Hvis du er på jakt etter den ultimate visningen av bildene dine, kan 4K-projektoren Sony VPL-VW260ES være svaret.
[toc] Kamerablogg.no har prøvd 4K-projektoren Sony VPL-VW260ES i en ukes tid. Dette er et spennende alternativ for visning av fotosamlingen din, selv om det er et alternativ med noen viktige forutsetninger:
Du må ha en romslig bolig der du har et velegnet rom med mulighet til å dempe lyset og med god plass til å installere projektoren mot et stort lerret eller hvit vegg (eller en vegg som er «lerretsbehandlet»), fortrinnsvis i et permanent oppsett som i praksis betyr et solid hjemmekinooanlegg. Og du må ha god råd.
Flott fotoopplevelse
På den andre siden kan du med et slik oppsett gi dine foto- og filminteresserte gjester en flott opplevelse når du vil vise dine høykvalitetsfotografier og kanskje også dine egne 4K-baserte videofilmer.
Jeg har for ordens skyld prøvd projektoren også med det sistnevnte, siden utlånet sammenfalt med utprøvingen av et nytt 4K-videokamera fra Canon. Dét skal du få lese mer om i en kommende artikkel.
LES OGSÅ: Sony a7R II – herlig, men dyrt
Litt praktisk info først: Sony VPL-VW260ES – håpløst navn å skrive, jeg forkorter det heretter til 260ES – er et kraftig beist på 14 kg, og dimensjonene er 495,6 x 195,3 x 463,6 mm. Med andre ord en bredde på nesten en halv meter. Ikke en projektor man putter ned i en skulderveske og tar med seg rundt omkring til venner og bekjente.
Og for ordens skyld: Dette er ikke noen testomtale. Projektorteknologi ligger litt på siden av de datamaskin- og kamera-teknologiene jeg vanligvis befatter meg med. Se mer på det som en skildring av opplevelsen med å få en 4K-projektor inn i stua – krydret med litt generell teknologiprat.
Sony-teknologi
På projektoren finner man forkortelsen SXRD. Dette står for Silicon X-tal Reflective Display, en proprietær Sony-teknologi benyttet i Sony-produkter helt siden 2004.
Dette er Sonys teknologi for silisiumbrikker med flytende krystaller, på engelsk «liquid crystal on silicon», forkortet LCoS (uttales gjerne ellkåss her i landet). Sony SXRD er altså Sonys begrep for selskapets variant av LCoS-teknologien.
SXRD fra Sony er dermed en konkurrent til for eksempel DLP-teknologien (Data Light Processing) fra Texas Instruments, der fargene skapes ved hjelp av et spinnende fargehjul med små speil som skifter på med å reflektere lyset mot skjermen eller «slå det av».
En del projektorer bruker i stedet klassisk LCD-teknologi, der tre LCD-paneler projiserer hver sin farge mot skjermen samtidig slik at betrakteren ser et fullt fargebilde.
LCoS- og SXRD-teknologien er en slags hybridteknologi som både er reflektiv, som DLP, og lysblokkerende, som LCD.
LES OGSÅ: Sony går for sølv og ny zoom
De to største produsentene av LCoS-baserte projektorer er Sony og JVC. Sistnevnte har kalt sin versjon av teknologien for D-ILA. Nettstedet CNET hevder – riktignok i en fem år gammel artikkel – at LCoS-teknologien og variantene av den, som altså omfatter Sonys SXRD-teknologi, er «vinnerne» med best kontrastgjengivelse, mens DLP er havnet litt på etterskudd her.
SXRD-teknologien er tidligere brukt i en del TV-er, men brukes nå primært i Sonys avanserte hjemmeprojektorer og digitale kinoprojektorer.
Ekte og uekte 4K
Sonys SXRD-projektorer er det som i bransjen kalles «ekte» 4K-projektorer, med oppløsning på 4.096 x 2.160 piksler.
En del andre 4K-projektorer på markedet, blant annet basert på DLP-teknologien, betegnes gjerne som en slags hybrid-4K, fordi det nevnte fargehjulet bare har 4,15 millioner speil, ikke de 8,3 millioner som kreves for å kunne gjengi full 4K.
Avansert signalprosessering bidrar imidlertid til at øyet blir «lurt» til å tro at Full HD-signalet er et tilnærmet 4K-signal – noen hevder det er «90 prosent 4k» eller enda bedre. Dette kan dessuten variere avhengig om man ser på video, fotografier eller grafikk og spill, heter det.
Jeg overlater krangelen om hybrid kontra ekte 4K til fagfolkene. Jeg har ikke hatt tilgang til konkurrerende projektorer slik at jeg har kunnet vurdere spørsmålet, som i ytterste konsekvens sikkert også krever avansert testutstyr, ikke bare subjektive visuelle vurderinger.
LES OGSÅ: Sony godtar norske proffer
Dessuten ser det ut til at det kreves god mattekunnskap hos dem som ønsker å begi seg inn i de høytravende diskusjonene som går på dette feltet.
Derfor er det nå på tide isteden å se nærmere på hvordan 260ES er i praktisk bruk.
Montør kreves
Jeg har bare prøvd Sonys 4K-projektor plassert på bordet i spisestua. Sony oppfordrer om å bruke godkjent montør hvis man vil henge den tunge projektoren opp i taket, og det var jo ikke aktuelt for en ukes prøvekjøring.
Jeg rettet for øvrig projektoren mot et gammelt portabelt lerret montert på et sammenleggbart stativ, av den typen som foredragsholdere gjerne tar med seg rundt omkring, og da sier det seg selv at jeg ikke fikk rigget opp projektoren i en setting der man får fullt utbytte av den.
Videobildet på lerretet tilsvarte grovt regnet bildet på en 50-tommers flatskjerm, som jo er langt unna å gi den kinofølelsen som man sikkert hadde fått i et mer profesjonelt oppsett. Ifølge projektorens tekniske data er den myntet på bildevisning tilsvarende mellom 60 og 300 tommer – sistnevnte tilsvarer altså en skjerm der diagonalen er 7,62 meter. Anbefalt visningsavstand er fra cirka tre meter til omlag 6,3 meter.
Projektoren virker solid bygd. Ikke bare fordi den er tung, men også fordi det er mye metallmateriale å se rundt omkring på den.
Menysystemet er lett å betjene fra den medfølgende fjernkontrollen, selv om det er betjeningsknapper på selve projektoren også. Norsk er blant språkene man kan velge til menysystemet – pluss for det.
PC-tilkobling
Jeg prøvde projektoren både med Mac og Windows-PC, og begge deler fungerte bra, selv om Mac-en jeg brukte var i svakeste laget. Det var en første-generasjons MacBook anno 2015, som viser 4K greit, men som har svak prosessorytelse og derfor lett blir irriterende hakkete i avspillingen av høyoppløst video.
Windows-PC-en var en mye kraftigere stasjonær maskin som dessuten nylig var utstyrt med nytt grafikkort av typen MSI GeForce GTX 1050 TI – på langt nær det kraftigste i klassen, men åpenbart bra nok til å drive denne projektoren. Til daglig er PC-en tilkoblet en 32-tommers 4K-skjerm.
I Windows 10 er det enkelt å stille inn korrekt oppløsning, i dette tilfellet altså 4.096 x 2.180 piksler, og samtidig forstørre tekstelementer slik at menytekster og lignende blir lesbart. Jeg satte faktisk denne forstørrelsen helt opp til 350 prosent.
For øvrig prøvde jeg projektoren også med oppkobling mot Apples nyeste Apple TV 4K. Her er det mange innstillingsmuligheter, blant annet knyttet til 4K- og fargeromjusteringer.
I det hele tatt opplevde jeg kombinasjonen av Apple TV 4K og 260ES et vellykket møte.
Bildevisning
Blant forhåndsoppsettene i menysystemet finner man – foruten Kinofilm, TV og flere andre TV-varianter, Spill og Bruker-definert oppsett – også en Foto-modus.
Forskjellene mellom de forskjellige modiene kan synes subtile, men jeg opplevde Foto-oppsettet som en god innstilling for å vise fotografier, uten at farger og kontraster ble overdrevet. I noen andre oppsett opplevde jeg for eksempel at hvitt i bildene nesten ble litt for blendende hvitt.
I det hele tatt var det en fryd for øyet å vise bilder via projektoren. Jeg viste hovedsakelig bilder via Adobe Photoshop Lightroom CC 2018 på Mac og Windows-PC og fra Apple Bilder på Mac, samt både bilder og video fra Apple TV 4K-enheten.
I bruk ellers
Foruten litt eget 4K-basert videomateriale tatt opp med nye Canon Legria GX10 kjørte jeg noe av 4K-videomaterialet som er å finne hos Netflix og YouTube – sistnevnte har flere fantastisk vakre 4K-videoer med mye norsk landskap og natur.
Sammenligningsgrunnlaget mitt var i første rekke min 32-tommers 4K-PC-skjerm. Blåst opp til tilsvarende 50-60 tommer var videoene flotte å se på via projektoren.
Siden jeg så langt ikke har fått anledning til å prøve noen andre 4K-projektorer, har jeg strengt tatt ikke noe grunnlag for å uttale meg om hvor bra 260ES er i forhold til konkurrentene, så det får være en vurdering jeg forhåpentlig kan komme tilbake til senere.
På den andre siden ble jeg jo imponert over hvor godt systemet greide å håndtere de ulike oppgavene den ble fôret med under prøveperioden.
Fjernkontrollen var et hyggelig bekjentskap, med godt lesbar tekst på knappene, en oversiktlig layout og ikke minst muligheten til diskret å slå på dempet bakgrunnsbelysning av tastene, slik at man kan betjene projektoren i et rom med dempet belysning uten å forstyrre de andre.
På selve projektoren kan man velge om den skal ta inn infrarøde signaler forfra, bakfra eller begge deler.
Projektoren kan for øvrig oppskalere vanlig HD-materiale til 4K, i en slags imitasjon av 4K, og det så fortreffelig ut. Den støtter HDR (High Dynamic Range), inkludert HDR10 fra 2015, som støtter fargerom-standarden Rec.2020 for 10-bits fargegjengivelse, og HLG (Hybrid Log-Gamma) utviklet i fellesskap av BBC og den japanske rikskringkastingen NHK, med andre ord en viktig standard for visning av 4K-materiale som leveres via fjernsynssendinger.
Om støtten til disse standardene sier Sony at det garanterer at selskapets hjemmekinoprojektorer vil gjengi farger og kontrast slik film- og videoprodusentene har ment at det skal være.
3D
Projektoren har for øvrig en 3D-innstilling i menyen, men det fulgte ikke med noen 3D-briller, så den funksjonen fikk jeg ikke testet.
Ifølge andre som har prøvd projektoren, skal den imidlertid være helt OK til dataspill, for dem som er interessert i det. Bildedata rendres på rundt 28 millisekunder, som skal være blant de bedre ytelsene i projektorbransjen. For min del har jeg ikke prøvd hverken 3D- eller spillfunksjonaliteten.
Øvrige tekniske data
Bildevisning gjør altså via et 4K SXRD-panel med effektivt bildevisningsområde på 0,74 tommer x 3. Antall piksler er 4.096 x 2.160 x 3 = 26.542.080 piksler. Lampen i projektoren er på 225 W. Kjørt på lav-modus anbefales den byttet etter omlag 6.000 timer. Lysstyrken er på 1.500 lumens med høy-modus på lampen. Projektorens støynivå er oppgitt til 26 dB*6 (og oppleves ikke som plagsomt, selv om den under enkelte innstillinger og belastninger er mer hørbar enn ellers). 3D-briller av TDG-BT500A-typen er tilleggsutstyr som ikke medfølger som standard.
Konklusjon
Å få prøve VW260 fra Sony har vært en spennende opplevelse, selv om det skal innrømmes at den representerte en logistikkutfordring i et vanlig rekkehus uten dedikerte hjemmekino-fasiliteter utover det som TV-en i stua byr på sammen med tilliggende herligheter på lydsiden.
Men filmopplevelsen blir definitivt stor når man kan blåse opp videobildet til de dimensjonene som denne projektoren byr på. Det samme gjelder når man bruker den til å vise lysbildeshow av fotografiene sine.
Projektoren har en masse innstillingsmuligheter for dem som ønsker å eksperimentere og kalibrere, inkludert en samling innstillinger gruppert under Ekspertinnstillinger. For eksempel kan man prøve å finne ut om det er noen vits i å ha Sonys MotionFlow-prosessering av- eller påslått under HD-sportssendinger (avslått under 4K), og man kan gjerne eksperimentere litt med forhåndsoppsettene.
LES OGSÅ: Hvorfor video – og hvorfor nå?
I det hele tatt var det lærerikt å pusle med alle innstillingsmulighetene som projektoren byr på, i kombinasjon med ditto innstillingsmuligheter på enhetene som fôret projektoren med foto- og videomateriale.
For dem som er i den riktige målgruppen har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale Sony-projektoren – med det forbehold at sammenligningsgrunnlaget mitt er spinkelt.
Prisen
Til slutt prisen: 49.999 kroner.
[stextbox id=«info”] 4K og UHD: 4K er strengt tatt en oppløsning på 4.096 x 2.160 piksler, som er fire-ganger’n i areal av 2K på 2.048 x 1.080 piksler. Dette er en definisjon fra Digital Cinema Initiatives (DCI), en interesseorganisasjon for filmbransjen. Definisjonen inneholder også normer for komprimeringsfaktor, bitrate og fargedybde. UHD på sin side står for Ultra High Definition og er steget opp fra Full HD, som er begrepet som brukes om en skjermoppløsning på 1.920 x 1.080 piksler. UHD er altså fire-ganger’n av Full HD, det vil si 3.840 x 2.160. Nesten alle TV-er på markedet som markedsføres som 4K-TV, er i realiteten UHD-TV-er. UHD er altså en standard for skjermvisning i forbrukermarkedet og en visningsstandard for kringkasting, mens 4K er en standard for profesjonell video-, film- og kringkastingsproduksjon, ifølge ExtremeTech. I klartekst: 4K er standard for produksjon og UHD er standard for visning. [/stextbox]
LES OGSÅ: Nytt Zeiss-objektiv for Sony-filmfolk