størrelse som et kredittkort.
Square-formatet er litt større og – som navnet antyder – kvadratisk, med en bildestørrelse på 62 x 62 mm. Dette formatet vekker kanskje størst Polaroid-nostalgi hos enkelte, fordi det ligner mest på bildene fra de gamle Polaroid-kameraene.
Med Lomo’Instant Square Glass-kameraene kan man altså velge hvilken av disse to formatene man ønsker å bruke. Begge filmformatene leveres i pakker på film til 10 bilder.
I tillegg til de nye fargene Blues og Pemberley, altså blått og blekt lyserødt, kan man som før bestille Lomo’Instant Square Glass i fargene (kraftig) rødt, hvitt og flere varianter av sort.
Tom’s Guide er blant kamera- og foto-nettstedene som har publisert testomtale av Lomo’Instant Square Glass-kameraene. Konklusjonen er litt blandet. På pluss-siden får kameraet skryt for at det er enkelt å frakte med seg, siden det er sammenleggbart. At det støtter to Instax-filmformater er også positivt, og det samme er muligheten for multi-eksponeringer og lang lukkertid. Trådløs fjernkontroll står også på pluss-listen, i tillegg til en bemerkning om at kameraet tar fine bilder under gode lysforhold.
På den andre siden får kameraet kritikk for en veldig liten gjennomsiktssøker, dyre batterier og litt dårlig produksjonskvalitet. Dessuten er appen som er utviklet for brukere av kameraet, bare tilgjengelig på iOS-plattformen. I hvert fall var det tilfellet i november 2024.
Selve utskriftskvaliteten på bildene er derimot upåklagelig, ifølge Tom’s Guide.
Lomo-røttene
Historien om Lomographic-bevegelsen har som nevnt røtter tilbake i sovjetisk kamerahistorikk. Det var denne historien en gruppe studenter fra Wien dumpet borti ved en ren tilfeldighet da de i 1991 var på studietur til Praha, hovedstaden i daværende Tsjekkoslovakia, som to år senere ble delt i de to republikkene Tsjekkia og Slovakia. I en juggelbutikk fant studentene noen eksemplarer av et gammel sovjetisk kamera kalt Lomo LC-A, som de fikk kjøpt billig. Vel hjemme i Wien fikk de fremkalt filmene – og ble begeistret over bildene de fikk se. Spesielt de sterke fargene og den høye kontrastfaktoren, som ble understreket av kameraets tendens til å legge på litt mørk vignettering i hjørnene. Man oppfattet nærmest bildene som om de ble sett med tunnelsyn.
LC-A-forkortelsen i Lomo-navnet står forresten for Kompakt Automat.
I det kommende året saumfor studentene fotobutikker i de øst-europeiske landene, noe som sikkert var enklere enn før ettersom jernteppet mellom Øst og Vest nå var bort. Etter hvert var det mange i Wien som gikk rundt med et Lomo LC-A-kamera.
Derfor stiftet studentene og andre entusiaster The Lomographic Society International, som fikk bred oppslutning i mange miljøer – etter hvert også internasjonalt. Den ideelle organisasjonen ble supplert av en forretningsvirksomhet som går under navnet Lomography.
Drivkraft: Billige kameraer
Den digitale kamera-revolusjonen lå fremdeles noen år frem i tid, så det var egentlig ikke ønsket om å berge film-mediet som var den store drivkraften den gang, selv om det kan se slik ut i dag – og som Lomographic-bevegelsen har fått en del av æren for. Isteden var det mer et element av tankesettet som angivelig hadde preget sovjetisk kamera-produksjon som Lomographic-entusiastene falt for: Ønsket om å kunne produsere gode kameraer som var rimelige nok til at folk flest hadde råd til dem. I så måte fungerte Lomo LC-A-kameraene som studentene hadde funnet i Praha, som en skikkelig oppvekker.
Sovjetisk kamera-historie er i manges øyne historien om klon-makeri og juridisk tvilsom kopiering av vestlig kamera-teknologi – særlig tysk. Supplert med japansk kamera-teknologi, naturligvis. Kilde: Soviet Cameras. I tillegg var produksjonen tilpasset det faktum – som selv de kommunistiske makthaverne måtte erkjenne – at en stor del av befolkningen i Sovjetunionen hadde ganske begrenset kjøpekraft. De russiske kameraene var derfor ofte sparsommelig utrustet med avansert kamera-teknologi. I en del tilfeller gikk besparelsene også ut over selve produksjonskvaliteten.
Men resultatet var like fullt kameraer som har fenget interesse også hos fotoentusiaster her i den vestlige verden. For eksempel er russiske kameraer gjerne mye rimeligere samlerobjekter enn tyske Leica-er og japanske Nikon-er og Canon-er. Men også rent fotografisk byr de på interessante opplevelser. Det mente i hvert fall de nevnte studentene i Wien.
Lomo Kompakt Automat
Kameraet som studentene falt for under studiebesøket i Praha, var i første rekke Lomo Kompakt Automat – eller Lomo LC-A som det ble hetende i Vesten. Et billig og enkelt kamera som i utgangspunktet var en sovjetisk kopi av japanske Cosina CX-2 fra tidlig på 1980-tallet.
Den russiske varianten av Lomo LC-A kom i produksjon i 1984. En arbeidsstokk på 1.200 personer deltok i kameraproduksjonen, og til å begynne med produserte de 1.100 kameraer i måneden for det sovjetiske markedet. Etter hvert spredte salget seg til andre østblokk-land som Polen og Tsjekkoslovakia, og tilknyttede nasjoner som Cuba.
Kameraet var bygd for å benytte vanlig 135-film og hadde et fast 35 mm-objektiv med lysstyrke f/2,8. Lukkeren var en bladlukker med lukkertider mellom 2 sekunder og 1/500 sekund.
Lomo-navnet, som også er blitt en del av den internasjonale Lomographic-bevegelsen, stammer fra forkortelsen av navnet på fabrikken i St. Petersburg – tidligere Leningrad – i Russland der Lomo-kameraene ble produsert. Lomo betyr Leningradskoye Optiko-Mekhanicheskoye Obyedinenie, eller på engelsk Leningrad Optical Mechanical Association, eller på norsk Leningrad Optisk-Mekaniske Forening – eller noe slikt. Fabrikken var i utgangspunkt bygd for å produsere optikk-produkter som kikkerter og lignende for det sovjetiske militær-apparatet.
Putin, en reddende engel – den gang
Som kjent kollapset det sovjetiske kommunistregimet i 1991, etter at Berlin-muren hadde falt to år tidligere. Litt senere, i 1994, ble produksjonen av Lomo LC-A-kameraet i St. Petersburg nedlagt.
Det var et hardt slag for entusiastene i Wien som hadde «oppdaget» kameraet noen år tidligere. Lomo-entusiastene hadde allerede støvsugd fotobutikkene i byer som Budapest, Bucuresti og tidligere Øst-Berlin, og de var redd for at det snart ville bli slutt på muligheten til å skaffe seg et Lomo LC-A-kamera.
Problemet for Lomography-folkene var at Lomo-fabrikken i St. Petersburg ikke lenger ønsket å være med på produksjonen av Lomo LC-A-kameraene, selv om salget av Lomo-kameraer til entusiaster i Vesten var raskt økende. Entusiastene fra Wien måtte derfor prøve å finne en måte å overtale Lomo-fabrikken til å gjenoppta produksjonen.
Ifølge BBC spilte Vladimir Putin en viss rolle i å få overtalt Lomo-fabrikken til å fortsette å produsere det etterspurte kameraet. I en periode midt på 1990-tallet bar han tittelen første viseborgermester i St. Petersburg og hadde blant annet ansvaret for byadministrasjonens internasjonale avdeling. Østerrikerne greide å overtale Putin til å gi dem audiens for en samtale om situasjonen.
Resultatet var Putin sørget for å gi Lomo-fabrikken skattelette. Han bidro angivelig også til omrokkeringer av ledelsen i kamera-fabrikken. Lomo-direktør Ilya Klebanov ble gitt ledende politiske stillinger, og ble etter en stund til og med visestatsminister i Den russiske føderasjonen. Vi øyner vel her en velkjent Putin-strategi for å løse denne slags oppgaver.
Lomography-folkene kunne på sin side glede seg over at det hele ble et ganske vellykket forretningsprosjekt, ifølge BBC.
Videre til Kina
Fabrikken i St. Petersburg holdt det gående med Loma LC-A-produksjon til 2005. Deretter tok Lomography-firmaet i Østerrike grep og flyttet produksjonen til Kina.
Kameraet kommer for tiden i fire utgaver, LC-A, LC-A+ og LC-A Wide, alle for 135-film, og en versjon kalt LC-A 120, som er bygd for 120-film, et større filmformat. LC-A+-versjonen som ble introdusert i 2006, fikk en ny funksjon for flere eksponeringer på samme bilde i tillegg til at det kunne benytte noen nye typer tilbehør som var kommet på markedet.
Lomography-firmaet hadde ved 20-årsjubileet i 2012 om lag 36 butikker og gallerier rundt omkring i verden.
Norske Lomography-bilder
Hvis du skulle ønske å se noen bildesamlinger fra Lomography-verdenen, kan jeg anbefale den norske seksjonen på Lomography-nettstedet. Øverst på siden du kommer inn på via denne linken, kan du velge mellom Trending, Recent og Popular, og det er mye kreativitet som utfolder seg på disse nettsidene.
Som ballast er det greit å ha tatt en titt på de 12 gyldne Lomography-reglene, som blant annet legger vekt på spontanitet og eksperiment-lyst. Alle slags triks er tillatt for å forsterke fargegjengivelse og kontrast, som for eksempel å fremkalle lysbildefilm i kjemikalier for negativ fargefilm, noe som kan gi spennende og uventede fargekombinasjoner. Eller man kan benytte fargerike filtre.
Prisen
Flere norske fotobutikker kan levere diverse Lomo-produkter, men akkurat de sammenleggbare Lomo’Instant Square Glass-kameraene har det ikke lykkes meg å finne for en prissjekk. På Lomographys nettsider fremgår det at prisen for Lomo’Instant Square Glass Camera & Accessories The Blues Edition, som jeg søkte på, er 149 dollar pluss 10 dollar i frakt, til sammen 159 dollar. Altså cirka 1.795 kroner primo februar 2025. Det er litt uklart formulert i nettbutikken om prisen innbefatter skatter og avgifter, men det er vel rimelig å anta at man i hvert fall må legge på norsk merverdiavgift. Dette bringer prisen til cirka 2.245 kroner – med alle mulige forbehold.
Tekniske data
| Film-format | Fujifilm Instax Square og Fujifilm Instax Mini |
| Brennvidde | 95 mm (tilsvarer 45 mm) |
| Blenderåpning | f/10-f/22 |
| Multi-eksponeringer | Uendelig antall |
| Lukkertider | 1/125 sek.-8 sek. Bulb: 30 sek. |
| Innebygd blits | Manuell av/på-blitsmodus |
| Blitsrekkevidde | 0,5-1,5 m |
| Sone-basert manuell fokus | 0,8 m / 1,0-2,5 m / Uendelig |
| Stativ-feste | Ja |
| Selvutløser | 10 sek. |
| Filterdimensjon | 30,5 mm |
| Batteri | 2 stk. CR2 (kamera) + 1 stk. CR2025 (fjernkontroll). Ikke inkludert i prisen. |
| Filmfremkalling | Opptil 90 sek. |
| Vekt | Ca. 500 g |
| Størrelse | 15,2 x 12,2 x 4,3 cm |
