PRØVD: Bedre video med LumaFusion?

Kan man redigere video seriøst på nettbrett eller mobil? Ja, og beviset er LumaFusion.

[toc] LumaFusion er på ingen måte det eneste videoredigeringsprogrammet for nettbrett og mobil, men det har seilt i skikkelig medvind en stund, til tross for at det fortsatt bare er tilgjengelig for iOS – altså for iPad og iPhone.

Selv kom jeg over programmet ved påsketider og jobbet entusiastisk med det en liten stund på hytta. Dessverre har jeg ikke fått fulgt opp noe særlig etterpå, så denne artikkelen kvalifiserer ikke som noen grundig testomtale, mer som en omtale basert på førsteinntrykket.

Fra analog til digital video

Dette med videoredigering går litt i rykk og napp for meg. Jeg har redigert video både i jobbsammenheng og privat i mange år, men siden det er tidkrevende og egentlig ikke er en del av jobben min, har det ofte måttet vike for mer presserende oppgaver. Det samme på fritiden – jeg var i et bryllup i fjor høst som jeg ennå ikke har fått redigert videoopptakene fra. Brudeparet venter fortsatt…

Jeg har høstet erfaring fra  digital videoredigering siden rundt 1995, da de første ordinære pc-ene og Mac-ene så smått begynte å kunne håndtere video. Før det hadde jeg fått prøvd meg på et analogt redigeringssystem som Sony installerte på kontoret mitt, men det var dyrt og profesjonelt utstyr som fylte hele kontorpulten og som egentlig var utilgjengelig for vanlige folk. Jeg skjønte at det måtte bli digitalt før ordentlig videoredigering kunne bli aktuelt for sånne som meg – foto- og videoentusiaster uten stor lommebok.

Og det ble det jo heldigvis. I mange år har det gått mye i programmer som Adobe Premiere og Final Cut Pro på Windows-pc og Mac. Apples iMovie har jeg derimot aldri greid å opparbeide noen særlig begeistring for, hverken på Mac eller iPad, selv om jeg har prøvd gang på gang – hvilket gjerne vil si hver gang Apple har oppgradert til ny versjon.

I grunnen har jeg styrt unna håndholdte enheter når det gjelder videoredigering, inntil jeg havnet på sykehus for et par år siden. En natt jeg ikke fikk sove, dro jeg fram iPad-en fra nattbordskuffen, og med øreproppene på plass for ikke å forstyrre romkameraten redigerte jeg sammen en liten videosnutt med iPhone-opptak som jeg hadde liggende. Jeg ble overraskende godt fornøyd med resultatet, og begynte å øyne muligheten for at man kunne gjøre avansert videoredigering på nettbrett, tross alt.

Begeistring

Igjen satte tiden grenser for å fortsette, men ved påsketider i år bestemte jeg meg for å gi nettbrettet en ny sjanse som videoredigeringsplattform, etter å ha kommet over en begeistret artikkel om LumaFusion. Jeg kjøpte programmet – og ble fort ganske begeistret selv også.

Hva er LumaFusion? Programvaren er utviklet av det amerikanske firmaet LumaTouch, der flere av medarbeiderne har hatt lang fartstid hos selskapene som i tur og orden har stått bak videoredigeringsprogrammet Pinnacle Studio, et kjent og ganske utbredt videoredigeringssystem for forbruker- og entusiastmarkedet gjennom en årrekke. Det har vært litt turbulens rundt programvaren, som har vandret fra den ene utgiveren til den andre, inklusive Avid, og som nå har havnet hos Corel. Pinnacle Studio Pro finnes for øvrig i en iOS-versjon til 139 kroner – jeg får kanskje kjøpe den appen også, med tanke på en kommende sammenligning.

Det var mot slutten av 2016 at LumaTouch lanserte den første utgaven av LumaFusion. Firmaet betegnet selv programvaren som den mest profesjonelle appen for videoredigering og effektproduksjon som noensinne var utviklet for iOS-systemet, med egenskaper som flere video- og lydspor, redigering både ved innsetting og overskriving av eksisterende video og lyd, flerlags sanntidseffekter styrt av nøkkelpunkter (keyframing), fargekorrigering, flerlags titler, live lydmiksing, støtte for videoredigering både i landskaps- og portrettmodus, støtte for videohastigheter på både 24, 25,30, 50 og 60 bilderuter i skundet og for oppløsning opptil 4K.

Puh, det var en lang liste med egenskaper – og det høres nesten profesjonelt ut, forutsett at alt fungerer.

Jeg har ikke fått gravd meg dypt nok ned i materien – les: redigert mange nok videoer – til å kunne fastslå om dette er tilfellet, men jeg regner med å komme tilbake til LumaFusion senere.

Målet til folkene bak LumaFusion har i hvert fall vært å utvikle en løsning som gjør det mulig å drive profesjonell videoredigering ute i felten, uten å måtte dra med seg en stor og tung bærbar pc, men å kunne gjøre det på håndholdte enheter som nettbrett og til og med på mobil, om nødvendig.

Lanseringen kom etter at LumaTouch-firmaet hadde vært i virksomhet siden 2012 med å utvikle programvaren.

I bruk

Jeg har prøvd LumaFusion på en 10,5-tommers iPad Pro. Der fungerte appen raskt og med kvikk respons, uten ventetid – det er noe som vi videoamatører som har drevet med videoredigering en stund, vet å sette pris på. For vi har ventet mye.

Fra Apple har jeg for øvrig fått inn den nye og rimelige skole-iPad-en til test, og det blir spennende å se hvordan appen fungerer på en angivelig mye svakere iPad. Rapport kommer etter hvert.

Brukergrensesnittet er overraskende klassisk, i betydningen at det ligner mye på det man er kjent med fra programmer som Premiere, Final Cut, Avid og mange andre. En layout-knapp gjør det raskt å svitsje mellom seks forskjellige visningsmåter, inklusive en med større vekt på jobbing med kildematerialet enn med selve videoredigeringen. Det virker gjennomtenkt.

Selve tidslinjen er «magnetisk», så de som har jobbet med Final Cut Pro X og iMovie vil kjenne seg igjen.

Tidslinjen byr på opptil tre videospor og tre lydspor. Ikke all verden, men bedre enn i mer rudimentære forbruker-programmer for videoredigering og nok til å kunne jobbe ganske profesjonelt. For eksempel er det nok til å lage bilde-i-bilde-sekvenser med opptil to mindre still- eller videobilder ovenpå bakgrunnsvideoen. Merk at titler i så måte regnes som ett av lagene.

Verktøysamlingen byr også på muligheter for avansert fargekorrigering der det lett å justere kontrast, fargemetning og så videre.

Programmet har på app-vis en delingsknapp som gjør det lett å dele filmen, lyden, prosjektarkivet eller bare et snapshot, om man ønsker det.

Mange som jobber med video på privatbasis, vil gjerne ha enkel tilgang til royaltyfri bakgrunnsmusikk. Selv om det finnes mange frittstående kilder for slik musikk, har LumaFusion innebygd et lite utvalg på en håndfull låter i hver av åtte sjangere. Da har man i hvert fall litt å starte med, før man må anskaffe musikk fra annet hold, som for eksempel Audioblocks, som jeg har abonnert på lenge.

Vil man se resultat av det man har redigert så langt, er det bare å tappe to ganger i videovisningsvinduet, så vises det hele i fullskjermmodus.

Programmet har mange avanserte funksjoner – her nøyer jeg meg med å nevne for eksempel et vell av videoproporsjoner å velge blant når man starter et nytt prosjekt, som for eksempel 16:9, 9:16, 3:4, 1:1 og til og med 2,59:1 og mange andre formater som jeg for min del aldri har vært borti. Slikt vitner om store ambisjoner fra app-utviklernes side.

Store videofiler

Ett av problemene som folk må håndtere når de ønsker å redigere video på et nettbrett ute i felten, er at filene kan bli for mange og for store for lagringsplassen man har til rådighet på nettbrettet eller mobilen.

LumaTouch-folkene har arbeidet med denne problemstillingen og kunngjorde i mai 2018 at de hadde inngått samarbeid med firmaet Gnarbox (uttales narbåks), som utvikler NAS-lagringsenheter – Network Attached Storage-løsninger. Gnarbox har fått fram en liten ekstern lagringsenhet som fungerer trådløst mot iOS-enheten. Dette krever vel å merke LumaFusion versjon 1.6 eller nyere, men oppgradering fra tidligere versjoner er jo gratis.

Gnarbox-enheten har både SD-kortleser og USB-port som gjør det mulig å laste inn og lagre mediefiler fra eksterne kilder, for eksempel et videokamera. En aktuell arbeidsflyt er også å filme med iPhone og umiddelbart overføre videofilene til Gnarbox-enheten – da sikrer man seg backup. Og så overfører man filene videre til iPad-en etter behov når man vil redigere filene.

Etter å ha blitt koblet opp trådløst mot iPad-en får denne automatisk tilgang til media både på Flash-lagringsminnet i Gnarbox-enheten og på eventuelle SD-kort som er satt inn i den.

Enheten fungerer naturligvis likedan mot iPhone.

De første testomtalene jeg har lest, blant annet hos 9TO5Mac, konkluderer med at løsningen kanskje er litt langsom på filoverføringen, men en ny og raskere versjon, Gnarbox 2.0 SSD – er angivelig like om hjørnet. Produsenten lover 10 ganger så rask videokoding og 4-6 ganger så rask filoverføring som på den første versjonen.

Mens Gnarbox 1.0 fås med enten 128 eller 256 gigabyte lagringsplass, kan Gnarbox 2.0 i tillegg bestilles med lagringskapasitet på 512 GB og én terabyte.

En smart funksjon med Gnarbox er at når man kobler den opp mot iPad for å redigere videofiler som er lagret på Gnarbox-enheten, overføres videoklippene «live» under redigeringen, og da bare de delene av filen som blir liggende mellom inn- og utpunktene i den redigerte filmen. Dermed sparer man mye lagringsplass på iPad-en.

Om og når Gnarbox blir tilgjengelig i Norge, vet jeg ikke. Produktet er foreløpig ikke oppført hos Prisjakt.no. I USA er veiledende pris rundt 300 dollar (snaut 2.500 kroner) for 128 GB-versjonen, og jeg ser at produktet tilbys rimeligere både via Amazon og Ebay.

Hva med Android?

LumaFusion er fortsatt bare tilgjengelig for Apples iOS-operativsystem. Under søk på nettet om LumaFusion og Android nylig snublet jeg tilfeldigvis over en gammel meldingsutveksling på kundestøtteforumet til LumaTouch mellom en talsperson for LumaTouch og min gode venn og kollega Toralf Sandåker, redaktør for nettstedet FotoMag. På spørsmål om det ville komme en versjon for Android, fikk Toralf til svar at utviklerteamet bak LumaFusion gjerne ville lansere en Android-versjon, men at dette hadde lav prioritet på det tidspunktet fordi det ville kreve et helt nytt kodesett, samt tilpasning til flere typer Android-mobiler. En slik tilpasning trenger man ikke tenke på i iOS-verdenen.

Det ser ikke ut til at firmaet har trappet opp prioriteringen av noen Android-versjon foreløpig.

Smarte Android-fans har lagt ut info på nettsteder og via YouTube-videoer som ser ut som tips til hvordan man kan laste ned LumaFusion for Android – det er slike steder man fort havner på om man googler «lumafusion android», for eksempel. Isteden viser det seg å handle om nedlasting av Android-alternativer som angivelig ligner på LumaFusion. Hva gjør man ikke for å tiltrekke seg klikk? Jeg har for ordens skyld ikke prøvd noen av disse alternativene ennå.

Konklusjon

En høyst foreløpig konklusjon er at LumaFusion trolig er en app som vil bidra til at også folk med seriøse ambisjoner for sin videoredigering kan komme til å prøve seg på nettbrett som plattform for sitt videoredigeringsarbeid. Jeg opplevde appen som en blanding av en spennende nykommer og som noe kjent og kjært, fordi brukergrensesnittet er ganske klassisk.

Jeg tror imidlertid at programmet forutsetter at man ikke er helt ukjent med videoredigering fra før. For en nybegynner er det ikke helt intuitivt å se hvor man skal begynne. Men naturligvis finner man hjelp på nettet for slikt, hvis man søker.

Så det ender med en anbefaling av appen fra min side.

Prisen

LumaFusion koster 219 kroner i Apples App Store – samme pris om man installerer appen på en iPhone eller en iPad, naturligvis. Etter min mening er appen vel verdt prisen.

Nedenfor ligger det en liten videosnutt som jeg har satt sammen ved hjelp av LumaFusion i påsken. Innholdsmessig er den ikke så veldig spennende, bortsett fra at den viser vakre Storlidalen i Trollheimen lengst mot vest i Oppdal kommune og herlige Bortistu Gjestegard. Videoen viser derimot ikke noen av de avanserte egenskapene ved appen, men den får duge som dokumentasjon på at LumaFusion i det minste fungerer greit til videoredigering.

Storlidalspåske 2018 from Toralv Østvang on Vimeo.