Annonser

Kameranytt

Panasonic Lumix GX7: Hendig retrokamera

MODERAT RETRO: Panasonic Lumix GX7 er et stilrent kompakt-systemkamera. (Foto: Toralv Østvang)
MODERAT RETRO: Panasonic Lumix GX7 er et stilrent kompakt-systemkamera. (Foto: Toralv Østvang)

PRØVD: Panasonic Lumix GX7 er et speilløst systemkamera med alle fordeler og ulemper det byr på – mest fordeler, naturligvis.

Den viktigste ulempen ifølge en del av debattantene, den elektroniske søkeren, er det vel stadig mindre motstand mot. De som får sjansen til å prøve den elektroniske søkeren i Lumix GX7, ender vel opp som tilnærmet tilhengere av slike søkere, for her har vi et førsteklasses eksemplar av arten. Mer om det straks.

La oss først fastslå at Lumix GX7 er et av Panasonics Micro Four Thirds-kameraer som ikke er designet for å ligne mest mulig på et speilreflekskamera. I stedet har det en lett retro-inspirert design, uten at det er påtrengende. Vi opplevde designen som godt underordnet fotografens praktiske behov, i stedet for omvendt.

Lumix GX7 er et stilrent kamerahus, med flat topp, altså uten noen antydning til et pentaprismehus, slik man er vant til fra kameraer med speilrefleks-inspirert design. Ser man kameraet rett forfra, kan man bli lurt til å tro at dette er et av disse speilløse systemkameraene som er helt uten søker, sånn à la Canon EOS M-serien, der man ikke har noe annet valg enn å bruke lcd-skjermen til å komponere bildene sine.

Ypperlig elektronisk søker

Men øverst og ytterst til venstre, sett bakfra, befinner det seg altså en elektronisk søker – og en ganske god en. Søkeren har riktignok ikke imponerende oppløsning, «bare» vel 900.000 piksler. En del konkurrerende kameraer har i dag opp mot tre ganger så høy oppløsning.

Det betyr imidlertid ikke at søkeren bare er en tredjedel så god.

Konkurrentene bruker gjerne OLED-søkere med vel 2,3 megapikslers oppløsning, men der de individuelle pikslene er reservert til bestemte farger, altså slik at ett punkt bare kan vise for eksempel blått, mens et eventuelt rødt bildeelement forutsetter at det er et annet, rødt-definert punkt som lyser opp.

GX7-kameraet, som en rekke tidligere Panasonic-kameraer, benytter i stedet en «sekvensiell» lcd-teknologi der hver piksel kan vise alle de tre RGB-fargene, men etter hverandre i så rask rekkefølge at betrakteren opplever det som et stødig og stabilt søkerbilde. Fordelen er at hver enkelt piksel kan gjøres større. Søkeren oppleves som minst like bra som OLED-søkerne med rundt 2,3 megapikslers oppløsning, og Panasonic sier derfor at GX7-kameraet har en «2.764.000-piksler-ekvivalent» søker.

Uansett opplevde vi søkeren som en av de absolutt bedre elektroniske søskerne på markedet. Dessuten byr søkeren på stort søkerbilde (0,7x forstørrelse).

Vi gir altså en mer-enn-godkjent-karakter til den elektroniske søkeren på dette kameraet.

I tillegg gir vi et ekstra pluss for at den er vippbar. Du kan se inn i den «horisontalt», det vil si rett bakfra, eller vri den trinnløst opp til 90-graders posisjon. Noen vil kanskje synes at dette er en overflødig funksjon, ettersom kameraet også har en vippbar tre-tommers lcd-skjerm på baksiden. Men i testperioden fant vi at vi jevnlig brukte begge mulighetene, og det har sikkert Panasonic funnet ut at det er mange som vil.

Lcd-skjermen er forøvrig berøringsfølsom og kan brukes som et alternativ til det vanlige menysystemet.

Det går kjapt å svitsje mellom autofokus og manuell fokus via en bryter rundt autofokus-låseknappen, og du har god hjelp av systemet til å fokusere manuelt.

Innebygd bildestabilisator

En ny egenskap for denne klassen av Panasonic Lumix-kameraer er at GX7 har fått innebygd bildestabilisator i kamerahuset. Tidligere har man med disse kameraene bare fått bildestabilisator når man har benyttet optikk med stabilisator.

Systemet detekterer om objektivet som settes på, har stabilisator, og det er objektivets bildestabilisator som får fortrinnsrett, for å si det slik.

Bildekvaliteten

Panasonic Lumix GX7 byr på ypperlig bildekvalitet. Vi benyttet stort sett det medfølgende kit-objektivet med brennviddeomfang på 14-42 mm, som er ganske standard brennviddeomfang for medfølgende allround-objektiv til Micro Four Thirds-kameraer. Omregnet til fullformat tilsvarer det et brennviddeomfang på 28-84 mm, altså fra grei vidvinkel til hendig portrett-tele.

Med standardobjektiveet så vi noe antydning til vignettering på full blenderåpning I telemodus, men det var nesten borte ved f/8 og helt borte ved mindre blenderåpninger.

Kameraet har fleksible innstillinger for strøyreduksjon ved høye ISO-hastigheter. Fra et nullpunkt som er standardinnstilling kan du manuelt justere i fem trinn hver vei. I testbildene så vi gode hudtoner med nullstilt støyreduksjon opptil ISO 1600, og med forsiktig eksperimentering med innstillingene ble det brukbart, om enn litt soft på grunn av sterkere støyreduksjon, på opptil ISO 3200.

Høyere ISO-hastigheter er mer et sjansespill og en nødløsning, selv om du godt kan ta kveldsstemningsbilder uten krav til at hudtoner må gjengis pent, på ISO 6400. Derimot blir nok toppinnstillingen, ISO 25.600, mer for lek å regne.

Vi høstet gode erfaringer med autofokus-systemet, som kan by på 23 autofokuspunkter. Du kan også bruke bare ett punkt for nøyaktig plassering av autofokus i forhold til motivet, samt ansiktsgjenkjenning. Og naturligvis manuell fokus med fokushjelp fra systemet.

Kameraet virker solid bygd og har da også en kraftig magnesiumramme under skallet. Derimot mangler det vær- og støvbeskyttelse som enkelte av konkurrentene kan by på.

Mange objektiver

GX7-kameraet er altså basert på Four Thirds-brikkeformatet på 17,3 x 13 mm, som er litt mindre enn APS-C-brikkene som brukes i mange av de «ekte» speilreflekskameraene på markedet. Proporsjonene er 4:3 i stedet for 3:2, som speilreflekskameraene benytter. Man kan imidlertid velge forhåndsinnstilt beskjæring som gir bilder på 3:2, 1:1 og 16:9.

I tillegg benytter FX7 Micro Four Thirds-standarden for objektivfatninger, noe som gir mulighet for mer kompakte objektiver enn på vanlige Four Thirds-baserte kameraer.

Foruten et godt utvalg kameraer fra Panasonic kan man også kjøpe Micro Four Thirds-objektiver produsert av blant andre konkurrenten Olympus og av tredjepartsprodusentene Voigtländer, Sigma, Tamron og Samyan, i tillegg til Panasonic-bygde objektiver produsert på lisens fra Leica. I skrivende stund skal godt over 40 objektiver være tilgjengelig for Lumix GX7.

Sammen med Lumix GX7 prøvde vi noen Olympus-objektiver, blant annet pannekake-objektivet på 17 mm fra Olympus, og fikk god bildekvalitet da også.

Konklusjon

Panasonic Lumix GX7 er et hypermoderne Micro Four Thirds-systemkamera i moderat retro-stil. Trenger du et lett og kompakt kamera til bruk på reisefot eller i andre sammenhenger der det er uhensiktsmessig å bære på tungt speilrefleksutstyr, er GX7 et ypperlig alternativ.

På plussiden setter vi ypperlig bildekvalitet, et stort utvalg objektiver, ganske god elektronisk søker, vippbar lcd-skjerm, et rikholdtig menysystem og mulighet til å kjøre kameraet i fullstendig lydløs modus ved å svitsje fra mekanisk til elektronisk lukker.

Kombinert med et litt «uskyldig» turistkamera-utseende bidrar dette til å gjøre Lumix GX7 til et ypperlig kamera for gatefotografering, altså litt anonym fotografering der hvor folk ferdes (men husk at det ikke gir deg rett til uhemmet å stikke kameraet opp i fjeset på ukjente og fotografere dem på nært hold uten å be om lov først).

(Publisert hos PC World Norge 30. oktober 2013.)

Annonser

En kommentar om “Panasonic Lumix GX7: Hendig retrokamera”

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: