Panasonic sin Lumix GH-serie av video-sentriske Micro Four Thirds-kameraer har nå fått sin viktigste oppdatering på lenge: rask fase-dekterende autofokus.
Med Lumix GH7 fjerner Panasonic endelig et av de viktigste ankepunktene mot sin ellers så populære hybridkamera-serie: langsom kontrast-detekterende autofokus.
Noen kommentatorer går så langt som til å hevde at Panasonic burde ha ventet med å lansere forgjengeren Lumix GH6 fra 2022 til selskapet var klar med sine nye fase-detekterende autofokus. Den ble lansert bare noen få måneder senere i Panasonic Lumix S5 II.
Panasonic har fulgt opp med å bruke sine nye og raske autofokus-løsning blant annet også i det mer foto-sentriske Lumix G9 II, lansert i september 2023, og i det flunkende nye fullformat-kameraet Lumix S9.
Lumix GH7 – med «ordentlig» PDAF
De mer video-interesserte Panasonic-fotografene som synes det fortsatt er OK å holde seg i Micro Four Thirds-verdenen, har altså måttet vente helt til nå med å få ønsket om raskere autofokus innfridd. Men endelig er Lumix GH7 her, med «ordentlig» PDAF-teknologi. PDAF er den engelske forkortelsen for Phase Detection autofocus, altså fase-detekterende autofokus.
Fase-detekterende autofokus er en teknologi som må kunne kalles et barn av kompakt- og mobilkamera-utviklingen. Gamle dagers speilreflekskameraer hadde gjerne en dedikerte fase-detekterende fokus-sensor innbygd i kamerahuset for rask avstandsmåling, men etter hvert som miniatyriseringen grep om seg og til slutt ga oss digitalkameraer i lommeformat, var det ikke lenger plass til slik luksus som en dedikerte avstandsmåler-sensor.
Fokus via bildebrikken
Isteden ble oppgaven flyttet over til sensorene på selve bildebrikken. Til å begynne med – men vel å merke også som en del av autofokus-systemet i dag – dreide det seg om kontrast-detekterende sensorer. Litt forenklet fungerer det i prinsippet ved at fokus-systemet kjører fokus-innstillingen litt fremover og bakover gjentatte ganger raskt etter hverandre. Deretter velger systemet å feste fokus på det området hvor det detekteres høyest kontrast.
Tanken er at når et område i motivet har høyere kontrast enn andre deler, skyldes det at det er skarpere skille mellom de forskjellige elementene her. Så når et tilstrekkelig høyt kontrastnivå er nådd, vil kameraet konkludere med at nå er bildet, eller i hvert fall det valgte feltet, i fokus.
Ulempen er at det kan ta litt for lang tid å finne riktig fokuspunkt, og under vanskelige forhold kan fokusmotoren bli stående og kjøre fokus fram og tilbake uten stans.
Fase-detekterende autofokus
Etter hvert har mange kameraprodusenter supplert med fase-detekterende autofokus, som er mye raskere takket være en helt annen måte å måle avstand på. Her måles lysstråler som kommer inn fra ytterkanten av objektivet, for eksempel fra ytre høyre og ytre venstre side. Når disse lysstrålene møtes i samme punkt på en fokus-sensor, er objektivet i korrekt fokus på den aktuelle delen av motivet. De to målingene er altså «i fase». Hvis møtepunktet er foran eller bak bildesensoren, blir bildet – eller den målte delen av det – uskarpt.
På speilløse systemkameraer benyttes prinsippet med to dedikerte PDAF-sensorer som er fysiske maskert, slik at det bare er en lysstråle fra den ene siden som treffer hver sensor. Da har man to sensorer å måle og sammenligne lysbølgen i. Fokusmotorens oppgave er å flytte linseelementene i samsvar med disse målingene.
Prinsippet er blitt videreutviklet i systemer som kalles dual-pixel og quad-pixel autofokus – sistnevnte med både horisontale og vertikale punktmålinger for enda større treffsikkerhet.
Micro Four Thirds-pioner
Tilbake til Panasonic Lumix GH7, som altså er det første i denne kameraserien fra Pansonic som har fått fase-detekterende autofokus, i tillegg til enda bedre motivgjenkjenning enn før. Hva slags kamera er dette?
Serien så dagens lys med Lumix GH1 i 2009. Dette var året etter at Olympus og Panasonic i fellesskap hadde lansert Micro Four Thirds-fatningen med den lille Four Thirds-bildebrikken som Olympus og Kodak lanserte noen år tidligere, i 2003.
Olympus brukte Four Thirds-brikken i sine digitale speilrefleks-kameraer. De var mer kompakte enn de APS-C-baserte speilrefleks-kameraene til konkurrentene på den tiden, og takket være mindre bildebrikke kunne optikken også konstrueres mer kompakt.
Men både Olympus og Panasonic ønsket å lage enda mer kompakte kameraer og ble dermed pionerer på speilløse systemkameraer med sin Micro Four Thirds-fatning. Nesten ti år før konkurrenter som Nikon og Canon lanserte sine første speilløse systemkameraer høsten 2018. Vel å merke med fullformat-brikker.
Panasonic GH1 fra 2009 er naturligvis et utdatert kamera sett med dagens øyne. Men det bidro til å gi Panasonic en sentral posisjon blant foto- og video-folk som ønsket seg en kompakt og forholdsvis lett hybrid-kameraløsning.
Vellykket satsing
15 år senere og med den niende generasjonen av denne kamera-familien lansert kan Panasonic se tilbake på en stort sett ganske vellykket satsing på det litt omstridte Micro Four Thirds-konseptet, i hvert fall når det gjelder video. Forklaringen på at GH7 er niende generasjon, er for øvrig at GH5 ble oppdatert to ganger, først med GH5S og deretter med GH5 II. Dermed er nye GH7 altså det niende kameraet i denne kamerafamilien.
Micro Four Thirds skulle vise seg å bli en viktig del av Panasonics videosentriske virksomhet rettet mot videomarkedet både på forbruker- og entusiast-nivå – og i noen grad også på mer profesjonelt nivå.
Panasonic-konsernet, etablert så langt tilbake i tid som i 1918, nyter dessuten godt av lang erfaring både i kringkastingsbransjen og det vi gjerne kaller Hollywood-bransjen. Det er rimelig å anta at erfaringer herfra tidvis drypper ned i utviklingsavdelingene for konsernets mer forbruker- og entusiast-rettede kameraer.
Panasonics GH-serie har da også kapret hjertene til ganske kravstore videofotografer. En av dem er Jordan Drake. Sammen med sin makker Chris Niccolls har han i årevis levert utallige kamera- og objektiv-tester hos nettstedet PetaPixel og før det hos DP Review. Drake har ansvaret for videotestene og for å lage YouTube-video av testene. I sin testomtale av Panasonic GH7 nylig vedgikk han at han har vært fan av Panasonics GH-serie helt siden starten i 2009 og at han har brukt GH-kameraer til sine YouTube-videoer siden GH5 kom i 2017.
En aldri så liten dokumentasjon på at den lille Four Thirds-bildebrikken fortsatt har sin berettigede plass i kamerautstyret til selv ganske profesjonelle videofolk, altså. Til tross for nedlatende kommentarer fra noen av dem som sverger til fullformat.
ProRes RAW
Lumix GH7 støtter Apple ProRes RAW-kodeken til opptak internt. Blant fordelene er mer effektiv redigering i etterkant og raskere eksport av videofilene.
I motsetning til proprietære RAW-formater fra de enkelte kameraprodusentene byr Apple ProRes RAW på bedre kontroll over bildeprosesseringen og fargegraderingen samt mer effektiv redigering, hevder Apple. Panasonic ser ut til å støtte denne oppfatningen ved å velge å satse på Apple ProRes RAW.
Ny CMOS-sensor
I tillegg byr GH7 på en nyutviklet 25,2-megapikslers bakside-belyst CMOS-sensor i Four Thirds-format. Selv om oppløsningen er den samme som på bildebrikken i GH6, er det takket være denne nye bildebrikken at GH7 nå har fått rask fase-detekterende autofokus. Brikken skal ifølge Panasonic kunne håndtere et dynamisk omfang på over 13 steg, samtidig som den byr på høy hastighet.
Bildestabiliseringen i kamerahuset er også forbedret, blant annet med rask korrigering av perspektiv-forvrengninger.
I tillegg byr den lille bildebrikken på litt mindre fare for såkalt «rolling shutter» enn store fullformat-brikker. Dette er et problem som særlig slår til når man beveger kameraet sideveis under videoopptak, altså under panorering.
Blant nyhetene som bildebrikken byr på, er at data-avlesingen fra brikken foregår i to separate baner med ulik grad av signalforsterkning. Banen med lav signalforsterkning skal gi bedre avlesing av høylys-områder i bildet, mens banen med høy signalforsterkning bidrar til renere gjengivelse av skyggeområder. Dataene samles i en 16-bits RAW-fil som ifølge Panasonic bidrar til et bredere dynamisk omfang enn før.
5,7K internt
Selv om Lumix GH7 har HDMI-kontakt i full størrelse – Type A – kan kameraet håndtere 10-bits videoopptak internt, altså uten bruk av ekstern HDMI-opptaker. Kameraet greier opptak på opptil 5,7K med opptil 30 bilderuter i sekundet, i tillegg til ProRes 422 HQ og ProRes RAW HQ. Vi snakker om UHD og DCI 4K-video i 10-bits 4:2:2-fargeoppløsning opptil 60p, samt «langsom-kino»-opptak i UHD og DCI 4K i 10-bits 4:2:0-fargeoppløsning opptil 120p.
I tillegg til at brukerne kan laste opp LUT-filer til kameraet – LUT står for Lookup Table, en form for fargetabeller – kan brukerne også endre farger direkte både på bilder og videoklipp ved hjelp av Real Time Lut. Denne funksjonen gjør at en valgt LUT påføres opptaket når man filmer.
LUT-utvalget administreres via Lumix Lab-appen for iOS og Android. Appen brukes til å laste ned nye LUT-filer. Man kan lagre 39 av dem om gangen i GH7-kameraet, ettersom kameraet har 39 minnebanker til å lagre LUT-filer i.
Panasonic har dessuten samarbeidet med Arri, en ledende produsent av profesjonelle digitale cinema-kameraer, om å implementere Arris LogC3-profil i GH6 og GH7. Da får man over 80 Arri-utviklede farge-graderinger å velge mellom. Det krever imidlertid at man kjøper en oppgraderingslisens til et par hundre dollar.
ProRes-opptak krever at man har satt inn et CFexpress-kort i kameraet. Alternativt kan man lagre ProRes-opptak på en ekstern SSD-enhet som det er kontakt for foran på kamerahuset.
Gitt den høye prisen på CFexpress-kort vil nok ekstern lagring på en liten SSD-enhet være et attraktivt alternativ for dem som tar lange videoopptak.
Open Gate-støtte
Sosiale medier har vært med på å fremme bruken av mange flere videoformater – altså proporsjoner – enn før. Da er det kjekt å vite at Lumix GH7 støtter Open Gate-video. Det gjorde for øvrig forgjengeren GH6 også.
Open Gate er betegnelsen på opptak som gjøres med hele bildebrikken i kameraet, som altså er i 4:3-proporsjoner enten vi snakker om fullformat-brikker – 24 x 36 mm – eller Four Thirds-brikker – 17,3 x 13 mm.
Fordelen med Open Gate-opptak er at man under redigeringen etterpå kan velge det utsnittet som passer best for publiseringen. Det være seg tradisjonell 16:9-video for visning på de fleste av dagens TV-er, 4:3-formatet som kanskje passer godt på en del PC-skjermer, 1:1-format eller 1,91:1-format for Instagram, som også gjerne vil ha bilder og video i 4:5- og 9:16-format. De to siste er høydeformater tilpasset mobil-skjermene våre. Og 9:16-formatet er også TikToks ideelle format, selv om TikTok også godtar 1:1 og 16:9. Og så videre.
For øvrig er jeg enig med dem som hevder at Open Gate er et dårlig begrep, selv om det har sin teknologi-historiske bakgrunn. På engelsk har jeg sett forslag om å kalle det Full Sensor Recording isteden. Det ville vel bli helbrikke-opptak eller noe sånt på norsk. Eller har du et bedre forslag? Bruk gjerne kommentarfeltet til å spre dine gode ideer.
32-bits lydopptak
Panasonic hevder for øvrig at GH7 er verdens første digitalkamera med utskiftbar optikk som kan ta opp 32-bits «float»-basert lyd. Med denne teknikken trenger man ikke foreta noen justering av inn-lydstyrken før opptak, noe mange videoentusiaster tidligere har brent seg på. Det er kjedelig å oppdage i ettertid at et viktig videoopptak er blitt til tilnærmet stumfilm fordi lydnivået var satt lavt i forbindelse med et tidligere opptak.
Hvis man filmer i veldig støyende omgivelser, skrur man gjerne lydnivået ned for å unngå at høye lyder blir forvrengt. Hvis man deretter gjør for eksempel et intervju med samme innstilling på inngående lyd, kan stemmene bli så vanskelig å høre at man fristes til å justere opp lydnivået under redigeringen etterpå. Men da risikerer man at lyden av stemmene blir forvrengt. Slike problemer slipper man angivelig med 32-bits «float»-baserte lydopptak, som Lumix GH7 altså støtter.
Forutsetningen for å kunne gjøre 32-bits lydopptak er at man kjøper den nye DMW-XLR2-mikrofonadapteren, som festes i tilbehørsskoen på kameraet. Enheten har tilkobling for to XLR-mikrofoner samt en tredje mikrofon med vanlig 3,5 mm-kontakt.
Når man benytter de innebygde mikrofonene i kameraet, får man vanlige 24-bits lydopptak.
Værbeskyttet
Ifølge Panasonic er kameraet godt beskyttet mot støv, fuktighet og vannsprut, selv om det ikke er oppgitt noen bestemt beskyttelsesgrad.
Kameraet støtter for øvrig direkte opplasting til sky-løsninger ved hjelp av Camera-to-Cloud-integrasjon gjennom Adobe Frame.io-systemet for videoredigerings-programmet Adobe Premiere Pro og effekt-programmet Adobe After Effects. Både bilder og video kan lastes opp automatisk, enten det nå er for sikkerhetskopiering, deling med andre eller for redigering i samarbeid med andre via nettet.
Når det gjelder stillbilder kan kameraet ta opp 10 bilder i sekundet når man benytter den mekaniske lukkeren og hele 60 bps med den elektroniske lukkeren – vel å merke med kontinuerlig autofokus aktivert. Skifter man til enkeltbilde-autofokus, greier kameraet hele 75 bps.
For øvrig har jeg merket meg at flere har ønsket de to såkalte «tally-lampene» på kameraet velkommen. Dette er to røde lys foran og bak på kamerahuset som blinker når videoopptak pågår. Noe som ikke minst videobloggere har etterlyst. Det er greit å få bekreftet at videoopptak faktisk pågår når man tror det gjør det.
Konklusjon
I skrivende stund har jeg ennå ikke hatt anledning til å prøve Lumix GH7. Men det er et kamera som har fanget interessen til mange av dem som skriver om kamerateknologi eller lager YouTube-anmeldelser av kamerautstyr. Derfor har det vært mye å lese og å se på om GH7 allerede før kameraet er kommet i salg.
Inntrykket som har festet seg, er at Lumix GH7 trolig er så nært et ideelt hybrid-kamera som det er mulig å komme i dag. Altså et kamera som fullt ut innfrir ønskene til folk som meg, som er like interessert i å lage videoer som å fotografere. Og Panasonic har fått det til uten at det har gått på bekostning av de rene foto-egenskapene.
Naturligvis vil ikke kameraet være attraktivt for dem som har bestemt seg for at i vår tid er det bare fullformat som gjelder. Jeg er ikke blant dem. Tvert imot synes jeg at jeg får utmerket bilde- og video-kvalitet selv med mobilkameraer, som har enda mindre bildebrikker. Så da må jeg jo synes at Four Thirds-brikken er stor nok. Særlig siden jeg generelt har sans for forholdsvis kompakte kameraer.
Men jeg innser naturligvis at større bildebrikker har sine fordeler. De håndterer gjerne dårlig lys bedre, og det er lettere å skape kreativ dybdeskarphet når man fotograferer og filmer med fullformat-kameraer.
Prisen
Panasonic Lumix GH7 ventes å komme i salg i juli 2024. Kamerahuset har fått en anbefalt salgspris på 26.990 kroner inklusive mva, ifølge pressemeldingen fra Focus Nordic.
Ønsker man å kjøpe kamerahuset sammen med det populære objektivet 12-60 mm F/2.8-4 – produsert på lisens fra Leica og med Leica-navnet inngravert – er prisen 34.990 kroner. Dette innebærer en rabatt på objektivet på nærmere 4.000 kroner sammenlignet med oppgitt utsalgspris hvis man kjøper objektivet separat.
Enheten for tilkobling av XLR-mikrofoner, Panasonic DMW-XLR2 Hotshoe, vil koste 6.890 kroner.
Tekniske data
Brutto oppløsning | 27 megapiksler |
Netto oppløsning | 25 megapiksler |
Bildeoppløsning | 5.776 x 4.336 piksler |
Brikkestørrelse | Four Thirds 17,3 x 13 mm |
Sensortype | BSI CMOS-sensor |
Lysfølsomhet | ISO 100-25.600, utvidbart til ISO 50-25.600 |
Bildestabilisator | Brikke-flytting, 7,5 steg IBIS, 7,5 steg m/Dual IS 2 (CIPA) |
Fokuspunkter | 1.728 fokus-soner |
Objektivfatning | Micro Four Thirds |
LCD-skjerm | 3 tommer 3:2 |
LCD-skjermoppløsning | 1.840.000 piksler |
Søkertype | OLED-søker |
Søkeroppløsning | 3.686.400 piksler |
Søkerforstørrelse | 1,6x (35 mm: 0,8x) |
Lukkertider | 60 sek.-1/8.000 sek. Elektronisk lukker: Maks 1/32.000 sek. |
Innebygd blits | Blitssko |
Serieopptak | 14 bps m/mekanisk lukker. Opptil 75 bps m/elektronisk lukker. |
Videoformater | MPEG-4, H.264, H.265 |
Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
Lagring | CFexpress Type B + SD/SDHC/SDXC/UHS-I/UHS-II |
USB | USB 3.2 Gen 2 – 10 Gbps |
HDMI | HDMI-kontakt Type A |
Mikrofoninngang | Ja, 3,5 mm |
Hodetelefonutgang | Ja, 3,5 mm |
WiFi | Ja, 2,4 GHz + 5 GHz |
Bluetooth | Bluetooth v5.0 |
Batteritid CIPA | 380 bilder (CIPA) |
Vekt | 721 g netto, 805 g inkl. batt. og minnekort. |
Størrelse | 138,4 x 100,3 x 99,6 mm |