PRØVD: For skarpe bilder med Canon G1 X III?

Canon PowerShot G1 X Mark III
NESTEN-SPEILREFLEKS: Canon PowerShot G1 X Mark III er ikke et speilreflekskamera, selv om det kan se slik ut. Og det kan sikkert hjelpe det til å fungere godt som et ekstrakamera for en speilrefleksbruker. (Foto: Toralv Østvang)
Canon PowerShot G1 X Mark III
NESTEN-SPEILREFLEKS: Canon PowerShot G1 X Mark III er ikke et speilreflekskamera, selv om det kan se slik ut. Og det kan sikkert hjelpe det til å fungere godt som et ekstrakamera for en speilrefleksbruker. (Foto: Toralv Østvang)

Er det mulig å ta for skarpe bilder? Ja, jeg fikk kjeft for at bildene jeg hadde tatt med nye Canon PowerShot G1 X Mark III, var altfor skarpe.

[toc] Det var desksjefen på jobben som ikke var fornøyd med portrettbildene jeg hadde tatt av kollegene mine. Desksjefen hadde bestilt nye vignettbilder, altså bittesmå portretter som skulle brukes sammen med navnet til journalisten eller artikkelforfatteren i tilknytning til artikler på nettstedet vårt eller i tidsskriftene vi utgir – det som på fagspråket kalles byline.

Portrettsesjon

Da jeg mottok bestillingen, hadde jeg tilfeldigvis med meg den nye Canon PowerShot G1 X Mark III i skuldervesken. Dette var et eksemplar jeg hadde fått inn på lån fra Canon Norge for å teste det ut for Kamerablogg.no, nettstedet som jeg steller med ved siden av – og uavhengig av – jobben.

Jeg tenkte dette var en fin måte å få prøvd ut kameraet på i jobbsammenheng. Jeg rigget opp et lite, improvisert portrettstudio i et av møterommene våre med LED-lamper og det hele, og gikk i gang med å innkalle den ene etter den andre av mine redaksjonskolleger til en kjapp portrettsesjon.

Canon PowerShot G1 X Mark III
KOMPAKT: Et kompakt kamera i nøktern design preger Canon PowerShot G1 X Mark III. (Foto: Toralv Østvang)

LES OGSÅ: Canon-speilløst med 4K-video

Bildene ble bra, de. Åpenbart altfor bra. For desksjefen ville ikke bruke dem, med et uhørt argument om at de var for skarpe.

Avslørende skjeggstubber

Nå viste det seg vel i diskusjonen etterpå at det ikke var noe galt med bildene som sådan. De var egentlig ikke «for skarpe». Det var heller det at mine kjære journalist- og redaktørkolleger stilte litt uforberedt til fotosesjonen. Flere av dem som egentlig ikke har skjegg til daglig, stilte med dagsgamle skjeggstubber som ble nådeløst avslørt av Canon-kameraet og det skarpe LED-lyset.

Derfor endte det med at bildene ble forkastet av vår kresne desksjef. Nå gjorde ikke det så mye, for kort tid etterpå bestemte desken seg for å bruke en nydesignet byline uten vignettbilde.

Canon PowerShot G1 X Mark III
INNFELT: Objektivet stikker minimalt ut fra kamerahuset når det befinner seg i innfelt modus. (Foto: Toralv Østvang)

På den andre siden var hendelsen en fjær i hatten for det nye Canon-kameraet, som altså i denne høyst uformelle testen fikk en slags toppkarakter i bildeskarphet. Det skal også tilføyes at objektivet gir litt «bløtere» fokus i vidvinkelmodus enn når det kjøres som en portrett-tele.

PowerShot-historien

Nå er det naturligvis ikke desksjefen på jobben min som skal avgjøre hva slags bedømmelse jeg skal gi av kameraer på Kamerablogg.no. Dét tar jeg hånd om selv.

Men la oss først prøve å plassere Canon PowerShot G1 X Mark III – heretter kalt G1 X MIII – i sin posisjon på kameramarkedet.

LES OGSÅ: PRØVD: Canon Selphy CP 1300

PowerShot-navnet kom på markedet i 1996. Det representerte for mange – også for meg – de første mulighetene til å bruke digitalkameraer til litt mer kravstore oppgaver enn det man fikk til med datidens små digitale kompaktkameraer, som hverken hadde noe særlig med innstillingsmuligheter eller bildekvalitet å by på. Det var fortsatt langt fram til Canon skulle lansere det første folkelige digitale speilreflekskameraet, EOS 300D, i 2003.

Når jeg blar i PC World-arkivet, finner jeg at Canon PowerShot 600 var et av de første PowerShot-kameraene jeg testet. Det var ett av 13 mer eller mindre kompakte digitalkameraer jeg hadde på testbenken til sommerutgaven av bladet i 1997. Jeg skrev at kameraet stilte «i en klasse over gjennomsnittet når det gjelder bildekvalitet» – oppløsningen var på én megapiksel. Jeg kritiserte designen og klagde på at kameraet var litt større og tyngre enn konkurrentene, som blant annet var kompakte digitalkameraer fra Agfa, Apple, Casio, Epson, Fuji, Kodak, Minolta, Olympus og Sony. Flere av disse produsentene er borte fra kameramarkedet for lengst. Olympus C-800L ble «Best i test», med Canon-kameraet på en god andreplass. «…et godt kamera, rikt på funksjoner». Til en pris av 7.990 kroner…

Canon PowerShot G1 X Mark III
PC WORLD: Glimt fra en av mine første Canon PowerShot-tester i PC World Norge i 1997. (Foto: Toralv Østvang)

Det har rent mye vann i havet siden den gang, og den digitale kamerateknologien har utviklet seg enormt. Men PowerShot-navnet har bestått.

PowerShot med G

PowerShot-kameraer med en G i navnet – som for eksempel Canon PowerShot G10, G11, G12 og så videre – kan betegnes som semikompakte kameraer med flere manuelle innstillingsmuligheter enn vanlige kompaktkameraer, og gjerne med optisk søker slik at man ikke er låst til å komponere bildet på LCD-skjermen på baksiden.

LES OGSÅ: PRØVD: Canon EOS 200D – i minste laget?

I 2012 kom PowerShot G1 X, som utmerket seg med større CMOS-sensor enn kompaktkameraer flest, en 1,5-tommes brikke. Kameraet hadde et fastmontert, altså ikke utskiftbart, objektiv på 4x zoom, og optisk søker. To år senere kom oppfølgeren G1 X Mark II, som kunne utstyres med elektronisk søker i blitsskoen og som hadde 5x zoom.

I 2015 lanserte Canon en PowerShot-modell kalt G5 X, som nå hadde fått innebygd elektronisk søker og et utseende med elementer fra tradisjonelle speilreflekskameraer – en slags mini-speilrefleks med 4,2x zoomobjektiv med brennvidde tilsvarende 24-100 mm og oppløsning på 20 megapiksler, men med én-tommes bildebrikke.

Canon PowerShot G1 X Mark III
MENYEN: Canon-brukere vil kjenne seg igjen i menysystemet, som er ryddig, selv om det er ganske rikholdig. Betjeningsknappene på baksiden er dandert som på et kompaktkamera. (Foto: Toralv Østvang)

Da Canon var klar med PowerShot G1 X Mark III i fjor høst, hadde man svitsjet til G5 X-konseptet. Kameraet er minimalt større og vel 40 gram tyngre, men ellers det til forveksling likt G5 X. Utenpå.

Innvendig er det to vesentlige forskjeller. I et kamera som er så å si like stort – eller lite, om man vil – har Canon greid å få plass til en mye større bildebrikke, en full APS-C-brikke på 22,3 x 14,9 mm. Dette er den samme brikkestørrelsen vi finner i Canons EOS-speilreflekser i APS-C-klassen, og da snakker vi om kameraer som påsatt optikk er vesentlig større og tyngre enn G1 X MIII. Én-tommesbrikken i G5 X var på 13,2 x 8,8 mm.

LES OGSÅ: PRØVD: Canon EOS 77D – flott til video

Ingeniørmessig må vel dette sies å være litt av en bragd. Et APS-C-kamera som får plass i en jakkelomme, med objektivet iberegnet.

Redusert brennvidde

Men prisen for så mye større bildebrikke er et objektiv med dårligere brennviddeomfang og dårligere lysstyrke. Det hadde neppe vært mulig å få plass til et objektiv med G5 X-spesifiksjonene i G1 X MIII, med såpass mye større bildebrikke. Brennviddeomfanget er derfor redusert fra 4,2x til 3x: 24-72 mm.

Canon PowerShot G1 X Mark III
ROTETE: Med bærerem i separat festesnor og objektivdeksel som også henger i en snor, kan man få et litt rotete inntrykk av Canon PowerShot G1 X Mark III. (Foto: Toralv Østvang)

Og lysstyrken er blitt dårligere. På G5 X var maksimal blenderåpning i vidvinkelmodus f/1,8 og i telemodus f/2,8. På G1 X er dette endret til f/2,8 i vidvinkelmodus og f/5,6 i telemodus.

Har dette noen betydning? Ja, en konsekvens av dette er at det er noe mindre mulighet for å ta bilder der hovedmotivet fremstår skarpt i forgrunnen, atskilt fra en bakgrunn som tegnes mykt og vakkert uskarpt, altså med fin bokeh. I hvilken grad dette er av betydning, må den enkelte ta stilling til. For noen betyr det kanskje ingenting.

Nå skal man også huske på at sammenligningen med G5 X blir litt urettferdig. Der var det snakk om et kamera med vesentlig mindre bildebrikke, og det kameraet ga heller ikke bokeh som et APS-C- eller fullformat-kamera på blender f/1,8. Brikkestørrelse og lysstyrke må ses i sammenheng med hverandre.

Ellers kan vel GX 1 MIII gjerne betegnes som en slags mini-speilrefleks og et alternativ til Canons APS-C-speilreflekser. Om enn altså uten mulighet til å skifte ut objektivet. Dekker 24-72 mm dine behov? Sikkert ikke alle, men når man ønsker å rusle rundt uten kamerabag og tunge objektiver, er GX 1 MIII et godt alternativ for mange. Eller et godt supplement.

Søker og betjening

G1 X MIII har vel det man kan kalle en typisk Canon-design: En forholdsvis klassisk og tradisjonell design der det er lagt stor vekt på brukervennligheten.

Canon PowerShot G1 X Mark III
HJULET: Dette betjeningsrattet på fronten brukes blant annet til å justere lukkertid og blender – avhengig av modus. (Foto: Toralv Østvang)

Kameraet er ikke større enn at det kan bæres nesten skjult i hånden. Bærer man det på brystet med bærerem rundt halsen, får det plass innenfor de fleste jakker uten at det buler altfor mye.

Men i det øyeblikket man slår det på, skyves det motoriserte objektivet ut i skyteklar modus, ledsaget av en svak summelyd.

Søkerbildet i den elektroniske søkeren oppleves i størrelse omtrent som den optiske speilreflekssøkeren på Canons APS-C-speilreflekskameraer i forbrukerklassen, typisk EOS 200D eller 77D, for å nevne et par eksempler som Kamerablogg.no har prøvd i senere tid.

LES OGSÅ: PRØVD: Canon EOS M5 innfrir

På profesjonelle speilreflekskameraer har man mye større søkerbilde, men under de fleste forhold er søkeren på G1 X MIII lys og klar og god nok. OLED-søkeren har en oppløsning på 2,36 megapiksler. Faktisk kan den godt sammenlignes med de elektroniske søkerne på Canons speilløse systemkameraer EOS M5 og M50 – sistnevnte er nettopp ankommet Kamerablogg.no sitt arsenal av kameraer til utprøving. Med andre ord snakker vi om en søker som til og med jeg synes er bra. Og jeg er veldig kresen på søkere.

På kameraer med utfellbar optikk styres zoomingen vanligvis med en spak rundt utløserknapper, og slik er det på G1 X MIII også. I enkelte situasjoner fungerer vel slik motorzoom frustrerende langsom sammenlignet med et «ordentlig» zoomobjektiv som kan zoomes for hånd og hvor man kan vri fra vidvinkel til full tele på et lite sekund. Men stort sett er det helt greit.

Canon PowerShot G1 X Mark III
PÅ TOPPEN: Canon PowerShot G1 X Mark III har hendige betjeningshjul på toppen, supplert med et betjeningshjul på fronten til høyre som nås lett. (Foto: Toralv Østvang)

På høyre side på toppen av kamerahuset, sett fra fotografens side, har man et hjul til å justere eksponeringen med. Dette er en funksjon jeg ofte benytter, og jeg setter pris på kameraer som har denne løsningen. Å måtte gå inn i menysystemet for å justere eksponeringen er frustrerende, men det slipper man altså med G1 X MIII.

På motsatt side har man hjulet for de såkalte PASM-valgene – å stille om fra for eksempel blenderforvalg til lukkertidsforvalg eller til manuell eksponeringsjustering. Samt omstilling til videoopptak, sceneforvalg og så videre. Igjen en utmerket løsning.

G1 X MIII har berøringsfølsom LCD-skjerm, og man kan sette fokuspunkt via LCD-skjermen mens man ser i søkeren, akkurat som på for eksempel Canon EOS M5. Man kan også definere at bare en del av skjermen kan brukes til dette formålet. Dette har jeg skrytt av tidligere.

LES OGSÅ: Canon EOS M5 uten søker = M6

I det hele tatt er G1 X MIII en fryd å betjene, selv om knappene på baksiden er for små til å trykkes på med hansker. Her er alt i kompaktkamera-stil.

Tilkoblinger

Kameraet har Micro-HDMI-kontakt og USB 2.0-kontakt. Dessverre er mikrofonkontakten som fantes på G5 X, fjernet. Da er man låst til å bruke de innebygde stereomikrofonene til lydopptak. Det hadde vært kjekt å kunne sette en ekstern mikrofon i blitsskoen, for da får man bedre lyd.

På den trådløse siden er alt på stell, med både WiFi – 802.11b/g/n – nærfeltkommunikasjon (NFC) og Bluetooth. Med Canons kameraapp for Android og iOS betyr det muligheter for enkel trådløs bildeoverføring og fjernkontroll.

Kameraet byr på mulighet for å konvertere Raw-filer til JPEG-filer i kameraet, og det er ypperlig med tanke på å legge ut bilder på Facebook og andre sosiale medier direkte fra kameraet.

Canon PowerShot G1 X Mark III
PÅ FOTOOPPDRAG: Her har Canon PowerShot G1 X Mark III fått prøve seg som pressekamera. Reportasjebilde tatt for Computerworld av representanter for Securitas og Real Training, som har lansert et system for trening i brannslukking ved hjelp av VR-briller (Virtual Reality). (Foto: Toralv Østvang)

Dessverre er batterikapasiteten svak, blant de dårligste i klassen, med oppgitt kapasitet etter CIPA-normen på bare 200 bilder. Ekstra batteri må settes øverst på listen over planlagt ekstrautstyr. Øko-modus skal gi 25 prosent lengre batteritid, og man kan lade via USA-porten når man er på farten, hvis man har med seg riktig utstyr – for eksempel en bærbar pc eller en USB-ladepakke.

Som G5 X er også G1 X MIII betydelig lettere enn de tidligere G1 X-modellene, ned fra over 500 gram til en oppgitt vekt på 399 gram inklusive batteri. Med tanke på at objektivet er inkludert i vekten, forteller dette at man her har å gjøre med et kamera som forener kompakt størrelse, lav vekt og høy ytelse på en utmerket måte.

Bra oppløsning

Når det gjelder oppløsning er CMOS-brikken i G1 X MII den som går høyest i serien så langt. Den første G1 X-modellen fra 2012 hadde en nettooppløsning på 14 megapiksler. På oppfølgeren i 2014 gikk Canon til det oppsiktsvekkende skritt å redusere oppløsningen, til 13 megapiksler, med en forklaring om at lavere oppløsning i noen tilfeller kan gi bedre bildekvalitet. Høy oppløsning stiller store krav til optikken, og litt lavere oppløsning kan gi bedre bilder i dårlig lys, under ellers sammenlignbare forhold.

LES OGSÅ: Canon-makro med LED-lys

G5 X representerte økt oppløsning igjen, til 20 megapiksler, og på G1 X MIII snakker vi om 24 megapiksler eller bildefiler på 6.000 x 4.000 piksler. Standard for mange Canon-kameraer for tiden.

Den nyeste signalprosessoren fra Canon, Digic 7, håndterer oppløsningen godt og bearbeider bildefilene veldig bra. Fargegjengivelsen byr vanligvis på det vi kan kalle friske Canon-farger.

Canon PowerShot G1 X Mark III
VRIDBAR: LCD-skjermen er vridbar i alle ønskelige retninger. (Foto: Toralv Østvang)

Lysfølsomheten strekker seg fra ISO 100 til ISO 25.600, som dekker de flestes behov på dette feltet.

Tallet på fokuspunkter i autofokussystemet kryper stadig oppover på disse kameraene, og er på G1 X MIII nådd opp i 49 fokuspunkter.

Kameraet har innebygd, oppfellbar blits med rekkevidde oppgitt til ni meter på Auto ISO, og seriebilder kan tas med en ganske imponerende hastighet på opptil ni bilder i sekundet. Det gjelder riktignok med fokus låst på første bilde. Med full autofokus er seriehastigheten sju bilder i sekundet. Bra, det også.

Lukkertidene på kameraet går fra 30 sekunder til 1/2.000 sekund – ingen fancy elektroniske lukkertider på /16.000 sekund eller noe sånt her, altså. Lukkeren er av bladtypen og gir mulighet for blitssynkronisering på 1/2.000 sekund med den innebygde blitsen. For ekstern blits er synk-tiden 1/250 sekund.

Følgefokus fungerer imponerende bra, selv i ganske dårlig lys.

LES OGSÅ: Canons nye fullformat-portal

Canon har som Nikon holdt fast ved at bildestabilisering fortrinnsvis skal være optisk, ikke digital, altså noe som skjer i objektivet og ikke i kamerahuset. I G1 X MIII har Canon installert en kombinasjon av optisk og digital bildetabilisering som skal gi opptil fire lukkertrinns forbedring. Det ser ut til å fungere bra.

I tillegg byr kameraet på innebygd gråfilter med tre nivåer.

Full HD-video

På videosiden har Canon en tendens til å holde seg i det litt konservative hjørnet, og heller ikke G1 X MIII kan tilby 4K-video. Beste videokvalitet er Full HD med oppløsning på 1,920 x 1.080 piksler og 60 bilderuter i sekundet, supplert med samme oppløsning på 30 eller 24 bilderuter i sekundet.

Canon PowerShot G1 X Mark III
DEKSEL: Skjermen kan snus helt rundt og brukes som deksel. Det gir litt ekstra beskyttelse av skjermen og gjør det dessuten lettere å fotografere diskret, uten en lysende LCD-skjerm som lett tiltrekker seg oppmerksomhet. (Foto: Toralv Østvang)

En av de store fordelene med G1 X MIII er at kameraet er utstyrt med Canons Dual Pixel-autofokusteknologi, som dekker 80 prosent av bildeutsnittet både horisontalt og vertikalt. Dette gir vesentlig raskere og mer treffsikker autofokus enn vanlig kontrastbasert autofokus. I dårlig lys er det mye mindre fare for at autofokusen blir stående og søke fram og tilbake midt under opptaket. For G1 X MIII, som jo i praksis er et speilløst kamera – om enn ikke speilløst systemkamera, siden objektivet ikke kan skiftes ut – gir dette fordeler både under fotografering og videofilming.

De som liker å supplere ferie-stillbildene med noen videoklipp hist og her, for så å redigere det hele sammen til en videofilm med Ken Burns-overgangseffekter og bakgrunnsmusikk for visning på tv-en i stua, vil ha utmerket verktøy i G1 X MIII for å anskaffe råmaterialet.

Prisen

Canon PowerShot G1 X Mark III
GREI SKJERM: Canon PowerShot G1 X Mark III har en ganske bra og lyssterk TFT LCD-skjerm på tre tommer og med oppløsning på 1.040.000 piksler. (Foto: Toralv Østvang)

Da kameraet ble tilgjengelig i Norge i november i fjor, lå veiledende pris på 11.590 kroner. Ifølge Prisjakt.no ser det ut til at kameraet fortsatt ligger på dette prisnivået i mars 2018. Dette er definitivt ikke noe billig kamera.

Konklusjon

Etter å ha brukt Canon PowerShot G1 X Mark III i noen uker konkluderer jeg med at dette er et utmerket kamera til bruk på reiser, til gatefotografering og til all annen fotografering der man ønsker å ha med seg et kamera som er lite, lett og likevel har en bildebrikke i god APS-C-størrelse, som jo er en god del større enn for eksempel en Four Thirds-brikke.

Kameraet har stort sett god brukervennlighet, selv om den lille størrelsen gjør det vanskelig å betjene med hansker på – jeg prøvde kameraet midt på kaldeste vinteren.

Canon PowerShot G1 X Mark III
UTFELT: Slik ser objektivet ut når det er utfelt og klart til bruk. (Foto: Toralv Østvang)

Oppsummert: Dette er det eneste kameraet på markedet som kombinerer APS-C-brikkestørrelse med mulighet til å ta med seg kameraet – med optikk – i jakkelommen.

En ulempe er naturligvis at du ikke kan skifte objektiv hvis du ønsker deg noe hvassere eller noe mer tilpasset den aktuelle fotosituasjonen. Dessuten er batterikapasiteten i minste laget, mens prisen er det omvendte, i høyeste laget.

Konklusjon: Anbefales – ut fra de nevnte forutsetningene og med de nevnte forbeholdene. Men både konkurrentene og Canon selv kommer nå med sterke utfordrere, for eksempel Canon EOS M50, for dem som vil ha APS-C med utskiftbar optikk. Kameraet er under utprøving av Kamerablogg.no akkurat nå. Følg med!

Hei. Hyggelig å se deg!

Nye artikler her hos Kameranytt.no publiseres med ujevne mellomrom. Derfor er det lurt å abonnere på innleggsvarsler. Da får du en e-postmelding hver gang det er noe nytt å lese her hos Kameranytt.no

Dette feltet er nødvendig.

Husk at bestillingen av nyhetsbrev må bekreftes. Straks etter at bestillingen er sendt inn, mottar du en e-postmelding der du blir bedt om å klikke på et felt for å bekrefte bestillingen. NB: Noen ganger hender det at e-postmeldingen om bekreftelse havner i postkassen for spam eller søppelpost. Sjekk denne om nødvendig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Del dette innlegget med andre

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Bare noen bilder…

Foto: Toralv Østvang

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å kunne gi de besøkende en best mulig brukeropplevelse.