Den lille kameraprodusenten Pixii lanserer nå sitt første rammesøkerkamera med fullformat-brikke. Endelig en verdig konkurrent i Leicas highend-nisje?
Håndlagd – i Frankrike. Er det et slagord som kan få noen til å velge et Pixii Max-kamera framfor et Leica M-kamera? Som er håndlagd – i Tyskland.
Sistnevnte representerer som kjent en nisje som totalt domineres av nettopp Leica med sin Leica M-familie: Highend rammesøker-kameraer i retro-stil med manuell fokus, topp kvalitet – og høy pris. Et av Leicas viktigste slagord er som kjent at nøkkelproduktene er håndlagd i Tyskland.
Hvem er Pixii?
Det er kanskje ikke så mange utenfor rammesøker-entusiastenes rekker som har hørt om Pixii. Kort fortalt er dette et lite fransk firma som ble etablert for å lage et godt, gammeldags rammesøker-kamera som ser både retro og i noen grad ikke-teknologisk ut ved første øyekast. Men som har avanserte datateknologiske løsninger under det litt konservative skallet.
Pixii-folkene setter sin ære i å lage kameraer med god produksjons-kvalitet. Dét skal etter sigende være noe av grunnen til at bedriften er plassert i den franske byen Besançon, som ligger nær grensen til Sveits, cirka to og halv times biltur fra Genève. For her kan man rekruttere arbeidskraft med erfaring fra den avanserte sveitsiske klokkeindustrien, må vite. Om ledelsen virkelig har tenkt sånn, eller om det bare er internett-rykter, vet jeg ikke.
[TILFØYELSE: Etter at denne artikkelen ble publisert, så jeg et YouTube-intervju med sjefen for Pixii SAS-selskpet der han bekrefter at informasjonen i forrige avsnitt stemmer. Sveitsisk sans for mikro-mekanikk og høy kvalitet fikk skryt i intervjuet.]
Konseptet er uansett et kamerahus med gjennomsikts-søker kombinert med rammesøker-basert manuell fokus, ingen LCD-skjerm på baksiden og med Leica M-fatning som gjør det mulig å bruke et hvilket som helst Leica M-objektiv eller tredjeparts-objektiv med M-fatning.
Mangelen på LCD-skjerm først: Det kan se ut som en ide hentet fra Leica M10-D fra 2018, et super-diskret Leica M-kamera uten skjerm på baksiden. Formålet med designen av det nevnte Leica-kameraet var at at man selv med et digitalkamera skulle få en god, gammeldags «analog» fotograferingsopplevelse.
LES OGSÅ: Leica M10-D gir analog fotoopplevelse
Men som vi skal se, prøver ikke folkene bak Pixii-konseptet å skjule sine teknologiske affeksjoner. Sjefsgründeren er tross alt en erfaren programvare-utvikler. De teknologiske ambisjonene kommer bare til uttrykk på en annen måte enn vi er vant til. Poenget er at teknologien ikke skal forstyrre fotograferings-opplevelsen.
Pixii-appen
Derfor har utviklerne av Pixii-konseptet valgt å flytte det meste av det som minner om bruk av digital-teknologi over til en app. Man kan vel å merke bruke kameraet uten å ha med seg mobilen, men da får man ikke sett bildene man har tatt før man kommer hjem igjen. Akkurat som da man fotograferte med film i kameraet i gamle dager. Men kanskje litt uvant for dagens digital-fotografer?
En av grunnene til at Pixii-utviklerne har valgt å droppe ekstern skjerm på selve kamerahuset, er at folk flest i dag allerede har en mye bedre skjerm i lomma – altså på mobilen – enn det som det er plass til på et trangt kamerahus.
Løsningen virker slik at i det øyeblikket man trykker på utløserknappen på kameraet, blir det nye bildet lagret internt i kameraet samtidig som det sendes et lavoppløselig bilde lynraskt til mobilen. Siden systemet er tilpasset Bluetooth 5, er bildet på plass i mobilen din før du rekker å ta den ut av lomma, hevder Pixii-folkene.
På mobilen kan du etterpå inspisere bildet og sjekke om eksponeringen er OK. Du kan også kjapt laste ned bildet i full DNG-oppløsningen til mobilen og redigere det slik du ønsker.
Noe av hensikten med å få bildet kjapt over til mobilen, er at du raskt skal kunne dele bildet med andre, om ønskelig etter litt grunnleggende redigering på mobilen først. Delingen kan skje via e-post, andre meldings-apper, web eller sosiale medier.
I tillegg kan du fra mobilen kjapt foreta endringer i enkelte av innstillingene på kameraet.
Utløserknappen på kameraet fungerer for øvrig i to steg. Halvveis nedrykket låses den målte eksponeringen, og helt nedtrykket tas bildet.
«Ekte» monokrom-bilder
Hvis man ønsker å fotografere både i farger og sort/hvitt med et Leica-kamera, må man i prinsippet kjøpe seg to kameraer, for eksempel et Leica M11 og et Leica M11 Monochrom. Samlet kjøpesum vil overstige 220.000 kroner.
Kjøperen må i så fall være en tenkt feinschmecker-fotograf som ikke godtar «kunstige» sort/hvitt-bilder konvertert fra fargebilder i bildebehandlingen i Photoshop etterpå. Altså en som forlanger «ekte» monokrome bilder tatt via en bildebrikke uten Bayer-filter. Som kjent er det Bayer-filteret som genererer fargene i lyspunktene som treffer bildebrikken.
Men fargene har en pris. Problemet er at Bayer-filteret bidrar til at litt mindre lys når fram til fotodiodene på bildebrikken – jo mer lys, jo bedre bilder er mantraet. Monokrome bilder tatt uten Bayer-filter gir økt skarphet og mindre bildestøy.
Pixii-folkenes resonnement er følgende: Bildesensorer er født monokrome. På silisium-nivå ser de verden som sjatteringer av grått – shades of grey. Farger skapes gjennom en mosaikk av filtre – altså Bayer-filteret – som skiller de forskjellige lysfrekvensene fra hverandre. Programvaren sørger deretter for å knytte pikslene sammen til et fargebilde.
Pixii-kameraene er imidlertid i stand til å beregne effekten av Bayer-filteret og derifra utlede hvor stor mengde lys som ville ha truffet hver piksel hvis det ikke var noe Bayer-filter foran bildebrikken. Slik gjenskapes responsen til den underliggende monokrome sensoren. Og kameraet kan dermed skape et ekte monokromt bilde, til tross for tilstedeværelsen av Bayer-fargefilteret. Altså et bilde som du ikke uten videre kan omgjøre til et fargebilde i Photoshop etterpå. For fargedataene er ikke der. Og den «ekte» sort/hvitt-skarpheten er i behold.
Dermed trenger du ikke kjøpe to forskjellige kameraer for å få tatt både fargebilder og «ekte» sort/hvitt-bilder. Det holder med ett Pixii-kamera. For eksempel nye Pixii Max.
M-fatningen
Aropos M-fatningen: Siden vi snakker om en objektivfatning som fyller 70 år i år – lansert i 1954 – finnes det åpenbart et stort utvalg der ute, både brukte og ubrukte.
Opp gjennom kamera-historien er det mange flere kamera-produsenter enn Leica som har brukt M-fatning på sine kameraer. Dessuten finner man kjente og troverdige produsent-navn på listen over dem som utvikler og produserer optikk for M-fatningen, for eksempel Zeiss, Voigtländer og Konica, for å nevne noen.
Gjenbruk er viktig
Det lille Pixii-selskapet bryter med etablerte normer og sedvaner i den etablerte kamera-bransjen. Et viktig område er gjenbruk og oppgraderingsmuligheter. Du skal ikke være nødt til å kjøpe nytt kamera for å få del i teknologiske forbedringer som lanseres.
La oss ta bildelagringen i kameraet som et eksempel:
I motsetning til så å si alle produsentene av digitale kameraer benytter ikke Pixii uttagbare minnekort. Det finnes ingen kortplass for SD-kort eller CFexpress-kort i Pixii-kameraene. Isteden har kameraene innebygd fast minne – på det nye Pixii Max-kameraet kan man velge mellom 32 eller 128 gigabyte lagringsminne. Gjennom en USB-C-kontakt på baksiden av kamerahuset kan man laste ned bildene sine til for eksempel en minnepinne eller via kabel til en PC eller mobil. Eller man kan droppe fysisk forbindelse og overføre bildene trådløst, til PC eller mobil. Pixii-konseptet innbyr til tett samhandling mellom kamera og mobil – som allerede forklart.
(I parentes kan det jo bemerkes at også Leica har kameraer med innebygd lagringsminne. Men det er i tillegg til minnekortplass – ikke i stedet for.)
De fleste brukere vil nok raskt kunne tilpasse seg Pixii-kameraene sine rutiner for uthenting av bilder. Men konseptet går lengre enn som så. Alle kjenner jo til den gamle besvergelsen om at det ikke er spørsmål om en disk tar kvelden, men om når det vil skje. Underforstått må man ta høyde for at alle lagringsmedier før eller senere slutter å fungere og at man må ha tatt sine forholdsregler før det skjer. Mange av oss har gjerne med seg ett eller flere minnekort i reserve når vi er ute og fotograferer.
Men hva gjør man hvis den innebygd lagringsplassen i et Pixii-kamera begynner å skrante? Må man kjøpe nytt kamera? Nei, man sender bare kameraet til produsenten for å få byttet ut lagringselementet med et nytt.
En gjennomgripende filosofi hos produsenten er at Pixii-kameraene er modulære og skal kunne både repareres og oppgraderes uten at man må kjøpe nytt kamerahus. Pixii-folkene ønsker altså å bryte med kamerabransjens påståtte bruk-og-kast-mentalitet. Brukerne skal ikke på liv og død presses til jevnlig å kjøpe seg nytt kamera for å få del i teknologiske forbedringer og nyvinninger.
Bytte ut bildebrikken
Og selskapet går lengre enn mange kanskje trodde var mulig. Jeg følte at jeg måtte både dobbelt- og trippel-sjekke før jeg var sikker på at jeg hadde forstått det riktig da jeg leste at produsenten tilbyr seg å bytte ut den eksisterende APS-C-bildebrikken i den forrige Pixii-modellen med den nye fullformat-brikken i Pixii Max. Til tross for at Pixii Max-kamerahuset faktisk avviker litt i størrelse fra de tidligere modellene, selv om det bare er snakk om noen brøkdels millimetere.
Man må med andre ord ikke kjøpe seg nytt kamerahus for å få tilgang til den nyeste bildebrikke-teknologien eller for å skifte brikke-størrelse. Hvor mange kamera-produsenter tilbyr dét? Ganske oppsiktsvekkende, spør du meg. Ja, og så gjenstår det naturligvis å høre om hva slags erfaringer folk høster gjennom en slik prosess.
For ordens skyld gjelder tilbudet om å kunne bytte ut APS-C-bildebrikken med den nye fullformat-brikken bare for kameramodell A2572+, som ble lansert høsten 2023. De tre foregående modellene fra 2020 til 2022 har også diverse oppgraderingsløsninger, men det ser ikke ut til å omfatte fullformat-bildebrikken.
Pixii-selskapet
Pixii SAS, som er det formelle navnet på selskapet som står bak Pixii-kameraene, ble etablert av serie-gründer David Barth. Barth er en erfaren programvare-utvikler og vant til å administrere utviklermiljøer. Blant annet har han sittet i ledelsen av Ubuntu Linux-selskapet Canonical før han startet etableringen av Pixii i 2017.
Det første kameraet fra selskapet kom i salg i 2020 og er senere blitt etterfulgt av en ny modell hvert år. Alle har vært APS-C-kameraer, fram til lanseringen av Pixii Max nå i 2024. Nå er det altså fullformat som gjelder. Men APS-C-modellene er fortsatt i salg – godt å vite for dem som er nysgjerrig på konseptet, men synes Pixii Max er litt for dyrt.
Konklusjon
Jeg har aldri sett eller tatt på et Pixii-kamera og dermed heller ikke brukt noen av Pixii-kameraene. Jeg kjenner heller ikke noen brukere som kan fortelle meg hvordan disse kameraene er å bruke. Men på internett ser det ut til at kameraene har rukket å få en trofast brukerskare. En gjeng entusiastiske brukere der mange gleder seg til å kunne oppgradere sitt Pixii-kamera til fullformat-kamera.
Naturligvis snakker vi om en liten nisje av kameraentusiaster som er interessert i – eller som i det hele tatt kan – investere i såpass dyre kameraer. Selv om vi er nede på rundt halve prisen av hva man må betale for et sammenlignbart Leica-kamera.
Og det dreier seg naturligvis heller ikke bare om pris. Man må ha funnet ut at man gjerne vil bruke rammesøker-kameraer, noe det ikke uten videre er noen god grunn til i dag. For de fleste blant oss er vel både speilløse systemkameraer, speilrefleks-kameraer og til og med mobilkameraer en mer nærliggende løsning.
På den andre siden ser vi at interessen for filmbaserte kameraer øker i vår tid. På samme måte som interessen for vinylplater har vokst seg stor blant musikkentusiaster. Derfor er det kanskje ikke så rart at en del vil finne det besnærende å fotografere med rammesøker-kameraer. De er jo med på å gi en annerledes fotograferings-opplevelse som noen finner tiltrekkende. Hvis de får sjansen til å prøve. Men det er ikke så lett å få til så lenge Leica er omtrent enerådende på markedet for rammesøker-kameraer. For det er bare et ganske lite fåtall blant oss som har råd til Leica-kameraer.
At det nå har dukket opp en seriøs konkurrent som kan gi noe av den samme opplevelsen til halve prisen, kan bidra til at mange flere får mulighet til å gjøre seg kjent med rammesøker-konseptet. Selv om prisen fortsatt vil være et hinder for mange.
Og for dem som allerede har begynt å snuse på Pixii-alternativet, bidrar nok det nye fullformat-kameraet til å gjøre konseptet ekstra interessant. For mye av optikken der ute som er designet for rammesøker-kameraer, er jo i utgangspunktet utviklet med tanke på nettopp fullformat. Eller for 35 mm-film lenge før vi begynte å bruke uttrykket fullformat. For noen kan det kanskje bety at man endelig vil ta steget inn i denne nisjen av kamera-universet.
Prisene
Pixii Max og de andre kameraene fra denne produsenten er vesentlig rimeligere enn dagens toppmodeller i den samme kameraklassen fra Leica. 108.990 kroner er i skrivende stund prisen for Leica M11-kamerahuset hos den norske Leica-distributøren Bresson AS. Det er altså prisen for kamerahuset – optikk kommer i tillegg.
Men at Pixii Max er vesentlig rimeligere, betyr ikke at det er billig. Kameraet selges primært via nettbestilling direkte fra produsenten i Frankrike. Startprisen er 3.999 euro. Omregnet til norsk er dette i skrivende stund cirka 46.400 kroner. Nettbutikken vil legge på gjeldende skatter og avgifter i kassa, noe som for norske kjøpere betyr et pristillegg til 11.600 kroner. Altså totalt den nette sum av 58.000 kroner. Ganske dyrt, ja. Men samtidig har du jo spart over 50.000 kroner sammenlignet med prisen på det nevnte Leica M11-kameraet. Så for noen av oss kan vel Pixii Max betegnes som et gunstig kjøp. Dessverre står ikke jeg på listen over dem som vil oppleve det slik.
Hvis man synes 32 GB er for liten lagringsplass, kan man isteden bestille kameraet med 128 GB lagringsminne. Utifra det samme regnestykke blir prisen da 61.625 kroner inklusive norsk mva.
Priseksemplene publiseres med forbehold om eventuelle feil, misforståelser og mangler som for eksempel fraktkostnader, som jeg så langt ikke har sett noe informasjon om på Pixiis nettsider.
Når bestilling er lagt inn, må man regne med to til fire ukers produksjonstid på det bestilte kameraet. Produsenten tar forbehold om lengre produksjonstid hvis det oppstår forsinkelser i leveringen av komponenter. Og ved mange bestillinger kan man regne med å bli satt på venteliste.
Ønsker man å kjøpe kameraet i fotobutikk isteden, kan man kontakte amerikanske B&H, som har sin hovedbutikk i New York. Alternativt Panda Camera i Hong Kong. Ellers ser det ut til at produsentens nettbutikk er eneste salgskanal for Pixii-kameraene. Nettadresse: www.pixii.fr. Du kan velge mellom fransk og engelsk.
Hva så med oppgradering fra APS-C-brikke til fullformat-brikke? Ikke billig det, heller: 1.499 euro, som blir vel 21.700 kroner når man legger til momsen. Men det er ikke bare bildebrikken som blir byttet ut. Også søker-systemet må byttes samtidig for å tilpasses det nye vidvinkel-kravet som fullformat-brikke innebærer. Så det er en ganske omfattende ombygging av kameraet. Både bildebrikke, tilhørende kretskort og hele det optiske søkersystemet vil bli byttet ut.
I skrivende stund lar det seg imidlertid ikke gjøre å bestille oppgradering. Man kan bare sette seg på venteliste. Det samme gjelder faktisk hvis man ønsker å bestille kameraet.
Oppgraderingen starter i september 2024. Leveringen av de første kameraene er ventet å begynne i oktober 2024.
Tekniske data
| Brutto oppløsning | – |
| Netto oppløsning | 24,5 megapiksler |
| Høyeste bildeoppløsning | 6.064 x 4.040 piksler |
| Brikkestørrelse | Fullformat 35 x 24 mm |
| Sensortype | BSI CMOS-sensor |
| Lysfølsomhet | ISO 100-25.600 |
| Bildestabilisator | – |
| Fokuspunkter | – |
| Objektivfatning | Leica M-fatning |
| LCD-skjerm | Kun liten OLED-skjerm for kamera-innstillingene ved siden av søkeren |
| LCD-skjermoppløsning | – |
| Søkertype | Optisk søker tilsv. 28 mm. Kamera-innstillingene vises i søkeren. |
| Søkeroppløsning | – |
| Søkerforstørrelse | 0,67x |
| Søker-rammer | 35 mm, 50 mm, 75 mm |
| Lukkertider | Elektronisk lukker: 2 sek. - 1/32.000 sek. |
| Innebygd blits | – |
| Serieopptak | – |
| Videoformater | – |
| Mikrofon | – |
| Høyttaler | – |
| Lagring | 32 GB, alternativt 128 GB. |
| USB | USB 3.2 Gen 1 – 5 Gbps |
| HDMI | – |
| Mikrofoninngang | – |
| Hodetelefonutgang | – |
| WiFi | Ja, 802.11/ac |
| Bluetooth | Bluetooth LE 5.1 |
| Batteritid | 32 GB: Ca. 840 DNG-filer, ca. 1.700 JPEG-filer. 128 GB: Ca. 3.350 DNG-filer, ca. 6.800 JPEG-filer. |
| Vekt | 480 g inkl. batteri |
| Størrelse | 138 x 79 x 33 mm |
